«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA

Like dokumenter
Toktrapport hovedtokt

Historiebok på fjordbunnen

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Toktrapport

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Indre Oslofjord 2013 status, trusler og tiltak

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Toktrapport kombitokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Quo Vadis Oslofjord? Et blikk gjennom krystallkulen

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord 22. november 1977

Toktrapport

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Toktrapport

Toktrapport kombitokt

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Toktrapport

Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Toktrapport

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Et løft for vannmiljøet

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Audnedal kommune og Vannforskriften

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Vannforskriften i en kortversjon

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Forbedringer i vannforvaltningen

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Damtjern i Lier Dialogmøte

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

Bærekraftig bruk av kystsonen

Rapport for tokt august 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Faktaark - Generell innledning

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Norsk vann i en Europeisk ramme

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VA-dagene Innlandet 2010

Transkript:

«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA

Fra fjorden til marka - - - - - Forfatter 4. september 2017 2

Hovedpunkter - - - Oslofjorden -fjordens tilstand i dag - Oslofjorden og EUs Vanndirektiv - Fremtidens trusler og utfordringer - befolkningsøkning - klimaendringer - myndighetskrav - invaderende arter - Avsluttende kommentarer 3

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen 1993 Oslofjordregionen utgjør landets nærings- og befolkningsmessige tyngdepunkt, samtidig som fjorden og kystsonen er landets mest benyttede rekreasjonsområde og inneholder store verneverdier. Det er av nasjonal betydning at regionen kan utvikle sin funksjon som landets næringsmessige tyngdepunkt innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. (Foto: Bjørn Faafeng)

Karakteristika Indre Oslofjord Ingen stor elv i bunnen av fjorden Lite lokalt nedbørfelt Lite jordbruk og forurensende industri Befolkning dominerer «kontrollebart»? indre ytre Tilførsler fra ulike kildegrupper -- Berge, Ledang, Magnusson and Bjerkeng 5

Oslofjorden- en innelukket og sårbar resipient Vestfjorden Bunnefjorden Drøbakterskelen 20m dyp Forfatter 4. september 2017 6

Lengdesnitt indre Oslofjord. 7

Menneskapte fosfor- og nitrogentilførsler Berge, Ledang, Magnusson and Bjerkeng 8

Forurensningsvirkninger i fjorden Oksygeninnhold i vannet «råttent» vann Alger og begroing i vannet Bakterieinnhold badevann Miljøgifter 9

Forurensningsvirkninger i fjorden Oksygeninnhold i vannet «råttent» vann Alger og begroing i vannet Bakterieinnhold badevann Miljøgifter 10

«Råttent vann og død bunn» Næringssalter P og N eutrofiering algevekst/blomst Nedbrytning av alger ved bakterier bruker oksygen oppløst i vannet (Foto: Karl Tangen)

Næringssalter Mere alger- brytes ned av bakterier lavere oksygeninnhold i dypvannet Nordavind

Oksygenforhold i indre Oslofjord 2012/2013. Depth (m) Oktober 2012 Depth (m) Depth (m) April 2013 August 2013 4. september 2017 13

Oksygenforholdene i april 2016 - april 2017 April 2016 Mai 2016 August 2016 Desember 2016 Februar 2017 April 2017 Norconsult: De hydrografiske profilene over viser endringer i oksygenforhold i Indre Oslofjord i perioden april 2016 til april 2017. Plottene viser at det tidvis strømmer oksygenrikt vann inn i Vestfjorden over Drøbaksterskelen fra ytre fjord. Det har vært en dypvannutskiftning i Vestfjorden mellom april-mai 2016 og vinteren 2016-2017. Vannutskiftningene har til dels også hatt en påvirkning på de intermediære vannmassene lenger inn i fjorden (Bunnefjorden). Men det har ikke foregått en utskiftning av bunnvannet i Bunnefjorden gjennom vinteren 2016-2017. 14

Bedre oksygenforhold i Bekkelagsbassenget - Eksempel: utslipp til dypt vann fra Bekkelaget renseanlegget fra 2001 har gitt bedre oksygenverdier 50 m 15

Råttent vann er intet nytt --- Oksygensvinn i Bærumsbassenget 26.09.2013 16

Siktdypet bedres (Secchi depth) Secchi depth Chl-a (NIVA)

