KS LEGETJENESTER I KOMMUNENE 2015: TABELLRAPPORT. Høring akuttberedskap

KS LEGETJENESTER I KOMMUNENE 2015: TABELLRAPPORT Høring akuttberedskap

Norsk Gallup Institutt AS Kirkegata 20, Postboks 240 Sentrum, N-0103 Oslo t +47 911 11 600 f +47 23 29 16 01 e info@tns-gallup.no www.tns-gallup.no Org nr NO 890 660 002 MVA 1

Innhold 1. FORMÅL OG GJENNOMFØRING... 3 2. KOMMUNENE UTENOM OSLO... 4 2.1 Kommuneoverlege... 4 2.2 Kommunenes fastleger... 8 2.3 Kommunenes samarbeid med fastlegene... 13 2.4 Andre allmennlegeoppgaver... 13 3. OSLO KOMMUNE... 17 3.1 Kommunen sentralt... 17 3.2 Bydelene... 18 3.2.1 Bydelsoverlege... 19 3.2.2 Bydelens fastleger... 21 3.2.3 Bydelenes samarbeid med fastlegene... 23 3.2.4 Bydelenes samarbeid med fastlegene... 23 Vedlegg 1: Spørreskjemaet Vedlegg 2: Om gjennomføringen Vedlegg 3: Statistisk usikkerhet 2

1. FORMÅL OG GJENNOMFØRING TNS Gallup og KS har kartlagt kommunenes dekning av- og behov or legetjenester. Informasjonen skal brukes i arbeidet med stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste, og i arbeidet med ny kommunestruktur, med sikte på å bidra til gode kommunale virkemidler for utviklingen av tjenestene i tiden fremover. Bakgrunn og formål Det er et sentralt mål for kommunene å sikre en god integrering av legetjenesten i kommunens øvrige helsetjeneste. Dette blir enda viktigere i fremtiden, da pasientene vil ha økt behov for koordinerte helsetjenester. I arbeidet med sentrale helsepolitiske fokusområder har derfor KS sett et behov for å etablere en kunnskapsplattform om legetjenestene, basert på informasjon fra kommunene selv. Det foreligger i dag flere kilder og utredninger som synliggjør hvordan legeoppgaver, legefordeling mv er i kommunene. Det mangler imidlertid data som sier noe om hva kommunene selv opplever som viktig, og hvordan de ser på utviklingen fremover. KS har med denne kartleggingen forsøkt å komplementere kunnskaps- grunnlaget, for å få et nyansert og riktig bilde av situasjonen ute i kommunene. Dataene vil i all hovedsak benyttes i KS interne interessepolitiske arbeid, og som bakgrunn for arbeid med forhandlinger. Om undersøkelsen Kartleggingen er basert på kortfattet web- intervju med ledere for kommunenes helsetjeneste (leder for kommunens fastleger og legevakt), samt bydelsoverleger i Oslo. Spørreskjema ble sendt ut til alle landets 428 kommuner, og til Oslo s 15 bydeler. 197 kommuner (46%) og 11 bydeler (73%) returnerte komplett utfylt skjema innenfor den tidsperioden som var tilgjengelig for datainnsamlingen. Blant de større byene er Bergen, Trondheim og Kr.Sand S. representert, i tillegg til Oslo. Utvalget vise god spredning etter fylke, sentralitet og kommunestørrelse (Vedlegg 2), med enkelte mindre avvik fra fordelingen over alle landets kommuner. Estimatenes usikkerhet er i størrelsesorden 2,3 til 5,2 prosentpoeng, når hele utvalget analyseres samlet. Merk at usikkerheten øker betydelig når utvalget brytes ned på undergrupper, eksempelvis etter komunestørrelse. Betrakter vi kun de aller minste kommunene (93 kommuner), med færre enn 2.000 innbyggere, vil usikkerheten for utvalget i denne kategorien (36 kommuner) være ca. +/- 6-13 prosentpoeng. Tilsvarende er de største kommunene, med over 50.000 innbyggere, representert ved 6 av 13 kommuner, og en statistisk usikkerhet på +/- 14-33 prosentpoeng. Ved slike nedbrytninger ser vi etter trender, snarere enn å fokusere enkeltobservasjoner (Vedlegg 3). Oslo inngår ikke i totalen for alle kommunene, og Oslos bydeler er rapportert for seg, grunnet denne kommunens størrelse og spesielle organisering. 3

2. KOMMUNENE UTENOM OSLO 2.1 Kommuneoverlege Hvilken prosentvis stillingsstørrelse totalt benytter kommunen på kommunelegefunksjonen/medisinskfaglig rådgiver/samfunnsmedisinsk kompetanse? Gjennomsnittlig prosentvis stillingsstørrelse er 52 %. Median er 40 %. (Ni kommuner har ikke besvart spørsmålet) Det er en viss hopning rundt 20 % stilling (13% av kommunene), 40 % stilling (18 % av kommunene), 50% stilling (16 % av kommunene) og 100 % stilling (22 % av kommunene) (Ikke vist). 9 kommuner oppgir ikke stillingsstørrelse. 4

