Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS"

Transkript

1 HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: , Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

2

3 INNHOLD 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Lovgivning Definisjoner og forkortelser 7 3 MILJØRISIKOANALYSE Metode - Miljørisiko Akseptkriterier Sannsynlighet for utblåsning Rater og varigheter Viktige parametere for å evaluere miljørisiko Vurdering av oljens drift og spredning ved utblåsning Vurdering av miljørisiko Konklusjon miljørisikoanalyse 27 4 FORENKLET BEREDSKAPSANALYSE FOR LETEBRØNN 2/11-11 HARIBO Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Forutsetninger og antakelser Beregning av systembehov i barriere 1a og 1b (Nær kilden/åpent hav) Konklusjon beredskapsanalyse 35 5 REFERANSER DNV GL Report No , Rev Page ii

4 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Edison Norge AS (heretter ENAS) planlegger boring av letebrønnen Haribo 2/11-11, lokalisert helt sør i Nordsjøen i PL616. Brønnen ligger ca. 285 km fra land (Lista-Loshavn i Vest-Agder). Vanndypet i området er ca. 68 meter. Boringen har planlagt oppstart i mai 2015 og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Searcher. Som en forberedelse til den planlagte boringen har ENAS gitt DNV GL i oppdrag å gjennomføre en referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for aktiviteten. Miljørisiko For å vurdere miljørisikonivået i henhold til Norsk Olje og Gass MIRA-metode (OLF, 2007), er det identifisert og gjennomgått en serie krav som må være oppfylt for å kunne anvende en referansebasert tilnærming. Resultatene av sammenligningen mellom referanseanalysen for Hodfeltet (DNV, 2013) og inngangsdata for letebrønnen Haribo 2/11-11 er evaluert, og det viser at oljedriftsmodelleringen for Hod er dekkende for den planlagte aktiviteten. Det ble i tillegg kjørt modellering av mest sannsynlige høyeste rate og lengste varighet for Haribobrønnen for sammenligning. De nye modelleringene viser ingen sannsynlighet for stranding fra Haribobrønnen. På grunn av forskjeller i akseptkriterier, frekvens og beregning av miljøskade for letebrønner (hvor det brukes maksimumsverdier) sammenlignet med felt (hvor det brukes gjennomsnittsverdier) er resultatene fra Hodfeltet justert slik at sannsynlighet for bestandstap, miljøskade og miljørisiko kan sammenlignes med en letebrønn som Haribo. Noen parametere (inklusiv høyere rate og varighet for Hodfeltet sammenlignet med Haribobrønnen) taler for en lavere eller lik sannsynlighet for skade og risiko for Haribobrønnen sammenlignet med Hodfeltet. De justerte beregningene av miljørisiko vil dermed være konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisiko for Haribobrønnen ville vist enda lavere resultater. Beregningene viser at miljørisikoen er akseptabel sett i forhold til ENAS akseptkriterier for miljørisiko. Beredskap Som forberedelse til den planlagte leteboringen er det utarbeidet en forenklet beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningene er forenklet, men er likevel gjort i henhold til industristandarden «Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser» (Norsk olje og gass, 2014), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflateutblåsning fra brønnen. Beregningene gir behov for maksimalt to NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første NOFO-system vil være på plass innen 12 timer. Dette vil være et fartøy fra NOFO områdeberedskap Ekofisk (Skandi Hugen) og slepefartøy RS Egersund. Fartøy nummer to og dermed fullt utbygd barriere vil være på plass senest innen 15 timer. I henhold til ytelseskravene i Norsk olje og gass sin veiledning skal fullt utbygd barriere 1a og 1b være på plass senest innen 95 persentil av korteste drivtid til land. Basert på oljedriftsmodellering av mest sannsynlige høyeste rate og lengste varighet fra Haribobrønnen, er det ingen sannsynlighet for stranding fra Haribobrønnen. 95 persentil av korteste drivtid til land fra Hodfeltet er 39,3 døgn. Med de oppgitte responstidene for oljevernfartøy til letebrønnen Haribo er ytelseskravene tilfredsstilt med veldig god margin. DNV GL Report No , Rev Page 3

5 Da det er ingen sannsynlighet for stranding av olje fra Haribobrønnen, er det dermed ikke nødvendig å planlegge for beredskap med kystnære systemer og strandrensesystemer for Haribobrønnen. Selv ved bruk av 95 persentil strandet mengde fra Hodfeltet og vektet varighet for Haribobrønnen, ville det kun vært behov for å håndtere 5 og 3 tonn emulsjon per døgn (for henholdsvis våren og sommeren) (Tabell 4-5). Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. DNV GL Report No , Rev Page 4

6 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn ENAS har gitt DNV GL i oppdrag å gjennomføre en referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og en forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønnen Haribo i utvinningstillatelse PL616. Brønnen ligger helt sør i Nordsjøen, ca. 285 km fra Lista-Loshavn i Vest-Agder (Figur 2-1). Vanndypet i området er ca. 68 meter. Boringen har planlagt oppstart i juni 2015, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Searcher. Basisinformasjon om brønnen er gitt i Tabell 2-1. Figur 2-1. Lokasjon til letebrønnen Haribo i PL616 i Nordsjøen. DNV GL Report No , Rev Page 5

7 Tabell 2-1. Basisinformasjon for letebrønnen Haribo i PL616 Posisjon for letebrønn Haribo 03 23' " Ø, 56 12' " N Vanndyp Analyseperiode 68 m Hele året Oljetype (referanseolje) Valhall olje (SINTEF, 2002) Rigg Transocean Searcher (Semi-sub) Vektet rate, overflate: 40 Sm 3 /døgn Utblåsningsrater Vektet rate, sjøbunn: 40 Sm 3 /døgn GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 134 Tid for boring av avlastningsbrønn 52 dager Forventet borestart Brønnen har forventet borestart i juni Lovgivning Forurensningsloven formulerer plikten om å unngå forurensning. Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, med forbehold om at kostnadene ved tiltakene ikke står i vesentlig misforhold til den oppnådde risikoreduksjonen. Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten (Styringsforskriften) krever at det søkes om samtykke fra norske myndigheter i forbindelse med all type aktivitet relatert til leting etter og/eller produksjon av olje og gass i norsk sektor. Ifølge Styringsforskriften skal det utarbeides en miljørettet risikoanalyse og en miljørettet beredskapsanalyse i forbindelse med aktiviteten. Regelverket for petroleumsvirksomhet finnes på: DNV GL Report No , Rev Page 6

