Title: Document no. Document date Version no. Document status Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn i lisens 359 Well Final Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn i lisens 359 Brønn: Rigg: COSL Innovator Oktober 27 Document number:
brønn i lisens 359 Authors: Name: Signature: Astrid Pedersen, Environmental Advisor Verified: Name: Signature: Axel Kelley Environmental Advisor Approved: Name: Signature: Geir Smaaskjær, Drilling Operations Manager Side 2 av 44
brønn i lisens 359 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Sammendrag... 5 2 Forkortelser og definisjoner... 7 3 Innledning... 8 3.1 Rammer for aktiviteten... 8 4 Aktivitetsbeskrivelse... 10 4.1 Generelt om aktiviteten... 10 4.2 Boreplan... 10 4.3 Boreprogram... 12 4.3.1 Hovedbrønn... 12 4.3.2 Opsjon sidesteg... 13 5 Utslipp til sjø... 14 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp... 14 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 14 5.2.1 Borekjemikalier... 14 5.2.2 Sementeringskjemikalier... 15 5.2.3 Riggkjemikalier... 15 5.3 Borekaks... 16 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 17 5.5 Kjemikalier i lukket system... 17 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier... 18 6 Utslipp til luft... 19 6.1 Utslipp fra kraftgenerering... 19 7 Avfall... 20 8 Operasjonelle miljøvurderinger... 21 8.1 Naturressurser i influensområdet... 21 8.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp... 22 9 Miljørisiko... 23 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 23 9.2 Inngangsdata for analysene... 23 9.2.1 Lokasjon og tidsperiode... 23 9.2.2 Oljens egenskaper... 24 9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner... 25 9.3 Drift og spredning av olje... 26 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen... 28 9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten... 29 10 Beredskap mot akutt forurensning... 30 10.1 Krav til oljevernberedskap... 30 10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov... 30 10.3 Dispergering... 32 Side 3 av 44
brønn i lisens 359 10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp... 33 10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning... 33 11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak... 34 12 Referanseliste... 35 13 Vedlegg... 37 13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier... 37 13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier... 38 13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier... 40 13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier... 42 13.5 Beredskapskjemikalier... 43 Side 4 av 44
brønn i lisens 359 1 Sammendrag I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og tilbakeplugging av avgrensingsbrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen COSL Innovator. Tidligste oppstart for boreoperasjonen er 1. februar 28. Foreliggende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er ikke lagt inn noen opsjon for bruk av oljebasert borevæske. En oversikt over omsøkte mengder kjemikalier er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønn 2 845,7 110,0 4,6 1 614,1 48,8 0,5 Sidesteg (opsjon) 1 386,3 121,5 0,5 555,4 60,0 0, Totalt 4 232,0 231,2 5,1 2 169,5 108,8 0,51 Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering) for brønn. Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn Aktivitet CO2 NOX nmvoc SOX CH4 Kraftgenerering hovedbrønn 47 1 406 4 459 75 7,3 1,4 0,25 Kraftgenerering sidesteg (opsjon) 15 449 1 423 24 2,5 0,5 0,25 Totale utslipp 62 1 855 5 882 99 9,8 1,9 0,5 Lisensen er lokalisert i midtre deler av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med letebrønn Rovarkula (25/10-15 S, PL 626) som referanse. Siden vektet rate og varighet er noe høyere for brønn enn for Rovarkula ble det gjennomført en postprossessering av resultatene for oljedriftsmodelleringen for Rovarkula for å ivareta dette. Miljørisikoanalysen konkluderte med at pelagiske sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for ble beregnet til 23 % av LNASs operasjonsspesifikke akseptkriterier for alkekonge og havhest med hhv. alvorlig miljøskade i vintersesongen og moderat miljøskade i høstsesongen. Risikoen for øvrige analyserte ressurser er Side 5 av 44
brønn i lisens 359 lavere. Risikonivået forbundet med boringen ligger innenfor LNAS operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 7 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen senest 10 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 24 timer. Side 6 av 44