I halvparten av kommunene har kommunelegen halv stilling eller mer. Stillingsstørrelsen stiger med stigende kommunestørrelse: I de minste kommunene, med færre enn 2.000 innbyggere, har kommunelegen i åtte av ti kommuner mindre enn halv stilling. I de største kommunene, med 20.000 eller flere innbyggere, har syv- åtte av ti full stilling. Hvilken spesialitet har kommunelegen? (Flere svar mulig) I gjennomsnitt innehar kommunelegene 1,3 spesialiteter. Om lag halvparten er spesialister i allmennmedisin, mens tilsvarende halvparten er spesialister i samfunnsmedisin. To av ti har «annen» spesialisering». Det er ingen systematikk i legenes spesialisering etter kommunestørrelse. Det er heller ingen systematikk i legenes spesialisering etter hvilken prosentvis stilling kommunen benytter på tjenesten (ikke vist). Hvor lett eller vanskelig er det å rekruttere kommuneoverlege? Halvparten av kommunene oppgir at det er vanskelig å rekruttere kommuneoverlege. Én- to av ti sier «svært vanskelig». Utfordringene er stort sett de samme i små og store kommuner når det gjelder den samlede andelen som opplever situasjonen som vanskelig, og variasjonene er størst i marginene: Andelen som oppgir at rekruttering er «svært vanskelig» synker fra to- til ingen når vi går fra de minste til de største kommunene, samtidig som andelen som mener det er «ganske vanskelig» er relativt stabil og andelen som sier det er «ganske lett» øker fra én- til fem av ti. To av ti tar ikke stilling, med unntak av de største kommunene der andelen utgjør fem av hundre. 5

Sammenhengen er noe sterkere i forhold til kommunelegens stillingsbrøk: I kommuner der kommunelegefunksjonen er bemannet med under 30 % stilling, eller med 100 % stilling, sier fire av ti kommuner at det er vanskelig å rekruttere kommuneoverlege. Tilsvarende for kommuner med lege i 30-99 % stilling, er seks av ti (Ikke vist). Det antydes at utfordringene er størst i små/sentrale og i store/perifere kommuner, der seks- syv av ti opplever rekrutteringen som vanskelig hvorav tre ser «svært vanskelig». Avviket er imidlertid ikke svært stort sammenliknet med de små/perifere og store/sentrale kommunene, der halvparten opplever situasjonen som vanskelig. 1 Samarbeider kommunen med andre kommuner om kommuneoverlegestilling? To av ti kommuner samarbeider med andre kommuner om kommuneoverlegestillingen. Andelen varierer i liten grad med kommunestørrelse, og også i forhold til hvor lett eller vanskelig det er å rekruttere kommuneoverlege (ikke vist). Hvis kommunesamarbeid: Hvor mange kommuner samarbeider om kommuneoverlegestillingen? 2 Blant kommunene, som samarbeider med andre kommuner, gjelder dette i seks av ti tilfeller med én annen kommune. To av ti samarbeider med to kommuner, mens to av ti samarbeider med tre eller flere. 1 Liten kommune=under 5.000 innbyggere. Perifer kommune= «Mindre- /minst sentrale» ihht SSBs sentralitetsindeks. 2 Antall samarbeidskommuner rapporteres inklusive egen kommune. 6

Andelen kommuner med to eller flere samarbeidspartnere stiger i noen grad med kommunens prosentvise stillingsstørrelse anvendt på kommunelegefunksjonen, men er samtidig lavest i kommuner der stillingsstørrelsen er 59-99 %. Variasjonene er mindre når det gjelder kommunestørrelse og hvor lett eller vanskelig det er for kommunen å rekruttere kommuneoverlege (ikke vist). Er kommuneoverlegestillingen kombinert med andre stillinger? Det typiske mønsteret er at kommunelegestillingen kombineres med fastlegestilling (53 %), med andre oppgaver i kommunen (22 %) eller ikke kombineres med andre (23 %). Det er særlig i de minste kommunene at kommuneoverlegestillingen kombineres., og også her de fleste kombinasjonene forekommer (forskjellene er ikke svært store). I kommuner med 10.000 eller flere innbyggere kombineres kommuneoverlegestillingen ikke med andre stillinger blant halvparten av kommunene. I de aller minste kommunene kombineres kommunelegen med fastlegestilling i ni av ti tilfeller. Andelen synker til én av ti i de største kommunene. Det er ingen entydig sammenheng mellom hvilke stillinger som kombineres og hvor enkelt eller vanskelig det er å rekruttere kommuneoverlege (ikke vist). 7