8 2.3 Definisjoner og forkortelser Akseptkriterier ALARP Barriere Barriereeffektivitet Barrierekapasitet Barriereoppsamlingsrate Barrieretap Bekjempelse Bestand BOP cp DFU Forvitring Frigivelsestid Gangtid GOR Influensområde Miljøskade Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade. As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system. Prosentandel av overflateolje som passerer en linje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrert flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Reelt forventet oppsamlet volum i m 3 /døgn for barrieren som helhet. Ved rikelig tilgang på olje skal denne være lik barrierekapasiteten. Reduksjonsfaktor i barriereeffektivitet fra en barriere til etterfølgende barriere, grunnet spredning av olje. Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli re-mobilisert). Gruppe individer innen en art som er reproduktivt isolert innen et bestemt geografisk område. Blowout Preventer Centipoise, måleenhet for viskositet Definerte fare- og ulykkeshendelser Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid. Tiden det tar fra et NOFO områdefartøy er varslet til et nytt system er på plass til å frigi fartøyet slik at det kan dra fra feltet/området det står i beredskap for. Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, i henhold til oljedriftsberegninger. Miljøskade kategoriseres i hhv. Mindre, Moderat, Betydelig eller Alvorlig, med utgangspunkt i restitusjonstid. Mindre miljøskade betyr restitusjonstid fra 1 måned til 1 år, Moderat miljøskade betyr restitusjonstid fra 1 til 3 år, Betydelig miljøskade betyr restitusjonstid fra 3 til 5 år, og Alvorlig miljøskade betyr restitusjonstid over 10 år. MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). DNV GL Report No , Rev Page 7

9 Mobiliseringstid MRA / MRABA NOFO NOROG PL ppb Responstid Restitusjonstid Sannsynlighet for treff System Sårbarhet THC Ubetydelig skade VØK Tiden fra varsel er gitt til personell og utstyr er klart for transport fra mobiliseringsstedet. Miljørettet risikoanalyse / Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse Nork Oljevernforening for Operatørselskap. Norsk Olje og Gass (Tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) Parts per billion / deler per milliard Summen av mobiliseringstid og gangtid. Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake til tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt). Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Sannsynlighet for at en 10 x 10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp. Fellesbetegnelse for et komplett oppsamlingssystem. For et NOFO system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m 3. I et system kan det også inngå en HiWax opptager for opptak av høyviskøse oljer. For alle potensielt berørte ressurser er sårbarhet for akutt oljeforurensning klassifisert ut fra anerkjente modeller for sårbarhetsinndeling. Total Hydrocarbon (totalt hydrokarbon) Negative effekter som gir beregnet miljøskade for identifiserte ressurser, som medfører mindre enn 1 måned restitusjonstid. Verdsatt Økosystem Komponent DNV GL Report No , Rev Page 8

10 3 MILJØRISIKOANALYSE 3.1 Metode - Miljørisiko Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA-metoden (OLF, 2007). En referansebasert analyse kan gjennomføres dersom det foreligger resultater som kan sidestilles med aktiviteten det er aktuelt å gjøre miljørisikoanalyse for. En tidligere utført analyse benyttes som referanse. Sentrale parametere for den aktuelle boreoperasjonen og miljøets sårbarhet gjennomgås og sammenliknes med referanseanalysen. Resultatene av sammenligningen evalueres, og avgjør om referanseanalysen er dekkende for den planlagte aktiviteten. Referanseanalysen anses som dekkende dersom den er mer konservativ enn den detaljerte analysen det sammenlignes med, slik at ytterligere analyse ville konkludert med lavere miljørisiko enn den gjeldende referanseanalysen. Følgende momenter inngår i evalueringen: Geografisk plassering Oljetype Sannsynlighet for utslipp/utblåsning Rate og varighet for utslipp/utblåsning Utslippspunkt (havoverflate eller sjøbunn) Type operasjon Akseptkriterier Spesielt sårbar årstid Klimatiske forhold Influensområde Brønntekniske aspekter Det henvises til veiledningen for mer utfyllende informasjon (OLF, 2007). 3.2 Akseptkriterier For letebrønnen Haribo benyttes det operasjonsspesifikke akseptkriterier, mens for Hodfeltet (hvor BP er Operatør) ble det benyttet feltspesifikke akseptkriterier. ENAS og BPs akseptkriterier for miljørisiko er vist i Tabell 3-1. De operasjonsspesifikke akseptkriteriene til ENAS er 10 ganger lavere (strengere) enn de feltspesifikke akseptkriteriene til BP. DNV GL Report No , Rev Page 9

11 Tabell 3-1 ENAS operasjonsspesifikke og BPs feltspesifikke akseptkriterier for forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikk risiko (Haribo - ENAS) Feltspesifikk risiko (Hod - BP Norge) Mindre 1måned -1 år < 1 x 10-3 < 1 x 10-2 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 < 2,5 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 < 1 x 10-3 Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10-5 < 2,5 x Sannsynlighet for utblåsning Definerte fare- og ulykkeshendelsene (DFU er) som har de største potensielle miljøkonsekvenser, er ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning) til overflate, sjøbunn eller formasjon, som ikke lar seg stoppe med forhåndsdefinerte barrierer. Slike hendelser anses dimensjonerende for foreliggende analyse. Det tas utgangspunkt i utblåsning ved vurdering av miljørisiko forbundet med den planlagte brønnen. Sannsynlighet for hendelse forbundet med planlagte aktivitet er hentet fra Lloyds (2014) basert på hendelses- og aktivitetsdata fra SINTEF Offshore Blowout Database (2013). Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på sjøbunn kontra overflate under boring, er satt til henholdsvis 82 % / 18 % (sjøbunn / overflate) (Lloyd s, 2014). 3.4 Rater og varigheter Rater og varigheter for en utblåsning er beregnet av Add Energy (2014) (Tabell 3-2). Ratene det tas utgangspunkt i for foreliggende analyse er beregnet for Valhall olje. Høyest rate er 90 Sm 3 /d for overflateutblåsning, og 80 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning. Vektet rate er beregnet til 40 Sm 3 /d for både overflate- og sjøbunnsutblåsningen. Lengste beregnede varighet av utblåsningen er avhengig av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Denne varigheten er satt til 52 døgn, fordelt på mobilisering, boring, styring inn i og dreping av brønnen (Add Energy, 2014). Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Energy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV (Tabell 9-2). Vektet varighet for Haribobrønnen er 9 døgn for overflateutblåsning og 13 døgn for sjøbunnsutblåsning. Tabell 3-3 viser varighetsfordelingen for letebrønnen Haribo. DNV GL Report No , Rev Page 10