brønn i lisens 359 2 Forkortelser og definisjoner BOP Blowout preventor IR kamera Infrarødt kamera HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen MD Målt dybde MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007) MSL Mean sea level gjennomsnittlig havnivå OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn Norsk olje og gass, NOROG) NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel NOROG Norsk olje og gass P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) RKB Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk ROV Remotely Operated Vehicle SAR Search And Rescue - redningstjeneste SEAPOP «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder SVO Særlig Verdifulle Områder TD Totalt dyp TVD Totalt vertikalt dyp TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk VØK Verdsatt Økosystem Komponent WBM Water Based Mud - Vannbasert borevæske Side 7 av 44
brønn i lisens 359 3 Innledning I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse. Brønnen skal bores med boreriggen COSL Innovator. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens ligger i den midtre deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1 og 16/4. Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 50 %, OMV (Norge AS) med 20 % andel, Statoil Petroleum AS med 15 % andel og Wintershall Norge AS med 15 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2005. Brønn ligger om lag 169 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland, og ca. 19 km sør for Edvard Grieg feltet (Figur 3-1). Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen (Miljøverndepartementet, 23). Avstanden til nærmeste tobisfelt (tobisfelt sør SVO) er ca. 60 km. Boreoperasjonen vil ha oppstart etter gyteperioden for tobis (desember-januar) og være avsluttet før larvene samles pelagisk og bunnslår seg. Det er vurdert at den planlagte aktiviteten utgjør lav risiko for tobis. Det er heller ikke identifisert noe betydelig konfliktpotensial for boring av brønn hverken med hensyn til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akutte utslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet. Makrell gyter også i den sentrale delen av Nordsjøen, og deler av det vidstrakte gyteområdet har status som SVO. Makrellen gyter i perioden mai-juli, med egg og larver i vannmassene i perioden maiaugust. Brønn ligger ca. 15 km nord for ytre grense av gytefeltet for makrell. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for brønnen antas den å ikke ha konfliktpotensial med hensyn til makrellbestanden i området. Side 8 av 44
brønn i lisens 359 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn. Side 9 av 44
brønn i lisens 359 4 Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 169 km. Vanndypet på lokasjonen er 100±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av løst til middels tettpakket fin sand. Formålet med avgrensingsbrønnen er å teste hydrokarbonpotensialet i uboret del av reservoaret. I tillegg vil aktiviteten gi nyttig boreteknisk erfaring for eventuell feltutbygning. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn. Parameter Verdi Brønnidentitet Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad 02 14' 25.30" Ø 58 40' 16.11" N UTM koordinater (ED 1950, UTM Zone 34 Central Median 21º east) Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 455 940 m Ø 6 503 833 m N 100 ± 1 m MSL ca. 169 km (Utsira Rogaland) 2 475 m vertikalt dyp under boredekk (TVD RKB) Hovedbrønn, inkludert tilbakeplugging: 47 dager Sidesteg (opsjon), inkludert tilbakeplugging: 15 dager Totalt, inkludert opsjon: 62 dager 4.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkede flyteriggen COSL Innovator. Riggen er drevet av COSL Drilling Europe AS. Tidligst forventede oppstart er 1. februar 28. Brønnbanen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnbane bores ned til 2475 m MD/TVD RKB. En skisse av brønnbanen er vist i Figur 4-1. Estimert varighet for boring av hovedbrønnen er 47 dager. Dette inkluderer uttak av kjerneprøver ved funn samt tilbakeplugging. Inkludert opsjonen for sidesteg er total varighet ca. 62 dager. Side 10 av 44
brønn i lisens 359 Well schematic COSL Innovator 25 m RKB - MSL Water depth 100 m +/- 1m 20" x 13 3/8" x-over Seabed @ 125 +/- 1 m TVD RKB 36" x 42" Hole / 30"x36" Conductor @ 200 m TVD RKB 30" 309,7# X-56 SL-60 QS Seawater and High-vis pills for 36" hole, 9 7/8" pilot hole and 17 1/2" section 13 3/8" 72# P110 Vam Top 9 5/8" liner hanger@ +/- 1260 m 17 1/2" Hole / 13 3/8"x20" Casing @ 1300 m TVD RKB 9 5/8" 53,5# P110 Vam 21 1.30-1.40 sg WBM 12 1/4" Hole / 9 5/8" liner @ 1925 m TVD RKB 1.10 1.20 sg WBM 8 ½ TD @ 2475 m TVD RKB Figur 4-1. Brønnskisse for brønn. Side 11 av 44