2.2 Kommunenes fastleger Hvor mange fastleger er det i kommunen? 3 Antall fastleger varierer fra 0 til 221. Gjennomsnittlig antall er 12, median antall er 5. (To kommuner har ikke besvart spørsmålet). Det typiske antallet varierer mellom 2 og 5 leger (46 % av kommunene befinner seg i dette intervallet). 3 I en kartlegging av akuttberedskap i 2014, utført av KS og TNS, ble gjennomsnittlig antall fastleger per kommune rapportert med 13,1 (median 5, standardavvik 37,2, utvalgsstørrelse 248 kommuner, inklusive Oslo). Alle kommuner skal ha minst én fastlege: De to kommunene som melder 0 leger, kan representere tilfeller der man temporært er uten fastlege (begge kommunene er små kystkommuner med færre enn 2.000 innbyggere, og med henholdsvis 1 og 3 fastlegekontorer) eller de representerer feilrapportering. 8

De fleste kommunene har færre enn 1,5 fastleger per 1000 innbyggere: I halvparten av kommunene er det færre enn 1, i fire av ti er det 1-1,4 fastleger. De færreste kommunene har flere enn 1,5 fastleger per 1000 innbyggere Det er relativt stor spredning blant kommunene etter størrelse og fastlegedekning: Det mest typiske tilfellet er kommuner med færre enn 1 lege per innbygger, som samtidig har 14 eller flere fastleger i kommunen (16%), mens kommuner med flere enn 8 leger og samtidig flere enn 1,5 lege per 1000 innbyggere, ikke forekommer. Hvor mange fastlegekontorer er det i kommunen? Antall fastlegekontorer varierer fra 1 til 54, med gjennomsnitt er 3,6 kontorer. Median antall er 3. (Tre kommuner har ikke besvart spørsmålet). Det typiske antallet er 1 kontor (54 %), mens én av ti kommuner har henholdsvis to- eller tre kontorer. I gjennomsnitt er det 3,4 leger per kontor, varierende fra 0 til 14. Antallet kontorer stiger, naturlig nok, med kommunestørrelsen. 9

I underkant av én av ti kommuner (8%) har enmannsbetjent kontor. 4 Énmannsbetjente kontorer forekommer i det alt vesentlige (ni av ti tilfeller) i kommuner med færre enn 5.000 innbyggere (ikke vist), og stort sett tilsvarende små perifere kommuner. Ellers varierer antall legekontorer i liten grad med antall fastleger per 1000 innbyggere: Kommuner med færre enn 1 lege, har i gjennomsnitt 3,3 kontorer, mens kommuner med flere enn 2 leger har 3,2 kontorer (ikke vist). Hvor vanskelig eller enkelt er det for kommunen å rekruttere fastleger? Fire av ti kommuner opplever det vanskelig å rekruttere fastleger. Til sammen åtte av ti kommuner erfarer rekrutteringen som «ganske vanskelig»/»ganske enkel». Én av ti tar ikke stilling. Utfordringene stiger med synkende kommunestørrelse: I de aller minste kommunene opplever over halvparten rekrutteringen som vanskelig. I de største kommunene sier syv- åtte av ti at rekrutteringen er enkel. Rekrutteringsutfordringene stiger med stigende antall fastleger per 1000 innbyggere. Andelen kommuner som opplever en vanskelig situasjon utgjør tre- fire av ti (36%) blant kommuner med færre enn én fastlege per 1000 innbyggere, og stiger til syv av ti (67%) blant (de få) kommunene som har 2 eller flere fastleger per 1000 innbyggere (ikke vist). 5 Utfordringene er de samme i store perifere kommuner som blant de små (både sentrale og perifere) kommunene: Halvparten opplever rekrutteringssituasjonen som vanskelig. I de store sentrale kommunene utgjør andelen som opplever rekrutteringen vanskelig noe lavere; tre av ti (ikke vist). Rekrutteringen av fastleger knyttes til rekrutteringssituasjonen for kommuneoverlegene. Blant kommuner som opplever rekrutteringen av kommuneoverlege svært vanskelig, oppgir syv av ti at det er vanskelig å rekruttere fastleger. I kommuner der rekruttering av kommuneoverlege er svært enkel, sier alle at det er enkelt å rekruttere fastleger (Ni av ti sier det er «ganske enkelt»). 4 Estimert ved å dividere antall fastleger på antall kontorer: 0 1,49 leger per kontor regnes som én lege. 5 Skyldes dels den klare sammenhengen mellom antall fastleger per innbygger, og kommunens størrelse, som vi har sett ovenfor (eta=.61). 10