12 Tabell 3-2. Rate- og varighetsmatrise for sjøbunns- (øverst) og overflateutblåsning (nederst) for Haribobrønnen (Add Energy, 2014). Tabell 3-3 Varighetsberegninger for letebrønnen Haribo gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (Scandpower, 2011, Lloyd s, 2014). Utslippssted Fordeling overflate/sjøbunn Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling Overflate 18 % 53,6 % 18,5 % 16,6 % 4,9 % 6,4 % Sjøbunn 82 % 44,7 % 17,4 % 19,3 % 8,0 % 10,6 % 3.5 Viktige parametere for å evaluere miljørisiko Miljørisikoanalysen er gjennomført som en referansebasert analyse i henhold til MIRA-metoden (OLF, 2007). Viktige parametere for letebrønnen Haribo har blitt sammenlignet med samsvarende parametere i den gjennomførte skadebaserte miljørisikoanalysen for Hodfeltet (DNV, 2013). Tabell 3-4 viser sammenligningen av parametere for brønnene. Ulikheter i inngangsdata, og konsekvensene av disse ulikhetene er diskutert i påfølgende delkapitler. DNV GL Report No , Rev Page 11

13 Tabell 3-4 Sammenlikning av parametere for letebrønnen Haribo og parametere for Hodfeltet (Add Energy, 2014; DNV, 2013). Parameter Haribo Hod Kriterium for sammenligning Resultat av sammenligning Operatør ENAS BP Norge Posisjon (Geografiske koordinater) 56 12' " N 03 23' " Ø 56 10'35,52"N 03 27' 36,22"Ø Avstand til Hod (km) 4,5 km -- Mindre enn 50 km avstand Ok PL Olje Valhall råolje Valhall råolje -- Ok Oljens tetthet (kg/m 3 ) Tilsvarende OK Dyp (m) Tilsvarende eller dypere Ok GOR (Sm 3 /Sm 3 ) Tilsvarende eller lavere Ok Avstand til land (km) Ca. 285 km (Lista-Loshavn) Ca. 282 km (Lista- Loshavn) Tilsvarende eller lengre avstand til land Ok Vektet rate overflate (Sm 3 /d) Tilsvarende eller lavere rate Ok Vektet rate sjøbunn (Sm 3 /d) 40 - Tilsvarende eller lavere rate Se kap Lengste varighet (d) Tilsvarende eller kortere varighet Se kap Vektet varighet (d) 9 15 Tilsvarende eller kortere varighet Se kap Frekvens 1, ,40 x 10-4 Tilsvarende Se kap Topside/ subsea fordeling 18/82 % 100/0 % Tilsvarende eller lavere sannsynlighet for overflateutblåsning. Ok - se kap Akseptkriterier Operasjonsspesifikke Feltspesifikke Tilsvarende Se kap Riggtype Transocean Searcher (semi sub flyter) Transocean Barents (semi sub flyter) DNV GL Report No , Rev Page 12

14 Parameter Haribo Hod Analyseperiode Hele året Hele året Kriterium for sammenligning Må dekke planlagt boreperiode. Resultat av sammenligning Ok Seapop datasett Høyeste risiko / Høyeste utslag i miljørisiko for boring utgjør 0,42 % av det feltspesifikkeakseptkriteriet for Moderat miljøskade, og er beregnet for pelagisk sjøfugl i åpent hav. Når resultatene er justert for frekvens for leteboring i stedet for felt, og operasjonsspesifikkeakseptkriterier er brukt i stedet for feltspesifikke, så utgjør høyest utslag 4,5 % av de operasjonsspesifikkeakseptkriteriene for Moderat miljøskade for pelagisk sjøfugl (lunde) i åpent hav Se. Kap. 0 DNV GL Report No , Rev Page 13

15 3.6 Vurdering av oljens drift og spredning ved utblåsning Oljetype Det er forventet å påvise olje med egenskaper tilsvarende Valhall råolje (SINTEF, 2002) i letebrønnen Haribo og referansefeltet Hod. Valhalloljen er en parafinsk olje med lavt asfalteninnhold (0,07 vekt% i 2002) og middels til høyt innhold av voks (ca. 5 vekt%). Oljen har et lavt til moderat innhold av lette komponenter og en moderat avdamping ved forvitring. Valhall vil miste ca. 28 % av de letteste komponentene ved et døgns forvitring, gitt sommertemperatur (15 C) og vindhastighet på 5 m/s. Råoljen har en tetthet på 841 kg/ m 3 (SINTEF, 2002). Vannopptaket til Valhalloljen er rask, og den danner stabile emulsjoner som i liten grad vil brytes ved mekanisk påvirkning. Oljen vil nå over 1000 cp innen 1-6 timer etter utslipp til sjø i vinterforhold (5 C), og innen 1-12 timer i sommerforhold (15 C) basert på ulike vindhastigheter (2-15 m/s) (Tabell 3-5) cp er grensen for når det er mest effektivt med mekanisk oppsamling av olje i lenser. Gjennomsnittlig vindhastighet for lokasjonen til Haribobrønnen er vist vi Tabell 3-6 og er mellom 6,4 m/s (sommer) og 9,1 m/s (vinter). Oljen fra Valhall har en høy viskositet av v/o-emulsjon. Med % vanninnhold får Valhall en viskositet på cp for 250 C+ residuet. Tabell 3-5. Tid (i timer) til oljen når en viskositet på 1000 cp; ved ulike vindhastigheter og temperaturer. Sommer/ Vindhastighet Tid før oljen når Vinter (m/s) 1000 cp (timer) Sommer (15 C) Vinter (5 C) Tabell 3-6. Gjennomsnittlig vindhastighet gjennom året for Haribolokasjonen. Sesong Gjennomsnittlig vindhastighet (m/s) Vår (mars-mai) 7,2 Sommer (juni-august) 6,4 Høst (september-november) 8,7 Vinter (desember-februar) 9,1 Valhalloljen vil oppnå høye viskositeter (rundt cp) ved lengre tids forvitring (omtrent 4-5 døgn) på sjøen. Dette vil hovedsakelig oppstå under vinterforhold (5 C) og vindhastighet på 10 m/s. Dette kan føre til nedsatt mekanisk oppsamlingseffektivitet ettersom oppsamlingskapasiteten til standard DNV GL Report No , Rev Page 14

