Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Transkript

1 Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Miljøvurdering av utslippene Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Utslippsegenskaper Definerte fare og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Side 2 av 50

3 11 Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 3 av 50

4 1 Sammendrag I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse etter forurensningsloven for boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 25/10-12 i utvinningstillatelse PL 625. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste forventede oppstart er i desember Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukket system. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er lagt opp en opsjon for boring av et sidesteg, hvor det vil brukes vannbasert borevæske gitt lav seilingsvinkel. Det søkes imidlertid om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Det er også lagt opp til en opsjon for brønntest gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønn og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2. Tabell 1-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 25/10-12, for samtlige opsjoner, gitt boring av kort sidesteg med vannbasert borevæske. Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Hovedbrønnen Sidesteg Brønntest Totalt Tabell 1-2. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 25/10-12, for samtlige opsjoner, gitt boring av langt sidesteg med oljebasert borevæske. Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Hovedbrønnen Sidesteg Brønntest Totalt Det er søkt om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske (OBM) i et eventuelt langt sidesteg. Det er planlagt med et forbruk på 2293 m 3, tilsvarende 3223 tonn med oljebasert borevæske, hvorav 1945 tonn er grønne kjemikalier og 1278 tonn er gule kjemikalier. Side 4 av 50

5 Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3. Tabell 1-3. Oversikt over omsøkte utslipp til luft ved boring av brønn 25/10-12, gitt samtlige opsjoner. Varighet Dieselforbruk CO Aktivitet 2 NO X nmvoc SO (døgn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) X (tonn) Boring av vertikal brønn ,7 4,3 Opsjon for sidesteg ,8 2,7 Opsjon for brønntest ,4 1,3 Forbrenning av hydrokarboner gitt brønntest ,1 0,9 Totalt utslipp gitt alle opsjoner ,0 9,3 Brønnen er lokalisert i Kopervik prospektet, på vestre flanke av Utsira High, nord for Edvard Griegfeltet og øst for Hanz funnet (Ivar Aasen-feltet) i midtre del av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført en OPERAto basert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for Edvard Grieg feltet, og en forenklet beredskapsanalyse for brønnen 25/10-12 (DNV, 2013). Miljørisikoanalysen konkluderer med at høyeste risiko utgjør 37 % av Lundins akseptkriterier for moderat miljøskade (dvs. 1-3 års restitusjonstid), beregnet for sjøfugl i åpent hav i vår-, høst- eller vintersesongen. Miljørisikoen forbundet med boring av brønn 25/10-12 er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for miljøskade. Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for planlagt aktivitet. Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass/nofo Veileder for miljørettet beredskapsanalyser (OLF/NOFO, 2007). Analysen viser at det kan være behov for totalt ti NOFO systemer i barriere 1 og 2 for å håndtere oljemengden på havoverflaten etter en utblåsning fra brønn 25/10-12, beregnet på bakgrunn av vektet utblåsningsrate for overflateutblåsning. Den mest ressurskrevende sesongen er vintersesongen. Responstid for første system vil være 8 timer, mens det tiende systemet vil være klar til aksjon innen 32 timer. Side 5 av 50

6 2 Innledning I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 25/10-12 i utvinningstillatelse PL 625. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. 2.1 Rammer for aktiviteten Lisens PL 625 ligger i midtre del av Nordsjøen og omfatter blokk 25/10 (se Figur 2-1). Lisensens rettighetshavere er Lundin Norway AS (Operatør) med 40 %, Bayerngas Norge AS med 20 %, Maersk Oil Norway AS med 20 % og Petoro As med 20 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFOrunden i Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet. Det er ikke identifisert noen konfliktpotensial ved boring av brønn 25/10-12 i forhold til sårbare ressurser, inkludert påvirkning av sårbare bunnressurser, påvirkning av fiskebestander fra regulære utslipp eller akutte utslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet i området. Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 100 km (se Figur 2-2). Makrell gyter sentralt i Nordsjøen. Deler av gyteområdet har status som SVO (Figur 2-2). Makrellen gyter i perioden mai-juni, med egg og larver i vannmassene i perioden mai-august. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for boringen 25/10-12 antas brønnen å ha et marginalt konfliktpotensial også i forhold til makrellbestanden i området. Side 6 av 50