brønn i lisens 359 4.3 Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, og permanent tilbakeplugging av brønnbane vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. Nedenfor følger en kort beskrivelse av brønnseksjonene. 4.3.1 Hovedbrønn 36 x 42" hullseksjon Et 36 x 42" hull bores fra sjøbunn (125 m RKB) til ca 200 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30" x 36") installeres og støpes med sement opp til havbunnen. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. 9 7 /8 hullseksjon Et 9 7 /8 pilothull bores fra 30" lederør sko ned til maksimalt 1300 m MD for å undersøke for grunn gass i området. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Borekaks slippes ut ved sjøbunn. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,25 s.g. KCl/polymer vannbasert fortrengningsvæske. 17 ½" hullseksjon Pilothullet åpnes opp til 17 ½" hull fra 30" lederør sko på ca 200 m og bores ned til ca 1300 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,25 s.g. KCl/polymer vannbasert fortrengningsvæske. Overflaterør (20" krysset over til 13 3 /8") installeres og støpes med sement opp til havbunnen. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 12 ¼ seksjon 12 ¼ seksjonen bores fra ca 1300 m til ca 1925 MD med 1.30-1.40 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5 /8 forlengelsesrør som henges av innvendig i overflaterøret på ca 1260 m og dette støpes deretter med sement. 8 ½ seksjon 8 ½ seksjonen bores fra ca 1 925 m til 2 475 m TVD RKB med 1.10-1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Det vil bli gjennomført kjerning og datainnsamling i 8 ½ hull før seksjonen plugges med sement. P&A seksjon 8 ½" seksjonen blir plugget med sement i sin helhet og inn i foregående 9 5 /8" foringsrør. Det vil deretter bli installert en mekanisk plugg i overgangen mellom 9 5 /8" forlengelsesrør og 13 3 /8" overflaterør, før det sementeres en barriereplugg på dette nivået. Overskudd av spacer og sement fra brønnen blir sluppet til sjø. Side 12 av 44
brønn i lisens 359 4.3.2 Opsjon sidesteg 12 ¼ seksjon Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil først en 12 ¼ seksjonen bores fra ca 1300 MD til ca 2050 MD med 1.30-1.40 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5 /8 forlengelsesrør som henges av innvendig i overflaterøret og støpes med sement. 8 ½ seksjon 8 ½ seksjonen bores fra ca 27 MD m til 2905 MD RKB med 1.10-1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Det vil bli gjennomført kjerning og datainnsamling i 8 ½ hull før seksjonen plugges med sement. Side 13 av 44
brønn i lisens 359 5 Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp LNAS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorien grønn eller gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006 2007) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, inkl sement til tilbakeplugging av brønnen Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier En samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i kapittel 13.1. 5.2.1 Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges kun med bruk av vannbasert borevæske. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet (36" x 42") samt 9 7 /8" pilothull og 17 ½" seksjonen vil det benyttes sjøvann som borevæske, mens det periodevis vil vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lederør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For 12 ¼ og 8 ½ seksjonene, samt ved eventuell boring av et sidesteg, vil det benyttes KCl/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Side 14 av 44
brønn i lisens 359 I forbindelse med kjerning og datainnsamling i 8 ½ reservoarseksjonen vil det benyttes et sporstoff (tritium). Tritium vil leveres og tilsettes av Weatherford. Bruk av tritium omfattes av egen søknad til Statens Strålevern (Lundin Norway AS, 27). En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2. 5.2.2 Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i drenstanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 13.3. 5.2.3 Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4. Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er CleanRig CHP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 280 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk under boring av hovedbrønnen er på ca. 0,3 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Side 15 av 44
