Organ for Norsk Bankrevisorforening Nr. 1 Mars 1976

Organ for Norsk Bankrevisorforening Nr. 1 Mars 1976

INNHOLD 1. Redaktl,Ziren har ordet..... side 1 2. NORBANK - ET ON-LINE EDB-SYSTEM, statsaut.revisor Hans Gustav Ostr. side 2 3. INTERNE BILAG OG INTERNE KONTIER statsaut.revisor Hans Gustav Ostr.... side 5 4. EDB - Ord og uttrykk, del 3, revisjonssjef Ketil Ellefsen..... side 9 5. Beskatning av sparebankene revisjonssjef Ketil Ellefsen.. side 13 6. Medlernsnytt........ side 14 7. Styrets sarnmensetning.... side 15 S. Generalforsamling 1976....... side 15 9. Annonser......... side 16

- 1 - REDAKT0REN HAR ORDET Mitt hjertesukk denne gang gjelder aile de av mine kolleger som ikke har funnet medlemsskap i NSRF n dvendiq. Jeg her om at aile rnedlemmer av foreningen gar ut og verver sine kolleqer slik at medlemstallet i fremtiden blir representativt for den norske bankrevisorstand. Jeg ser med forventning frem til samarbeidet i det nye ar. Ketil Ellefsen

NORBANK - ET ON-LINE EDB- SYSTEM. v/statsaut.revisor Hans Gustav Ostr. Oppbygging: NORBANK som on- line system tar sikte pa a dekke bankenes viktigste funksjoner i forbindelse med informasjonss king og registrering. Forut~n on- line systemet er det samtidiq et fullstendig batch- system. Systemet er under utviklinq i Troms,Bod0 og Kristiansand. Samarbeidspartnere er: A/S Fiskernes Bank, Troms Troms Forretningsbank, Troms Troms sundets Sparebank, Troms0 A/S Nordlandshanken, Bod A/S Nordlandsdata, Bod A/S S rlandsbanken, Kristiansand A/S S rlandsdata, Kristiansand Nylig er ogsa A/S Sunnm rsbanken og A/s M redata inngatt som samarbeidspartnere. Styringsorgan: Styringsgruppen har den besluttende myndighet. Hver samarbeidspartner del tar med et med l em. Som dagli~ ansvarlig har Troms og Bod hver sin prosjektleder. I NORBANK kom revisjonen inn i bildet pa et tidliq stadium. Det ble dannet REVISJONSUTVALG med revisjonssjefene fra samarbeidsbankene i Troms og Bod som representanter. En representant fra NORBANK's utvikiingsteam ble valgt som utvalgets mann i prosjektet. Hans hovedoppqave var a fa realisert utvalgets nsker i forbindeise med dokumentasjonen samt orientere revisjonen om oppbygginq og l sning av de pabegynte prosjekter. Maskinutrustni ng: NORBANK har valgt IBM ' s 3600 bankterminaler. Kornmunikasjonen til datasentralene er basert pa televerkets linjer. I bankene blir en rekke terminalenheter installert. Her er kontrollenheten (3601) den viktiqste. Denne kornmuniserer med hovedanleqget (370/145) samt styrer aile henvendelser fra brukertermina1ene (diskett) som brukes ved linjebrudd/feil pa hovedan1eqg og til en del oppslag ved informasjonss king f.eks. valutatabell. Brukerterminalene er: 1.Skjerrn m/tastaturer (nummeriske/alfanumeriske) (3604) 2.Dokumentskriver (3610) 3.Dokument/bankbokskriver (3612) 4.Skriver (1 pende bane) (3618)

