Equinor Energy AS Forusbeen STAVANGER Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/7117

Transkript

1 Equinor Energy AS Forusbeen STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/7117 Saksbehandler: Hilde Knapstad Letebrønn 35/11-23 Echino Sør - innvilgelse av søknad om tillatelse til boring av hovedbrønnen og avslag på søknad om tillatelse til boring av sidesteget Vi viser til søknad datert 3. juni 2019 om tillatelse til boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør, inkludert ett sidesteg, og til annen korrespondanse (se punkt 5.1). 1 Vedtak Miljødirektoratet gir Equinor Energy AS (heretter Equinor) tillatelse til boring og tilbakeplugging av hovedbrønnen. Tillatelsen til boring av hovedbrønnen gis på de vilkår som fremgår av vedlagte tillatelsesdokument. Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf. 16 og HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Med hjemmel i forurensningsloven 4 tredje ledd, fraviker Miljødirektoratet hovedregelen om at plikten til å innhente tillatelse etter forurensningsloven til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er begrenset til de sider av virksomheten som jevnlig fører til forurensning. Miljødirektoratet avslår søknad om tillatelse til boring av sidesteget. Miljødirektoratet stiller krav til beredskap mot akutt forurensning knyttet til boreaktiviteten. Disse er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Equinor skal betale et gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling. Gebyret er fastsatt til kroner. Vedtaket om gebyr er gjort etter forurensningsforskriften Kort om bakgrunnen for saken 2.1 Operatørens søknad Equninor har søkt om tillatelse til boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør i PL 090 med boreriggen Deepsea Atlantic, med opsjon for boring av ett sidesteg. Brønnen ligger i Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Norskerenna i Nordsjøen, nord for Trollfeltet og ca. 55 km fra øygrupper i Solund kommune. Equinor planlegger å bore i september med en varighet på om lag dager, avhengig av om det blir boret et sidesteg. Fra boringen vil det bli utslipp av vannbasert borevæske og kaks, bore- og brønnkjemikalier, sement og riggkjemikalier. Til sammen planlegger Equinor utslipp av ca. 554 tonn kjemikalier i grønn kategori og 30,9 tonn i gul kategori, herav 0,6 tonn i gul underkategori 2 for hovedbrønn og sidesteg. For hovedbrønnen er utslippet estimert til ca. 478 tonn kjemikalier i grønn kategori og ca. 22,4 tonn i gul kategori, herav 0,5 tonn i gul underkategori 2. Equinor søker om et forbruk av 178 tonn stoff i gul underkategori 2 for hovedbrønn og sidesteg. Utslipp av kaks er estimert til 696 tonn fra de øverste hullseksjonene. Riggen vil avgi eksosavgasser fra dieselmaskineri. Equinor estimerer forbruket av diesel til 30 tonn per døgn. Equinor forventer at dersom selskapet finner olje, vil oljen ha tilsvarende egenskaper som olje fra Fram-feltet. Potensielle utblåsningsrater er lave for hovedbrønnen (makismalt 700 Sm 3 /døgn), men høye for sidesteget (vektet rate 5760 Sm 3 /døgn for overflateutslipp). Miljørisikoanalysen som er basert på rater fra sidesteg viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til sjøfugl på åpent hav. Miljørisiko for hovedbrønnen er også høyest for sjøfugl på åpent hav. Ved en eventuell utblåsning fra sidesteget, er det korte drivtider til land (ca. 3 døgn i høstsesongen), høy sannsynlighet for stranding av olje (97 % i høstsesongen) og svært store strandingsmengder ( tonn for 95-persentilen i høstsesongen). Frøya-Froan har størst mengde strandet emulsjon ( tonn for 95- persentilen i høstsesongen). I henhold til Equinor sine akseptkriterier er miljørisiko for sjøfugl på åpent hav uakseptabel for boring av sidesteget i perioden november til februar, og i følge Equinor er det ikke aktuelt å bore sidesteget i denne perioden. 2.2 Rettslige utgangspunkter Når Miljødirektoratet vurderer om tillatelse til forurensende virksomhet skal gis, og eventuelt på hvilke vilkår, skal direktoratet legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11 siste ledd. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 om blant annet kunnskapsgrunnlag, føre-vartilnærming og samlet belastning skal legges til grunn som retningslinjer når direktoratet treffer beslutninger som berører naturmangfold. Forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 legger rammer for å sikre at naturmangfold blir ivaretatt. 2