brønn i lisens 359 Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket under boring av hovedbrønnen er estimert til 0,1 tonn og det er antatt at 10 % slippes til sjø ved boring med vannbasert borevæske. BOP-væske Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes til kontroll og aktivering av ventilene på enheten er Erifon HD 603 HP (no Dye), og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 190 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 220 liter Monoetyleneglykol (frostvæske) med grønn klassifisering. BOP væsken Erifon CLS 40 brukes i pilotkretsen som er en del av BOP kontrollsystemet. Pilotkretsen er primært et lukket system hvor væsken brukes til å åpne og lukke hydrauliske ventiler på BOP. Her vil det være små utslipp til sjø (<0,07 liter) ved åpning og lukkning av særs kritiske funksjoner på BOPen for å få raskest mulig reaksjon. Væsken har lang levetid, men byttes ut regelmessig av sikkerhetsmessige årsaker. Brukt væske samles opp og sendes til land for godkjent avfallsbehandling. Det er i denne søknaden konservativt antatt et bytte av hele volumet (ca 4000 liter) i løpet av boring av hovedbrønnen og utslipp av 26 liter i forbindelse med åpning og lukking av sikkerhetskritiske ventiler for hele operasjonen (inkludert opsjon for sidesteg). Kjemikalier benyttet til vannrensning Det benyttes tre kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen i det kjeramiske renseanlegget RenaPure-SW. Det forventede forbruket er i overkant av 100 kg av hver av kjemikaliene RenaClean A og RenaClean B (klassifiserte som gule) og ca 400 kg Lime (klassifisert som grønn). 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. For seksjonene som bores med sjøvann og høyviskøse bentonittpiller, slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Side 16 av 44
brønn i lisens 359 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. Opsjon Hovedbrønn Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra sjøbunn fra rigg Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske Sjøvann, prehydrert 36 75 56 169 445 bentonitt 1 9 7 / 8 Sjøvann, prehydrert 1 100 54 161 768 (pilothull) bentonitt 1 Sjøvann, prehydrert 17 ½ 1 100 117 351 1 234 bentonitt 1 12 ¼ 625 48 143 214 KCl/Polymer 8 ½ 550 20 60 327 2 KCl/Polymer Totalt for hovedbrønn 2 350 295 681 203 2 988 12 ¼ 750 57 171 257 KCl/Polymer Sidesteg 8 ½ 825 30 91 491 2 KCl/Polymer Totalt for sidesteg 1 575 87 0 262 747 1 Estattes med fortrengningsvæske før borestrengen trekkes ut 2 Inkluderer volumene som slippes ut i forbindelse med P&A 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder som anses som rene (dvs. hvor det ikke er forventet søl av olje og kjemikalier) ledes vann til nonhazardous dren mens det ledes til hazardous dren fra områder hvor det kan forekomme kontaminering. Vannet i non-hazardous dren sjekkes for oljekontaminering ved bruk av en sensor. Vann som ikke er kontaminert slippes til sjø mens vann med indikasjon på kontaminering ledes til hazardouse dren. Vann fra hazardouse dren renses og ledes til sjø. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke gå til utslipp. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord COSL Innovator benyttes det flere ulike varianter av Castrol hydraulikkoljer mens Hougtosafe-NL1 benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse kjemikaliene benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Castrol Hyspin AWH-M 46 som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2). Side 17 av 44
brønn i lisens 359 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer. Produkt Castrol Hyspin AWH-M 46 Bruksområde Alle kraner på dekk; thrustere, boredekksutstyr, vinsjer, davit MOB båt, diverse hydraulisk utstyr Miljøklassifisering HOCNF Forventet årlig forbruk (kg) Forventet forbruk for operasjon (kg) Svart Ja 8 350 1 074 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring og sementering av brønn er gitt i kapittel 13.5. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori. Det benyttes et fluorfritt brannskumkjemikalie, RE-HEALING RF3 3% med miljøklassifisering rød, om bord på riggen. Side 18 av 44
brønn i lisens 359 6 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering COSL Innovator har et forventet dieselforbruk på 35 m 3 /døgn, fordelt på 6 hovedgeneratorer, nødgenerator, 2 kjeler (boilere) og sementenheten. Planlagt varighet for boring og tilbakeplugging av hovedbrønnen er 47 dager. Dersom det i tillegg bores et sidesteg øker varigheten til 62 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %). Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. For NOx utslipp er sjablonverdi fra FOR-20-12-11-1451 benyttet, mens utslippsfaktoren for SOX er spesifikk for dieselkvaliteten som benyttes. For de øvrige utslippsfaktorene er NOROG sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 27). Utslippsfaktorene er som følger: CO2: NOX: nmvoc: SOx: 3,17 (tonn/tonn olje) 0,053 (tonn/tonn olje) 0,005 (tonn/tonn olje) 0,0 (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering og kaldventilering ved boring av brønn. Varighet Dieselforbruk CO2 NOX nmvoc SOX CH4 Aktivitet (dager) (tonn) 1) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av hovedbrønn 47 1 406 4 459 75 7,3 1,4 0,25 Opsjon for sidesteg 15 449 1 423 24 2,5 0,4 0,25 Totalt 62 1 885 5 881 99 9.8 1,8 0,5 1) Gitt en egenvekt på 0,855 kg/l. For kaldventilering og diffuse utslipp antas det en brønnspesifikk utslippsfaktor på 0,25 tonn CH4 og 0,25 nmvoc per brønnbane (Miljødirektoratet, 26). Side 19 av 44