7 Figur 2-1. Oversiktskart brønn 25/10-12 i PL 625. Side 7 av 50

8 Figur 2-2. Brønnlokasjon for brønn 25/10-12 sett i forhold til nærmeste tobisfelt. Lokasjonen ligger nord for et gytefelt for makrell som også har SVO status (Ottersen et al., 2010). Side 8 av 50

9 3 Aktivitetsbeskrivelse 3.1 Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens PL 625 i midtre del av Nordsjøen. Avstanden til land er ca. 150 km. Vanndypet på lokasjonen er 116 m MSL±1 m. Formålet med brønnen er som følger: Primær objektivet er å teste hydrokarbonpotensialet i Draupne formasjonen Sekundær objektivet er å teste reservoar kvaliteten i Hugin/Sleipner/Statfjord formasjonene Øke forståelsen av facies forandringer og reservoarkvalitet i den vestre delen av Utsira høyden Kalibrere den seismiske tolkningen og dybde konverteringen. Brønnen planlegges boret til 2400 m total vertikal dybde målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 3-1. Tabell 3-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 25/ Parameter Verdi Brønnidentitet 25/10-12 Utvinningstillatelse PL 625 Lengde/breddegrad ,76" N ,01" N UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east) m N m N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 116 m ± 1m ca. 150 km Ca m TVD RKB (vertikal dybde) 46 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med begge opsjoner er 88 dager 3.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og en brønntest, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i desember Hovedreservoaret består av sandstein i Draupne formasjonen. Toppen av reservoaret er beregnet til 2095 m TVD RKB (totalt vertikalt dyp under boredekk). Boreprogrammet er optimalisert i forhold til foreliggende boreerfaringer i regionen. Det vil innledningsvis bores en vertikal brønn ned i reservoaret. Sidesteget vil, dersom det blir boret, planlegges på grunnlag av informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av hovedbrønnen er vist i Figur 3-1, og foreløpig plan for sidesteget i Figur 3-2. Side 9 av 50

10 Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 46 dager. Boring av sidesteget er estimert å ta 28 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest, enten i hovedbrønnen eller i det mulige sidesteget. Brønntest planlegges med en varighet på 14 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 88 dager (Tabell 3-2). Tabell 3-2. Forventet varighet for boring av brønn 25/10-12, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn Opsjon for brønntest Opsjon for sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 46 dager 14 dager 28 dager 88 dager Side 10 av 50

11 Figur 3-1. Brønnskisse for brønn 25/ Side 11 av 50

12 Figur 3-2. Brønnskisse for mulig sidesteg - brønn 25/ Side 12 av 50

13 3.3 Boreprogram Boreprogram for brønn 25/10-12 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av de planlagte brønnseksjonene er gitt her. Pilothull Et 9 7 / 8 pilothull bores fra sjøbunn (146 m MD) til 556 m MD (Målt Dybde). Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonitt piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske. Borekaks slippes ut ved sjøbunnen. 36 hullseksjon / 30 lederør Et 36ʺ hull bores fra sjøbunn (146 m MD) til 212 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonitt piller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30 ) settes i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. 26 seksjon / 20 overflaterør Et 26 hull bores fra 212 m til 556 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres i hullet og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP og stigerør til riggen. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. 17 ½ seksjon / 13 ⅜ foringsrør 17 ½ seksjonen bores fra 550 m MD til 1856 m MD med s.g. AquaDrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter boring og logging av seksjonen installeres 13 ⅜ foringsrør som støpes med sement. 12 ¼ seksjon / 9 ⅝ foringsrør 12 ¼ seksjonen bores fra 1850 m til 2056 m MD med 1.30 s.g. AquaDrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter boring og logging av seksjonen installeres 9 ⅝ foringsrør som støpes med sement. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør 8 ½ seksjonen bores fra 2050 m til 2400 m MD med 1.20 s.g. AquaDrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Dersom det blir besluttet å gjennomføre en brønntest installeres og støpes et 7 forlengelsesrør. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement. Opsjon for sidesteg Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil dette påbegynnes rett under 20 overflaterør ved ca. 550 m MD. Her vil det enten benyttes Carbo-Sea oljebasert borevæske eller AquadDrill vannbasert borevæske avhengig av lengden og seilingsvinkelen på sidesteget. Sidesteget bores innledningsvis med 17 ½ borekrone fra 550 m til ca m MD. Et 13 ⅜ foringsrør installeres og støpes i brønnen. Deretter bores et 12 ¼ hull ned til et dyp på ca m MD. Til sist bores et 8 ½ hull ned til totalt dyp på ca m MD, eller 2400 m totalt vertikalt dyp. Etter endt boring og logging av hullet vil det vurderes om brønntest skal utføres før brønnen plugges og forlates. Side 13 av 50