Mens rekrutteringen er vanskelig for flertallet av de små kommunene, uansett beliggenhet, gjelder det samme for store kommuner i perifere landsdeler. 6 Mens halvparten av kommunene i disse landsdelene opplever situasjonen som «ganske- /svært vanskelig» gjelder det samme for tre av ti store kommuner i sentrale strøk. Finansierer kommunen fastlegene ut over basistilskuddet (kontor, støttepersonell)? Halvparten av kommunene finansierer fastlegene ut over basistilskuddet. Andelen synker med stigende kommunestørrelse, fra åtte av ti blant de aller minste kommunene til ingen blant de største. Andelen stiger tilsvarende med stigende antall fastleger per 1000 innbyggere, fra 34% blant kommuner med færre enn 1 fastlege per innbygger, via kommuner med 1-15 fastleger (69%) til kommuner med flere enn 1,5 fastleger (83-88%) (Ikke vist). Det er ingen entydig sammenheng mellom rekrutteringssituasjonen for fastleger og hvorvidt man finansierer ut over basistilskuddet. Andelen som finansierer er lavest i kommuner der rekrutteringen er svært enkel (ingen), og høyest i kommuner der rekrutteringen er ganske vanskelig eller ganske enkel (seks av ti). 6 Størrelse og sentralitet: Se note 1. 11

Hvis fastlegekontor: Har kommunen kveldsåpne fastlegekontor? De færreste kommuner med fastlegekontor, færre enn én av ti, har kveldsåpent. I de minste kommunene gjelder dette for tre av hundre, økende til én- to av ti i de største. I kommuner der det er svært vanskelig å rekruttere fastleger, har ingen kommuner kveldsåpent kontor. I kommuner der fastlegerekruttering er enkel, har to av ti kommuner kveldsåpent (Knyttes til kommunestørrelse - ikke vist). Hvor mange fastlønnede fastleger er det i kommunen? 7 Halvparten av kommunene har ikke fastlønnede fastleger (Fem kommuner har ikke besvart spørsmålet inklusive de to kommunene som oppgir at de ikke har fastlege). Gjennomsnittet er 1,4 lønnede fastleger per kommune (Median=0). Gjennomsnittlig andel fastlønnede leger per kommuner er 32 % (ikke vist). Hvis én eller flere fastlønnede fastleger (n=93): Blant kommuner med én eller flere fastlønnede leger, utgjør gjennomsnittlig antall 3 fastlønnede leger (median=2,0). Gjennomsnittlig andel fastlønnede leger per kommune med én eller flere fastlønnede fastleger, er 65% (ikke vist). Antall fastlønnede fastleger synker med stigende antall fastleger per 1000 innbyggere, fra 3,2 i kommuner med færre enn én, til 2,3 blant kommuner med to eller flere fastleger (sammenhengen er relativt klar, men er ikke statistisk signifikant). (Ikke vist). 7 Rapporteringen viser et høyere antall fastlønnede fastleger (12%) enn Helsedirektoratets styringsdata for fastlegeordningen. Sistnevnte viser at det per 31.12.2013 totalt var 4,7 % fastlønnede fastleger (dvs. «andel av fastlegepraksisene med fastlønn»). Helsedirektoratets anslag er basert på alle fastleger i alle kommuner, herunder Oslo og andre større byer, og avviker da noe fra utvalget i denne KS- kartleggingen. Avviket kan ellers skyldes at enkelte kommuner i utvalget har inkludert fastlegenes deltidsstillinger for deltakelse i andre allmennlegeoppgaver, i beregningen. To kommuner i utvalget oppgir flere fastlønnede fastleger enn totalt antall fastleger i kommunen. 12

Andelen fastlønnede fastleger synker med stigende kommunestørrelse fra de minste kommunene (79 %) til kommuner med inntil 20.000 innbyggere (23 %), og stiger igjen/flater ut for de største kommunene med 20.000 eller flere innbyggere (46-50 %). Andelen fastlønnede fastleger stiger tilsvarende med antall fastleger per 1000 innbyggere, fra 41% blant kommuner med færre enn én fastlege til 100% blant kommunene med to eller flere fastleger (Ikke vist). 2.3 Kommunenes samarbeid med fastlegene Hvordan virker lokalt samarbeidsutvalg som samarbeidsarena i kommunen? De lokale samarbeidsutvalgene fungerer bra i seks- syv av ti kommuner, og dårlig i én- to. To av ti tar ikke stilling. Utvalgene fungerer bedre i de største kommunene enn i de minste. I kommuner med færre enn 5.000 innbyggere tar to- fire av ti ikke stilling. Det antydes også at utvalget fungerer dårligere i kommune der det er vanskelig å rekruttere fastleger (tre av ti sier ganske- /svært dårlig) enn i de kommunene der det fungerer best (én av ti sier ganske- /svært dårlig) (Ikke vist). 2.4 Andre allmennlegeoppgaver Hvem utfører andre allmennlegeoppgaver innenfor følgende tjenester? (Flere svar mulig) 8 8 Kommuner som oppgir at sykehjemmene og helsestasjonene og skolehelsetjenesten drives av egne ansatte leger, kan ha regnet med fastleger med bistilling for deltakelse i andre allmennlegeoppgaver på disse områdene. 13

Sykehjemmene opereres i syv av ti kommuner av fastleger, i tre av egne ansatte leger. Andelen egne ansatte leger øker med stigende kommunestørrelse, og tjener i de største kommunene som supplement til fastlegene. 9 Helsestasjonene og skolehelsetjenesten opereres i åtte av ti kommuner av fastleger, i to av egne ansatte leger. Én av hundre kommuner tar ikke stilling. Andelen fastleger er om lag den samme uavhengig av kommunestørrelse (litt høyere i de mellomstore enn i de minste og de største kommunene), samtidig som fastlegene suppleres av egne ansatte i de største kommunene. I hvilken grad er kommunens nåværende behov for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver dekket? Behovet et i nesten åtte av ti kommuner dekket i «stor grad». I to av ti er det dekket i «noen grad». Ingen kommuner oppgir at behovet ikke er dekket i det hele tatt. Fire av hundre tar ikke stilling. I kommuner med færre enn 20.000 innbyggere oppgir to- åtte av hundre at behovet er dekket i «noen grad». 9 Det vil si, summen av fastleger og egne ansatte leger overstiger 100%. 14

Behovet for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver ikke- / i liten grad dekket: Hvordan vil kommunen møte behovet for økte legeressurser til andre allmennlege oppgaver? Blant de få kommunene der legeressursene i liten grad er dekket, vil syv av ti møte behovet ved å øke antall fastleger. Tre av ti vil øke antall fast ansatte. Hvor vanskelig eller enkelt er det å rekruttere sykehjemsleger? Rekrutteringssituasjonen for sykehjemsleger varierer: I én av ti kommuner er rekrutteringen henholdsvis «svært enkel» eller «svært vanskelig». Det typiske er at den er «ganske vanskelig» eller «ganske enkel» (til sammen syv av ti, hvorav tre sier «ganske vanskelig»). Rekrutteringssituasjonen er gjennomgående lik, uavhengig av kommunestørrelse. Det samme gjelder i forhold til antall fastleger per 1000 innbyggere (ikke vist). To av ti kommuner tar ikke stilling - andelen som tar stilling stiger med stigende kommunestørrelse. Rekrutteringen av sykehjemsleger er knyttet til rekrutteringen av fastleger: I kommuner der fastlege- rekrutteringen er svært vanskelig, sier syv av ti at rekrutteringen av sykehjemsleger er «svært vanskelig. I kommuner der rekrutteringen av fastleger er svært enkel, oppgir syv av ti at også rekrutteringen av sykehjemsleger er enkel. 15

Hvor mange av kommunens fastleger deltar IKKE i legevakt? I gjennomsnitt deltar 4,5 fastleger ikke i legevakt. Median antall er 1,0 leger. 10 Antall ikke- deltakende leger varierer mellom 0 og 128. Den typiske situasjonen er at ingen (29%), én (22%) eller to leger (15%) ikke deltar. Hvor mange av kommunens fastleger, som IKKE deltar i legevakt, har rett til fritak? I gjennomsnitt har 3,6 fastleger, som ikke i legevakt, rett til fritak. Median antall er 2,0. Antall leger med fritak varierer mellom 0 og 128. Den typiske situasjonen er én eller to leger (til sammen 56 % av kommunene). Fastleger, deltakelse i legevakt og fritak. Gjennomsnittlig antall og prosent. 11 Kommunestørrelse <1.999 2.000-4.999 5.000-9.999 10.000-19.999 20.000-49.999 50.000> Alle Antall fastleger 1,9 3,7 6,8 12,9 24,7 63,0 9,7 Antall fastleger som ikke deltar i legevakt 0,5 0,8 1,8 3,5 8,9 31,3 3,3 % av alle fastleger 26,3 21,6 26,5 27,1 36,0 49,7 34,0 Ikke- deltakende leger med fritak 0,5 0,7 1,6 3,0 6,9 20,5 2,5 % av ikke- deltakende 100,0 87,5 88,9 85,7 77,5 65,5 75,8 Ikke- deltakende leger uten fritak 0,0 0,1 0,2 0,5 2,0 10,8 0,8 % av ikke- deltakende 0,0 12,5 11,1 14,3 22,5 34,5 24,2 n 34 57 36 28 20 6 181 Andelen fastleger, som ikke deltar i legevakt, utgjør om lag tre av ti. Andelen er gjennomgående den samme når vi går fra de minste kommunene til kommuner med inntil 20.000 innbyggere (27 %) og stiger deretter mot de største kommunene (36-50 %). Blant fastleger, som ikke deltar i legevakt, har syv- åtte av ti fritak. Andelen ikke- deltakende leger uten fritak stiger når vi går fra de minste kommunene (0 %), via kommuner med 2.000-19.999 innbyggere (12-14%%) til de største kommunene (23-35%). 12 10 To kommuner har, som vi har sett ovenfor, (for tiden) ingen fastlege. 11 Estimatet er basert på kommuner med fastleger i legevakt, som oppgir antall ikke- deltakende leger (n=181). Merk at frafallet stiger med stigende kommunestørrelse: 9 av de 14 kommunene (64%) med fastleger, men som ikke rapporterer antallet som ikke deltar i legevakt, er kommuner med 10.000 eller flere innbyggere, mens disse største kommunene utgjør 32% av alle kommunene med fastlege. Dette kan bety at andelen ikke- deltakende leger uten fritak underrapporteres. 12 Vi vet ikke i hvilken grad fastlegenes manglende deltakelse erstattes av vikarer. 16

Fastlegene skal være tilgjengelige for øyeblikkelig hjelp henvendelser i sin kontortid, herunder være tilgjengelig i nødnettet. Betaler kommunen fastlegene spesifikt for denne oppgaven? Tre av ti kommuner betaler fastlegene for tilgjengelighet ved ø hjelp tjenester. Betalingsgraden er noe høyere i mellomstore kommuner med 5.000-49.999 innbyggere enn i de minste og de største kommunene. Blant de aller minste og de aller største kommunene oppgir to- og åtte av ti at betaling er uaktuelt, da kommunen har egen daglegevakt. 3. OSLO KOMMUNE Oslo kommune er, som landets øvrige kommuner, del av kartleggingens målgruppe. Kommunen inngår imidlertid ikke i tabellene i kapittel 2-5; dels fordi praksis og organisering avviker fra de øvrige kommunene, dels fordi inklusjon vil gi store utslag på gjennomsnittsverdier, etc. Aggregering av svar på bydelsnivå vil heller ikke gi et korrekt bilde for hele Oslo kommune, ettersom kommunen også har legestillinger i avdelinger/etater sentralt i Oslo, som da ikke fanges av de bydelsspesifikke rapporteringene. Vi skiller derfor i det følgende mellom legestillinger sentralt i kommunen, og situasjonen i bydelene. 3.1 Kommunen sentralt Dette avsnittet dokumenterer leger i Oslo kommune som ikke er bydelsbaserte, i henhold til rapport fra Helseetaten, Oslo kommune. Hvor mange fastleger er det i kommunen? Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 1 årsverk 1 lege (medisinsk fagsjef) Velferdsetaten 4,5 årsverk 5 leger (2 leger ved Prindsen mottakssenter, 1 ved MAR, 1 (psykiater) ved Dalsbergstien feltpleiestasjon, ½ legestilling ved Pro- senteret) Helseetaten avdeling for folkehelse og omsorg 3,5 årsverk 4 leger (kommuneoverlege, ass. kommuneoverlege, smittevernoverlege samt ½ stilling ved Geriatrisk ressurssenter) 17

Helseetaten - allmennlegevakten 53 årsverk fordelt på 79 leger Helseetaten avdeling Aker 14,2 årsverk 30 leger (0,8 årsverk 1 legestilling Refstad ankomsttransitt, 0,8 årsverk 1 legestilling Migrasjonshelse, 12,6 årsverk 28 legestillinger Kommunal akutt døgnenhet Aker [legestillingene i KAD inkluderer 1,6 årsverk i Legevakten avd. Aker]) Sykehjemsetaten 59 årsverk fordelt på 65 leger (inkludert 1 årsverk for etatsoverlege) Andre allmennlegeoppgaver: Hvem utfører andre allmennlegeoppgaver innenfor følgende tjenester? Sykehjem: Hovedsakelig egne ansatte leger Helsestasjon: Hovedsakelig fastleger (Allment offentlig legearbeid) Skolehelsetjeneste: Hovedsakelig fastleger (Allment offentlig legearbeid) Hvis kommunens nåværende behov for ressurser til andre allmennlegeoppgaver ikke er dekket/er dekket i liten grad: Hvordan vil kommunen møte behovet for økte legeressurser til andre allmennlege oppgaver? (Q16) Øke både antall fastleger og antall fast ansatte leger. Hvor vanskelig eller enkelt er det å rekruttere sykehjemsleger? Ganske enkelt Hvor mange av kommunenes fastleger deltar ikke i legevakt? 220 fastleger deltar ikke i legevakt Hvor mange av kommunens fastleger, som ikke deltar i legevakt, har rett til fritak? 180 fastleger har rett til fritak 3.2 Bydelene I tillegg til legene ansatte i Oslo kommune sentralt, arbeider flere ute i bydelene. Dette avsnittet viser legesituasjonen i hver enkelt bydel, samt for alle bydelene, basert på rapportering fra hver enkelt bydel. Fordelingen for alle bydelene samlet, kan eventuelt sammenstilles med de tilsvarende fordelingene for alle kommunene, eller for grupper av kommuner i rapportens del 2. Sammenstilling forutsetter at spørsmålsstillingene er de samme, og at man tar høyde for statistisk usikkerhet i de gruppene som sammenstilles (Se vedlegg 3). Merk at 11 fastleger knyttet til SiO Helse ikke tatt med i rapporteringen av antall fastleger for bydel Nordre Aker. De utøver også noen offentlige legeoppgaver for denne bydelen. 18

3.2.1 Bydelsoverlege Hvilken prosentvis stillingsstørrelse totalt benytter bydelen på bydelsoverlegefunksjonen/medisinskfaglig rådgiver/samfunnsmedisinsk kompetanse? Stillingsstørrelsen varierer fra 20 % til 100%. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 76%. Den mest typiske stillingsstørrelsen er full stilling (seks av ti bydeler). Bydel Frogner har den laveste stillingsandelen, på 20%. Hvilken spesialitet har bydelsoverlegen? Legene har én spesialitet hver. I nesten halvparten av tilfellene er bydelsoverlegen spesialist i allmennmedisin. De øvrige fordeler seg jevnt på spesialister i samfunnsmedisin, annet eller oppgir «vet ikke». Hvor vanskelig eller enkelt er det for bydelen å rekruttere bydelsoverlege? Rekrutteringen av bydelsoverlege kjennetegnes av tre situasjoner: For tre- fire av ti bydeler er situasjonen vanskelig å vurdere («vet ikke»). Omtrent like mange mener det er «ganske vanskelig», 19

mens de resterende oppgir at det er enkelt (én av ti sier «svært enkelt»). Ingen melder at situasjonen er «svært vanskelig». Samarbeider bydelen med andre bydeler om bydelsoverlegestilling? De fleste bydelene, syv av ti, samhandler ikke med andre bydeler om bydelsoverlegestillingen. Én av ti tar ikke stilling (Vet ikke). Hvis samarbeid med andre bydeler: Hvor mange bydeler samarbeider om bydelsoverlegestillingen (inklusive din egen)? De to bydelene i utvalget, som oppgir at de samarbeider med andre, rapporterer 3 og 2 samarbeidende bydeler henholdsvis. (Dette tilsier at tre andre bydeler inngår i de samme samarbeidsrelasjonene, to bydeler dersom de to rapporterende bydelene samarbeider seg imellom). Er bydelsoverlegestillingen kombinert med andre stillinger? I fire- fem av ti bydeler kombineres bydelsoverlegestillingen med fastlegestilling. I tre- fire av ti tilfeller kombineres den ikke med annen stilling. Én av ti kombinerer den med andre oppgaver i bydelen, mens to av ti kombinerer med annen stilling. I gjennomsnitt oppgis 1,1 kombinasjoner. 20

3.2.2 Bydelens fastleger Hvor mange fastleger er det i bydelen? I gjennomsnitt er det 34 fastleger per bydel. Flest leger finner vi i bydel St.Hanshaugen (54 leger) og på Frogner (50 leger). Bydel Bjerke har færrest (18 leger). Hvor mange fastlegekontorer er det i bydelen? Bydelene har i gjennomsnitt 11 kontorer tilsvarende om lag tre fastleger per kontor. Bydelene med flest fastleger, Frogner og St.Hanshaugen, har også flest fastlegekontorer. Hvor vanskelig eller enkelt er det for bydelen å rekruttere fastleger? Rekrutteringen av fastleger er relativt ukomplisert: I seks av ti tilfeller er det «svært enkelt», i fire av ti «ganske enkelt». 21

Finansierer bydelen fastlegene ut over basistilskuddet (kontorer, støttepersonell)? To av ti bydeler finansierer fastlegene ut over basistilskuddet. Har bydelen kveldsåpne fastlegekontorer? Tre- fire av ti bydeler har kveldsåpne fastlegekontorer. Det er noe usikkerhet knyttet til åpningstidene: tre- fire av ti bydeler tar ikke stilling (Vet ikke). Hvor mange fastlønnede fastleger er det i bydelen? Det er i gjennomsnitt én fastlønnet fastlege per bydel, tilsvarende gjennomsnittlig 3% av bydelenes fastleger. I overkant av halvparten av bydelene praktiserer fastlønnsordning. 22

3.2.3 Bydelenes samarbeid med fastlegene Hvordan virker Lokalt samarbeidsutvalg som samarbeidsarena i bydelene? Samarbeidsutvalget fungerer bra i de aller fleste tilfellene. For halvparten fungerer det «ganske bra», for tre- fire av ti «svært bra». For én av ti fingerer utvalget ganske dårlig ingen bydeler melder at det fungerer svært dårlig. 3.2.4 Bydelenes samarbeid med fastlegene Hvem utfører andre allmennlegeoppgaver innenfor følgende tjenester? Helsestasjonene betjenes i ni av ti tilfeller av fastleger. Tre- fire av ti bydeler betjener helsestasjonene med egne ansatte leger, da i hovedsak som supplement til fastlegene. Skolehelsetjenesten dekkes i åtte av ti bydeler av fastlegene. I tre av ti tilfeller utøves oppgaven av egne ansatte leger, også her hovedsakelig som supplement til fastlegene. 23