brønn i lisens 359 7 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase i Tananger og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 20 av 44
brønn i lisens 359 8 Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen i Arealrapporten for forvaltningsplan Nordsjøen (DN & HI, 20). I tillegg er det gjennomført flere undersøkelser og analyser av miljøressurser i området. Dette er oppsummert i tabellform nedenfor. Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beskrivelse Havdybden på borelokasjonen er ca. 100±1 meter. Sjøbunnen er relativt flat og består hovedsakelig av sandige sedimenter. Det er ingen forekomster av revdannende koraller eller svamp i området. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledning ligger ca. 1,1 km nordvest for borelokasjonen (Nyhamna rørledning). Telecomkabelen TAT 14 ligger ca. 0,32 km nordøst for borelokasjonen. Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Det er en rekke viktige fiskeslag i Nordsjøen, hvorav tobis og makrell er spesielt viktige. Feltet ligger ca. 60 km nord for et tobisfelt, og ca. 15 km nord for ytre grense av et stort makrellgyteområde. Tobis gyter i desember januar, og er også vurdert å være sårbar i perioden mai juni, da larvene samles pelagisk før de bunnslår seg. Makrellen gyter i mai-juli. Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen. Gyteperioden er i perioden januar-april. Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje. Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten. Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr. Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger vest (i britisk sone) av Nordsjøen. Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til aktiviteten. Fiskerier Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden 24-26. Spesielt Som beskrevet i bl.a. DN & HI (20) er det flere SVOer i Nordsjøen,. Disse er: Verdifulle - Korsfjorden Områder (SVO) - Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak - Makrellfelt - Karmøyfeltet - Listastrendene - Tobisfelt - Bremanger Ytre Sula Miljørisikoen for aktiviteten i forbindelse med planlagte operasjonelle utslipp og et eventuelt uhellsutslipp av olje er gitt i hhv. kapittel 8.2 og 9.5. Side 21 av 44
brønn i lisens 359 8.2 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, utslipp av overskudd av sementeringskjemikalier fra støping av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og i liten grad spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil slippes ut fra riggen. Dette vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som grønne eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. Side 22 av 44
brønn i lisens 359 9 Miljørisiko 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot LNASs akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 22). Tabell 9-1. LNAS sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5 9.2 Inngangsdata for analysene 9.2.1 Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse for brønn (DNV GL, 27). Miljørisikoanalysen ble planlagt som en referanseanalyse mot letebrønn Rovarkula (25/10-15 S, PL 626) som ligger 46 km nord-øst for brønn (Figur 9-1). Rovarkula ble boret i 26, og det ble gjennomført en skadebasert miljørisikoanalyse for brønnen i 25 (DNV GL, 25). Da vektet rate og vektet varighet er høyere for enn for Rovarkula ble det gjennomført en post-prosessering av oljedriftsmodelleringen som ble gjort for Rovarkula i 25, for å få resultater som ivaretar den høyere vektede raten og varigheten for. Dette er beskrevet nærmere i avsnitt 9.2.3. Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 23 av 44
brønn i lisens 359 Figur 9-1 Lokasjon til brønn i i forhold til referansebrønn Rovarkula i PL 626. 9.2.2 Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne Luno II olje i reservoaret. Luno II olje har gjennomgått et forvitringsstudie (SINTEF, 24) ifra Luno II reservoarene. I analysen for letebrønn Rovarkula ble Ivar Aasen olje brukt som referanseolje (SINTEF, 22). Luno II er en middels tung parafinsk råolje. Oljen har en tetthet på 851 kg/m 3 med middels asfalteninnhold (0,5 %) og lavt voksinnhold (2,7 %) sammenliknet med andre oljer på norsk sokkel. Avdampning fra havoverflaten vil imidlertid føre til en oppkonsentrering av voks, asfaltener og andre residier. Med tid på havoverflaten vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha lang levetid på sjøen både ved sommer- og vinterforhold (SINTEF, 24). Figur 9-2 viser emulsjon på overflaten for de to oljetypene ved vindhastighet 5 og 10 m/s og temperatur 5 C. Figuren viser at Ivar Aasen oljen har større emulsjonsmengde på overflaten i hele tidsperioden ved den laveste vindhastigheten og de første 80 timene etter utslippet ved 10 m/s. Ivar Aasen oljen har høyere viskositet enn Luno II olje, mens Luno II har høyere maksimalt vannopptak noe som gjør seg gjeldende etter lengre tid på sjø. Side 24 av 44