3 Ved behandling av søknader om tillatelse til leteboring, må direktoratet dessuten legge til grunn Stortingets beslutninger om å åpne områder for petroleumsvirksomhet og overordnede rammer for petroleumsvirksomheten, som er gitt i stortingsmeldinger om henholdsvis regjeringens miljøvernpolitikk, havforvaltning og petroleumsvirksomhet. Vilkår i tillatelser til leteboring gjelder i tillegg til kravene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. For undersøkelser etter og utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster, inkludert petroleum, på kontinentalsokkelen, er utgangspunktet at plikten til å innhente tillatelse etter forurensningsloven 11 bare gjelder de sider av virksomheten som jevnlig fører til forurensninger, jf. forurensningsloven 4 første ledd. Preventiv sikkerhet og tiltak for å stanse en eventuell utblåsing reguleres i medhold av annen lovgivning, som forvaltes av Petroleumstilsynet. For å begrense miljøvirkningene av eventuelle akutte utslipp, stiller Miljødirektoratet i medhold av forurensningsloven 40 krav til beredskap. Miljødirektoratet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra forurensningsloven 4 første ledd, jf. forurensningsloven 4 tredje ledd og delegeringsbrev av 6. september Dette innebærer at Miljødirektoratet kan bestemme at forurensningsforbudet i forurensningsloven 7 første ledd og plikten til å innhente tillatelse etter forurensningsloven likevel skal omfatte sider ved virksomheten som ikke jevnlig fører til forurensning, slik at miljørisiko forbundet med potensiell akutt forurensning reguleres gjennom tillatelsessystemet i forurensningslovens kapittel 3. 3 Miljødirektoratets vurdering 3.1 Vedtak om tillatelse til boring av hovedbrønn Stortinget har bestemt at denne delen av Nordsjøen er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens er tildelt med arbeidsforpliktelser for operatøren. Lisensen hvor Echino Sør ligger, ble tildelt i 8. konsesjonsrunde i Miljøvilkår er ikke gitt i forvaltningsplanen for området (Meld. St. 37 ( ) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak), eller i lisensen for Echino Sør. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i området rundt Echino Sør som tilstrekkelig, jf. 8 i naturmangfoldloven. Brønnen skal bores nær Framfeltet og i et område der petroleumsvirksomhet er etablert. Vi vurderer også at saken er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan treffes (jf. forvaltningsloven). Miljødirektoratet har også vurdert samlet belastning i det aktuelle området, slik naturmangfoldloven 10 krever. Echino Sør ligger i et område med etablert petroleumsvirksomhet og dermed en del regulære utslipp fra andre kilder enn omsøkt aktivitet. Samlet belasting som følge av regulære planlagte utslipp vurderes likevel til å være akseptabel, i tråd med vurderinger gjort ved oppdatering av forvaltningsplan for Nordsjøen. 3