16 overløpsskimmer reduseres vesentlig (problemer med tilflyt og pumping) ved viskositeter på cp. Høy viskositet kan derimot gjøre at emulsjonen blir lettere å samle opp i oljelenser og at lensetapet blir mindre. Ved vinterforhold (5 C) vil oljen ha en temperatur under stivnepunktet i løpet av kort tids forvitring på sjøen og gi en ytterligere økning i viskositetsverdier. Karakteristiiske parametere for Valhalloljen er sammenfattet i Tabell 3-7. Tabell 3-7 Oljeparametere for Valhall råolje (SINTEF, 2002). Parameter Valhall Oljetetthet 841 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold sommer/vinter Voksinnhold Asfalteninnhold (harde) Viskositet, fersk olje 80% / 70% 5,13 vekt% 0,07 vekt% 82 cp (13 C) Utblåsningsrater- og varigheter Den vektede raten for Haribobrønnen er veldig lav til sammenligning med den vektede raten for boring på Hodfeltet (40 Sm 3 /døgn vs Sm 3 /døgn). Varighetene er også lavere for Haribobrønnen enn for Hodfeltet, både den vektede varigheten (henholdsvis 9 vs. 15 døgn) og lengste forventet varighet som er 52 døgn for Haribobrønnen og 120 døgn for Hodfeltet. Rate- og varighetsmatrisene for Haribobrønnen er presentert i Tabell 3-3 og Tabell Frekvens (sannsynlighet) for utblåsning Det forventes å finne olje i letebrønnen Haribo. Basert på SINTEF offshore blowout database 2013, er den totale utblåsningsfrekvensen vurdert til 1,55 x 10-4 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd s, 2014). For Hodfeltet er utblåsningsfrekvensen som gjelder for boring og komplettering beregnet til 5,40 x Frekvensen for utblåsning fra Haribobrønnen er dermed lavere enn frekvensen for utblåsning ved Hodfeltet. Resultatene fra Hodfeltet er beregnet på nytt for å justere for frekvensen for Haribobrønnen. Transocean Searcher er en halvt nedsenkbar flyter med BOP plassert på havbunnen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på sjøbunn kontra overflate under boring, er satt til henholdsvis 82 % / 18 % (havbunn / overflate) (Lloyd s, 2014) Oljedriftsmodellering Resultater for Hodfeltet Influensområdene ( 5 % treffsannsynlighet av > 1 tonn olje per km gridrute),gitt overflateutblåsning fra boring på Hodfeltet, er presentert i Figur 3-1. DNV GL Report No , Rev Page 15

17 Figur 3-1. Sesongvis sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning ved boring på Hodfeltet (DNV, 2013). Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter, og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 16

18 Inngangsdata og resultater for Haribobrønnen Ettersom den vektede raten for en utblåsning i fra Haribobrønnen er så lav (40 Sm 3 /døgn) i forhold til ratene fra boring på Hodfeltet (1485 m 3 /døgn) er det sannsynlig at influensområdet fra Haribobrønnen vil være vesentlig mindre enn influensområdet fra Hodfeltet. Det er dermed dekkende og konservativt å bruke oljedriften fra Hodfeltet for Haribobrønnen. For å kunne sammenligne og si noe mer detaljert om oljedriften for Haribobrønnen, er det kjørt to modelleringer av en utblåsning fra Haribobrønnen, en overflateutblåsning og en sjøbunnsutblåsning. Inngangsdata som er brukt i oljedriftsmodelleringen for Haribobrønnen er vist i Tabell 3-8. Tabell 3-8. Inngangsdata for oljedriftsmodellering for Haribobrønnen Parameter Inngangsdata Rate 80 Sm 3 /d Varighet 52 døgn Oljetype Valhall Olje GOR 134 Sm 3 /Sm 3 Posisjon Vanndyp 03 23' " Ø 56 12' " N 68 m 90 m 3 /d er høyeste rate som kan forventes fra Haribobrønnen ved en overflateutblåsning (Tabell 3-2). På grunn av lav sannsynlighet for en utblåsning på 90 m 3 /d (5 % for overflate), er 80 m 3 /d benyttet da denne raten har en mye høyere sannsynlighet (40 % for overflate). 80 m 3 /d er høyeste rate for en sjøbunnsutblåsning. 52 døgn er lengste varighet, som tilsvarer tiden det vil ta å bore en avlastningsbrønn, inkludert mobiliseringstid. Det medfører at resultatene fra den nye modelleringen viser tilnærmede «worst-case» utblåsninger for Haribobrønnen. Resultatene fra oljedriftsmodelleringen for Haribobrønnen er vist i Figur 3-2 og Figur 3-3. DNV GL Report No , Rev Page 17

19 Figur 3-2. Sannsynligheten for treff av >1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Haribo i hver sesong. Influensområdet er basert på en utblåsningsrate og varighet (80 Sm 3 /døgn, 52 døgn). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 18

20 Figur 3-3 Sannsynligheten for treff av >1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Haribo i hver sesong. Influensområdet er basert på en utblåsningsrate og varighet (80 Sm 3 /døgn, 52 døgn). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 19

21 Sammenligning av oljedriften for Hodfeltet og Haribobrønnen Oljedriftsmodelleringen for høyeste rate og varighet for Haribobrønnen sammenlignet med utblåsning fra Hodfeltet viser at influensområdet til Haribobrønnen er tilsvarende, eller mindre enn Hodfeltet. På grunn av lav rate fra Haribobrønnen, er gjennomsnittlig filmtykkelse i en enkel gridrute veldig lav (< 0,001 mm). Største oljemengde i en 10 x 10 km gridrute er 34 tonn for overflateutblåsning og 25 tonn for sjøbunnsutblåsning. Dette fremkommer i gridruten rett ved utblåsningslokasjonen. Merk at Hodfeltet er kjørt på alle varighet- og ratekombinasjoner og sannsynligheter, og bare for overflateutblåsning, mens det kun er kjørt på høyeste rate og varighet for Haribobrønnen. Dermed ville en modellering med full rate- og varighetsmatrise for Haribobrønnen mest sannsynlig resultert i et mindre influensområde enn de vist i Figur 3-2 og Figur 3-3, og mindre enn influensområdet til Hodfeltet (Figur 3-1). Merk også at det er 82 % sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning fra Haribobrønnen, og kun 18 % sannsynlighet for overflateutblåsning, sammenlignet med Hodfeltet hvor det er 100 % sannsynlighet for en overflateutblåsning. Da influensområdet for Haribobrønnen har en langt mindre utbredelse ved en sjøbunnsutblåsning (Figur 3-3) enn ved en overflateutblåsning (Figur 3-2) vil det også si at det er mer sannsynlig at influensområdet fra full modellering av en utblåsning fra Haribobrønnen vil være mindre enn influensområdene presentert for Hodfeltet (Figur 3-1). Basert på den nye oljedriften for Haribobrønnen er det ingen stranding i noen sesonger fra en utblåsning fra Haribobrønnen med høyest rate og varighet Akseptkriterier For letebrønnen Haribo benyttes det operasjonsspesifikke akseptkriterier, mens for Hodfeltet ble det benyttet feltspesifikke akseptkriterier. De operasjonsspesifikke akseptkriteriene er 10 ganger lavere (strengere) enn de feltspesifikke akseptkriteriene. Dermed er resultatene fra Hodfeltet justert ved å bruke operasjonsspesifikke akseptkriterier i stedet for feltspesifikke akseptkriterier, for å gjøre resultatene sammenlignbare for en letebrønn som Haribobrønnen. DNV GL Report No , Rev Page 20