EMULSJON PÅ OVERFLATEN I % AV UTSLIPPET EMULSJON PÅ OVERFLATEN I % AV UTSLIPPET Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn i lisens 359 350 5 o C sjøtemperatur, 5 m/s vind 250 5 o C sjøtemperatur, 10 m/s vind 300 200 250 200 150 150 Luno II Ivar Aasen 100 Luno II Ivar Aasen 100 50 50 0 1 2 3 6 9 12 24 48 72 96 120 TIMER 0 1 2 3 6 9 12 24 48 72 96 120 TIMER Figur 9-2. Emulsjon på overflaten for Ivar Aasen olje og Luno II olje etter 1-120 timer på sjø, vindhastighet på henholdsvis 5 og 10 m/s og temperatur 5 C (SINTEF, 22; SINTEF, 24). 9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Brønn er en avgrensningsbrønn det kan forventes en utblåsningsfrekvens i henhold til Lloyd s (27) på 1,42 x 10-4 for aktiviteten. Brønn er planlagt boret med COSL Innovator. Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate ved boring med en halvt nedsenkbar rig er estimert til henholdsvis 80 % / 20 % (Lloyd s, 27). Letebrønn Rovarkula ble boret med en Jack-up rig med BOP plassert på riggen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate ved boring med en jack-up rigg var satt til henholdsvis 33 % / 67 % (Lloyd s, 25), men Det Norske (Aker BP) hadde konservativt valgt å sette sannsynlighetsfordelingen for utblåsning til 100 % overflate (DNV GL, 25). For referansebrønn Rovarkula var lengste varighet beregnet til 52 døgn (DNV GL, 25). Vektet rate var 4 389 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og den vektede varigheten for Rovarkula var 9,4 døgn. Den høyeste utblåsningsraten for referansebrønn Rovarkula (18 760 Sm 3 /d) er høyere enn høyeste rate for (14 940 Sm 3 /d), men den vektede raten for (5 590 Sm 3 /døgn) er høyere enn den vektede raten for referansebrønn Rovarkula (4 389 Sm 3 /døgn). Den vektede varigheten er også noe høyere for grunnet lengere lengste varighet. Det ble derfor gjennomført en postprosessering av resultatene fra oljedriftsmodelleringen som ble utført for Rovarkula i 25. Postprosesseringen ivaretar vektet rate, vektet varighet og sannsynlighet for utblåsning for brønn, men oljedriftsmodelleringen som postprosesseringen baserer seg på er modellert med Ivar Aasen olje og er modellert i lokasjonen for Rovarkula. Postprosesseringen vil fremdeles gi en godt bilde på influensområder, forventede strandingsmengder og ikke minst miljørisiko ved en eventuell utblåsning fra brønn. Rate og varighetsfordelingen for overflateutblåsning for brønn er lagt til grunn for postprossesseringen av resultatene fra oljedriftsmodelleringen for Rovarkula i 25 er vist i Tabell Side 25 av 44
brønn i lisens 359 9-2. Matrisen er basert på rater benyttet i oljedriftssimuleringene for Rovarkula, men med oppdaterte sannsynligheter for varigheter og rater som ivaretar inngangsdata for brønn. Det er ihht AddEnergy (27) antatt 60 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn. Vektet varighet for overflateutblåsning er 10,2 døgn (Lloyd s 27). Vektet rate for brønn er 5 590 Sm 3 /døgn for en overflateutblåsning (AddEnergy, 27). Tabell 9-2. Rate-, varighet- og sannsynlighetsfordeling for overflateutblåsning for brønn som er benyttet i postprossesseringen av oljedriftsmodelleringen for Rovarkula. Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Rate Sm 3 /d Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling 2 5 15 35 57 Sannsynlighet for raten Overflate 100 % 1962 8 % 3377 3 % 5172 52,1 % 18,7 % 17,3 % 6,0 % 6,0 % 59 % 6835 29 % 14690 2 % 9.3 Drift og spredning av olje Spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for Rovarkula ble utført med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for er vist i Figur 9-3 for overflateutblåsning. Side 26 av 44
brønn i lisens 359 Figur 9-3. Influensområdet gitt en overflateutblåsning fra brønn basert på en etterprossessering av resultatene fra spredningsmodelleringen for Rovarkula. Influensområdene er vist som området med 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 27 av 44