14 4 Utslipp til sjø 4.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (MD, 2007) 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Søknaden dekker aktiviteten knyttet til boring og testing av brønnen og omfatter: Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) Bruk og utslipp av riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaskemidler) Utslipp av dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall. Utslipp og håndtering av borekaks Utslipp av oljeholdig vann og sanitærvann Bruk av kjemikalier i lukket system Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse piller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med fortrengningsvæske (bentonittslam tilsatt barytt). Vannbasert borevæske og kaks fra de øverste seksjonene slippes direkte til sjø. Samtlige borevæskekjemikalier som kan slippes ut fra topphullet er klassifisert som PLONOR-kjemikalier. For seksjonene etter topphullet vil det benyttes Aquadrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Borevæsken gjenbrukes så langt det er mulig. I reservoarseksjonen vil vannbasert borevæske tilsettes et sporstoff (natriumtiocyanat). Produktet er klassifisert som Gult. Side 14 av 50

15 For sidesteget er det lagt inn en opsjon med bruk av Carbo-Sea oljebasert borevæske i 8 ½, 12 ¼ og 17 ½ hullseksjonene. Oljebasert borevæske er vurdert benyttet for seksjoner med høy vinkeloppbygning og gir bedre hullstabilitet og boreteknisk ytelse. Samtlige kjemikalier i den oljebaserte borevæsken er klassifisert som grønne eller gule. Samlet er det behov for 3223 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1945 tonn er grønne kjemikalier og 1278 tonn er gule. Det vil ikke forekomme utslipp av oljebasert borevæske under operasjonen. Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske er: Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavviks hull med seilingsvinkel over 30 grader. Bedre hullstabilitet Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule ihht Aktivitetsforskriften 63. For 36 og 26 -seksjonene vil noe overskytende sement stige opp til overflaten og slippes ut på sjøbunnen. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Dette vil utgjøre ca. 300 liter sementslurry fortynnet med sjøvann. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Det vil forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til en eventuell klargjøring av en brønntest. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i kapittel Gitt brønntesting vil brønnen vaskes og borevæsken fortrenges med en vektet saltløsning (brine). En testestreng installeres i hullet. Denne fylles med baseolje før perforering av liner eksponerer reservoaret og brønnen strømmer kontrollert til overflaten. Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø Riggkjemikalier En oversikt over samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel Side 15 av 50

16 Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca. 50 % av forbruket slippes til sjø. Gjengefett Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av foringsrør (20, 13 ⅜, 9 ⅝ og 7 ) planlegges det for bruk av Jet Lube Run-n-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Bestolife 3010 NM Special. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. For sidesteget anslås forbruket til 150 kg, med 20 % utslipp gitt bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø. BOP-væske Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50, og er klassifisert som gul. Det er foreløpig estimert et forbruk på 70 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. Estimert utslipp er 55 liter per uke. I tillegg vil det bli benyttet Pelagic Stack Glykol v2 som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på henholdsvis 330 liter per uke og 220 liter per uke. 4.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 4-1. For pilothullet, 36 - og 26 -seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut ved sjøbunnen. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske ut fra riggen. Under boring med oljebasert borevæske vil ikke kaksen bli sluppet ut til sjø, og kaksen følger borevæsken til land. Side 16 av 50

