Meritteringsordningen «Excellent teaching. practitioner/fremragende Underviser» (ETP/Fund) ved MatNat -UiB

Like dokumenter
Tidspunkt: Onsdag 1. november 2017 kl i A825 (styrerommet) på Kronstad

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Fremragende underviser

Innkalling til møte i Styringsgruppe- ETP

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Merittering av undervisere ved OsloMet Senter for profesjonsstudier (SPS),

1. Hva er en merittering av undervisnings- og utdanningskvalitet?

Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits

Pedagogisk merittering og Scholarship

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 42 Saksnr.: 2016/6332 Møte: 16. juni 2016 ETABLERING AV MERITERINGSORDNING; EXCELLENT TEACHING PRACTITIONER (ETP)

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Utdanningsfaglig kompetanse i det digitale

System for pedagogisk merittering

Universitetet i Oslo

Revisjon og utvikling av studieprogram og emner - noen tanker og erfaringer fra fakultetet og geo

KVALITET I UTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt

UNIVERSITETET I BERGEN

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016

Program for pedagogisk basiskompetanse

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv

Kollegaveiledning del I. Høst 2017

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

UHR MNT. Takk for invitasjonen.

Målgruppe for konferansen

Universitetet i Stavanger Styret

Prorektor Ragnhild Hennum

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

erfaringer fra bioceed

Velkommen til basiskurs i universitetspedagogikk

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Institusjonelle tiltak for å forbedre bachelorutdanningen

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Arbeidsgruppe for merittering Arbeidet så langt. Aud Valborg Tønnesen

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Utredning av meritteringsordning for fremragende undervisere ved Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen

Emneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene

Pedagogisk merittering

Studieplan 2017/2018

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk.

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Vurdering for læring i organisasjonen

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Høringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Pedagogisk basiskompetanse 2019/ studiepoeng Deltidsstudium. Varighet: 2 semester Sist justert:

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Merittering av undervisning ved HiOA

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studieplan 2018/2019

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Studieplan 2017/2018

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

HØRINGSINNSPILL TIL STORINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING

Studieplan 2019/2020

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Universitetsskoler visjoner og erfaringer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Felles arbeid med revisjon av KMDs studieprogram H2017

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan 2018/2019

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

Studieplan 2019/2020

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Studieplan - KOMPiS Drama

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Transkript:

DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Meritteringsordningen «Excellent teaching practitioner/fremragende Underviser» (ETP/Fund) ved MatNat -UiB Bakgrunn, struktur og erfaringer Harald Walderhaug prodekan for utdanning MatNat UiB

Hva har vi ønsket å oppnå? Ordningen er ment å belønne personer som yter en særlig innsats innen utvikling av undervisning, og har to hovedformål: Ønske om å anerkjenne og heve statusen på systematisk og dokumentert arbeid med undervisningskultur Bidra til å utvikle en kollegial og profesjonell undervisnings- og lærerkultur Ordningen er ikke ment å erstatte eksiterende tiltak knyttet til undervisningskvalitet, som studentpriser, kvalitetssikringsrutiner og tiltak for generell kompetanseheving, men er tenkt som et supplement til disse.

Pedagogical competence the LU/LTH model Student learning PRACTICE Teaching Skills Limiting aspects Possibilities Plan Observe Perspectives on teaching and learning THEORY Pedagogical competence Informed pedagogical discussion Pedagogical theories Olsson et al 2010. Pedagogical competence a development perspective from Lund University.

De to akademiske kulturene: forskning Forskningsgrupper Sosiale felleskap tillit Samarbeid, utnytte komplementære styrker undervisning Alene foran kateteret Fordele oppgavene ensomhet Alle gjør det samme, alle gjør alt Kontinuerlig utvikling og overføring av kunnskap Vitenskapelig metode Dele funn med andre er åpne Skrive og publisere nye funn Peer review Følge med i litteraturen Ta i bruk nye metoder, ny teknologi Snu bunken Erfaring Egne erfaringer er lukket Alt går i skrivebordskuffen Studentevalueringer UPed. kurs ved ansettelse Konserverer metoder, Forelesningen

Er det mulig å bedømme undervisningskvalitet på en god måte? Hvordan oppnå indre og ytre legitimitet for et meritteringssystem? Klare og målbare kriterier for tildeling Grundig evalueringsprosess basert på søknadsdokument, undervisningsrettet CV og intervju En bredt anlagt bedømmergruppe som inkluderte: -Realfaglig kompetanse -Pedagogisk kompetanse -Eksterne og interne bedømmere -Studentrepresentasjon -Rådgivere med erfaring fra lignende svenske ordninger 31.10.2017 UNIVERSITETET I BERGEN

Kriterier for tildeling er basert på fire hovedpunkt: Fokus på studentenes læring En klar utvikling over tid En forskende tilnærming En kollegial holdning og praksis 31.10.2017 UNIVERSITETET I BERGEN

Utdyping av de fire kriteriene 1. Fokus på studentenes læring Søkeren har tydelig fokus på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet. Søkeren har et bevisst forhold til sammenhengen mellom undervisningsform, læringsutbytte, vurderingsform, og typer av læring. Det er en tydelig og begrunnet sammenheng mellom søkerens grunnleggende oppfatninger om undervisning og læring, og undervisningsvirksomhet. Søkeren har gode relasjoner til studentene, og etterspør og reagerer konstruktivt på tilbakemeldinger fra studentene. 2. En klar utvikling over tid Søkeren har bevisst og systematisk tilstrebet å videreutvikle undervisningens form og innhold for å støtte opp under studentenes læring. Søkeren har idéer og planer for fortsatt utviklingsarbeid og videreutvikling av sin egen undervisningskompetanse og praksis i fremtiden. Ordene «foreleser» og «forelesning» finnes ikke her! Ordet «f 3. En forskende tilnærming Søkeren planlegger, kartlegger, vurderer og modifiserer sin undervisningspraksis med henblikk på hva og hvordan en best støtter opp under studentenes læring Søkeren reflekterer over sin egen undervisningsvirksomhet i lys av universitetspedagogisk teori og fagdidaktisk kunnskap. Søkeren driver forskningsbasert utdanning, både i form av at det faglige innholdet er basert på oppdatert og aktuell forskning i faget, og at studentene tar i bruk elementer fra forskningsprosessen i sitt læringsarbeid. 4. En kollegial holdning og praksis Søkeren deler erfaringer med andre og samhandler konstruktivt med studenter og kollegaer for å utvikle undervisningen og undervisningskvaliteten. Søkeren samhandler med andre gjennom gjensidig erfaringsutveksling, for eksempel i diskusjoner, på konferanser og gjennom publikasjoner. Søkeren bidrar til å oppfylle institusjonens strategiske mål for utdanningskvalitet.

Søknadsprosedyre og støtte Krav til søknaden beskrive, analysere, diskutere og dokumentere systematisk arbeid med utdanningskvalitet og egen undervisningspraksis Personlig undervisningsportefølje med refleksjon rundt undervisningspraksis og læring i relasjon til pedagogisk teori og litteratur. Undervisningssentrert CV med formelle kvalifikasjoner, undervisningsvirksomhet og erfaring, utdanningsutvikling, erfaringsdeling og samhandling med kolleger og studenter Støtte til søkerne Informasjonsmøter for dem som vurderte å søke Workshop om hvordan man skriver en undervisningsportefølje Kurs og seminar rundt hvordan man dokumenterer undervisnings- og læringsaktiviteter Individuell veiledning og feedback på førsteutkast til søknader

Hvordan bedømte vi søknadene? Hvordan oppnå ytre og indre legitimitet for bedømmelsen? Styringskomitè Prodekan (leder) 3 evaluatorgrupper på 3 Interne og eksterne eksperter Studenter personer ( 2 MatNat og 1 pedagog) Intervjukomitè Rådgivere fra Sverige Advisors/Experts

MatNats Pedagogiske Akademi

Etter tildelingen Alle 20 søkerne mottok en grundig skriftlig tilbakemelding på søknaden og hvordan de ble vurdert opp mot de fire hovedkriteriene (typisk 6-8 sider). De fem søkerne som ble tildelt ETP-status har fått lønnsøkning på 50 000 kr. Søkerne som ble tildelt ETP-status utgjør nå Fakultetets pedagogiske akademi, og forventes å fortsatt være aktive innen undervisnings- og utdanningsutvikling, ved å ta initiativer, dele erfaringer og delta i disiplinære, didaktiske og pedagogiske fora. Endringsagenter mot en kunnskapsbasert og kollegial læringskultur (Scholarship of Teaching and Learning) Ny utlysning planlegges i 2018 UNIVERSITETET I BERGEN

Har vi klart å identifisere de riktige 5 personene? Er de som ble tildelt status virkelig fremragende? Bedømmere med ulik bakgrunn (disiplinær eller pedagogisk) og tilnærming var svært konsistente og enige i sin rangering av søkerne. Alle søkerne, uavhengig av om de oppnådde ETP-status eller ikke, ga uttrykk for at det hadde vært en god og lærerik prosess, og satte pris på den detaljerte tilbakemeldingen, inkludert forbedringspunkter inn mot en eventuell ny søknad. Tidligere skepsis til innføring av ordningen blant mange av fakultetets lærere har i stor grad snudd til aksept og en mer positiv holdning til ordningen.

Så langt - noen opplevde effekter Økt lederfokus på utdanningskvalitet Økt deltakelse blant fakultetets ansatte i undervisningsrelaterte aktiviteter og kurs Dokumentasjon av et bredt spekter av undervisningsaktiviteter og analyse av utdanningstiltak på fakultetet Mer lokal debatt rundt hva som utgjør og skaper utdannings- og læringskvalitet Bidrag til en lokal og nasjonal debatt om utforming og nytteverdi av meritteringssystemer knyttet til utdannings og undervisningsaktivitet Økt bevissthet rundt (eventuelle) forskjeller mellom forsknings- og undervisningskultur

...og debatten fortsetter rundt: Er en individuell belønning i form av lønnsøkning det beste redskapet for å endre den kollektive undervisningskulturen og øke den samlede utdanningskvaliteten? Hvor godt kan vi måle undervisnings- og utdanningskvalitet uten kvantitative kriterier? «God undervisning kan ikkke kjøpes» - merittering av undervisning vs merittering av forskning Øker vi gapet mellom «de beste» og «de dårligste» underviserne? Burde vi heller fokusere tiltak hovedsakelig mot dem som strever?

DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET uib.no