Historiske data: Siktedyp og Chl-a 1973-2014 + (secchi depth) - (Chl a) Berge, Ledang, Magnusson, Bjerkeng 4. september 2017 18

Siktedyp i JUNI: 2011-2016 Figuren til venstre viser gjennomsnittlig siktedyp målt i juni måned i årene 2011-2016. For de fleste stasjoner i Indre Oslofjord er trenden nedadgående for «juni-siktedypet» i måleperioden (2011-2016) NIVA-data: 2011-2014 Norconsult-data: 2015-2016 19

Forfatter 4. september 2017 20

Forurensningsvirkninger i fjorden Oksygeninnhold i vannet «råttent» vann Alger og begroing i vannet Bakterieinnhold badevann Miljøgifter 21

Midgardsormen Åpen grøft Rørtrykking Mikrotunnel Styrt boring Fjellsprengning Rør/bunnledning

Midgardsormen åpnes 04.09.2017 Forfatternavn 23

Somrene 2015-2017 Den gode effekten av Midgardsormen vedvarer!! Målinger ved Operaen og Bjørvika 1g/uke. få ganger over grensen for badevannskvalitet 1000 TKB/100 ml etter kraftige regnskyll 24

Utvikling over tid Tjuvholmen utvikling over tid Bjørvika 100 % 100% 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 utmerket god dårlig 80% 60% 40% 20% 0% 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 utmerket god dårlig Midgards- Ormen 2014 100 % utvikling over tid Sørenga utvikling over tid Bispevika 80 % 60 % 40 % utmerket god dårlig 100 % 80 % 60 % utmerket god 20 % 40 % dårlig 0 % 100 % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 utvikling over tid Aker Brygge 20 % 0 % 2014 2015 2016 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 utmerket god dårlig Lokaliteter Oslo havn Utvikling- Badevannskvalitetbakterier

2017 Bakteriekonsentrasjon April August Forfatter 26

Siktedyp April-August 2017 Forfatter 4. september 2017 27

Hygienisk forurensing- kloakk, overløp, båter, dyreavføring - - under og etter regnvær!! 26.09.2013 28

Forurensningsvirkninger i fjorden Oksygeninnhold i vannet «råttent» vann Alger og begroing i vannet Bakterieinnhold badevann Miljøgifter 29

Gjennomsnittlig tilstand Alle miljøgifter i sediment unntatt TBT 26.09.2013 30

TBT i blåskjell 26.09.2013 Thaulow og Faafeng 31

TORSK Fisk i Oslofjorden SJØØRRET HAVABBOR MAKRELL

Bruken av Indre Oslofjord- fiske (UMB -NORSTAT 2015) 133 000 fritidsfiskere 41% har fisket en eller annen gang i indre Oslofjord i løpet av livet 27% har fisket i indre Oslofjord i løpet av de 15 siste åra 66 ganger høyere uttak fra fritidsfiske vs yrkefiske Verdi: minst flere hundre millioner kr.

Fiskeartenes rangering 1. Makrell 2. Torsk 3. Sjøørret

Miljøgifter i fisken: holdninger og kunnskap Stor usikkerhet rundt dette nesten halvparten veit ikke om kan spise torskefilet Alternativ 4 er «riktig» Det er generelt viktig for befolkningen at fisken er spiselig (sjøl om de ikke fisker)

EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk Mål om godt vannmiljø: Økologisk og kjemisk Tiltak: beskytte, forbedre, gjenopprette Sektorsamordning og bred medvirkning Regionale forvaltningsplaner med miljømål og tiltaksprogrammer med forslag til miljøtiltak

Status: Planene p.t. under vurdering i EU kommisjonen Forfatter 4. september 2017 37

11 Vannregioner i Norge: Vannregion Glomma 3 Vannområder Indre Oslofjord: - Oslo - Indre Oslofjord Vest - Pura (Bunnefjorden) 6 vannforekomster Forfatter 4. september 2017 38