17 Tabell 4-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 25/ For de seksjonene der det ikke er besluttet hvorvidt det vil benyttes vannbasert (VBM) eller oljebasert (OBM) borevæske er begge opsjoner vist. Seksjon Borevæske Lengde Teoretisk Utslipp av borekaks (tonn) Utslipp av (m) hullvolum (m 3 ) Fra sjøbunn Fra rigg borevæske (m 3 ) 9 7/8" Pilothull Hi-vis sweeps " Hi-vis sweeps " Hi-vis sweeps ½" Aquadril VBM ¼" Aquadril VBM ½" Aquadril VBM Totalt for hovedbrønnen ½" Sidesteg Aquadril/Carbosea OBM /0 398/0 12 ¼" Sidesteg Aquadril/Carbosea OBM /0 68/0 8 ½" Sidesteg Aquadril/Carbosea OBM /0 99/0 Totalt for sidesteget (VBM/OBM)* /0 565/0 *Utslipp av kaks og borevæske ved bruk av henholdsvis vannbasert og oljebasert borevæske. 4.4 Oljeholdig vann og sanitærvann Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Vann fra disse områdene vil enten renses ihht regelverket eller ilandføres. Sanitærvann vil slippes ut ihht gjeldende regler. 4.5 Kjemikalier i lukket system Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 4-2. Tabell 4-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen. Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill Rød Ja string compensator væske MOBIL DTE 10 Hydraulikkolje Sort Ja* EXCEL 46 *Testing pågår og HOCNF-skjema vil være klar innen utgangen av året. Produktet antas å være Sort også etter testing. Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 800 kg. Produktet MOBIL DTE 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m 3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca kg. Side 17 av 50

18 Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. 4.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 25/10-12 er gitt i kapittel Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til KLIF. Side 18 av 50

19 5 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest. 5.1 Utslipp fra kraftgenerering Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m 3 /døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntest, er 88 dager. Samlet utslipp til luft fra kraftgenerering er vist i Tabell 5-1. OLF sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslippene (OLF, 2012). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,07 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) Tabell 5-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 25/ Aktivitet Varighet Dieselforbruk CO 2 (tonn) NO X nmvoc SO X (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av vertikal brønn ,3 7,7 4,3 Opsjon for sidesteg ,6 4,8 2,7 Opsjon for brønntest ,3 2,4 1,3 Totalt gitt alle opsjoner ,3 14,9 8,3 5.2 Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av 1000 Sm 3 olje (tilsvarende 891 tonn) og Sm 3 gass (gass/olje forholdet (GOR) for brønnen er estimert til 40 Sm 3 /Sm 3 ). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 5-2. OLFs standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene (OLF, 2012), som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 2,34 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) 0, (tonn/1000 Sm 3 gass) Side 19 av 50

20 Tabell 5-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 25/ Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) Råolje 891 tonn ,3 2,9 0 0,9 Gass Sm ,5 0,0 0,01 0,0 Baseolje 50 tonn 159 0,2 0,2 0 0,1 Totalt ,0 3,1 0,01 0,9 Side 20 av 50

21 6 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Matavfall - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt avfall (rest) Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med ASCO for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 21 av 50

22 7 Operasjonelle miljøvurderinger 7.1 Naturressurser i influensområdet Det er i miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet (DNV, 2011) og i Arealrapporten for forvaltningsplanen for Nordsjøen (Ottersen et al., 2010), gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold bunnfauna Gjenstander bunnen Strømforhold Fisk og på Beskrivelse Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av sandig leire med spredte kampestein. Det er ingen identifiserte forekomster av revdannende koraller eller andre sårbare bunnorganismer i området. Nærmeste rørledning, Heimdal til Draupne gassrørledning, ligger 911 m vest for brønnen. Det er ikke identifisert andre antropogene gjenstander i nærområdet rundt brønnen. Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Det er en rekke viktige fiskeslag i området, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet ligger ca. 100 km nord for tobisfeltet Albjørn-Ling. Tobis gyter i desember januar, makrellen gyter i mai-juli. Sjøfugl Marine pattedyr Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen. Gyteperioden er i perioden Januar-april. Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje. Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten. Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr. Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger nord og vest (i britisk sone) av Nordsjøen. Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 16/2-20, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene. Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. Ottersen et al. (2010). Disse er: - Korsfjorden - Karmøyfeltet - Boknafjorden/Jærstrendene - Listastrendene - Skagerrak - Tobisfelt (Sør) - Makrellfelt Det er i påfølgende kapitler gjort en vurdering av mulig påvirkning av de mest nærliggende SVO ene etter utblåsning fra Kopervik (tobis og makrell). 7.2 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Side 22 av 50