- 3 - Foruten disse som betjenes av bankens funksjon~rer vil det v~re mulig a tilkoble kontantautomat for uttak/innskudd samt enklere banktransaksjoner. Foranstaende er ikke utredet i NORBANK. Batch/on-line: Pro i dag skjer mesteparten av oppdateringen on-line. Transaksjoner buntes, avstemmes 09 punches fra banken. MeIdinger til de enkelte registre blir forel pi~ punchet pa datasentralene og innlest som batch. Meldinger on-l~e er under utvikling. De nye kasseterminalene vii bli installert i 1. kvartal 1976. Kassetransaksjonene vil da bli yeblikkelig oppdatert i registre. Samtlige rutiner er konsentrert om sentralregistret. Dette registret inneholder navn og adresse samt samtlige kontoer kunden bar med banken og andre personavbendiqe opplysninger. Sikkerhet: Den sikkerheten vi her skal se pa omfatter ikke for holdsregler om fysisk deleggelse. Autorisasjon: NORBANK har innebygget 12 forskjellige autorisasjonsklasser. Hver operat r vii bli tildelt en eller flere autorisasjonsklasser alt etter det ansvarsomrade og den funksjon han bar. Ved et sp rsmal om f.eks. en kontoanalyse pa en kassekreditt vii kun en operat r som har dette som arbeidsfelt fa frem opplysninger. Den store informasjonsmengden som en funksjon~r i dag kan fa, blir saledes begrenset til den mengde han har bruk for. Viktigst er autorisasjonssystemet for oppdatering. Kasserere kan f le seg trygge pa at ingen andre enn de selv kan foreta kassetransaksjonen. For revisjonen er det en fordel og ikke bare se at en memorialtransaksjon er utf rt, men ogsa hvem som har gjort det. Operat rene kan autorisere seq enten ved hjelp av magnetkort eller tastatur. En kode vii sikre at det er rette person som har autorisert seg. Nedbrudd: Ved nedbrudd for kortere eller lengere tid vii transaksjoner bli registrert pa diskett. Sa snart forbindelsen er opprettet, vii kontrollenheten begynne a overf re opplysninger til hovedanlegget. Begrensningen ved et nedbrudd er kun muligheten for sp rring. Revisjonsrutinen: Rutinen er i NORBANK utskilt som eget delprosjekt. oet enkelte delprosjekt danner en eller flere outputfile(s) til revisjonsrutinen (innlan, utlan, faste oppdrag, sentralregistret). Ved innlesing til revisjonsrutinen blir hver enkel record tildelt et listenr. safremt den aktuelle bank nsker denne listen i dag. Et standard nske vii 11gge i systemet. Foruten dette kan banken annulere eller ekstrabestille rapporter for

en hel dag. AIl e records sor teres pa bank, rapportnr. og f.eks. kto. nr. for sa a bli redigert ut e Rutinen bygger pa avviksrapportering og dokumentasjon av meldinger til registre. Hovedrapportene i rutinene er buntliste som viser samtlige registrerte transaksjoner med buntavs l utning og sammendrag. Denne rapport vil kunne leveres i 2 varianter - en komplett og en som bare viser uavstemte bunter. Sistnevnte vii ogsa dokumentere aile transaksjoner med disposisjonshegrensninger, sperretekster, anmerkninger, val uteringsavvik samt et tilfeldig utvalg av transaksjoner (2%}. Kombinert med denne rapport vii (uansett hvilken variant) en feilliste bli produsert (kontonummer mangler, kontonummer ikke verifiserbart). MeIdinger vii bli dokumentert i 2 hovedgrupper : - avviste meidinger - aksepterte meldinger. Begge grupper vii v~re inndelt i 4 kontoqrupper pa innlan, utlan, faste oppdrag og sentralregistermeldinger. I NORBANK-systemet kan uttak pa en konto systembegrenses ved hjelp av sperretekster 0. 1. For allikevel a fa en transaksjon gjennomf rt vii enkelte bli utstyrt med autorisasjon som akn tvinge en transaksjon gjennom. Oisse tvangstransaksjonene vii bli dokumentert pa egen rapport med angivelse av hvem som har utf rt transaksjonene. Oa autorisasjonssystemet ansees a v~re et viktig ledd i systemet, blir aile endringer av autorisasjonsklassesn for en operat r dokumentert, samt hvem som har gjennomf rt endringen. Det vii kreves spesiell autorisasjon for en slik endring, samt at minst 2 av h yeste autorisasjonsklasse rna v~re tilstede for a utf re autorisasjonsendrings - autorisasjonen. Samtlige debetposteringer pa utlanskonti og interne konti vii bli dokumentert pa egen rapport. AIle Ian som blir innmeldt med avvikende rentesats i forhold til formalskode vii bli dokumentert samt gjeldsbrev som sieper i henhold til opprinneliq avdragsplan. Omsetning pa stillestaende konti (bade debet og kredit) vii bli dokumentert pa egen rapport. Totalt inneholder revisjonsrutinen 25 forskjellige rapporter. For a holde oversikt over hva som blir dokumentert til den enkelte bank inneholder den daglige "revisjonspakke" en oppsummering som viser hvilke rapporter som er produsert Oq antall sider. Sidetallene tverrsummeres og skal da vise totalt antall sider. AIle rapporter har dobbel sidenummering - rapportside - totalside. Hver enhet bank vii bli listet ut fortl pende slik at risikoen begrenses for at en eller flere av de forholdsvis sma, men mange rapporter skal komme pa avveier under etter-