EUs vanndirektiv stiller nye krav innlemmet i EØS-avtalen fra 1. mai 2009 God økologisk tilstand innen 2021 God økologisk tilstand er akseptable avvik fra naturtilstanden for: de biologiske elementene de fysisk-kjemiske og de hydromorfologiske støtteparameterne (Klassifisering av miljøtilstand i vann, 02:2013)

Oslofjorden og Vanndirektivet Vannregion Glomma: Vannområder PURA, Oslo og Indre Oslofjord Vest Moderat miljøtilstand Frist til 2027 (KLM Godkjenningsbrev 4. juli 2016) Sterkt modifiserte vannforekomster med GØP mål: Utsatte frister 2027 og 2033 Miljøgifter (Samferdselsanlegg) 40

Bærumsbassenget 31m Bo2-1 55m Cj 3-1 58m Bunn18x 85m EA 1 58m Dm 21 85m JEG (Jonas MSc) 79m Dk21 100m Ep 1 160m Cp 31 100m Fl1-1 160m Status Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Kode } } i Akseptabel økologisk tilstand Tiltak påkrevet for å oppnå akseptabel økologisk tilstand Im4x 157m Økologisk tilstand 2009 vs. 1800-tallet (Naturtilstand)

42

Oslofjorden trusler og utfordringer Befolkningsøkning og klimaendringer Kravene til vannkvalitet øker Fjordbyen Fritidsbåter Cruisetrafikk- firmaturer m.m Myndigheter skjerper kravene Vanndirektivet Naturmangfoldloven - Nye utslippstillatelser Invaderende arter 26.09.2013 43

Befolkningen i Oslo og Akershus vil trolig øke med 350.000 de neste 20 år

Klimaendringer Foto: Tom J. Fillan Høyere temperatur Mer nedbør og kraftigere nedbørsepisoder Høyere havnivå Endringer i vindmønster mindre nordlige vinder om vinteren?

Average air temperature in Oslo 1838-2014 46

Forfatter 4. september 2017 47

Klimaprognoser Oslo/Østlandet Temperaturøkning: 2 C perioden 2031-2060 «4 C «2071-2100 (Referanseperiode 1971-2000. Usikkert,- avhengig av utslippsscenarier) Havnivåstigning 2085: ca. 20 cm (usikkerhetsintervall 10-50 cm) 48

Mer intense og hyppigere regnskyll siden 1965 Maksimal timesnedbør målt i mm/t Antall tilfeller av timesnedbør større enn 4 mm

2 september 2015 -Kværnerbyen 4. september 2017 50

6. August 2016 51

Invaderende arter Stillehavsøsters - - Foto: Senckenberg Research Institute

Mål for Indre Oslofjord (NIVA)

Hva skjer på avløpssiden? 3GA prosjektet Midgardsormen, Oslo Nesodden, Buhrestua overføres til VEAS Utvidelse Bekkelaget renseanlegg Rehabilitering og utvidelse VEAS Svartskog, Oppegård. Sanering spredte avløpsanlegg Framtidens Nordre Follo renseanlegg 04.09.2017 54

- Noen avsluttende betraktninger I Eutrofi- og forsøplingssproblemene er så langt godt løst og bør kunne takles fremover Anleggsarbeider- infrastruktur avrenning tette flater Miljøgifter et problem; størst utfordring for å nå mål i EUs vanndirektiv Hva gjør vi med fremmede arter? (stillehavsøsters) Nye stoffer (kroppspleieprodukter, medisinrester, mikroplast/nanopartikler) 55

- Noen avsluttende betraktninger II Komplekse og dels uforutsigbare påvirkninger og effekter i fremtiden - robust tiltaksplanlegging! Oslofjordens tilstand bestemmes av to store «drivere»: 1) vær og vind/klima 2) menneskapte aktiviteter Vi må sette inn tiltak der vi har mulighetene! 56

Hva har Sigurd Grande og James Bond til felles? Begge jobber i «De hemmelige tjenester» 04.09.2017 57

Vi må opprettholde og utvikle fokus på Oslofjorden De «hemmelige tjenester» må mere frem i dagen Kunnskapsbasert forvaltning- Oslofjorden et meget godt eksempel tverrpolitisk enighet Vi må ikke ta ren fjord som en selvfølge jobben er ikke gjort og blir ikke ferdig! 58

Takk for oppmerksomheten! 4. september 2017 59