brønn i lisens 359 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Utvalgte VØKer benyttet i miljørisikoanalysen er vist i Tabell 9-3. Fordeling av bestander av ulike arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 27). Det ble benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for region Nordsjøen da analysen ble gjennomført (Seapop 23; Seapop 27). Marine pattedyr og strandhabitat er også inkludert i analysen. Tabell 9-3 Utvalgte VØKer for miljørisikoanalysen for brønn (Seapop, 23; Seapop, 27; Artsdatabanken (rødliste), 25)). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Pelagisk sjøfugl datasett Morus bassanus LC Nordsjøen Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Polarmåke Larus hyperboreus - Kystnær sjøfugl datasett Nordsjøen (Datasett både Praktærfugl Somateria spectabilis - regionalt og nasjonalt) Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Siland Mergus serrator LC Sildemåke Larus fuscus LC Smålom Gavia stellata LC Storjo Stercorarius skua LC Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina LC Marine pattedyr - Nordsjøen Oter Lutra lutra VU Kysthabitater - - Kystruter NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig Side 28 av 44
brønn i lisens 359 9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen for brønn konkluderer med at pelagisk sjøfugl er utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste miljørisiko utgjør 23 % av akseptkriteriet for alkekonge og havhest for hhv. alvorlig miljøskade i vintersesongen og moderat miljøskade i høstsesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere. Figur 9-4 viser miljørisiko for VØK gruppene pelagisk sjøfugl (åpent hav), kystnær sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn ligger innenfor selskapets akseptkriterier. Figur 9-4. Miljørisiko forbundet med brønn, angitt som andel av akseptkriteriet for hver VØK-gruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Brønnen er lokalisert omtrent 60 km nord for SVO-området for tobis sør i Nordsjøen.. Postprosessering av oljedrift for referanseanalysen Rovarkula viser at influensområde for vannkolonnen begrenser seg til nærområdet rundt brønnen. Ekstrapolering av resultater til lokasjon for viser at det ikke overlapp mellom tobisområder og områder med THC-konsentrasjoner >50 ppb. Boreoperasjonen vil ha oppstart etter gyteperioden for tobis (desember-januar) og være avsluttet før larvene samles pelagisk før de bunnslår seg. Det er vurdert at den planlagte aktiviteten utgjør lav risiko for tobis. Side 29 av 44
brønn i lisens 359 10 Beredskap mot akutt forurensning 10.1 Krav til oljevernberedskap LNAS sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO (27) og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 23). Det vil bli utarbeidet en oljevernplan for brønnen før borestart. 10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 27). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 5 595 Sm 3 Luno II olje/døgn, med en varighet på 10,2 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 24), vær- og vindforhold i de ulike årstidene, og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1. Analysen viser at systembehovet er totalt tre NOFO-system i sommersesongen (2 systemer i barriere 1a og 1 i barriere 1b), totalt seks NOFOsystem i vår- og høstsesongen (3 + 3 systemer) og totalt syv NOFO-system i vintersesongen (3+4 systemer). Side 30 av 44
brønn i lisens 359 Tabell 10-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn i PL359. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) 5595 5595 5595 5595 Fordampning etter 2 timer på sjø 28 % 27 % 31 % 28 % Nedblanding etter 2 timer på sjø 5 % 0 % 5 % 5 % Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) 3749 4084 3581 3749 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 29 % 11 % 30 % 29 % Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) 1670,00 425 1270 1670 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm 3 /d) 5280 4589 5115 5280 Opptakskapasitet (Sm 3 /d) 2400 2400 2400 2400 Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2,2 (3) 1,9 (2) 2,1 (3) 2,2 (3) Effektivitet av barriere 1a 52 % 64 % 46 % 37 % Olje ut av barriere 1a 1785 1454 1931 2351 Fordampning etter 12 t (%) 34 % 34 % 36 % 34 % Nedblanding etter 12 t (%) 14 % 1 % 15 % 14 % Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 67 % 45 % 71 % 67 % Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) 25200 3050 24600 25200 Olje inn i barriere 1b 1517 1337 1642 1998 Opptakskapasitet (Sm 3 /d) 1900 2400 1900 1900 Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) 4597 2431 5661 6055 Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 2,4 (3) 1,0 (1) 3,0 (3) 3,2 (4) Effektivitet av barriere 1a+1b 65 % 76 % 58 % 49 % Totalt systembehov for barriere 1a og 1b 6 3 6 7 NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at syv NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 24 timer (Tabell 10-2). Første system kommer fra Utsira Sør og har RS Egersund som slepefartøy. Systemet vil være operativt innen 10 timer. Fult utbygget barriere med syv NOFO-systemer vil være operativt innen 24 timer. Flere systemer, fra henholdsvis Stavanger og Mongstad Base, er også tilgjengelige innenfor den totale responstiden på 24 timer. Ved en oljevernaksjon kan det vurderes å inkludere ett eller flere av disse fartøyene i systemoppsettet og gi en lengre utholdenhet på systemene. I henhold til LNAS sine ytelseskrav og veiledningen til Norsk olje og gass første system være på plass senest innen korteste drivtid til land (7,4 døgn 100 persentil), mens barriere 1b skal være fullt utbygget innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 12,8 døgn). Med de oppgitte responstidene er ytelseskravene tilfredsstilt med god margin. Side 31 av 44