22 3.7 Vurdering av miljørisiko Forskjeller i følgende parametere gjør at beregningene for Hodfeltet må justeres for å gjøre de sammenlignbare for en letebrønn som Haribobrønnen: Akseptkriterier (feltspesifikke vs. operasjonsspesifikke) (ref. Kap ) Utblåsningsfrekvens (produserende felt vs. letebrønn) (ref. kap ) Beregning av miljørisiko for letebrønn sammenlignet med et felt. I henhold til standard MIRAmetodikk skal det brukes maksimumsverdier for tapsandeler, miljøskade og miljørisiko for letebrønnen istedenfor gjennomsnittsverdier som brukes ved felt innenfor hver sesong eller når året vurderes under ett. Sannsynlighetene for tapsandeler, miljøskade og miljørisiko for sjøfugl og marine pattedyr beregnet for Hodfeltet er justert for de ovenfor nevnte parameterne. Resultatene for strandhabitat som er beregnet som sannsynlighet for treff av ulike oljemengdekategorier (1-100 tonn, tonn, tonn og > 1000 tonn per km strandrute) og medfølgende sannsynlighet for miljøskade, er også justert basert på de ovenfor nevnte parameterne. Resultatene fra de justerte konsekvensvurderingene og miljørisikonivåene er presentert i kap og Følgende parametere taler for en lavere eller lik sannsynlighet for tapsandeler, miljøskade og miljørisikonivå ved letebrønnen Haribo enn for de justerte beregningene for Hodfeltet: Lavere rate for en overflateutblåsning vil mest sannsynlig gi mindre mengder olje på sjøoverflaten. Større sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning vil gi mindre olje på sjøoverflaten. Lavere vektet utblåsningsvarighet og tid for boring av en avlastningsbrønn (dvs. lengste utblåsningsvarighet). Lavere GOR vil gi mindre oppflyt av olje og dermed mindre olje på sjøoverflaten. (Dette gjelder kun for modellering av sjøbunnsutblåsning og er dermed ikke relevant da det ikke er modellert sjøbunnsutblåsning fra Hodfeltet.) Lengre avstand til land. Samme oljetype med like egenskaper. Basert på parameterne listet ovenfor som taler for en lavere eller lik sannsynlighet for skade og risiko for Haribobrønnen sammenlignet med Hodfeltet, vil beregningene av miljørisiko være konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisikoanalyse for Haribobrønnen ville vist lavere resultater og redusert miljørisiko enn de justerte resultatene Utvalgte Verdsatt Økosystem Komponenter (VØK) Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert som en ressurs eller miljøegenskap som (OLF, 2007): er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. Basert på resultatene fra oljedriftsmodelleringen fra Hodfeltet ble pelagisk sjøfugl i åpent hav, ressurser i kystnære områder (sjøfugl og marine pattedyr), fisk og strandhabitat ansett som VØK og vurdert i miljørisikoanalysen. Tabell 3-9 viser naturressursene som ble inkludert i miljørisikoanalysen for Hodfeltet. DNV GL Report No , Rev Page 21

23 Tabell 3-9 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for Hodfeltet (Seapop, 2011; Seapop, 2012; Artsdatabanken (rødliste), 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Fiskemåke Larus canus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Kystnær sjøfugl Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata - Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartand Melanitta nigra NT Teist Cepphus grylle VU DNV GL Report No , Rev Page 22

24 Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Sjøpattedyr kystnært Strand - - NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC - Livskraftig Justerte konsekvensvurderinger og skadeeffekt Resultatene presentert under er resultatene av justeringer av beregningene for Hodfeltet, slik at de kan brukes som referanse for en letebrønn som Haribo. Beregningene er justert for ulike parametere som forklart i 3.7. Basert på at Haribobrønnen har mye lavere rate og varighet enn Hodfeltet, vil beregningene være konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisikoanalyse for Haribobrønnen ville vist lavere resultater. Pelagisk sjøfugl Høyeste sannsynligheter for tapsandeler av pelagiske sjøfugl i åpent hav er funnet for lunde, med 12,6 % sannsynlighet for 1-5 % bestandstap i vårsesongen som følge av en overflateutblåsning. Det er 1,3 % sannsynlighet for tap av 5-10 % av populasjonen og 1,2 % sannsynlighet for tap av % av populasjonen. Det er ingen sannsynlighet for >20 % bestandstap. Dette gir: 6,7 % sannsynlighet for Mindre miljøskade. 7,3 % sannsynlighet for Moderat miljøskade. 1,0 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade. Det er liten sannsynlighet (< 0,3 %) for miljøskade i kategorien Alvorlig. Kystnær sjøfugl For kystnære sjøfugl ble det beregnet at lomvi slo høyest ut med 2,9 % sannsynlighet for 1-5 % bestandstap i sommersesongen gitt en overflateutblåsning. Det er 0,1 % sannsynlighet for tap av 5-10 % av populasjonen. Det er ikke beregnet bestandstap i kategoriene > 10 % bestandstap. Dette gir: 1,2 % sannsynlighet for Mindre miljøskade. 1,5 % sannsynlighet for Moderat miljøskade. 0,3 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade. Det er ikke beregnet noen sannsynlighet for miljøskade i kategorien Alvorlig for noen arter. Marine pattedyr Beregningene viser <1,0 % bestandstap eller miljøskadeskade på marine pattedyr. Grunnet det lave beregnede bestandstapet og miljøskaden er resultatene ikke presentert eller beskrevet i større detalj. DNV GL Report No , Rev Page 23