4 Miljødirektoratet vurderer at boring av hovedbrønnen er planlagt gjennomført på en miljømessig forsvarlig måte med bruk av beste tilgjengelige teknikker. Miljødirektoratet legger dette til grunn for vår beslutning om å gi tillatelse til boring av hovedbrønnen. Vi stiller krav og vilkår for å sikre at petroleumsvirksomheten er forsvarlig, og for å redusere risikoen for skader og ulemper på miljøet. Med de kravene som stilles til beredskap mot akutt forurensning anser vi det som miljømessig akseptabelt å tillate boring av hovedbrønnen. Sentrale vilkår er ytterligere begrunnet i kap Vedtak om avslag på søknad om boring av sidesteg Som påpekt i punkt 2.2, kan Miljødirektoratet fravike hovedregelen i forurensningsloven 4 første ledd annet punktum. Direktoratet kan i medhold av 4 tredje ledd bestemme at boring av en letebrønn ikke kan skje uten tillatelse etter forurensningsloven på grunn miljørisikoen forbundet med akutt utslipp av olje knyttet til en potensiell ukontrollert utblåsing. Miljødirektoratet finner det nødvendig å benytte denne myndigheten i denne saken fordi operatøren ikke har tilstrekkelige tiltak og muligheter for å redusere miljørisikoen forbundet med en eventuell utblåsing fra sidesteget slik at aktiviteten blir miljømessig forsvarlig. Vedtaket om å fravike forurensningsloven 4 første ledd annet punktum, opprettholder den etablerte arbeidsdelingen mellom Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet. Petroleumstilsynet vurderer risiko for at en utblåsing skal inntreffe og operatørens tiltak og muligheter for å hindre og stanse en eventuell slik utblåsing, mens Miljødirektoratet vurderer miljørisiko og fastsetter krav til beredskap mot akutt forurensing for å redusere miljørisiko. Vedtaket er dermed i samsvar med hensynet bak bestemmelsen i 4 første ledd annet puktum, som i følge lovforarbeidene nettopp er å opprettholde arbeidsdelingen mellom forurensningsmyndigheten og øvrige myndigheter (Ot.prp nr. 11 ( ) s. 91). Oljedriftsberegningene basert på utblåsningsrater fra Echino Sør sidesteg viser korte drivtider til land, svært høye strandingssannsynligheter og dessuten potensielt svært store strandingsmengder ved en eventuell utblåsning. Operatøren har beregnet at den første oljen kan strande før det har gått 3 døgn og at det er opp mot 97 prosent sannsynlighet for at olje vil strande gitt en utblåsning. På høsten er beregnet strandingsmengde tonn (95-persentil), noe som er svært store mengder sammenlignet med andre brønner. Det er mange svært viktige og sårbare miljøverdier i influensområdet for et akutt utslipp for Echino Sør hele året, både på åpent hav og langs kysten. Hvis en utblåsning skjer, er det stor sannsynlighet for at olje treffer svært verdifulle områder (SVO), som blant annet Bremanger til Ytre Sula, Mørebankene, Kystsonen og Froan Sularevet. Et stort akutt utslipp fra sidesteget vil, etter vår vurdering, kunne påvirke naturmangfoldet i svært stor grad. Dokumentasjon fra andre tilsvarende aktiviteter i dette området og analyser brukt i faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 37 ( )) viser betydelig lavere miljørisiko og potensielle strandingsmengder enn for sidesteget på Echino sør. De beregnede strandingsmengdene er blant de høyeste Miljødirekoratet har sett, 4

5 omtrent 30 prosent høyere enn tidligere brønner med store strandingsmengder. De strandingsmengder som er vurdert i forvaltningsplanarbeidet er til sammenligning på om lag 1100 tonn fra Troll - Osebergområdet. Miljørisikoen og potensielle strandingsmengder som boring av dette sidesteget kan medføre har derfor ikke vært en del av beslutningsgrunnlaget for vilkår og begrensninger i forvaltningsplanen og lisenstildelinger i området. Equinor erkjenner selv at miljørisikoanalysen underestimerer miljørisiko for kyst og strand. Selv om det på grunn av svakheter i analysen er usikkerhet knyttet til graden av miljørisiko, både for enkeltressurser og for kystøkosystemene samlet sett, er likevel miljørisikoen er svært høy. De svært store strandingsmengdene fra oljedriftsberegningene er beregnet uten at effekt av beredskap er tatt hensyn til. Selv med god effekt av beredskap på åpent hav vil olje ved en eventuell utbåsing passere de første barrierene og forekomme i større og mindre spredte flak langs kysten. Ved kysten vil kompliserte strømforhold mellom