- 5 - behandling p! datasentralen eller under distribusjon. Beslutningen om fortl pende utlistinq av hele bank en begrenser imidlertid muligheten for! liste rapporter i flere eksemplarer. Denne utlistingsform ble ansett A v~re sa viktig at rapporter heller dubliseres ved utlisting. 0nske om avvik i antall eksemplarer kan sendes inn av revisjonen i form av melding pa samme mate som annulering eller ekstrabestililng av rapporter. For kasseterminalene vil Og5! journalen som viser aile transaksjoner v~re til hjelp i revisjonsarbeidet samt til eventuell rekonstruksjon av en dag dersom et uopprettelig nedhrudd skulle finne sted. Her finnes ogsa muligheten til a operere med en e!ektronisk journal sam legges i kontrollenheten. Denne kan listes ut om kvelden i banken eller overf res til hovedanlegget for utlisting. INTERNE BILAG OG INTERNE KONTIER v/statsaut. revisor Hans Gustav Ostr Jeg har anmodet om spalteplass for A komme med endel betraktninger om internbilag og interne kontier som jeq mener er de farligste bilagstyper og kontier vi i daq har i bankene. Jeg haper med innlegget a fa frem de viktigste trekk i revlsjonens kontrollopplegg og de interne tiltak som for vrig b r gjennomf res for at kontrollen totalt sett skal bli sa tilfredsstillende som mulig. Det er ogsa mitt hap at mine synspunkter med forslag til konkrete tiltak kan v~re til hjelp for revisjonen i andre banker. Det brukes vel enna i en del banker bilagstyper som ikke viser sammenhengen mellom debet og kredit, ved f. eks. interne overf ringer og bokf ring pa internkontier. Bilagene er heller ikke skikkeliq tekstet og attestert. Na r det er organisert pa de nne maten, sa sier det seq selv at det er umulig a kunne se sammenhengen i bokf ringen, og den kontroll som kan utf res av revisjonen blir derfor av den grunn ganske illusorisk. For a oppna qrunnlag for en tilfredsstillende kontroll, sa rna det f rste skritt v~re a fa gjennomf rt som et hovedprinsipp at sammenhengen i posteringen mel lorn debet 09 kredit skal fremga av samme bilag eller ved samling av spesielle debetbilag i eqne batcher (bunter) med motpost til et eller flere kreditbilag. Dette kan man tenke seg gjennomf rt ved f.eks. posteringer pa avregningskonti. God intern kontrolloppbygging tilsier for vrig at man trekker opp retningslinjer for transaksjonstyper som b r attesteres og av hvem. Jeg vii ikke ga detaijert inn pa hvorledes oppbyggingen av en attesteringsrutine b r v~re med beskrivelse

~ ~~~ ~~~~~ ~~ ~ ~ ~~~~~~~~~~ - 6 - av de forskjellige transaksjonstyper, og jeg vil i steden n ye meg med a nevne rent stikkordsmessiq transaksjoner som b r attesteres: Overf ringer mellom de forskjelliqe kontier, opprettinq av feilf rsler, belastning av rente- og provisjonskontier m.v. ved bruk av interne bilag. Nar det gjelder oppbygningen av et tidsmessig, effektivt og tilfredsstillende revisjonsopplegg, sa rna filosofien etter min mening yare at kundekontier kan kontrolleres ved at kundene far tilsendt kontoutskrifter oq saldoforesp rsler 09 pa den maten selv i star grad kontrollere transaksjonene pa sine kontier, mens bankens interne bilag 09 kontier rna kontrolleres fullt ut av bankens revisjon eller andre interne kontrollorganer. Etter min mening b r vi i sterkere qrad enn tidligere over late til kunder/forbindelser a kontrollere posteringer foretatt pa disse kontotyper gjennom st rre bruk av kontoutskrifter og saidoforesp rsler og slik at vi mere konsentrerer oss om a kontrollere internbilag og interne kontier hvor vi ikke kan fa noen hjelp av utenforstaende. Disse bilagstyper og kontier er i seg selv sapass risikopreget at god revisjonsskikk nrermest tilsier en fullstendiq detaljkontroll. Jeg vii ogsa peke pa at den videre utbygning av EDB sammen med bankenes nske om rasjonell effektiv bokf rinq samt mest mulig sentrale avregningssystemer crj r at det blir opprettet flere og flere hjelpekontier i bankenes bokf rinqsoppleqq. Samlekontier er i seg selv ut fra et kontrollsynspunkt farlige kontotyper, men enda mere betenkelicr blir det nar dette resulterer i kning i bruk av internbilaq som bl.a. ikke viser sammenhengen i bokf rinqen til debet oq kredit. Det rna derfor som tidligere nevnt stilles visse krav til internbilag som benyttes og de prinsipper som rna f lqes for avstemming av interims-, obs.- oq hjelpekonti samt at internbilagene blir samlet i egne bunter ved bokf ringen. De krav som er naturlig a stille for a fa en tilfredsstillende totalkontroll av bilagstyper og kontier som jeq i aller h yeste grad vii karakterisere som risikopreqede, vii jeq sammenfatte slik: 1. Av alle internbilag ma samrnenhengen rnellorn posterinq til debet og kredit frernga. Dette rna enten frernga av bilaget eller av at rnotpostene til f. eks. en kredi tering pa e11 avregningskonto sarnles i egne debetbatcher {bunter}. 2. Visse typer transaksjoner ved bruk av internbilaq rna til enhver tid underlegqes attesteringsplikt og requleres i egen instruks. Jeg"tenker bl.a.pa overf rinqer, opprettinqer og feilf rsler, belastninqer pa rente- og provisjonskontier, forskjellige rneldingsblanketter EDB rn.v 3. AIle internbilag rna sarnles i egne batcher {bunter}. Dersorn internbilag inngar i andre batcher, rna systeml sninqen kunne dokurnentert dette gjennom srerskilt utskrift eller qjennorn oppbygging av bankens dagliqe avsternningsrutiner av transaksjoner registrert over EOB. 4. Alle avregning-, interims-, obs,- og hjelpekontier skal

- 7 - tilfredsstillende avstemmes. pa avregningskontier b~r bel pene v~re avregnet senest neste dag slik at saldiene pa disse kontiene bare skal besta av ikke avregnede poster fra siste dag som skal v~re tilstede fysisk. Oet rna pasees at ikke annet enn avregningsposter f rer over disse kontier. Som avregningskontier vil jeg karakterisere sjekk- 09 giroavregning, puncheavregning 09 andre feilkonti. IDA og BBS avregning h rer og5a med til de nne 9ruppe se!vorn en nok rna sette en litt lenqre frlst f r bokf ring av avregning har funnet sted i hvert enkelt tilfelle (f.eks. totre dager) 5. I st rst mulig utstrekning b r gjennomf res ski lie mellom bilagsutskrivning 09 avstemming av avregninqs-, interims-, obs.- og hjelpekontier. Dersom dette prinsipp fravikes, b r internbilag attesteres av ansvarlig overordnet eller annen person enn den som utferdiger internbilagene Oq fore tar avstemningen. Ved aile avregnings- og interimskontier (hjelpekontier for vrig) b r skifte i avstemminqsarbeidet minst finne sted 3 ganger i aret. Det er viktig etter min mening at man far gjennomf rt som et organisatorisk prinsipp at rotasjonen i avstemmingen skal finne sted. 6. ~lle avregnings-, interims- 09 hjelpekontier skal avstemmingen dokumenteres i det minste fyldesgj rende hver maned. Angivelse av dato, bel p 09 hva bel pet gjelder skal fremga av avstemmingsoppgaven. Pa avregninqskontier skal apenstaende poster eldre enn I dag forklares. ApenstAende poster eldre enn I maned pa andre kontier skal det gis fyldesgj rende forklaring til. 7. Revisjon eller andre interne kontrollorganer b r kontrollere aile internbilag og gjennomga kritisk aile avstemmingsoppgayer. 8. Kontrollorganene b r ogsa ta flere overraskende kontroller gjennom aret og spesielt avstemme apenstaende saldi pa avregningskontier v~d oppslag av ikke avregnede bilag. For vrig b r aile interimskontier avstemmes med overraskende kontrol ler fra kontrol lorganenes side. 9. Jeg mener ogs1 at det er viktig a fa innebygget i revisjonsopplegget at det blir foretatt kontroll av krediteringer utenom l nnsoverf ring pa konti som disponeres av ansatte og at dette gjennomf res ved stikkpr ver fordelt gjennom hele aret. I den aniedning er det viktig a v~re spesielt oppmerksom pa 1 kontrollere krediteringer pa kontier som disponeres av ansatte som stadig gar igjen med overtrekk. IO. Analyse og utregning av forholdstall for renteinntekter 09 renteutgifter samt provis jon ved a foreta sammenliqning me d tilsvarende aktiva og passivaposter som forarsaker nevnte inntekter og utgifter. Det ville v~rt nskelig og utdypet ovennevnte punkter n~rmere, men jeg tror likevel at de aller fleste vii se de tanker som ligger bak de hovedprinsipper som er nevnt foran. Jeg vii karakterisere det som en svikt i revisjonsoppl egget 09 de interne kontrolltiltak for vrig dersom ovennevnte retningslinjer ikke blir gjennomf rt i den enkelte bank.

- 8 - Jeg vii ellers vage den pastand at vi kanskje rent generelt i altfor star grad tidliqere har konsentrert oss like mye om a l le bilagstyper 09 kanskje i altfor star grad har lagt vekt pa A kontrol lere sl ike omrader som post, utl an, depot, kasse 09 beholdningskontroller for vrig uten at vi har konsentrert ass i sterkere g r ad om transaksjonstyper 09 kontier som vil v~re lettere a kunne br uke i bedrageri sk hensikt. Ut fra en vurder ing av foreliggende risiko er det min oppfatning at en tilfredsstillende revis j on i bankene tilsier n~rmest en detal jkontroll av alt som gjelder i nternbilag og avstemminqer av interne kontier. Jeg vii likevel understreke at omfanget av vart kontrollopp- 1e99 rna til enhver tid vurderes ut fra kvaliteten og styrken pa de interne kontrolltiltak (Intern kontroll). Jeg vii tilslutt atter fremheve at ovennevnte prinsipper (tiltak) b r gjennomf res for at de mest risikopreqede konti er 09 bil ag i bankene skal kunne sies A v~ r e under god nok kontroll. Det er mitt hap at dette konsentrerte innlegg vii kunne v~re et bidrag til A oppna dette mal.

- 9 - E D B ORO OG UTTRYKK del 3 v/revisjonssjef Ket!l Ellefsen PL/r (programming Language I) Et symbolsk sprak konstruert for utformelse av programmer innen konomisk/administrative 09 vitenskapelige omrader. PL/I ble utviklet i samarbeid mel lorn IBM 09 brukerorganisasjonen SHARE i arene 1964-1966. PL/I representerer et fors k pa a kombinere de beste eqenskapene i allerede eksisterende programmeringssprak (slike sam ALGOL, COBOL, 09 FORTRAM) 09 videreutvikle disse egenskaper. Plotter Et apparat sam automatisk produserer en grafisk representasjon av en avhengig variabel sam funksjon av en eller flere variabler i form av punkter. Problemorientert sprak (problem oriented language) Et sprak som er konstruert med henblikk pa et spesielt problemomrade, f.eks. nummerisk kontroll av maskiner i industrien. Program 1. En plan for l sning av~et problem. 2. En datamaskinrutine. Proqrammere 1. A lage en plan for l sning av et problem. 2. A skrive en datamaskinrutine. Program-bibliotek (program library) En organisert mengde av ferdig utformede og testede programmer sammen med tilstrekkelig dokumentasjon slik at disse kan benyttes av andre enn forfatteren. Programmerer (programmer) En person som utarbeider programmer. Programmeringssprak (programming language) Et entydig sprak (kodel sam benyttes for a formulere et program for en datamaskin. Random access Lagermedia hvor aksess-tiden ikke er merkbart avhengig av hvor i lageret de aktuelle data er plassert.

- LV - Records. En gruppe data sam utgj r et Iogisk hele. Records refereres of test ved et entydig identifikasjonsbegrep. Flere sammenhengende records utgj r en fil. Register (reqister). En hardware anordning sam er i stand til a Iagre, og utf re operasjoner med en spesifisert mengde bits eller karakterer. lnneholder vanligvis en informasjonsmenqde tilsvarende et ord. I en datamaskin kan vi ha indeksreqistre, instruksjonsregistre, akkumulatorer. Hvert register kan best~ av et separat lager Eller reserverte lokasjoner i et annet lagringsmedium. Regneenhet. Se aritmetisk enhet. Relativadresse (relative address). En adresse (vanligvis lagret i en instruksjon) sam kombineres med en utgangsadresse for A danne en absolutt adresse til en lagerposisjon. Relativ koding (relative coding). Kading sam benytter maskinorienterte instruksjoner oq relative adresser. Et program skrevet i relativ koding rna innleses og assembleres f r det kan eksekveres av en datamaskin. Andre kodingsformer er absolutt og symbolsk koding. Relekere (releeate). A flytte data og/eller program fra et omrade i et lager til et an net idet man justerer aile n dvendige adressereferanser slik at utf relsen av programmet blir den samme. Rutine (routine). En samling instruksjoner arrangert i en sekvens for A fa en datamaskin til A utf re en spesiell prosess. Ofte synonymt med program. Sann tid (real time ~. 1. Referer til den virk~lioe tid under hvilken hendelser inntreffer. F. eks. i prosesskontroll der kontrollen utf res "on- line" arbeider man i sann tid. 2. Nar et system er i stand til A virke raskt nok til a analysere og styre en prosess p a qrunnlag av hendelser sam inntreffer fortl pende, sies dette A operere i sann tid. Sekvens (seguence). Et arrangement av objekter i en gitt orden.

- 11 - Sekvensiell behandling Behandling av objekter i en gitt sekvens. Sekvensi ell kontroll (sequential control) En metode benyttet ved datamaskinoperasjoner sam t i l l ater instruksjoner a bli lagret i den rekkef01ge de vanligvis utf res. Denne metoden benyttes i de fleste di gitale datamaskiner. Sentralenhet (central processinq unit, CPU) Den del av et datamaskinanlegg som kontrollerer oversettelse 09 utf relse av programinstruksjonene. Simp lex En kommunikasjonskanal sam bare er i informasjon i en retning. stand til a overf re Simulere (simulate) A eksperimentere med en modell (fysisk eller teoretisk) som tilsvarer den virkelighet man nsker a analysere, i den hensikt a fa st rre innsikt i hvordan virkeliqheten i form av et system eller en prosess oppf rer seg under ulike forutsetninger. Skippe (skip) 1. A flytte frem papiret i en linjeskriver (printer} lenger enn, en vanlig linjeavstand uten A skrive noe, vanllgvis ogsa med st rre fart enn et vanlig linjeskift. 2. Ved kortpunchlng: A hoppe over et omrade pa kortet hvor det ikke skal punches. 3. A ignorere en eller flere instruksjoner i en sekvens av slike. Software Programmer og rutiner som legger grunnlaget for datamaskinens programmering og virkemate (slikt som assembler, komplitatorer og operasjonssystem). Stanse (punch) 1. A lage et hull med et skarpt verkt y i et medium. 2. En maskin som stanser hull i f.eks.et hullkort eller papirtape. Subrutine (subroutine) En rutine som er en del av en annen rutine og som lagres et sted i datamaskinens lager og kan "kalles" fra ett eller flere punkter i et program. Bruk av subrutiner tjener spesielt til a spare lagerplass hvis rutinen benyttes to eller flere ganger i samme program. Fornuftig bruk av subrutine er s~rlig viktig nar det gjelder A forenkle programmeringsarbeidet og a lage oversiktlige programmer. F.eks. ved input- output- operasjoner 09 beregning av matematiske funksjoner.

Symbolsk adresse (symbolic address). En adresse uttrykt med symboler hensiktmessig valgt av programmereren, men som rna overf res til en absolutt adresse f r programmet kan bli utf rt av datamaskinen. Symbolsk koding (symbolic coding). Koding hvor programmene ut~~ykkes i kildesprak. Eksempelvis ved a referere tjl lagerposisjonene og maskinoperasjonene ved hjelp av symbolske navn og adresser som er uavhenqiq av navn og adresser bestemt for hardware. I motsetninq til maskinsprak, absolutt koding og relativ koding. Input i de fleste assemblere er uttrykt i symbolsk koding. Systemanalyse (systems analysis). Kartlegging og l sning av oppgaver i forbindelse med handtering og styring av systemer av mennesker, maskiner og utstyr, materialer og penger i den hensikt a tilfredsstille spesifiserte mal. S ke (search). A gjennoms ke en samling objekter for a lokalisere de (hvis de finnes) som har en spesifisert egenskap. Tallsystem (number system). Et system for representasjon av tall der et siffers posisjon angir vekten i potens av et grunntall, og der sifferet selv angir st rrelsen. F.eks. det desimale tall system har grunntallit 10, o~ tallet 0 848 betyr da: 8.10 + 4.10 + 8.10 = 800 + 40 + 8 = 848 I bin~rtall blir de~te: 8 7 1.26 + 0.25 + 1.24 + 0.2 3 1 10 10 10000 = 1.2 2 1.2 1 0.2 0 + 0.2 + 0.2 + 0.2 Test. Et generelt uttrykk for en delvis eller fullstendiq s kning etter forskjellige mulige feil i et program. Time-sharing. En teknikk eller et system som tillater flere brukere a benytte en datamaskin samtidig, ofte via terminaler. Tilbakekobling (feedback). Informasjon om tilstandsvariablenes verdi, registrert ved malinger, som setter styresystemet i stand til a kontrollere prosessen i henhold til en gitt malfunksjon. "Tilfeldige tall" (Random numbers). Tall som tilfredsstiller en rekke statistiske kriterier for a v~re tilfeldig utvalgt. Trommel-lager (drum storage). Lagringsmedium som bestar av roternde sylinder med magnifiserbar overflate.

- 13 - BESKATNING AV SPAREBANKENE. v/revisjonssjef Ketil Ellefsen. Regjeringen vii fremme forslag om a frita sparebankene for a bet ale sa vel formuesskatt som inntektsskatt til stat 09 kommune og at skattefriheten b r gjelde fra og med 1976. Forslag Om n dvendige endringer i skattelovene vii hli fremlagt i egen proposisjon om diverse skattesp rsmcil. Bekrefte!sen synes dokumentert i proposisjon "Om lov om finansieringsvirksomhet lt For sparebankene samlet vii full skattefrihet bety en vesentlig arlig innsparing, men pa den annen side mister kommunene en kilde til skatteinngang. Sett i relasjon til kommunenes samlede skatteinntekter betyr beskatningen av sparebankene meget lite (ca.o,2-0,3%). Betydningen varierer imidlertid mye fra kommune til kommune. Det synes som om Finansdepartementet er oppmerksom pa dette, men mener problemet kan l ses ved bevilgninger fra skattefordelingsfondet. I den foreliggende proposisjon bebudes at Regjeringen vii foresla a redusere sparebankenes ad gang til a utdele gaver fra 20% av det arlige overskudd til 10% (jmfr. sparebanklovens 32). Da de fleste spare banker betaler ca. 50% skatt vii en slik reduksjon neppe representere noen innskrenkning av betydning. Departementet forutsetter at den mulige skattefriheten av sparebankene utnyttes til kte fondsavsetninger. Jeg vil i neste nummer av medlemsbladet komme tilbake med en omtale av Ot.Prop. " Om lov am finansieringsvirksomhet

MEDLEMSNYTT D0DSFALL. Et kjent og aktet medlem av Norsk Bankrevisorforening, Dve Ellingsen, er gatt bort, vel 75 ar gammel. Han begynte i Fellesbanken, Oslo i 1924, og var pa samme sted til sin fratreden som pensjonist i 1968. Ove Ellingsen viste stor interesse for all foreningsvirksomhet. Han satt i en Arrekke som funksjon~renes representant i styret i bankens pensjonskasse. Hans innsats for a ivareta sine kollegers interesser, f rte ham ogsa fram til a bli formann i funksjon~rforeningen. Han var det selvf lgelige medlem av en rekke utvalg og komiteer, hvor han med sin vennlighet og evne til a forene alle motsetninger, bidro til a skape en god tone, og et fint milj blandt sine kolleger. Hans aktive innsats for andre f rte ham ogsa fram i f rste rekke blandt revisorforeningens tillitsmenn. Han var foreningens sekret~r i 3 ar~ viseformann i ett ar, og foreningens formann i arene 1953/1955. Liketil sin d dsdaq var han sterkt opptatt av arbeidet i Fellesbankens Pensjonistforening. Ove Ellingsen opptradte bade i sin stilling i Fellesbanken som 1. revisor, og i sine tillitsverv pa en slik mate, at man trygt kan si at han etterlot seg bare venner. Han var et menneske og en venn som vil bli dypt savnet blandt alle de som fikk anledning til a l~re ham a kjenne. Vi lyser fred over hans minne. M.G.

- 15 - NYTT FRA STYRET Styrets sammensetning: Formann: Age L ken Bergen Bank, Oslo Nestformann: Thorleif Moestue Modurn Sparebank, Vikersund Styremedlemmer: Rolf Bull Den norske Creditbank, Oslo Erik B rresen Arne Sj enden Hedemarken Sparebank, Hamar Bergen Bank, Oslo Varamenn: Ketil Ellefsen Steinkjer Sparebank,Steinkjer Odd Fosber9 Nils Nummedal B ndernes Bank, Oslo Bergen Bank, Sandnes Revisor: Arne Dahlsrud Oslo og Akershus Sparebank,Oslo Varamenn: Jahn-Roy Pettersen Sparebankenes Sikringsfond GENERALFQRSAMLING 1976 Styret minner om generalforsamling 7. april 1976 i Bankfunksjon~renes Samfund, Oslo. 5e vedlagte innkalling. Vi haper at sa mange som muliq finner a kunne delta, da dette vil v~re en inspirasjon" til det valgte styre i dets videre arbeide for foreningen. ALTSA: M0T OPP I BANKFUNKSJON~RENES SAMFUND, OSLO ONSDAG 7. APRIL KL. 1900.

Vi sier del med en sp0k LA HELLER SPAREBANKEN "TA HAND OM" DERES PENGER! Vennlig hilsen ~ Modum Sparebank VIKERSUND - AMOT - GEITHUS

Skal De anskaffe bolig? BOSPARELANet gunstig tilbud fra SPAREBANKEN. Oslo og Akershus Slluebank Hovedkontor, 0vreSlottsgt. 3, til. 41 6020 Kontar Grensen 3, IIf. 33 73 70 Ba!rum Sparebank Eidsvoll Sparebank Enebakk Sparebank Folio Sparebank Frogn Sparebank Gjerdrom Sparebank Humal Sparebank HAndverkernes Sparebank Nannestad Sparebank Oppegtlrd Sparebank Raumnes Sparebank Skedsmo Spambank Serum Sparebank Ullensaker Sparebank TRYKT 1 OSLO OG AKERSHUS SF'AREBANK