23 Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Side 23 av 50

24 8 Miljørisiko 8.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og analyser skal det være etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området skal det gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 8-1 (Lundin Norway AS, 2012). Tabell 8-1. Lundin Norway AS sine akseptkriterier for miljørisiko. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV, 2013) for brønnen 25/ Analysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg feltet som er lokalisert om lag 17 km fra letebrønnen 25/ Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 24 av 50

25 Figur 8-1. Lokasjon av brønn 25/10-12 i forhold til plattformlokasjonen på Edvard Grieg Utslippsegenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). For denne brønnen er det benyttet Luno råolje som referanseolje (SINTEF, 2011). Luno oljen er karakterisert som en parafinsk olje med et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Hvis sluppet ut på sjø vil den initielle fordampningen forårsake en relativt rask økning i voks- og asfalteninnholdet. Når konsentrasjonen av heavy end komponenter øker, vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Råoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Luno olje er forventet å ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 10 m/s. Men ved høyere vind (15 m/s) vil kombinasjonen av fordampning og naturlig nedblanding fjerne oljen fra overflaten i løpet av få dager (Figur 8-2). Luno oljen har et maksimalt vannopptak ved sommerforhold på ca. 78 %, men for lavere temperaturer (vinterforhold) minker det maksimale vannopptaket til ca. 75 %. Råoljen har ganske høy viskositet når den emulgerer, og viskositeten øker betydelig med økt forvitring ved begge temperaturer (sommer og vinter). Side 25 av 50

26 Figur 8-2. Massebalansen for Luno råolje for en sommerperiode (15 ºC) og vinterperiode (5 ºC) ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2011). Side 26 av 50

27 8.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1, (Scandpower, 2013). Utblåsningsratene som er benyttet i denne analysen er fra Add Wellflow (2013), og er presentert i sin helhet i Tabell 8-2 og Tabell 8-3. Tabellene er kopiert direkte fra Add Wellflow rapporten. Ratene er ulike for de to ulike formasjonene brønn 25/10-12 vil penetrere; referert til som primær- og sekundærmål. Dette gir en samlet vektet utblåsningsrate på 7865 Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og 6879 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Ratene fra rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto-modellen. For hver kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Wellflow rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 8-4. Tabell 8-2. Fordeling av rater og varigheter for en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra sekundærmålet i brønn 25/ Side 27 av 50

28 Tabell 8-3. Fordeling av rater og varigheter for en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra primærmålet i brønn 25/ Tabell 8-4. OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 25/ OPERAto RATE (Sm 3 /d) Overflate sannsynlighet Sjøbunn sannsynlighet ,0 % 2,3 % ,7 % 5,4 % ,1 % 2,7 % ,2 % 9,3 % ,9 % 52,7 % ,3 % 18,3 % ,3 % 9,0 % ,5 % 0,4 % SUM 100 % 100 % Vektet RATE (Sm 3 /d) Lengste beregnede varighet av utblåsningen er avhengig av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Lengste beregnede varighet er satt til 51 døgn for brønn 25/10-12, fordelt på mobilisering, boring, styring inn i og dreping av brønnen. Grunnet et begrenset antall varighetskategorier i Add Wellflowrapporten er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower (2011). Tilsvarende som for ratene er mulige varigheter og deres individuelle sannsynligheter overført til kategoriene i OPERAto (Tabell 8-5). Vektet varighet er beregnet til 9,3 døgn for overflateutblåsning og 12,7 dager for sjøbunnsutblåsning. Side 28 av 50

29 Tabell 8-5. OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn 25/ Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 0,0 % 0,0 % 2 53,6 % 44,7 % 5 20,1 % 19,3 % 15 14,3 % 16,4 % 35 8,2 % 13,5 % 60 3,8 % 6,2 % SUM 100 % 100 % Vektet varighet 9,3 12,7 8.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for brønn 25/10-12, som beskrevet i kapittel 8.2.3, med bruk av SINTEFs OSCAR modell som input til OPERAto. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 8-3 og Figur 8-4. Ved overflateutblåsning er influensområdet større om våren og sommeren enn om høsten og vinteren, men med noe større nordlig utbredelse i høst- og vintersesongen. Dette skyldes forskjeller i værforhold, med sterkere vinder og høyere bølger i høst- og vintersesongen enn i vårog sommersesongen. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 3781 tonn. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning fra brønnen er vist i Figur 8-5. Influensområdene i vannsøylen gitt en overflateutblåsning er mindre i utstrekning og derfor ikke illustrert her (se DNV, 2013). Side 29 av 50