øyer og skjær gjøre at flakene med oljeemulsjon lett vil kunne deles opp ytterligere og spres over større områder. I tillegg vil hvert beredskapssystem ha en begrenset utholdenhet på grunn av faktorer som utstyrssvikt og behov for reparasjoner, ivaretagelse av helse og sikkerhet for innsatspersonell og behov for mannskapsbytte, kapasitet for avhending av oppsamlet olje o.a. Vi anser også at det vil være svært utfordrende å koordinere og drifte kyst- og strandaksjoner knyttet til potensielt så store strandingsmenger over store kystområder. Vi har ikke tilstrekkelig erfaring eller dokumentasjon til å fastslå at det vil være mulig å samle opp nok oljeemulsjon til å redusere konsekvensene av et akutt utslipp tilstrekkelig. Miljødirektoratet har overfor Equinor påpekt at miljørisikoen knyttet til boring av sidesteget, etter vår vurdering, er for høy hele året. Vi har etterspurt ytterligere risikoreduserende tiltak utover foreslått beredskap og plan om å unngå boring i perioden november til februar der miljørisikoen, i følge miljørisikoanalysen som Equionor har fått utarbeidet, er over Equinors egne akseptkriterier. Equinor har gitt uttrykk for at det ikke er mulig å bore dette sidesteget på en annen måte som gjør at utblåsningsratene ved en eventuell utblåsing vil bli lavere og dermed gi mindre mengder olje på sjø og inn mot kyst og strand. Equinor har ikke kommet opp med andre tiltak som kan redusere miljørisiko tilstrekkelig. Basert på dette, legger vi til grunn at miljørisikoen ikke kan reduseres til et nivå som er egnet til å sikre en forsvarlig miljøkvalitet i samsvar med forurensningslovens formål, slik det er nedfelt i forurensningsloven 1, på annen måte enn ved at søknaden om tillatelse til boring av sidesteget avslås. 3.3 Begrunnelse for utvalgte vilkår og krav knyttet til boring av hovedbrønnen Nedenfor begrunner vi vilkår og krav i tillatelsen som trenger en spesifikk begrunnelse. 5

6 3.3.1 Bruk og utslipp av kjemikalier (punkt 4 i tillatelsen) Stoff i svart og rød kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til forbruk av kjemikalier med stoff i rød og svart kategori i lukkede systemer. Stoff i denne kategorien har uheldige miljømessige egenskaper, men vi har lagt vekt på at bruken er nødvendig for å ivareta systemenes tekniske funksjoner, og at stoff i rød og svart kategori ikke skal slippes ut. Stoff i gul kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske med fire kjemikalier i gul underkategori 2 (Delta-Mul XS, Rheo-clay, Magma-Gel SE og Carbogel). Equinor opplyser om at Rheo-clay, Magma-Gel SE og Carbogel er tre typer leire som er nødvendige for å få rett viskositet på borevæsken. Delta-mul XS er en emulgator til bruk i oljebaserte borevæsker. De fire kjemikaliene skal sørge for et stabilt mudsystem i brønnen under boring. Dette har vi lagt vekt på i vår vurdering. Borevæsken vil ikke gå til utslipp men sendes til land for avfallshåndtering. Tillatelsen er gitt slik at boringen kan gjennomføres på en sikker og effektiv måte. Miljødirektoratet tillater utslipp av kjemikaliene FL-67LE og FL-68L i gul underkategori 2 i forbindelse med sementering av hovedbrønnen. Equinor har begrunnet behovet for disse kjemikaliene med at det må brukes en spesiell sementblanding siden det kan være grunne vannstrømmer ("shallow water flow") i området. Kjemikaliene er i gul underkategori 2 fordi de inneholder stoffer som er tungt nedbrytbare. Stoffene er ikke giftige eller bioakkumulerbare. Miljødirektoratet vurderer at utslippene ikke vil ha negative effekter av betydning i det marine miljøet, og tillater bruk og utslipp i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre de tillatte aktivitetene. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i gul kategori og gul underkategori 1 for hovedbrønnen. Dette er stoffer som er biologisk nedbrytbare, har lav sannsynlighet for bioakkumulering og moderat til lav toksisitet for marine organismer, jf. aktivitetsforskriften 63. Vi forventer at tillatt utslipp av disse stoffene ikke gir effekter av betydning i resipienten. Stoff i grønn kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i grønn kategori for hovedbrønnen. Dette er stoff som utgjør liten eller ingen miljøfare i marint miljø, jf. aktivitetsforskriften 63. Anslått utslippesmengde er angitt i den vedlagte tillatelsen Andre utslipp til sjø (punkt 5 i tillatelsen) Kravene til utslipp av oljeholdig vann og kaks og faste partikler er gitt i HMS-forskriftene. Miljødirektoratet har vurdert at det ikke er grunn til å sette ytterligere krav. 6

7 3.3.3 Utslipp til luft (punkt 6 i tillatelsen) Miljødirektoratet tillater utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering ved boring av hovedbrønnen i det omfang som er omsøkt. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet Beredskap mot akutt forurensning (punkt 9 i tillatelsen) Miljødirektoratet stiller krav om at første tiltak for bekjempelse av akutt forurensning fra hovedbrønnen skal være operativ innen 5 timer etter at forurensningen er oppdaget. Krav til beredskap mot akutt forurensning fra hovedbrønnen er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap for hovedbrønnen utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. Equinor skal også planlegge for bruk av dispergeringsmidler, og velge dette for dispergerbar olje når dette totalt sett gir minst miljøskade, jfr. forurensningsforskriften kapittel 19. Risiko for sjøfugl på åpent hav er vurdert å være relativt høy også for hovedbrønnen. Det er også betydelige mengder fugl knyttet til kystområdene innenfor influensområde av et eventuelt utslipp fra brønnen. Dispergering kan bidra til å fjerne olje på overflaten som kan skade sjøfugl. Beredskapsmodellering gjennomført av Equinor viser også at dispergering som tiltak kan redusere mengde olje som når til strand. Det er viktig at akutt oljeforurensning bekjempes så raskt som mulig og med beste tilgjengelige teknikker. Siden dispergering kan bidra til å redusere konsekvenser for sjøfugl på åpent hav samt redusere strandingsmengder er det spesielt viktig med god planlegging av muligheter for bruk av dispergering for Echino Sør. Aktuelle tiltak skal være beskrevet i beredskapsplanen. 4 Faktagrunnlag 4.1 Resipientbeskrivelse de viktigste naturverdiene i området Naturverdier i området ved Echino Sør er blant annet beskrevet i Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 37 ( ). Store deler av influensområdet for et akutt oljeutslipp (utblåsning) fra brønnen strekker seg også nordover i områder som dekkes av forvaltningsplanen for Norskehavet (Meld. St. 35 ( ). 7

8 Havbunn Echino Sør ligger i Norskerenna, hvor havbunnen i hovedsak består av slam (silt og leire), med mulighet for innslag av sand enkelte steder. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Biologiske ressurser Vannmassene i området er preget av den norske kyststrømmen som går nordover. I sommerhalvåret er det mange hvalarter som vandrer langs kysten til beiteområder lenger nord. Både steinkobbe og havert forekommer langs kysten. Steinkobbe kaster sommerstid og har viktige kaste- og beiteområder blant annet i området ved Ytre Sula og nordover til Bremanger, samt Mørebankene opp mot Froan. Havert kaster i perioden septemberdesember, blant annet i Froan-området. Det er mange sjøfuglarter som hekker langs kysten, herunder ærfugl, skarver, teist, terner og måker, og flere arter er særlig sårbare på sensommeren under myteperioden. I vinterhalvåret er det mange viktige overvintringsområder langs vestlandskysten. Et særlig viktig område er SVO området Bremanger til Ytre Sula, som på det nærmeste ligger ca. 60 km øst for Echino Sør. Dette området er et viktig hekke-, myte-, trekk- og overvintringsområde for flere arter sjøfugl, herunder lomvi som er kritisk truet langs fastlandskysten. Området