brønn i lisens 359 Tabell 10-2. Responstider for de syv første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønn (DNV GL, 27). System Seilings- tid (t) Tids-tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO-fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepefartøy (t) Total responstid for komplett system (t) Sleipner/Utsira Sør Sleipner/Utsira Nord 1 Ula/Gyda/Tambar 1 1,5 2,7 7,1 6 6 6 10 RS Egersund 10 10 11 RS Haugesund 12 12 16 RS Måløy 14 16 Troll/Oseberg 1 8,4 6 17 RS Kristiansund 19 19 Gjøa 11 11,5 6 18 NOFO pool 24 24 Ekofisk 1 10,1 4 19 NOFO pool 24 24 Tampen 1 10,7 6 19 NOFO pool 24 24 1 Systemet inkluderer HiVisc skimmer Luno II olje oppnår en høy viskositet etter få timer på sjø, og det vil være behov for Hi-Visc skimmer ved en eventuell oljevernaksjon. For kystnær beredskap er det, basert på resultatet av postprossessering av oljedriftsmodelleringene for Rovarkula, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 2 407 tonn emulsjon i vintersesongen. Forutsatt vektet varighet av utslippet (10,2 døgn) og effekt av beredskap i barriere 1a og 1b gir dette en døgnrate på 120 tonn emulsjon/døgn. Basert på beregnet emulsjonsmengde til strand, med effekt av beredskap, er det tilstrekkelig med ett kystsystem, med nominell opptakskapasitet på 120 m 3 /døgn (tradisjonelt kystsystem ihht Norsk olje og gass, 23) og med en responstid på 12,8 døgn. Basert på NOFOS planverk vil intil 10 kystsystemer kunne mobiliseres i løpet av fem døgn, tilgjengeligheten er dermed svært god. 10.3 Dispergering Dette er en avgrensningsbrønn og forventet olje er kjent (Luno II). Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn er mekanisk opptak. Ved både sommer- og vintertemperatur og 5 m/s vindstyrke vil oljen være dispergerbar de første 9 timene på sjøen. Også ved vindstyrke 10 m/s vil Luno II olje la seg dispergere inntil 3 timer på sjø. Ved høyere vindhastigheter har oljen dårligere potensiale for dispergering. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting), samt oljens faktiske egenskaper mht dispergering. Oljevernplanen vil inkliudere en plan for igangsettelse av dispergering. Side 32 av 44
brønn i lisens 359 10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp LNAS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på overvåkning av brønnintegritet. Beredskapsfartøy og forskyningsfartøy i området vil være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. System for overvåkning vil detaljeres i beredskapsplanen. Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly. 10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er LNAS sin foreslåtte havgående beredskap som vist under: Første system innen 10 timer Syvende system (og fullt utbygd barriere) innen 24 timer. Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas ved hjelp av oljedetekterende systemer på beredskaps- og forsyningsfartøy i området og implementerte rutiner om bord. Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 12,8 døgn være i stand til å håndtere 120 tonn emulsjon per døgn. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Side 33 av 44
brønn i lisens 359 11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen. Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet iht NORSOK D-0. Høy fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen COSL Drilling Europe AS har systematisk gjennomgått områder på riggen med risiko for søl, og identifisert barrierer og implementert tiltak for å redusere denne risikoen (COSL, 26) Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for søl av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til land for videre behandling. Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø. Beredskaps- og forsyningsfartøy vil være utstyrt med oljedetekterende systemer for å detektere og spore eventuell oljeforurensning på havoverflaten. Ankertrasseene vil inspiseres med ROV før innstallering av ankre, og ankrene vil legges for å unngå skade på eventuelle sårbare ressurser på havbunnen. Side 34 av 44