25 Strandhabitat En utblåsning fra Hodfeltet medfører lite stranding (136 tonn om våren) langs norskekysten innenfor 95 % persentilen for utblåsningsscenariene. 100 persentilen vil gi stranding av maksimalt 7325 tonn emulsjon om våren. For strandhabitat er det beregnet størst sannsynlighet for treff i oljemengdekategorien tonn per km rute gitt en overflateutblåsning med 4,5 % i sommersesongen. Det er størst sannsynlighet for stranding av tonn olje per strandrute om våren, med 1,3 % sannsynlighet. Det er ikke beregnet sannsynlighet for stranding av > 500 tonn i habitatene. Dette gir følgende skadepotensial: 2,9 % sannsynlighet for Mindre miljøskade (sommer). 2,4 % sannsynlighet for Moderat miljøskade (vår). 0,1 % sannsynlighet for Betydelig miljøskade (vår). Det er ikke beregnet miljøskade i kategorien Alvorlig. Fisk Det er ingen sannsynlighet for konsentrasjoner over 100 ppb THC (totalt hydrokarbon) (effektgrensen for fiskeegg og larver), ved modellering av overflateutblåsning fra Hodfeltet ved boring. En eventuell utblåsning fra Hodfeltet er ikke forventet å påvirke gyte- og utbredelsesområdene i Nordsjøen for tobis. Dette gjelder også for Haribobrønnen. Det er mulig at en sjøbunnsutblåsning vil ha høyere konsentrasjoner i vannmassene, men med så lav rate på 40 Sm 3 /døgn for Haribobrønnen, er det usannsynlig at dette vil resultere i en THC konsentrasjon som kan gi effekt på fisk. Avstanden fra Haribobrønnen til nærmeste tobisområde er ca. 50 km Justert miljørisikonivå Resultatene presentert under er resultatene av justeringer av beregningene for Hodfeltet, slik at de kan brukes som referanse for en letebrønn som Haribo. Beregningene er justert for ulike parametere som forklart i 3.7. Basert på at Haribobrønnen har mye lavere rate og varighet enn Hodfeltet, vil beregningene være konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisikoanalyse for Haribobrønnen ville vist lavere resultater. Pelagisk sjøfugl Den justerte miljørisikoen for pelagisk sjøfugl i åpent hav er vist i Tabell Den beregnede miljørisikoen er lav med en maksimal verdi på 4,5 % for lunde om våren i skadekategori Moderat. Kystnær sjøfugl Det er ikke beregnet miljørisiko >1,0 % om våren og sommeren, og maksimal miljøskade er beregnet til 0,9 % av akseptkriteriet for Moderat skade for lomvi om sommeren. Det er heller ikke beregnet miljørisiko > 0,1 % uavhengig av kategori, art og sesong for kystnære sjøfugler om høsten og vinteren. Grunnet den lave beregnede miljørisikoen er resultatene ikke presentert eller beskrevet i større detalj. DNV GL Report No , Rev Page 24

26 Marine pattedyr Det er ikke beregnet miljørisiko > 1,0 % uavhengig av kategori, art og sesong for marine pattedyr. Grunnet den lave beregnede miljørisikoen er resultatene ikke presentert eller beskrevet i større detalj. Strandhabitat Miljørisikoen for stranding er beregnet til 1,5 % i Moderat skadekategori om våren og 1,4 % i Moderat skadekategori om sommeren. Det er ikke beregnet miljørisiko > 1,0 % for noen andre strandruter uavhengig av kategori og sesong. Grunnet den lave beregnede miljørisikoen er resultatene ikke presentert eller beskrevet i større detalj. DNV GL Report No , Rev Page 25

27 Tabell 3-10 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra Hodfeltet justert slik at det representerer en letebrønn, presentert for pelagisk sjøfugl i åpent hav for henholdsvis Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. Miljørisiko for hver ressurs er vist for den måneden som gir høyest utslag i hver av skadekategoriene i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Art Andel av akseptkriteriene Vår Sommer Høst Vinter Min Mod Bet Alv Min Mod Bet Alv Min Mod Bet Alv Min Mod Bet Alv Alke 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Alkekonge 0,9 % 3,9 % 0,6 % 0,1 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 2,4 % 0,0 % 0,0 % 0,7 % 2,9 % 0,5 % 0,0 % Fiskemåke 0,2 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gråmåke 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Havhest 0,7 % 2,6 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 2,6 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % Havsule 0,2 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % Krykkje 0,5 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % Lomvi 0,6 % 3,1 % 1,8 % 0,4 % 0,1 % 0,6 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 1,3 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 2,2 % 1,3 % 0,4 % Lunde 1,0 % 4,5 % 1,5 % 1,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 2,3 % 0,0 % 0,0 % 0,9 % 3,9 % 0,8 % 1,0 % Polarmåke 0,1 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % Svartbak 0,3 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % MAX 1,0 % 4,5 % 1,8 % 1,9 % 0,6 % 2,6 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 2,4 % 0,6 % 0,0 % 0,9 % 3,9 % 1,3 % 1,0 % DNV GL Report No , Rev Page 26

28 3.8 Konklusjon miljørisikoanalyse Resultatene av sammenligningen mellom referanseanalysen for Hodfeltet (DNV, 2013) og inngangsdata for letebrønnen Haribo 2/11-11 er evaluert, og det viser at oljedriftsmodelleringen er dekkende for den planlagte aktiviteten. Det ble også kjørt modellering av høyeste rate og varighet for Haribobrønnen for sammenligning. De nye modelleringene viser ingen sannsynlighet for stranding fra Haribobrønnen. På grunn av forskjeller i akseptkriterier, frekvens og beregning av miljøskade for letebrønner (hvor det brukes maksimumsverdier) sammenlignet med felt (hvor det brukes gjennomsnittsverdier) er resultatene fra Hodfeltet justert slik at sannsynlighet for bestandstap, miljøskade og miljørisiko kan sammenlignes med en letebrønn som Haribo. Noen parametere (inklusiv høyere rate og varighet for Hodfeltet sammenlignet med Haribobrønnen) taler for en lavere eller lik sannsynlighet for skade og risiko for Haribobrønnen sammenlignet med Hodfeltet. De justerte beregningene av miljørisiko vil dermed være konservative, og det er sannsynlig at en full miljørisiko for Haribobrønnen ville vist enda lavere resultater. Beregningene viser at miljørisikoen er akseptabel sett i forhold til ENAS akseptkriterier for miljørisiko. DNV GL Report No , Rev Page 27