ansees som sårbart hele året, men spesielt sårbart for sjøfugl om vinteren. SVO områdene Mørebankene, Kystsonen og Froan Sularevet er også viktige områder. Denne delen av kystsonen inneholder et stort mangfold av biotoper, økosystemer og arter. Mange arter bruker hele dette kystnære området som leveområde og område for næringssøk, og særlig finnes mange viktige områder for lokale fiskebestander og sjøfugl langs kysten. Mørebankene er ett av de norske kjerneområder for gyting og tidlig oppvekst for sild og sei, og et viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for nordøstarktisk torsk og hyse. Mørebankene er videre viktig som næringsområde for mange arter av sjøfugl, herunder havsule, lomvi, lunde og alke. Froan er en viktig yngleplass for havert og steinkobbe og er et sentralt næringsområde for mange arter sjøfugl både i og utenfor hekketiden, særlig for kystbundne arter som storskarv, toppskarv, marine dykkender, sildemåke og teist. 4.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse Oljedriftsberegninger er utført av Acona med OSCAR modellen i henhold til "beste praksis for oljedriftssimuleringer" (Acona, Akvaplan-Niva og DNV GL 2016). Miljørisikoanalyse er gjennomført av Acona i henhold til MIRA-metoden (OLF/NOROG 2007). Beredskapsanalysen er utført i henhold til veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG 2014). Equinor har gjort miljørisikovurderinger for hovedbrønnen ved bruk av miljørisikoverktøyet Operational Risk Analysis Tool (OPERAto) utviklet for letebrønn 35/10-4 Stålull. 8

9 Inngangsdata Equinor har valgt Framolje som referanseolje for Echino Sør. Dette er en parafinsk råolje med middels innhold av asfaltener og voks. På grunn av raskt vannopptak og påfølgende høy viskositet kan oljen bli værende på sjøen over lengre tid under rolige værhold. Ved høy sjø (vindstyrke over 15 m/s) kan derimot oljen forsvinne fra overflaten i løpet av omlag to døgn. Rate- og varighetsfordelingen benyttet i miljørisiko- og beredskapsanalysene er basert på beregninger for sidesteget. Vektede rater for sidesteget, beregnet til 5460 Sm 3 /døgn for havbunnsutslipp og 5760 Sm 3 /døgn for overflateutslipp, er lagt til grunn som dimensjonerende rater. Equinor har lagt til grunn sannsynligheten for en wildcat letebrønn. Rater for hovedbrønnen er lavere enn for sidesteget, maksimal rate er 700 Sm 3 /døgn. Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegningene for sidesteget viser svært store oljemengder på overflaten og høy sannsynlighet for stranding av olje på norskekysten med svært store strandingsmengder ved en eventuell utblåsing. Gitt at en utblåsning finner sted er det beregnet sannsynligheter for stranding langs kysten på mellom 80 og 97,5 %, der høyeste sannsynlighet er på høsten. Korteste drivtider (95-persentiler) til kysten varierer fra 2,6-3,9 døgn over året. 95-persentilen for total strandet mengde emulsjon er tonn i høstsesongen, uten å ta hensyn til oppsamling av olje i barrierene på åpent hav. I de prioriterte områdene Ytre Sula og Sverslingosen-Skorpa, som begge ligger innenfor SVO Bremanger til Ytre Sula, er 95-persentilene for strandet mengde emulsjon i høstsesongen ca tonn. Strandingsmengder og drivtid til kysten beregnet for hovedbrønnen ved OPERAto er betydelig lavere. 95-persentilen for total standet mengde emulsjon er 7375 tonn i sommersesongen og 4225 tonn i høst/vintersesongen, uten å ta hensyn til oppsamling av olje i barrierene på åpent hav. 95-persentilen av korteste drivtid til land er 4 døgn i høstsesongen i OPERAto-verktøyet. Siden det ikke er gjort oljedriftssimuleringer for en utblåsning fra hovedbrønnen, er ikke influensområdet til utslippet fra hovedbrønnen kjent. Equinor legger til grunn beregningene gjort for sidesteget og antar at strandingsmengder i eksempelområdene er 10 % av mengder beregnet for sidesteget, siden raten for hovedbrønnen er 10 % av raten for sidesteget. Miljørisikoanalyse Høyeste beregnede risiko for alvorlig og betydelig skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav. Dette gjelder hele året. Miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav ligger over Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i perioden november til februar for sidesteget. For 9