30 Figur 8-3. Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, gitt en overflateutblåsning, basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 30 av 50

31 Figur 8-4. Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, gitt en sjøbunnsutblåsning, basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 25/10-12 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 31 av 50

32 6200 Sm 3 /d 5 dager 6200 Sm 3 /d 15 dager 8300 Sm 3 /d 5 dager 8300 Sm 3 /d 15 dager Figur 8-5. THC konsentrasjoner gitt en sjøbunnsutblåsning med en rate på 6200 eller 8300 Sm 3 /d og varighet på 5 eller 15 døgn produsert fra OPERAto resultater for Edvard Grieg, og projisert til lokasjonen for letebrønn 25/ Merk at det markerte området ikke gir uttrykk for omfanget av et enkelt oljesøl, men er det statistiske området som berøres med ulike vannsøylekonsentrasjoner på basis av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning i ulike sesonger. Figurene viser også tobisområder og makrell gyteområder i Nordsjøen. Side 32 av 50

33 8.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 8-6 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønn 25/ Bestandsinndelingen for marine pattedyr er vist i Figur 8-6 og for utslagsgivende sjøfuglart (alkekonge) i Figur 8-7. Tabell 8-6. Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 25/10-12 (Seapop, 2011; Moe et.al. 1999). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Sjøfugl åpent hav Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Bergand Aythya marila VU Laksand Mergus merganser NT Kvinand Bucephala clangula LC Stellerand Polysticta stelleri - Siland Mergus serrator - Svartand Melanitta nigra NT Smålom Gavia stellata LC Sjøorre Melanitta fusca - Sjøfugl kystnære Havelle Clangula hyemalis EN bestander Gulnebblom Gavia adamsii - Gråstrupedykker Podiceps grisegena CR Islom Gavia immer VU Storskarv Phalacrocorax carbo - Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Teist Cepphus grylle - Ærfugl Somateria molissima NT Steinkobbe Phoca vitulina VU Havert Halichoerus grypus LC Sjøpattedyr Habitat - - Strand NT nær truet; CR kritisk truet; VU sårbar, LC livskraftig Side 33 av 50

34 Figur 8-6. Bestandsinndeling marine pattedyr. Figur 8-7. Bestandsfordeling for alkekonge om vinteren i Nordsjøen, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 2011). Side 34 av 50

35 Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Andel av akseptkriteriet (%) Lundin Norway AS 8.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen for brønn 25/10-12 konkluderer med at sjøfugl i området (dvs. overvintrende bestander på åpent hav) er utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønn 25/10-12 utgjør 37 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (dvs. forventet 1-3 års restitusjonstid) for alkekonge i åpent hav i vårsesongen. Risikoen for sjøfugl kystnært og strandhabitat er betydelig lavere. Figur 8-8 viser miljørisiko for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn 25/10-12 ligger innenfor Lundin sine akseptkriterier. 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Miljørisiko Sjøfugl, åpent hav Kystnære VØK Stranding VÅR SOMMER HØST VINTER Figur 8-8. Miljørisiko forbundet med boring av brønn 25/ Miljørisikoen er uttrykt som andel av Lundins akseptkriterier for miljøskade for hver VØK-gruppe i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art (DNV, 2013). Det er gjennomført risikovurderinger for tobis og makrell basert på mulig influensområde i vannsøylen (DNV, 2013), se Figur 8-5. THC konsentrasjonene er angitt for to ulike rater og varigheter som henholdsvis over- og underestimerer «gjennomsnittlige» THC konsentrasjoner basert på alle rate- og varighetskombinasjoner. Analysen viser mulig overlapp mellom henholdsvis influensområdet i vannsøylen med > 100 ppb THC (nedre effektgrense for gyteprodukt) og viktige områder for makrell og tobis. Det forventes ingen overlapp med THC > 100 ppb og gyteområdene for makrell eller tobis områdene, hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra feltet, og således forventes heller ingen signifikant negativ effekt for fisk. Side 35 av 50