29 4 FORE N KLE T BEREDSKAPS AN ALYSE FOR LETEBRØN N 2/11-11 HARIBO 4.1 Metode for gjennomføring av miljørettet beredskapsanalyse Det er gjennomført en beregning av beredskapsbehov knyttet til mekanisk oppsamling av olje på åpent hav. Beregningen er gjort i henhold til veiledningen «Veiled ning for miljørettede beredskapsanalyser» (Norsk Olje og Gass, 2014), basert på dimensjonerende DFU, som er en overflate utblåsning. Forventet oljetype er Valhall råolje, og det foreligger fo rvitringsdata (SIN TEF, 200 2) som underlag for beregning av emulsjonsvolum og vurdering av beredskapsmessig relevante egenskaper. Både emulsjonsvolum og effektivitet av barrierer beregnes sesongvis basert på gjennomsnitt for aktuelle parametere ( eksempelvis lys, vind og temperatur) Effektivitet En barriere vil normalt bestå av ett eller flere oppsamlings - og opptakssystemer. Figur 4-1 illustrerer et standardsystem bestående av to fartøyer, lenser, oljeopptakere og lagringskapasitet. Effekten av hver enkelt barriere avhenger av vær - (lensetap øker med økende bølgehøyde) sam t lysforhold (det antas en lavere effektivitet ved dårlige lysforhold som en konsekvens av høyere sannsynlighet for at oljeflak passerer på utsiden av lensene). I mørket forventes en effektivitetsreduksjon til 65 % (Norsk Olje og Gass, 2014). Forventet eff ektivitet av en barriere er også lavere med økende avstand fra kilden. Figur 4-1. Systemeffektiviteten tilsvarer den andelen av sveipet overflateolje som samles opp. Systemeffektivitet er et uttrykk for hvor mye olje som samles opp i et lensesystem og er dermed hovedsakelig relatert til lensetype, selve operasjonen, oljens egenskaper og bølge -/strømforhold. Lysforhold påvirker i liten grad systemeffektiviteten. Mange år med olje - på- vann øvelser har etabler t kunnskap om hvilken oppsamlingseffektivitet som oppnås med et NOFO- system som funksjon av DNV GL Report No , Rev Page 28

30 bølgehøyde. Figur 4-2 gir en omtrentlig sammenheng mellom systemeffektivitet og bølgehøyde basert på dette erfaringsmaterialet. Figur 4-2. Sammenhengen mellom signifikant bølgehøyde (meter) og systemeffektivitet (%) Kapasitet og dimensjonering Dimensjonering av oljevernberedskap gjøres som en regnearkøvelse, hvor forvitringsdata for Valhall råolje, lokale klimatiske forhold (temperatur, vind, lys), oppgitt kapasitet til NOFO systemer og lys- og bølgerelaterte effektivitetsvurderinger inngår. Standard NOFO-systemer har opptakskapasitet på 2400 Sm 3 /døgn, mens Hi-Wax har en opptakskapasitet på 1900 Sm 3 /døgn. Beredskapen dimensjoneres for tilstrekkelig kapasitet i barriere 1a og 1b (nær kilden/åpent hav) til å håndtere tilflyt av emulsjon fra en hendelse tilsvarende dimensjonerende DFU (for metodikk se Norsk Olje og Gass, 2014) Oljens egenskaper relevant for oppsamling, opptak og dispergering Utover dimensjoneringen av oljevernberedskapen med tanke på mekanisk opptak, vurderes også oljens egenskaper kvalitativt. Her er de sentrale parameterne viskositet og dispergerbarhet. Viskositet er viktig for mekanisk opptak, og oljens dispergerbarhet i ulike tidsvinduer avgjør når kjemisk dispergering forventes relevant som tiltak Mekanisk oppsamling Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr (Leirvik et al., 2001) har vist at overløpsskimmere (TransRec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Ved viskositet over cp er det anbefalt å bytte ut vanlige overløpsskimmer med Hi-Wax/Hi-Visc utstyr for å optimalisere opptakseffektiviteten. Nedre viskositetsgrense for effektiv mekanisk oppsamling regnes som 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. DNV GL Report No , Rev Page 29

31 Kjemisk dispergering Kjemisk dispergering skal vurderes som et supplement til mekanisk oppsamling, eller som et alternativ til mekanisk oppsamling ved mindre oljeutslipp. Hvor lenge oljen er dispergerbar avhenger av endring i viskositet over tid av oljeemulsjonen lokalisert på havoverflaten. 4.2 Forutsetninger og antakelser Oljetype Valhalloljen er brukt som referanse i beregningene. Bakgrunnsinformasjonen er hentet fra et forvitringsstudium gjennomført av SINTEF (2002). Se avsnitt for oljespesifikke parametere. Oljen vil nå over 1000 cp innen 1-6 timer etter utslipp til sjø i vinterforhold (5 C), og innen 1-12 timer i sommerforhold (15 C) basert på ulike vindhastiger (fra 2-15 m/s) (Tabell 3-5) cp er grensen for når det er mest effektivt med mekanisk oppsamling av olje i lenser. Det har kun blitt gjennomført testing av dispergerbarhet ved avsluttet renneforsøk (3 døgn). Tidsvindu for dispergerbarhet vist i Tabell 4-1 er predikerte verdier basert på oljens stivnepunkt. Valhalloljen vil ha et potensiale for kjemisk dispergering inntil 1 time ved 2 m/s vind i både vinter- og sommertemperaturer. Utover dette vil det være redusert kjemisk dispergerbarhet frem til 5 døgn, med lav/dårlig dispergerbarhet etter 48 timer ved 10 m/s for vintertemperatur. Tabell 4-1 Tidsvindu for kjemisk dispergering angitt for vinter- og sommerforhold (ved henholdsvis 5 C og 15 C) for ulike vindhastigheter. Grønn farge indikerer at oljen er dispergerbar, gul indikerer redusert kjemisk dispergerbarhet, mens rød indikerer lav/dårlig dispergerbarhet (SINTEF, 2002). Sesong Tidsvindu dispergering (temp.) Timer Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0,50 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Vind Vinter (5 C) 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Vind 2 m/s Sommer (15 C) 5 m/s 10 m/s 15 m/s Utblåsningsrate Vektet utblåsningsrate er beregnet til 40 Sm 3 /d for den dimensjonerende overflateutblåsningen (Add Energy, 2014). DNV GL Report No , Rev Page 30

32 4.3 Beregning av systembehov i barriere 1a og 1b (Nær kilden/åpent hav) For å beregne systembehov for mekanisk opptak i barriere 1a og 1b, er det tatt utgangspunkt i lokal vind- og temperaturstatistikk for et utvalg av parametere fra forvitringsstudien til Valhall råoljen (Tabell 4-2) (SINTEF, 2002). Data innsamlet ved Ekofisk er lagt til grunn for sjøtemperatur og vindstyrke (Figur 4-3) (eklima, 2014). For den aktuelle brønnen er det beregnet operasjonslys for boreoperasjonen ved å benytte programmet ActLog. Programmet beregner operasjonslys for den aktuelle lokasjonen. Timer med dagslys og dagslysandelen er presentert i Tabell 4-2. Effektivitet som funksjon av bølgehøyde er presentert i Tabell 4-2. Bølgehøydeobservasjoner er innhentet fra Meteorologisk Institutts nærmeste observasjonspunkt til den aktuelle brønnen (hsmd1358) (eklima, 2014) (Figur 4-3). Figur 4-3. Oversikt over stasjoner for innsamling av data for vindstyrke, sjøtemperatur og bølgehøyder. Lokasjon for letebrønnen Haribo er vist. DNV GL Report No , Rev Page 31