10 hovedbrønnen er miljørisikoen betydelig lavere med høyest beregnede risiko for pelagisk sjøfugl, med 61 % av akseptkriteriet i kategori alvorlig miljøskade i vintersesongen. Equinor har gjenomført risikoreduserende tiltak for å begrense oljeraten. Dette er gjort ved å velge en tie-back løsning (casing design) for å redusere hullstørrelsen. I følge operatøren ville det vært bedre risiko- og borerelatert med et liner-design. Beredskapanalyse For hovedbrønnen har Equinor planlagt med en beredskap på åpent hav med 2 havgående systemer innen 5-10 timer, med tilgang til utstyr både for mekanisk og kjemisk bekjempelse. For bekjempelse i fjord- og kystfarvann planlegger Equnior for kapasitet tilsvarende 9 kystsystemer og 9 fjordsystemer. Equinor planlegger for responstid lik korteste drivtid til land for første system og full barriere innen korteste drivtid til NOFOs eksempelområder. Med utgangspunkt i en dimensjonerende utslippsrate på 5535 Sm 3 /døgn for sidesteget (vektet for både sjøbunn og overflate) planla Equinor en beredskap på åpent hav med 7 havgående systemer innen 5-24 timer, med tilgang til utstyr både for mekanisk og kjemisk bekjempelse. For bekjempelse i fjord- og kystfarvann planla Equinor med en kapasitet tilsvarende 11 kystsystemer og 17 fjordsystemer med samme responstid som for hovedbrønnen. Beregningene av beredskapsbehovet for kyst og strand er gjort med utgangspunkt i en grunnberedskap i eksempelområdene. Disponeringen av systemene vil bli foretatt basert på overvåking, faktiske observasjoner og drivbaneberegninger av et eventuelt oljeutslipp. Equinor vil vurdere kjemisk bekjempelse ut fra prøvetakning av olje. For bekjempelse i strandsone vil Equinor gjøre operasjonelle vurderinger ut fra oljens spredning og tilgjengelighet. Equinor vil mobilisere strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95-persentil av strandet emulsjonsmengde når effekt av de forutgående barriere er trukket fra. 5 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 5.1 Korrespondanse Equinor har oversendt følgende tilleggsinformasjon til søknaden datert 3. juni: Miljørisiko og beredsskapsanalyser, oversendt 4. juni. Miljørisikovurderinger for hovedbrønn, oversendt 21. juni. Svar på oppfølgningsspørsmål om kaks og kjemikalier, oversendt 21. juni. Svar på spørsmål om oppstart, miljørisiko og beredskap, oversendt 27. juni. Svar på spørsmål om risikoreduserende tiltak, oversendt 4. juli. Svar på spørsmål om kjemikalier, oversendt 5. juli. 10

11 Svar på spørsmål om miljørisiko for sidesteg, oversendt 5. august. Svar på spørsmål om risikoreduserende tiltak, beredskap og rater samt møtereferat fra møte 13. august, oversendt 15. august. Svar på spørsmål om kjemikaliemengder og utslipp til luft for hovedbrønn og sidesteg, oversendt 21. august. Miljødirektoratet har hatt dialog med Petroleumstilsynet i forbindelse med behandlingen av saken. Miljødirektoratet har også hatt møte med Equinor 13. august. Forhåndsvarsel og uttalelser Saken er forhåndsvarslet i samsvar med forurensningsforskriften Frist for å gi uttalelse var 9. juli. Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og kommentarene ved behandlingen av søknaden. Uttalelser og Equinors kommentarer Fiskeridirektoratets uttalelse 19. juni 2019 Fiskeridirektoratet viser til at det foregår fiske etter en rekke arter med garn og line, samt kystnært fiske nærmere land med trål, not, samt garn- og linefiske i området. Direktoratet ber om at utslipp foretas så skånsomt som mulig og på en slik måte at partikler ikke spres i vannmassene, eller virvles opp fra sjøbunnen. Kystverkets uttalelse 5. juli 2019 Kystverket har vurdert forhold knyttet til beredskap mot akutt forurensning. Kystverket gir uttrykk for at tidspunktet for boring må sees opp mot akseptkriteriene og at effektiviteten av beredkskapstiltak har store årstidsmessige variasjoner. Kystverket viser til at det er svært store variasjoner mellom årstidene når det gjelder antall strandrenselag (tabell 4-6), men at det ikke er helt klart hvordan dette henger sammen med beregning av strandet mengde emulsjon (tabell 3-12). Kystverket viser til at det uansett er et betydelig antall personer som skal mobiliseres for å bemanne nødvendig antall strandrenselag á 10 personer. Kystverket forutsetter at det også vil bli gjennomført strandrensing ved et eventuelt akutt utslipp utenfor de prioriterte områdene, men at dette vil ha en lavere prioritet og bemannes opp over lengre tid. Kystverket viser til at den kommunale beredskapen representert gjennom IUA-ene i utgangspunktet er dimensjonert for å mindre tilfeller av akutt forurensning lokalt. Dette, samt utfordringer med samordningen av kommunale, statlige og private ressurser, har av 11

12 riksrevisjonen blitt trukket fram som et usikkerhetsmoment når det gjelder beredskapen i nordområdene. Kystverket mener det kan gjelde for resten av kysten også. Kystverket viser til at det ligger begrensninger på kapasitet og utholdenhet på Kystverkets depotstyrker. Kystverket peker på at Miljødirektoratet må vurdere hvorvidt det identifiserte beredskapsbehov dekkes av de ressursene som er tiltenkt de kystnære operasjonene og strandrensning. Kystverket viser også til at de vil kunne stille konkrete krav til opprensing basert på den risiko for miljøskade som en eventuell akutt forurensning representerer. De kan for eksempel stille krav om raskere opprensing i spesielt sensitive områder dersom skadepotensialet tilsier behov for dette. Kystverket påpeker imidlertid at Equinor legger til grunn en metodikk (SCAT) som bør være egnet til fange opp slike særskilte utfordringer. Kystverket opplyser om at det for de prioriterte områdene foreligger strategiplaner og de gjør oppmerksom på veileder for utarbeidelse av tiltakskort som kan være nyttig i forbindelse med forhåndsplanlegging på særlig høyt prioriterte lokaliteter på kysten. Equinors kommentar 16. juli 2019 Equinor tar kommentarene fra Fiskeridirektoratet til etterretning. Til Kystverkets spørsmål til forskjellene mellom tabell 3-12 og 4-6 i beredskapsanalysen, svarer Equinor at største mengder strandet emulsjon i tabell 3-12 er uten effekt av foregående barrierer. Tabell 4-6 viser beregnet behov for antall strandrenselag i de forskjellige prioriterte områdene. Antall strandrenselag som er beregnet tar hensyn til effekten av beredskap i barriere 1-4. Denne er forholdsvis mye høyere på sommerstid sammenlignet med vinterstid. I tillegg er det en redusert effektivitet av strandrensingen vinterstid grunnet mørke og kulde. Dette resulterer i et langt høyere behov for strandrenselag i forhold til mengder olje vinterstid enn sommerstid. Equinor tar øvrige kommentarene til Kystverket til etterretning. 6 Klagerett Equinor og andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket, inkludert gebyrsatsen, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage bør begrunnes, og andre opplysninger som kan ha betydning for saken bør komme fram. Klagen sendes til Miljødirektoratet innen tre uker fra dette brevet ble mottatt. En klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. 12

13 Miljødirektoratet sender kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ingvild Marthinsen seksjonsleder Hilde Knapstad senioringeniør Vedlegg: Tillatelse til leteboring Kopi til: Petroleumstilsynet, postboks@ptil.no Oljedirektoratet, postboks@npd.no Fiskeridirektoratet, postmottak@fiskeridir.no Kystverket, post@kystverket.no 13