36 9 Beredskap mot akutt forurensning 9.1 Krav til oljevernberedskap Lundin Norway AS sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon. Hovedmålet for Lundin Norway AS er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder oljeemulsjon som kan forventes på havoverflaten og i strandsonen ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO og OLFs anbefalte retningslinjer (OLF, 2007). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart. 9.2 Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV, 2013). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 7865 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 9 dager. Hendelsen er basert på vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2011), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (data fra DNV, 2013), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 9-1. Tabell 9-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn 25/10-12 i PL 625. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) 5505, ,5 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet av Barriere 1 (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 1 3,70 (4) 2,97 (3) 3,49 (4) 3,70 (4) Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (%) Side 36 av 50

37 Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) 1) Effektivitet av Barriere 1 og 2 (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 2 4,16 (5) 2,26 (3) 3,77 (4) 5,49 (6) Totalbehov for NOFO-systemer i sjøgående barrierer ) Ett standard NOFO-system har en nominell kapasitet på Sm 3 olje per dag, mens en Hi-Wax skimmer (benyttes ved viskositeter over cp) har nominell kapasitet på Sm 3 olje per dag. Analysen viser at systembehovet er inntil fire NOFO-system i Barriere 1 og inntil seks NOFOsystem i Barriere 2, hvor vintersesongen er den mest ressurskrevende sesongen. Krav til responstiden for barriere 1 er at denne skal være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land, ihht veilederen fra OLF (2007). Korteste drivtid til land (100 persentil) er 8,2 døgn, mens fire systemer i barriere 1 er operative innen 12 timer. Videre skal barriere 2 være fullt utbygd senest innen 95 persentil av korteste drivtid til land. 95 persentil av korteste drivtid til land er 16,8 døgn, mens ti opptakssystemer i barriere 1 og 2 er mobilisert innen 32 timer (Tabell 9-2). Tabell 9-2. Responstider for de to første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til letebrønn 25/10-12 (fra DNV, 2013). NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) 1 Volve Sleipner (Esvagt Bergen) RS Haugesund 8 2 Balder (Stril Power) RS Egersund 9 3 Troll-Oseberg 2 (Havila Troll) RS Kleppestø 11 4 Troll-Oseberg 1 (Havila Runde) RS Måløy 12 5 Tampen (Stril Herkules) RS Kristiansund 17 6 Ula/Gyda/Tambar RS Rørvik 24 7 Gjøa (Normand Draupne) NOFO slepefartøy pool 24 8 Stavanger 1 NOFO slepefartøy pool 24 9 Mongstad 1 NOFO slepefartøy pool Haltenbanken (Stril Poseidon) NOFO slepefartøy pool 32 I forhold til kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for referanseanalysen, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum på 967 tonn emulsjon. Fordelt på varigheten til en overflateutblåsning (9 dager) kan det antas en tilflyt til barriere 3 og 4 på 107 tonn emulsjon/dag (DNV, 2013). De kystnære systemene og strandrensesystemene skal innen tiden tilsvarende 95 persentil av korteste drivtid til land være operative (dvs. innen 16,8 døgn). 9.3 Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 25/10-12 er mekanisk opptak. Dette er en letebrønn og egenskapene til eventuell olje i reservoaret er ukjent. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes. Olje på havoverflaten vil da prøvetas og dispergerbarheten til oljen vil analyseres in situ. Det gjøres så en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist sjøfugl samt kunnskap om fiskeutbredelse). Side 37 av 50

38 9.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp LNAS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly. Lundin Norway vil i tillegg ha avtale med SAR-helikopter, utstyrt med FLIR, som kan mobiliseres ved behov for fjernmåling og kartlegging av oljeforurensning. 9.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin Norway AS sin foreslåtte havgående beredskap som vist under: - Første system innen 8 timer - Fullt utbygd barriere (ti systemer) innen 32 timer. Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord. Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 95 persentil av korteste drivtid til land (16,8 døgn) være i stand til å håndtere 107 tonn emulsjon per dag. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Side 38 av 50

39 10 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen. Riggens miljøstandard er under revisjon og oppfølging av funn pågår. Kompenserende tiltak vil bli etterprøvd og verifisert under operasjonen. Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet ihht NORSOK D-010 og basert på erfaring av tilsvarende brønner i området. Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen Riggen deles inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for utslipp av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regnog drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til land. Visuell overvåkning av lasting/lossing av bulk som kan forårsake forurensning til sjø. Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore oljeforurensning på havoverflaten. Side 39 av 50