33 Tabell 4-2. Vindhastigheter og sjøtemperaturer er målt ved Ekofisk. Data er hentet fra eklima (2014). Avrundet verdi referer til valg av datasett i forvitringsstudiet. Andel dagslys oppgitt som timer dagslys og prosent (%), beregnet for planlagt borelokasjon. Siste kolonne viser effektiviteten av mekanisk oppsamling som en funksjon av bølgehøyde for nærmeste målepunkt. Sesong Målt vind (m/s) Målt sjøtemperatur ( C) Snitt Avrundet Snitt Avrundet Timer dagslys (t) Dagslysandel (%) Effektivitet som en funksjon av bølgehøyde (%) Vår (mars-mai) 7,2 5 6,8 5 15,5 64,7 62,8 Sommer (juniaugust) Høst (septembernovember) Vinter (desemberfebruar) 6,4 5 14, ,4 76,7 70,3 8, , ,8 49,4 60,4 9,1 10 7,2 5 9,5 39,5 53,9 Forvitringsegenskapene til oljen, gitt de klimatiske forholdene presentert i tabellen over, er oppsummert i Tabell 4-3 sammen med beregnet beredskapsbehov i barrierene 1a og b. Med utgangspunkt i forvitringsdataene og vektet utblåsningsrate for overflate (Add Energy, 2014) er emulsjonsmengden tilgjengelig for mekanisk opptak på åpent hav beregnet. For systembehovene i barriere 1a og 1b er forvitringsdata for henholdsvis 2 og 12 timer gammel olje lagt til grunn for alle sesonger. For en overflateutblåsning er behovet svært lavt (maks 0,02 systemer) på grunn av veldig lav utblåsningsrate (40m 3 /døgn). Det er rundet opp til et behov på ett NOFO-system for barriere 1a og ett system i 1b, uavhengig av sesong. Totalt for de to barrierene er det behov for to NOFO-systemer, uavhengig av sesong. DNV GL Report No , Rev Page 32

34 Tabell 4-3 Beregnet systembehov for overflateutblåsning fra letebrønnen Haribo. Beregningen for barriere 1a er basert på den oljemengden som, basert på forvitringsegenskapene til Valhall råolje, tilflyter barrieren. For barriere 1b er det beregnet systembehov på samme måte, men gitt at barriere 1a er operativ. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 0,02 0,02 0,02 0,02 Effektivitet av barriere 1a Olje ut av barriere 1a Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) Olje inn i barriere 1b Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet Barriere 1a og 1b (%) 67,4 76,0 62,2 54,7 Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 0,01 0,01 0,02 0,02 Totalt behov for NOFO-systemer i barriere 1a og 1b Tilgjengelighet oljevernfartøy, slepefartøy og deres responstider NOFO disponerer oljevernfartøy både som del av områdeberedskapen på norsk sokkel og tilknyttet landbaser langs kysten. Responstid til hvert enkelt system avhenger av gangtid (avstand til lokasjon og hastighet), frigivelsestid, NOFO forutsetninger, samt tid for utsetting av lense, for både OR-fartøy og slepebåt. Oljevernfartøyene er utstyrt med lenser og oljeopptakere. For å operere behøver de et slepefartøy som trekker i den andre enden av lensen. NOFO-fartøy, inkludert en slepebåt, kalles et NOFO-system. Responstider er beregnet for identifiserte oljevernfartøy og slepefartøy, som sammen gir responstid for NOFO-systemer til den aktuelle lokasjonen. Responstider avspeiler garanterte maksimale responstider for tilgjengelige NOFO-fartøy og slepebåter på norsk sokkel. Responstidene for oljevernfartøy er beregnet ut i fra disse antagelsene: 1) 14 knop transitthastighet. 2) 1 time for iverksetting av beredskapsplan. 3) 1 time for utsetting av lense. 4) 1-6 timers frigivelsestid for områdefartøy. 5) 10 timer mobiliseringstid for fartøy fra Stavanger base. Første system benytter OR-fartøy fra Ekofisk og har RS Egersund som slepefartøy, systemet vil være operativt innen 12 timer. Andre system har OR-fartøy fra Ula/Gyda og benytter RS Haugesund som slepefartøy, responstid for systemet er 15 timer. DNV GL Report No , Rev Page 33

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644

Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 Referansebasert Miljørisikoog Beredskapsanalyse (MRABA) for avgrensningsbrønn 6506/11-11 Iris i PL644 OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2018-1287, Rev. 00 Dokumentnr.: 246936 Dato: 2018-12-11 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7121/1-2 S i PL 767 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr.: 2018-0679, Rev. 00 Dokumentnr.: 184739 Dato: 2018-07-04 1 INNLEDNING...

Detaljer

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-16 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7335/3-1 KORPFJELL DEEP I PL859 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 117VEI4L-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-02-15 Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune

Detaljer

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET

MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET Memo til: Memo Nr.: 267739 Equinor v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-01-11 Kopiert til: Eivind Ølberg Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-21 S Bergand Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 53 Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 2 of 53 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse oljevern: Statfjordfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

Beredskapsanalyse oljevern: Statfjordfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: 2018-04-15 Side 1 av 23 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer

Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer Brukerveiledning for BarKal - excelbasert modell for beregning av beredskapsbehov i barrierer 10.05.19 Side 1 av 10 Innhold 1 Bruk av BarKal... 3 1.1 Oppbygning... 3 1.2 Steg-for-steg beregning av beredskapsbehov...

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist 7219/9-3 Mist Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 49 Tittel: Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

v/solveig Aga Solberg Forus

v/solveig Aga Solberg Forus ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Sammendrag miljørisiko- og beredskapsanalyse for Snøhvitfeltet

Sammendrag miljørisiko- og beredskapsanalyse for Snøhvitfeltet Sammendrag miljørisiko- og beredskapsanalyse for Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 41 Title: Sammendrag miljørisiko- og beredskapsanalyse for Document no. : Contract no.: Project:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Sør Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Sør Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2019-01-31 Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse:

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 32/4-2 Gladsheim Equinor Energy AS Postboks 8500 Forus 4035 Stavanger Oslo, 5.7.2019 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00296 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5702 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Vedtak om tillatelse etter

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7324/2-1 Apollo

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7324/2-1 Apollo Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-01-31 Side 1 av 47 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-01-31 Side 2 av 47 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS

RAPPORT. Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris. Acona AS Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen 1/5-5 Solaris Acona AS Disclaimer The data forming the basis on this report has been collected through the joint effort

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer