Forvaltningsrevisjon Gausdal kommune

Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Næringsfond Rapport 2010 nr 16 1

FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Gausdal som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Gausdal kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden 15.10 til 30.12.2010 av Kristian Lein. Vi vil takke Jon Sylte i Gausdal kommune for all bistand i prosjektarbeidet. Utkast til rapport er sendt rådmannen til uttalelse. Svaret fra rådmannen er vedlagt rapporten. Lillehammer, januar 2011 Kristian Lein Oppdragsansvarlig 2

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 4 2. METODE OG DATA... 5 3. REVISJONSKRITERIER... 6 4. OM GAUSDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND... 7 4.1 BRUKEN AV MIDLENE I NÆRINGSFONDET... 7 4.2 RETNINGSLINJENE... 8 4.3 ANTALL SAKER... 8 4.4 PRIORITERINGER... 9 5. SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV MIDLER... 10 5.1 REVISJONSKRITERIER... 10 5.2 BESKRIVELSE AV SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV MIDLER... 10 Krav til søknadene... 10 Forholdet til retningslinjenes vilkår og premisser for prioritering av søknader... 10 Hvilke typer tiltak har fått støtte... 11 Støttenivå og støtteformer... 12 Avslag... 12 5.3 FLERÅRIGE PROSJEKTER... 13 5.4 VURDERINGER... 14 Ordinære prosjektsøknader... 14 Flerårige prosjekter... 16 6. FORMANNSKAPETS PRIORITERINGER... 18 6.1 REVISJONSKRITERIER... 18 6.2 BESKRIVELSE AV FORMANNSKAPETS SAKSBEHANDLING OG PRIORITERINGER... 18 6.3 VURDERINGER... 18 7. OPPFØLGING AV TILDELTE MIDLER... 19 7.1 REVISJONSKRITERIER... 19 7.2 BESKRIVELSE AV OPPFØLGING AV TILDELTE MIDLER... 20 7.3 VURDERINGER... 21 8 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 22 REFERANSER... 23 VEDLEGG 1 RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSFONDET I GAUSDAL... 24 VEDLEGG 2. RÅDMANNENS UTTALELSE... 26 3

1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte 29.09.09 sak 09/19 Rullering av plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 2009 2011 i Gausdal kommune ble temaet Næringsfond - likebehandling prioritert som nr 3 for gjennomføring i 2010. I plan for forvaltningsrevisjon heter det at Formålet med prosjektet er å kartlegge og vurdere om kommunens bruk av næringsfondet er iht. retningslinjene og om disse retningslinjene står i forhold til de målene som settes for næringsutvikling i kommunen. Når det gjelder problemstillinger vises det til at de må avklares i en foranalyse, men vil kunne rettes mot bl.a. saksbehandling og rollefordeling i tillegg til etterlevelse av retningslinjer. Kontrollutvalget bestilte i møte 09.06.10 sak 10/12 en foranalyse vedrørende dette temaet. På bakgrunn av foranalysen fra Innlandet Revisjon IKS ble bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt behandlet i kontrollutvalget som sak 10/17 den 29.09.10. På den bakgrunn ble det laget et bestillingsdokument (datert 27.10.10). 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med prosjektet er i følge bestillingsdokumentet å vurdere saksbehandlingen ved tildeling av midler fra næringsfondet. Nytteverdien av prosjektet ligger primært i å sikre en forsvarlig prosess knyttet til forvaltning av næringsfondet og oppfølging av hvorvidt retningslinjene for bruk av fondet etterleves. Prosjektet har arbeidet etter følgende problemstillinger: Skjer saksbehandling og tildeling av midler i tråd med de fastsatte retningslinjene? I hvor stor grad avviker formannskapets prioriteringer fra administrasjonens innstillinger, og med hvilke begrunnelser? Skjer oppfølging av tildelte midler på en ensartet måte og i tråd med retningslinjene? Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for å gå inn på effekter (for bedrifter, næringsliv) av midlene fra det kommunale næringsfondet. 4

2. METODE OG DATA Mye av arbeidet har skjedd gjennom dokumentanalyser. Både vedtak og innstilling fra administrasjonen er lagt ut på kommunens hjemmeside i alle saker som har vært behandlet politisk siden 2005, med både innstilling og vedtak. Perioden 2005-2010 har dermed vært et naturlig utgangspunkt for valg av tidsperiode å studere. Revisjonen har også fått oversikt over utbetalte tilskudd og inndratte midler fra kommunen. Det har også vært holdt møter med og stilt spørsmål til saksbehandler for næringsfondet i Gausdal kommune, miljø- og næringssjef Jon Sylte. Begrenset ramme har medført at det ikke har vært mulig å gjennomføre intervjuer med næringsdrivende som har søkt om midler fra næringsfondet. Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 5

3. REVISJONSKRITERIER I forvaltningsrevisjonsprosjekter skal det iht RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon etableres revisjonskriterier med utgangspunkt i problemstillingene. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsprosjektet skal revideres/vurderes i forhold til. (RSK 001, punkt 25). Revisjonskriterier skal iht. RSK 001 pkt 26 være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. Kriteriene kan hentes fra lover/forskrifter, kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger, anerkjent praksis, fagteori, mål satt av revidert virksomhet. Det viktigste revisjonskriteriet for prosjektet er retningslinjene for næringsfondet, som sist ble revidert ved vedtak i kommunestyret 4.2.03. Retningslinjene omhandler bl.a hvilke typer tiltak som kan få støtte, maksimale stønadsandeler for ulike typer tiltak, krav til søknad, saksbehandlingsregler og regler for utbetaling og kontroll. I retningslinjene heter det (jf pkt 4) at Ved vurdering av enkeltprosjekter og prioritering av søknader, skal det legges til grunn de prinsipp som er trekt opp i den til enhver tid gjeldende næringsplan/kommuneplan. Næringsplanen er relativt gammel (fra 2000) og gir relativt få konkrete holdepunkter for prioriteringer. Retningslinjene har bestemmelser for utbetaling og oppfølging av bevilgede midler, jf pkt 8. I tillegg har vi sett på vilkårene Innovasjon Norge stiller mht utbetaling og oppfølging av sine tilskudd, og retningslinjer som Kommunal og regionaldepartementet har laget for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond. Vi har også lagt til grunn kommunelovens 23 som sier at administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll. 6

4. OM GAUSDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND 4.1 BRUKEN AV MIDLENE I NÆRINGSFONDET Næringsfondet var på 17,8 mill kr pr. 31.12.09. Midler som stilles til rådighet for prosjektstøtte kommer dels fra realavkastningen fra fondet (for året før), og dels fra inntekter fra konsesjonsavgifter som kommunen har fra kraftutbyggingen i Dokka-vassdraget (gjelder også for året før). Det samlede støttebeløpet har de siste årene ligget i størrelsesorden 1,8 mill pr år, av dette har ca 1,4 mill kommet fra konsesjonsavgifter. En stor del av næringsfondet blir disponert gjennom det årlige budsjettvedtaket. Dette beløpet utgjorde i budsjettet for 2010 til sammen kr. 1.058.000,-. Resten, 716.000,-, ble stilt til disposisjon for næringsfondet til prosjektstøtte i 2010. Tilsvarende beløp for 2007, 2008 og 2009 var hhv 588.000, 732.000,- og 569.000,-. Inkludert i rammen er inndratte midler fra innvilgede prosjekter, som dermed kunne brukes på nytt. Samlet utgjorde dette potten det kunne søkes om midler fra til næringsformål. Grunnen til at denne rammen har variert fra år til år skyldes først og fremst svingende rentenivå samt hvor store beløp som disponeres gjennom det årlige budsjettvedtaket. Disponeringen i budsjettvedtaket for 2010 fordelte seg på følgende formål: Skeikampen kr. 300.000 Gausdal næringsforum kr. 50.000 Sommerjobb ungdom kr. 103.000 Løypebrøyting kr. 35.000 Tiltakskonto kr. 50.000 Kommunal turistinformasjon kr. 220.000 Gausdal Næringstorg kr. 300.000 Sum disponert kr. 1.058.000 Dette er formål/bedrifter som får støtte over flere år. Beløpet disponert gjennom budsjettvedtaket gikk ned fra 2009 til 2010 fordi den årlige bevilgningen til Pretre 1 på kr. 250.000 opphørte i 2009. Det kan nevnes at Gausdal kommune har forholdsvis store utgifter til bistand til næringslivet i forhold til andre kommuner. Utgiftene til dette formålet lå i 2009 på ca 3,5 mill, noe som tilsvarer om lag 5 ganger mer pr innbygger enn snittet for kommunene i samme kommunegruppe i Kostra (gr 11). Tildeling av midler fra næringsfondet inngår i disse utgiftene. 1 Gausdal kommune ga et tilskudd på kr. 750.000 fra næringsfondet til utviklingskostnader ifm Pretres etablering av ny takstolfabrikk i Gausdal. Støtten var fordelt over tre år, 2007-2009. 7

Når det gjelder størrelse på støtte er næringsfondet i forhold til EØS-regelverket underlagt samme rammer som Innovasjon Norge. Primært ønsker kommunen at større søknader først prøves for Innovasjon Norge, og kommunen bistår med dette når det er ønske om det. Dersom Innovasjon Norge ikke gir maksimalt tilskudd har næringsfondet i enkelte tilfelle fulgt opp med noe tilskudd fra næringsfondet. Søknader med investeringer under kr. 150.000 og bedriftsutvikling under kr. 80.000 blir normalt henvist til næringsfondet. (kilde: Gausdal kommune 2008a). 4.2 RETNINGSLINJENE Retningslinjene for bruk av næringsfondet ble sist revidert ved vedtak i kommunestyret 4.2.03, sak 4/03. Retningslinjene er vedlagt. Verd å merke seg er at det kan gis støtte til mange ulike typer tiltak, jf pkt 2 i retningslinjene: - Kommunalt tiltaksarbeid (f.eks næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter). - Grunnlagsinvesteringer og fellestiltak (f.eks tilrettelegging av næringsarealer og infrastrukturtiltak for reiseliv). - Bedriftsutvikling (opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging). - Investeringer i bedrifter (utstyr/maskiner og bygninger). - Landbruk Når det gjelder vurdering og prioritering av søknader, så vises det til prinsipper fra næringsplan/kommuneplan. Samarbeidsprosjekter, tiltak av betydning for flere bedrifter og bedriftsutvikling prioriteres. Det samme gjelder tiltak som bedrer sysselsettingsmulighetene for kvinner og ungdom. Til bedriftsutvikling kan det gis inntil 50 % tilskudd. Til kvinner og ungdom kan det til bedriftsutviklingstiltak gis inntil 75 % tilskudd. Tilskudd til investeringer i enkeltbedrifter kan gis med inntil 25% av kostnadsoverslaget. Samlet offentlig støtte til private tiltak skal ikke overstige nevnte satser. I alle saker skal det settes en frist for gjennomføring av tiltaket som har fått støtte (arbeidsfrist). Søknadene om midler fra fondet behandles av formannskapet. Sakene behandles fortløpende gjennom året. Tilskudd på inntil 25.000,- kan behandles administrativt. Saksframstilling i disse sakene er gjerne mer kortfattede enn for sakene som behandles av formannskapet. 4.3 ANTALL SAKER De siste årene er det årlig innvilget 10-15 søknader og støtte til ulike tiltak. I perioden 2005-2010 er det innvilget tilskudd i 77 saker, i gjennomsnitt snaut 13 saker pr år. I tillegg kommer den del av 8

næringsfondet som har blitt fordelt over flere år, og som behandles i det årlige budsjettvedtaket, jf kapittel 4.1. Av de 79 sakene ble 33 avgjort på administrativt nivå i kommunen. Antall saker som har vært behandlet på administrativt nivå har variert betydelig fra år til å, fra 0 i 2009 til 10 i 2005. Fra saksbehandler opplyses at dette først og fremst har med varierende søknadsbeløp å gjøre, men også at kommunen ønsket at det nye formannskapet i 2007 skulle få erfaring med næringsfond-sakene. Dermed ble noen saker med støttebeløp under 25 000 behandlet av formannskapet i 2008. Saksbehandler Jon Sylte holder oversikt over sakene i et eget regneark. Dette oppdateres fortløpende og inneholder alle saker siden 2001. I oversikten framkommer bl.a total kostnad, hvor stort beløp som er innvilget, utbetalinger, arbeidsfrist for tiltaket og evt inndratt beløp. 4.4 PRIORITERINGER Saksbehandler opplyser at man følger føringene i retningslinjenes pkt 4. Følgende typer tiltak prioriteres: - bedriftsetableringer - tiltak som skaper nye arbeidsplasser - utvikling av bedrifter. Næringsplanen er gammel, men kommunen oppfatter at prioriteringene i denne fortsatt i praksis benyttes i vurderinger som gjøres av søknader om støtte fra næringsfondet. I næringsplanen framholdes nyetableringer og kompetanseheving som prioritert, samtidig som utvikling av jord- /skogbruk/utmark og reiselivsnæringen trekkes fram spesielt. Dette er næringer som næringsfondet har støttet i mange prosjekter. Vi kommer mer tilbake til prioriteringer i kapittel 5. 9

5. SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV MIDLER Drøftingen i dette kapitlet gjøres med utgangspunkt i problemstilling 1: Skjer saksbehandling og tildeling av midler i tråd med de fastsatte retningslinjene? 5.1 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterium er retningslinjene for næringsfondet. Vi har særlig lagt vekt på innholdet i pkt 2, 3, 4 og 5. Beskrivelsen i kapittel 5.2 tar i noen grad utgangspunkt i temaene i de nevnte punktene. 5.2 BESKRIVELSE AV SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV MIDLER I dette kapitlet tar vi for oss behandlingen av søknader om midler fra næringsfondet. Vi ser på saker som har vært behandlet av formannskapet. Kommunestyrets disponering av midler fra næringsfondet behandles i kapittel 5.3. Krav til søknadene Kravene til søknadene framgår av retningslinjene, pkt 6. Kommunen opplyser at man i praksis er mindre strenge dersom søker er en veletablert bedrift, hvor risikoen ikke oppfattes som høy, sammenlignet med hvis det er ukjente søkere. Minstekrav i alle saker er budsjett og finansieringsplan. I mange tilfeller har saksbehandler en gjennomgang med søker, der det ofte gis hjelp til å utarbeide søknad. Det gis råd av ulike slag, f.eks at det av og til kan lønne seg å dele opp prosjektet i mindre deler eller faser. Revisjonen har ikke gjennomgått enkeltsøknader om støtte fra næringsfondet. Forholdet til retningslinjenes vilkår og premisser for prioritering av søknader I retningslinjenes pkt 2 er det som nevnt angitt hvilke tiltak som det kan gis støtte til. I pkt 3 er generelle vilkår angitt og i pkt 4 er det sagt noe om prioriteringer. Vi har gått gjennom alle søknader om støtte som har vært til behandling i formannskapet siden 2005. Generelt kan vi slå fast at vilkårene for å gi støtte som regel er omtalt i saksinnstillingen, særlig det som går på de to første vilkårene i pkt 3, om at tiltaket skal gi bedriftsøkonomisk lønnsomhet med et 10

rimelig forhold mellom kostnader og avkastning og at tiltaket skal gi økt og/eller sikret sysselsetting. Når det gjelder prioriteringer vil vi komme tilbake til dette under vurderinger i kapittel 5.4. Hvilke typer tiltak har fått støtte Vi har sett på sakene som har vært behandlet av formannskapet siden 2005, dvs saker der det har vært snakk om støttebeløp på over 25000,-. For oversiktens skyld har vi satt opp en tabell som beskriver hva slags typer prosjekter som er innvilget støtte. I tabellen angis hvor mange saker som er blitt behandlet av formannskapet hvert år siden 2005. (Merk at summen på hver linje over de ulike formålene er større enn antall saker fordi ett og samme prosjekt kan ha fått tilskudd til flere formål. F.eks har de fleste bedriftene fått støtte til både bedriftsutvikling og investeringer.) Tabell 5.1. Behandling av søknader om midler fra næringsfondet 2005-2010. Antall saker og formål. Antall saker Fellestiltak hvor kommunen er deltaker Tilskudd til investeringer Tilskudd til bedriftsutvikling Samarbeidsprosjekter Tilskudd til kvinner og ungdom 2 Andre formål 3 Gjennomsnittlig støttebeløp 2005 3 1 1 1 1 51 700,- 2006 5 1 2 3 1 1 1 66 000,- 2007 1 5 3 3 1 1 40 000,- 2008 10 1 5 7 2 1 70 750,- 2009 13 2 9 8 1 53 100,-. 2010 9 6 7 2 42 400,- Sum 46 5 27 29 6 3 3 54 000,- 1 Inkludert en sak der vedtak ble gjort av ordfører (delegert sak nr. 110/06, ref. 06/01455). Det var i en periode ordfører hadde utvidet delegert vedtaksmyndighet som en prøveordning (sammenheng med forsøket med direktevalgt ordfører). Ble lite brukt i forhold til næringsfondet, kun én sak i perioden 2005-2010. 2 Omfatter saker der det er spesielt nevnt i saksinnstillingen at det kan gis høyere støtteandel til kvinner og ungdom. I en del saker der søker er ungdom/kvinne er det ikke nevnt spesielt at støtteandelen kan økes. 3 Omfatter bl.a prosjektorienterte formål. I perioden 2005-2010 gjelder dette kulturtiltak og oppsetninger, tilskudd til forsøksring og opplæring. Nærmere om kolonnene i tabellen: Fellestiltak hvor kommunen er deltaker i tre av disse sakene var kommunen selv søker. Prosjekter som har fått støtte er bl.a varmeplan for Gausdal og utbygging av bredbånd. Tilskudd til bedriftsutvikling slike tiltak skal prioriteres (jf retningslinjenes pkt 4). Maksimal tilskuddsats er 50 prosent, 75 prosent for kvinner og ungdom. Bedriftsutvikling omfatter etablererstipend, markedsføring, produktutvikling, markedsundersøkelser og planlegging (jf pkt 2 i retningslinjene). Tilskudd til investeringer - Maksimal tilskuddsats er 25 prosent. Samarbeidsprosjekter - slike tiltak skal prioriteres (jf pkt 4). De fleste samarbeidsprosjekter som er blitt støttet har relasjon til reiselivet i kommunen, hvorav de fleste involverer Skeikampen 2. 2 Markedsføring (2006), strategiplan, Barnas Seter (begge 2008) og markedsundersøkelse (2010). 11

Tilskudd til kvinner og ungdom prosjekter som bedrer sysselsettingsmulighetene for kvinner og ungdom skal prioriteres. Antall saker som har vært gjennom politisk behandling har økt de siste årene. Som nevnt i kapittel 4 har dette både med søknadsbeløp og ønske om større grad av politisk behandling å gjøre. Støttenivå og støtteformer Som regel ligger støtteandelen lavere enn maksimalsatsene fastsatt i retningslinjene. Saksbehandler har opplyst at støtte til investeringstiltak ofte ligger på 10-15 prosent av totalkostnaden, og utviklingstiltak får gjerne 30-40 prosent av budsjettet i støtte. Det blir videre opplyst at stønadsandelen som regel er lavest for tiltak som ikke er høyt prioritert. Det samme gjelder også i praksis store prosjekter, da disse ellers ville tatt en stor del av den rammen næringsfondet disponerer. Vi har gått gjennom saker der det har vært gitt støtte til investeringer og bedriftsutvikling i enkeltbedrifter siden 2005. Vi har ikke tatt med støtte som er gitt til samarbeidstiltak eller tiltak hvor kommunen er involvert, og vi har kun sett på saker som har vært behandlet i formannskapet. Gjennomgangen er basert på informasjon fra kommunens saksinnstilling, som igjen er basert på informasjon fra søkerne. I saker der det er gitt støtte både til bedriftsutvikling og investeringer, og der søkeren er gitt et mindre beløp enn hva det er søkt om, kan det i noen tilfeller være vanskelig å beregne støtteandelen for hver av disse to. I disse tilfellene har vi gjort en skjønnsmessig beregning på grunnlag av tildelt beløp og informasjon i saksinnstillingen om hvordan støttebeløpet er beregnet. For søkere som har fått investeringsstøtte er i gjennomsnitt 16 prosent av kostnadene blitt dekket gjennom tilskuddet fra næringsfondet. Støtteandelen varierer fra 3 til 25 prosent. For bedriftsutviklingstiltak er gjennomsnittlig støtteandel 37 prosent. Her er varierer andelen fra 10 til 56 prosent 3. Vi har ikke funnet noen klar sammenheng mellom stønadsandel og størrelse på prosjekt, men det ser ut til at de største investeringsprosjektene er blant de som har fått lavest tilskuddsandel. Avslag Avslag på søknader gis av og til. Avslagene inneholder grunn for avslag samt opplysninger om klageadgangen. Det er ikke laget oversikter over avslag på søknader som har vært behandlet administrativt. Saksbehandler opplyser at kopi av disse avslagene er samla i en egen perm. Grunner til avslag kan i følge saksbehandler være flere: - søker har fått tilskudd til samme formål tidligere - det er søkt om midler til drift (som iht retningslinjene ikke skal ha tilskudd) - tiltak er ikke i samsvar med prioriteringene til næringsfondet - kommunen støtter indirekte tiltaket på andre måter (f.eks via støtte til løypekjøring) - det er ikke ledige midler (på slutten av året). 3 I kun ett tilfelle ble det gitt over 50 prosent (til kvinnelig etablerer). 12

Avslag på søknader som har vært behandlet av formannskapet framgår av sakspapirene som er lagt ut på kommunens hjemmeside. I perioden 2005-10 ble det til sammen gitt 6 avslag på søknader om støtte fra næringsfondet 4. Følgende begrunnelser ble gitt for avslagene: - formålet ligger ikke innenfor prioritert område, og at det kan virke konkurransevridende i forhold til etablerte aktører. - formålet ligger ikke innenfor prioritert område, og at det er lite disponible midler igjen på fondet. - tiltaket kan ikke støttes iht regelverket (drift) 5 - tiltaket kan ikke støttes iht regelverket (drift). Har dessuten fått støtte to ganger tidligere. - det er lite midler til disposisjon på fondet og søker er i konkurranse mot andre aktører bygda. I følge saksbehandler er det en del prosjekter som ikke kommer så langt som til søknad, som regel etter muntlig kontakt mellom saksbehandler og (potensiell) søker. Dette gjelder prosjekter der saksbehandler har vurdert det som lite sannsynlig at prosjektet ville få støtte. Naturlig nok finnes det ikke noen oversikt over slike saker. 5.3 FLERÅRIGE PROSJEKTER Noen formål er som tidligere vist tildelt midler over flere år. I tilfeller der bruken av midler fra næringsfondet er basert på vedtak fra tidligere år, er midlene disponert gjennom det årlige budsjettvedtaket. Disponeringen for 2010 er omtalt i kapittel 4.1. Nedenfor omtaler vi de formålene som har fått tildelt mest midler siden 2005: Skeikampen Avtale mellom Destinasjon Skeikampen Gausdal kommune inngått om kr. 300.000 pr år, godkjent av kommunestyret 15.12.2005. Midlene skal iht inngått avtale benyttes til overordnet ansvar for å markedsføre hele reiselivet i Gausdal i ulike sammenhenger. Støtten til Skeikampen er begrunnet i at dette er fellestiltak som er viktig for Gausdal. I alt støttes Skeikampen med til sammen 1 050 000,- pr år, hvorav altså 300 000,- kommer fra Næringsfondet. Resten hentes fra kommunens frie midler og går til drift av og investeringer i felles infrastruktur på Skeikampen 6. Gausdal Næringstorg I kommunestyresak 93/05 ble det inngått 3-årig avtale mellom Gausdal Næringsforum og kommunen, som bl.a innebar finansiering av en 50 % stilling. I budsjettet ble det første året bevilga kr. 250.000, 4 Ett i hhv 2006, 2007 og 2010 og tre i 2009. 5 Denne begrunnelsen ble gitt i to saker. 6 Avtalen som regulerer bruken av disse midlene er inngått mellom kommunen og Skeikampen Pluss BA, som er en medlemsorganisasjon for grunneiere, utbyggere, reiseliv og annet næringsliv på Skei. 13

seinere økt til kr. 300.000. Kommunestyret godkjente i 2009 en 3-årig partnerskapsavtale med årlig bevilgning kr. 300.000. Næringstorget skal iht avtalen være sekretariat for næringsforumet, drive etablererveiledning, drifte næringsarealene som ligger i tilknytning til Næringstorget, samt være med å arrangere Gausdalsdagen (sekretariat). Støtten til Næringstorget er begrunnet i at dette er fellestiltak som er viktig for Gausdal. Forholdet til retningslinjene for næringsfondet er ikke omtalt i kommunestyresaken. Kommunal turistinformasjon Kommunestyret vedtok i 2003 å øke årlig beløp fra tidligere kr. 200 000,- til kr. 220000.-. Har siden stått uendret. Pretre Avtale inngått i 2007, godkjent av kommunestyret. Kommunen bevilget 2,5 mill til bygging av ny takstolfabrikk. I tillegg ble det fra næringsfondet gitt kr 250 000,- årlig i årene 2007-2009 til dekning av utviklingskostnader. De 750 000,- fra Næringsfondet dekket vel 10 prosent av de budsjetterte utviklingskostnadene. Begrunnelsen for å støtte etableringen av ny fabrikk var i følge saksinnstillingen blant annet at den ville skape 20-25 nye arbeidsplasser og skape betydelige ringvirkninger lokalt. Q-Meieriene Kommunestyret vedtok i 2010 å støtte Q-Meieriene med 2,5 mill til planlegging, investeringer og utviklingsarbeid i forbindelse med utvidelse og ombygging av anlegget i Gausdal. Av støtte ble 1,6 mill hentet fra kraftfondet og 900 000 fra næringsfondet, fordelt på årene 2010-2012. Tilskuddet ble gitt for å sikre arbeidsplassene ved avdelingen i Gausdal, samt å legge til rette for økning i sysselsettingen ved anlegget. Støtten fra kommunen utgjør vel 10 prosent av samlede, budsjetterte investeringskostnader på 22,3 mill. Støtten fra næringsfondet utgjør 4 prosent av investeringskostnadene. 5.4 VURDERINGER Ordinære prosjektsøknader Vurderingene er gjort med utgangspunkt i søknader som har vært behandlet av formannskapet i perioden 2005-2010. Tiltak det kan gis støtte til I henhold til pkt 2 i retningslinjene kan støtte gis til 1. Kommunalt tiltaksarbeid 2. Grunnlagsinvesteringer og fellestiltak 3. Bedriftsutvikling 4. Investeringer i bedrifter 5. Landbruk 14

Av tabell 5.1 framgår at det stort sett er formål innenfor disse kategoriene som har fått støtte fra næringsfondet. De fleste prosjektene som har fått støtte hører til kategori 3 og 4. Av de 46 prosjektene som har fått støtte i årene 2005-2010 er det gitt støtte til bedriftsutvikling i 27 saker og investeringer i 29 saker. Til sammen utgjør dette 33 prosjekter av totalt 46 som har fått støtte fra næringsfondet de siste seks årene. Kommunalt tiltaksarbeid er støttet i 3-4 prosjekter. Grunnlagsinvesteringer og fellestiltak er støttet i en håndfull prosjekter, hvorav de fleste er relatert til reiseliv og Skeikampen. Direkte landbruksrelaterte formål er bare støttet i et par prosjekter som er blitt behandlet av formannskapet. Tar en med prosjekter som har tilknytning til landbruket er antallet noe større, jf støtte til bl.a Gausdal Kalk og Gausdal Biopellets som i næringsfondsammenheng har fått støtte til store prosjekter. Næringsfondet har i et fåtall tilfeller gitt støtte til formål som etter hva vi kan forstå ligger utenfor de beskrevne formålene i pkt 1-5. Dette omfatter tre tiltak i perioden 2005-2010, jf tabell 5.1. De formålene som har fått støtte er kulturtiltak og oppsetninger, tilskudd til forsøksring og opplæring 7. Revisjonens samlede vurdering er at næringsfondet med noen få unntak har bevilget midler til tiltak som ligger innenfor retningslinjenes pkt 2. Vilkår for å gi støtte Generelle vilkår framgår av pkt 3 i retningslinjene. Som nevnt i kapittel 5.3 så er forholdet til vilkårenes ordlyd om at tiltaket skal gi bedriftsøkonomisk lønnsomhet med et rimelig forhold mellom kostnader og avkastning og at tiltaket skal gi økt og/eller sikret sysselsetting, drøftet i de fleste saksinnstillingene fra administrasjonen. Vår vurdering er at prosjektenes mulighet for å realisere ny/styrket sysselsetting og tilfredsstillende lønnsomhet er blant de forhold som er grundigst omtalt i de fleste søknader om midler til investeringer og bedriftsutvikling. Vilkårene som går på at tiltaket skal være miljømessig forsvarlig og at virksomheten skal oppfylle krav som stilles i lover og regelverk er derimot i liten grad behandlet i saksinnstillingene. Prioriteringer Det er ikke enkelt å finne noen klar årsakssammenheng som forklarer hvorfor ulike prosjekter har fått ulik grad av støtte fra næringsfondet. Foran refererte vi imidlertid til kommunens saksbehandler som har vist til at de større investeringsprosjektene gjennomgående har fått lav støtteandel. Vi vil nevne andre faktorer kan bidra til å forklare hvorfor prosjekter har fått ulik grad av støtte (regnet som andel av prosjektkostnader). Alt ellers likt ser følgende faktorer ut til å ha bidratt til at prosjektet har fått høy støtteandel 8. 7 I én av disse sakene skilte vedtaket seg fra saksinnstillingen, og vi kommer tilbake til denne i kapittel 6. 8 Tilsvarende kan lav oppfyllelse av kriteriene i denne opplistingen bidra til å forklare lav støtteandel. 15

- Formål som er prioritert i næringsplanen. - God forretningsplan og strukturert økonomi i prosjektet. - Prosjektet har ikke fått støtte fra næringsfondet tidligere. - Tilsvarende bedrift/virksomhet finnes ikke i kommunen fra før. - Det står bra med midler til disposisjon for nye prosjekter på næringsfondet. Dette er en liste over hva som synes å være relevante forklaringsfaktorer, men dette er ikke matematikk og det er derfor vanskelig å bevise noen slik sammenheng ved å se på enkeltprosjekter. Iht retningslinjene skal prosjekter som bedrer sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom prioriteres. Som nevnt i kapittel 5.3 er det i noen saker nevnt spesielt at dette er prioriterte grupper, men i de fleste sakene er ikke dette nevnt spesielt. Investeringer skal iht pkt 4 prioriteres lavt. Investeringer har stort sett lavere støtteandel enn bedriftsutviklingstiltak, men ingen investeringsprosjekter er blitt avslått med begrunnelse i at investeringer er lavt prioritert. Vår vurdering er at de prioriteringer som er blitt gjort i årene 2005-10 ligger innenfor det retningslinjene sier om prioriteringer i pkt 4. Støttenivå og støtteformer Som nevnt i kapittel 5.3 fant vi at det var betydelig variasjon i støtteandeler (dvs. støtte fra næringsfondet som andel av totale, budsjetterte investerings-/utviklingskostnader). Samtidig fant vi at støtteandelen var om lag på nivå med det som ble opplyst fra kommunen, og at investeringer som nevnt gjennomgående får lavere støtteandel enn bedriftsutviklingstiltak. I kun ett tilfelle ble det gitt høyere andel støtte til utviklingstiltak enn 50 prosent. Dette var til en kvinnelig etablerer, der det er anledning til å øke andelen til inntil 75 prosent. På bakgrunn av dette finner vi at kriteriene i pkt 5 i retningslinjene er overholdt fra kommunens side. Flerårige prosjekter Vi vil relatere vurderingene til de flerårige prosjektet gjennomgått i kapittel 5.3. Tiltak det kan gis støtte til Støtte er blitt gitt til fellestiltak i reiselivet (Skeikampen, kommunal turistinformasjon), tiltaksarbeid i næringslivet (Gausdal Næringstorg), bedriftsutvikling (Pretre) og investeringer (Pretre og Q- Meieriene). Etter revisjonens vurdering er de prosjekter/bedrifter som har fått støtte de siste årene innenfor de tiltak som i følge retningslinjenes pkt 2 kan støttes. Vilkår for å gi støtte 16

Når det gjelder kommunal turistinformasjon, Skeikampen og Gausdal Næringstorg ble forholdet til retningslinjene ikke omtalt i kommunestyresaken. I Pretre-saken ble heller ikke forholdet til retningslinjene nevnt eksplisitt, men i saken drøftes bl.a sysselsettingspotensial og utviklingsmuligheter for bedriften, samt hvilken betydning det har for kommunen at etableringen støttes. Saken med Q-Meieriene er ganske parallell, men her er det kun snakk om støtte til investeringer. I saksinnstillingen legges det vekt på at kommunen bør bidra slik at den ikke mistet arbeidsplassene ved meieriet. I de større sakene er det vår vurdering at forholdet til vilkårene i retningslinjene gjennomgående er lite drøftet. Etter vår oppfatning er dette en svakhet sett i lys av at de flerårige prosjektene legger beslag på størstedelen av midlene som deles ut fra næringsfondet, jf kapittel 3 foran. På den annen side er alle de saker av denne typen vi har sett på blitt behandlet av kommunestyret. I og med at det er kommunestyret som har vedtatt retningslinjene, betyr det også at kommunestyret kan disponere midlene fra fondet. Prioriteringer Spørsmålet om prioritering blir litt annerledes for flerårige prosjekter enn for de mindre, fordi det som regel ikke finnes noen søknad med et fastsatt søknadsbeløp. Tatt i betraktning at de prosjekter der her er snakk om legger beslag på en ganske stor andel av den rammen næringsfondet har til disposisjon, samt at det binder opp midler i fondet for i hvert fall to år framover, kan det være uheldig at saksinnstillingene jevnt over sier lite eller ingenting om prioritering av dette ene store prosjektet sett opp mot den totale rammen. Praksis har dermed langt på vei vært at midler har blitt tildelt de store prosjektene etter en totalvurdering, og at resten av midlene blir brukt til de ordinære søknadene. Støttenivå og støtteformer Støtteandelen varierer mellom typer tiltak, jf kapittel 5.3. For Pretre og Q-Meieriene, som ligner mest på de vanlige prosjektsøknadene, inngår støtten sammen med øvrige tilskudd fra kommunen. Etter vårt syn er det naturlig å se disse i sammenheng. Uansett ligger støtteandelen betydelig lavere enn de maksimale nivåene fastsatt i retningslinjenes punkt 5. 17

6. FORMANNSKAPETS PRIORITERINGER Problemstilling 2: I hvor stor grad avviker formannskapets prioriteringer fra administrasjonens innstillinger, og med hvilke begrunnelser? 6.1 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er også her retningslinjene fra næringsfondet. Imidlertid er denne problemstillingen i hovedsak beskrivende. 6.2 BESKRIVELSE AV FORMANNSKAPETS SAKSBEHANDLING OG PRIORITERINGER I de aller fleste saker følger formannskapet administrasjonens innstilling. Vi har kommet over to saker de siste seks årene der formannskapet kom til en annen vurdering, og innvilget søknader der administrasjonen hadde innstilt på avslag. Begge sakene er fra 2008. Vi omtaler dem nedenfor: Gausdal sykebil: Det ble søkt om midler til opplæring av ansatte. Søknad ble foreslått avslått ut fra at søker hadde fått tilskudd til samme formål to ganger før og tiltaket var en ordinær driftsutgift. Formannskapet bevilget kr 67.500 (50 prosent av kostnaden). Jørgen og Jens Johansen: Søkte om kr 70 000 til kjøp av løypemaskin. Søknad foreslått avslått fordi tiltaket gir liten næringsmessig effekt og at kommunen gir tilskudd til løypekjøring. Saken ble først utsatt. I møte 2.12.08 ble det bevilget kr 25 000 fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. I perioden 2005-2010 har ikke formannskapet avslått søknader der administrasjonen foreslo å skulle støtte tiltaket. Det har heller ikke redusert støttebeløp i forhold til forslaget fra administrasjonen. 6.3 VURDERINGER Sett i forhold til totalt antall saker er det få tilfeller der formannskapet har fraveket innstillingen fra administrasjonen. Det finnes ikke noen begrunnelse for formannskapets vedtak i saksprotokoll, og det er dermed ikke mulig å vurdere disse. 18

7. OPPFØLGING AV TILDELTE MIDLER Problemstilling 3: Skjer oppfølging av tildelte midler på en ensartet måte og i tråd med retningslinjene? 7.1 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterium er retningslinjene for næringsfondet. Vi har særlig lagt vekt på innholdet i pkt 7 og 8 som hhv setter regler for saksbehandling og utbetaling og kontroll. Vi har også sett på retningslinjer som Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har laget for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond, samt standardvilkår for tilskudd som brukes av Innovasjon Norge. Retningslinjene fra KRD sier at tilsagnsbrevet skal inneholde følgende: - Formål og hva slags tiltak midlene skal nyttes til - Evt vilkår som knytter seg til bruken av midlene, herunder dokumentasjon på at de kan utbetales. - Spesifisert tilskuddsgrunnlag og finansieringsplan. - Tidsfrist for bortfall av tilsagnet. - Utbetalingstidspunkt, utbetalingsrutiner. - Krav til rapportering og prosjektregnskap bekreftet av revisor eller autorisert regnskapsfører. - Opplysninger om at evt kontrolltiltak kan bli iverksatt. - Mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forutsetninger, f.eks tilbakebetaling. Standardvilkårene fra Innovasjon Norge har en rekke bestemmelser. I denne sammenheng vil vi trekke fram følgende: Fra pkt 3, Tilbakebetaling: Dersom tilskuddsmottaker gir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke benyttes i henhold til forutsetningene for tildelingen, kan tilskuddet kreves helt eller delvis tilbakebetalt. Fra pkt 9, Dokumentasjon for utbetaling: Tilskuddet utbetales ikke før prosjektet er fullført, med mindre annet er særskilt og skriftlig avtalt. 9. Innovasjon Norge opplyser (jf Børde 2010) at i litt større prosjekter kan man bli enig med søker om å dele prosjektet inn i milepæler og så delutbetale når prosjektet når disse målene. Innovasjon Norge setter eventuelle slike forutsetninger inn i særvilkår for prosjektet. 9 Dette punktet inneholder også detaljerte bestemmelser ang innsending av rapport og prosjektregnskap. 19

Så vidt vi har brakt på det rene er ikke næringsfondet i Gausdal omfattet av disse to retningslinjene, og de er derfor ikke bindende for kommunens forvaltning av midlene 10. Vi har tatt dem med for å ha en referanse til hvordan midler av den typen næringsfondet utgjør blir forvaltet av andre instanser. Vi har også trukket inn kommunelovens 23 pkt 2: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 7.2 BESKRIVELSE AV OPPFØLGING AV TILDELTE MIDLER Saksbehandler opplyser at det er standard prosedyre å holde tilbake 25% av tilskuddet til kommunen har fått sluttrapport og prosjektregnskap. Standardformuleringen som brukes i vedtak om tilskudd er at inntil 75% utbetales etter hvert som tiltaket blir utført, og minst 25% blir holdt tilbake og utbetales først når sluttrapport med prosjektregnskap er godkjent. Det settes som betingelse at støttemottakeren er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger og godta innsyn i regnskap. I vedtakene er ikke tatt inn bestemmelser om reaksjoner hvis forutsetninger for vedtaket ikke overholdes, det er f.eks ikke sagt noe om mulig tilbakebetaling av uberettiget mottatt tilskudd. Det hender i følge saksbehandler ganske hyppig at det er nødvendig å gå noen runder på regnskapet før hele beløpet betales ut. Det har skjedd i flere tilfeller at restbeløpet ikke blir utbetalt, fordi det ikke kan dokumenteres at tilskuddet er brukt opp. Ved innvilging av søknader om tilskudd fra næringsfondet blir det alltid gitt en tidsfrist (arbeidsfrist), som regel ved utgangen av året ett eller to år etter at søknaden innvilges. Arbeidsfristen angir når prosjektet skal være ferdig innrapportert. Det stilles som betingelse at prosjektet skal være rapportert innen fristen, hvis ikke blir ubrukte midler inndratt. I følge saksbehandler sendes det litt før fristen går ut en påminning til de som ikke har fått utbetalt hele tilskuddet. Det varsles da om fristen, og orienteres om at det kan søkes om utsettelse av fristen ved skriftlig søknad innen fristen går ut. Det har vært vanlig å gi ett års utsettelse når det søkes om det. Av de 79 sakene hvor det ble innvilget tilskudd i årene 2005-10 viser kommunens oversikter at midler er blitt inndratt i 14 saker. Inndratt beløp varierer fra kr 1000 til kr 35 000,-, og utgjør totalt 172 000,- for de seks årene til sammen 11. Inndratte midler har blitt lagt til rammen for næringsfondet påfølgende år, og går dermed til nye prosjekter, jf kapitel 4.1. Årsaken til at midler inndras kan være (jf notat til formannskapet i 2008): 10 KRDs retningslinjer gjelder midler som kommunene får fra KRD. Gausdal kommunes næringsfond er som tidligere nevnt basert på konsesjonsavgifter fra kraftutbygging. For slike fond har KRD laget egne retningslinjer (KRD rundskriv 17/98). Retningslinjene til Gausdal kommunes næringsfond er i stor grad bygd på disse. 11 Inndratt beløp kan bli større fra tildelte midler i 2005-10. For de fleste prosjektene innvilget i 2009 er arbeidsfrist satt til 31.12.10. For de fleste prosjekter innvilget i 2010 er arbeidsfristen 31.12.11. Hvis vi ser bort fra midler tildelt i 2009 og 2010, så er midler blitt trukket inn igjen i 14 av 51 saker (27 prosent av sakene). 20

- Reduksjon i prosjektkostnadene sammenlignet med beløp som ligger til grunn for tilskuddet. - Søker har nedlagt sin virksomhet eller flytta fra kommunen. - Bedriften har ikke levert sluttrapport med regnskap. - Prosjektet er ikke gjennomført. Kommunen har ikke praktisert tilbakebetaling av utbetalt beløp, heller ikke i saker hvor bruken av midler ikke er rapportert. Praksis for utbetaling går i følge saksbehandler på at dette skjer etter hvert som prosjektet/tiltaket skrider framover, og der utbetaling skjer iht til dokumenterte krav (f.eks faktura som dokumenterer bedriftens utlegg), evt skriftlige redegjørelser som viser at hva bedriften har hatt av aktiviteter sett opp mot det tilskuddet skulle dekke iht søknaden. Revisjonen har ikke foretatt noen kontroll av om denne praksisen følges. 7.3 VURDERINGER Vår vurdering er at kommunens praksis er i tråd med det retningslinjene legger opp til. Det betyr blant annet at: Kommunestyret hver år fastsetter rammen som skal brukes til prosjektstøtte. Formannskapet er prosjektstyre for saker som ikke behandles administrativt (under 25 000). Det settes arbeidsfrist for gjennomføring av de prosjekter/saker som får tilskudd. Tilskudd utbetales i tråd med bestemmelsene i pkt 8, dvs at tilskudd utbetales etter hvert som tiltaket gjennomføres, og at 25 prosent av tilskuddet holdes tilbake til sluttrapport med regnskap er godkjent av administrasjonen. Vi har i tillegg til retningslinjenes pkt 7 og 8 valgt å trekke inn andre retningslinjer for utbetaling av tilskudd, jf avsnitt 7.1 ovenfor. Vi vil understreke at dette ikke er retningslinjer som legger rammer for tildeling av midler fra Gausdal kommunes næringsfond, dvs at kommunestyret står fritt til å vedta egne retningslinjer for saksbehandling og utbetaling/kontroll av midler fra næringsfondet. Sett i forhold til disse retningslinjene har Gausdal kommune en mer liberal praksis. Kommunen setter ikke som betingelse at midler kan bli krevd tilbakebetalt hvis tilskuddet ikke benyttes iht forutsetningene. Dette har som nevnt heller ikke vært gjort i praksis. Tilskudd blir, i tråd med retningslinjene, betalt ut etter hvert som tiltaket gjennomføres, der 25 prosent av tilskuddet holdes tilbake til sluttrapport er levert. Som vi har vist blir disse 25 prosentene ikke utbetalt for en ganske betydelig andel av de prosjektene som får støtte fordi sluttrapport ikke blir levert. Etter vårt syn tilsier dette at det er en fare for at en del av prosjektene ikke er blitt gjennomført etter forutsetningene. Dermed finnes det en risiko for at mottaker av støtte har kunnet hente ut opp til 75 prosent av tilskuddet uten at forutsetningene for tildelingen av midler har vært fulgt. Selv om denne praksisen ikke strider med retningslinjene, så er revisjonen av den oppfatning at det er uheldig at det finnes en risiko for at prosjekter/bedrifter kan hente ut større tilskudd enn de er berettiget til. Vi viser i denne sammenheng til kommunelovens 23, pkt 2 som pålegger administrasjonssjefen at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll. 21

8 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Revisjonen vil oppsummere vurderingene knyttet til hver av de tre problemstillingene. 1. Skjer saksbehandling og tildeling av midler i tråd med de fastsatte retningslinjene? Saksbehandlingen skjer i tråd med de fastsatte retningslinjer. Særlig for tilskudd som er gitt til prosjekter over flere år kunne vurderingene med fordel vært mer knyttet opp mot kriteriene, der det gjøres en nærmere vurdering av prioritering av de enkelte tiltak opp mot hvor mye midler på næringsfondet som står til rådighet for prosjekter. 2. I hvor stor grad avviker formannskapets prioriteringer fra administrasjonens innstillinger, og med hvilke begrunnelser? I de siste seks år har formannskapet kommet til en annen konklusjon enn administrasjonen i to tilfeller. I begge har formannskapet valgt å tildele midler til prosjekter der administrasjonen innstilte på avslag. 3. Skjer oppfølging av tildelte midler på en ensartet måte og i tråd med retningslinjene? Så langt revisjonen har undersøkt følges tildelte midler opp i tråd med retningslinjene. Imidlertid finnes det en risiko for at prosjekter/bedrifter kan hente ut større tilskudd enn de er berettiget til. Anbefalinger Vurderingen av særlig større prosjekter med finansiering fra næringsfondet bør holdes nærmere opp mot retningslinjenes bestemmelser om prioritering av prosjekter. Kommunen bør vurdere å sette strengere krav for oppfølging av bevilgede midler, herunder vilkår for tilbakebetaling av urettmessig mottatte midler. 22

REFERANSER Børde, L (2010): E-post 10.12.2010. Gausdal kommune (2000): Næringsplan. Gausdal kommune (2003a): Revisjon av retningslinjene for næringsfondet. Sak til behandling i kommunestyret 4.2.03. Gausdal kommune (2003b): Retningslinjer for næringsfondet. Gausdal kommune (2008a): Notat vedr. bruk av næringsfondet. Til møte i formannskapet 12.2.08. Gausdal kommune (2008b): Handlingsplan 2009-2012. Gausdal kommune (2008c): Forvaltning av DA-midler i Gausdal. Gausdal kommune (2009): Årsmelding 2008. Gausdal kommune (2010): Årsmelding 2009. Innovasjon Norge (2008): Standardvilkår for tilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet (1998): Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond (standardregler). Rundskriv h-16/98. Sylte, J (2010): Telefonsamtale 23.8.10. Sylte, J (2010): Møte 22.11.10. 23

VEDLEGG 1 RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSFONDET I GAUSDAL 1. Formål Næringsfondet i Gausdal skal brukes for å stimulere og utvikle næringslivet i kommunen, dvs. reiseliv, industri/håndverk, landbruk og tjenesteytende næringer. Det kan gis støtte til generelt tiltaksarbeid, nyetableringer og nye tiltak i eksisterende bedrifter. 2. Tiltak som det kan gis støtte til Kommunalt tiltaksarbeid f.eks. næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Grunnlagsinvesteringer og fellestiltak f.eks. tilrettelegging av næringsarealer og infrastrukturtiltak for reiseliv. Bedriftsutvikling f.eks. etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter f.eks. utstyr/maskiner og bygninger ved oppstarting og utvidelser av bedrifter. Landbruk Tiltak som er viktig for landbruket som næring og som er viktig for å opprettholde bosetting i kommunen. 3. Generelle vilkår for å gi støtte Fondsstyret skal ved behandling av søknader legge vekt på at: o tiltaket gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet med et rimelig forhold mellom kostnader og avkastning o tiltaket gir økt og/eller sikret syselsetting o tiltaket er miljømessig forsvarlig o virksomheten ved etablering og drift oppfyller de krav som blir stilt gjennom lover og regelverk 4. Premisser for prioritering Ved vurdering av enkeltprosjekter og prioritering av søknader, skal det legges til grunn de prinsipp som er trekt opp i den til enhver tid gjeldende næringsplan/kommuneplan. Samarbeidsprosjekter, tiltak av betydning for flere bedrifter, og bedriftsutvikling prioriteres. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom prioriteres. Investeringer i enkeltbedrifter prioriteres generelt lavt, men investeringer i nyskapning og i forbindelse med generasjonsskifte/etablering kan gis høy prioritet. Tilskudd kan normalt bare gis for investeringer inntil kr. 150.000. 24

Påbegynte prosjekter skal ikke innvilges. 5. Støttenivå og støtteformer Støtte fra næringsfondet gis i form av tilskudd. Til bedriftsutvikling kan det gis inntil 50 % tilskudd. Til kvinner og ungdom kan det til bedriftsutviklingstiltak gis inntil 75 % tilskudd. Tilskudd til investeringer i enkeltbedrifter kan gis med inntil 25% av kostnadsoverslaget. Samlet offentlig støtte til private tiltak skal ikke overstige nevnte satser. 6. Søknad Søknad om støtte fra næringsfondet skal inneholde: o Beskrivelse av tiltaket med markedsvurdering o Kostnadsoverslag o Finansieringsplan o Driftsbudsjett o Siste avlagte regnskap o Opplysninger om andre offentlige støtteordninger som er mottatt av søker de tre siste år. 7. Saksbehandling Kommunestyret fastsetter rammen som skal brukes til prosjektstøtte det enkelte år. Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Tilskudd inntil kr. 25.000 kan innvilges administrativt. Det skal settes en arbeidsfrist for gjennomføring av arbeidet for den enkelte sak. Klage på vedtak skal sendes fondsstyret for ny behandling. Dersom det fastholder vedtaket oversendes klagen til klagenemnda. 8. Utbetaling og kontroll Lån og tilskudd utbetales på anmodning fra søkeren etterhvert som arbeidet gjennomføres. 25% av beløpet skal holdes tilbake og utbetales først når sluttrapport med regnskap er godkjent av administrasjonen. Administrasjonen skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte. Støttemottaker er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger og må godta innsyn i regnskap. Bruk av næringsfondet evalueres i hver kommunestyreperiode. 9. Endring av retningsliner Retningslinjene kan endres ved vedtak i kommunestyret. Fondsstyret skal uttale seg om endringsforslaget før vedtak om endringer fattes. 25

VEDLEGG 2. RÅDMANNENS UTTALELSE Forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Næringsfond RÅDMANNENS UTTALELSE 1. Har informasjonen om prosjektets formål og gjennomføring vært god nok? Kommunen ble tidlig informert om arbeidet gjennom et oppstartmøte, og seinere en foranalyse. Kommunen har medvirket i gjennomføringa ved møter og pr. telefon, og har gjennom dette vært godt informert om arbeidet. For kommunen har dette vært gjort på en tilfredsstillende måte. 2. Har rådmannen kommentarer til prosjektets metode, anvendte kilder eller faktaframstilling som kan ha betydning for våre vurderinger eller konklusjoner? Rådmannen har ingen spesielle kommentarer til metoder, anvendte kilder eller fakta framstilling. 3. Har rådmannen kommentarer til revisjonskriteriene som ligger til grunn for våre vurderinger og konklusjoner? Rådmannen har ingen kommentarer til revisjonskriteriene som er brukt. 4. Hva er rådmannens samlede vurdering av rapportens vurderinger og konklusjoner? Rådmannen vurderer rapporten som en god gjennomgang av kommunens bruk av næringsfondet, ut fra de ressurser som har vært tilgjengelig. For kommunen kunne det være ønskelig også å få en vurdering av hvilken effekt bruk av næringsfondet har hatt for de som har fått støtte, men vi ser at dette er et langt mer omfattende prosjekt som krever mye større ressursbruk, noe som også er påpekt i rapporten. Rådmannen er i hovedsak tilfreds med de vurderinger og konklusjoner som er trukket i rapporten, og mener disse gir et riktig bilde av situasjonen. I hovedsak oppfatter rådmannen som at gjeldende praksis er tilfredsstillende, men at det finnes forbedringspunkter å ta tak i. Et punkt vil vi likevel ta opp der vi er noe uenig i vurdering og konklusjon: I pkt. 7.3 Vurderinger avsnitt 3-5 vises det i rapporten til at kommunen ikke har en betingelse om at midler kan bli krevd tilbakebetalt hvis tilskuddet ikke blir brukt i henhold til forutsetningene, og at dette kan føre til at prosjekter/bedrifter kan ta hente ut større tilskudd enn de er berettiga til. Som begrunnelse vises det til at for en ganske betydelig del av prosjektene blir ikke hele tilskuddet utbetalt fordi sluttrapport ikke blir levert. Til dette vil rådmannen bemerke at tilskudd utbetales etter hvert som arbeidet blir gjennomført. Det utbetales ikke forskudd på tiltak som er planlagt gjennomført. De siste 25 % 26