I hvilken grad er bydelenes nåværende behov for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver dekket? Bydelenes behov for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver er i det alt vesentlige dekket, og for ni av ti i «stor grad». Ingen bydeler melder at dekningen i liten grad eller ikke i noen grad er dekket. Fastlegen skal være tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp henvendelser i sin kontortid, herunder være tilgjengelig i nødnettet. Betaler bydelen fastlegene spesifikt for denne oppgaven? Ingen av bydelene betaler fastlegene for beredskap. I fire av ti bydeler er betalingsordning ikke aktuell, da kommunen har egen daglegevakt. 24

Vedlegg 1: Spørreskjemaet A. Kommunene Q1 : Numeric Max 100 KOMMUNEOVERLEGE Hvilken prosentvis stillingsstørrelse totalt benytter kommunen på kommunelegefunksjonen/medisinskfaglig rådgiver/samfunnsmedisinsk kompetanse? Skriv prosentandel. Hvis kommunen deler tjenesten med andre kommuner, skriv prosentandelen som gjelder for din kommune. Q2 : Multi coded Hvilken spesialitet har kommunelegen? Kryss av for alle som passer 1 o Spesialist i allmennmedisin 2 o Spesialist i samfunnsmedisin 3 o Annet 99 Vet ikke *Exclusive *Position fixed Q3 : Hvor vanskelig eller enkelt er det for kommunen å rekruttere kommuneoverlege? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 99 Vet ikke *Position fixed Q4 : Samarbeider kommunen med andre kommuner om kommuneoverlegestilling? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q4=1 Q5 : Numeric Max 30 Hvor mange kommuner samarbeider om kommuneoverlegestillingen? Skriv antall kommuner - inklusive din egen kommune 25

Q6 : Multi coded Er kommuneoverlegestillingen kombinert med andre stillinger? Kryss av for alle som passer 1 o Nei 2 o Ja, med fastlege 4 o Ja, med andre oppgaver i kommunen 3 o Ja, med sykehus 5 o Ja, med annen stilling 6 o Vet ikke Q7 : Numeric Max 999 KOMMUNENS FASTLEGER Hvor mange fastleger er det i kommunen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0. Q8 : Numeric Max 999 Hvor mange fastlegekontorer er det i kommunen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0. Q9 : Hvor vanskelig eller enkelt er det for kommunen å rekruttere fastleger? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q7>0 Q10 : Finansierer kommunen fastlegene ut over basistilskuddet (kontor, støttepersonell)? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed 26

ASK ONLY IF Q8>0 Q11 : Har kommunen kveldsåpne fastlegekontor? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q7>0 Q12 : Numeric Max 999 Hvor mange fastlønnede fastleger er det i kommunen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0 Q13 : KOMMUNENS SAMARBEID MED FASTLEGENE Hvordan virker Lokalt samarbeidsutvalg som samarbeidsarena i kommunen? 1 Svært dårlig 2 Ganske dårlig 3 Ganske bra 4 Svært bra 99 Vet ikke *Position fixed Q14 : Matrix ANDRE ALLMENNLEGÈOPPGAVER Hvem utfører andre allmennlegeoppgaver innenfor følgende tjenester?: Kryss av for alle som passer, på hver linje. Fastleger Egne ansatte leger Vet ikke Sykehjem Helsestasjon Skolehelsetjeneste Q15 : I hvilken grad er kommunens nåværende behov for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver dekket? 1 Ikke dekket 2 I liten grad dekket 3 I noen grad dekket 4 I stor grad dekket 99 Vet ikke *Position fixed 27

ASK ONLY IF Q15=1,2 Q16 : Hvordan vil kommunen møte behovet for økte legeressurser til andre allmennlege oppgaver? 1 Øke antall fastleger 2 Øke antall fast ansatte leger 3 Øke både antall fastleger og antall fast ansatte leger 99 Vet ikke *Position fixed Q17 : Hvor vanskelig eller enkelt er det å rekruttere sykehjemsleger? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 5 Vet ikke ASK ONLY IF Q7>0 Q18 : Numeric Max 999 LEGEVAKT Hvor mange av kommunens [SPM7] fastleger deltar IKKE i legevakt? Noter antall fastleger som IKKE deltar. Hvis ingen, skriv 0. ASK ONLY IF Q18>0 Q19 : Numeric Max 999 Hvor mange av kommunens [SPM18] fastleger, som IKKE deltar i legevakt, har rett til fritak? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0 ASK ONLY IF Q7>0 Q20 : Fastlegen skal være tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp henvendelser i sin kontortid, herunder være tilgjengelig i nødnettet. Betaler kommunen fastlegene spesifikt for denne oppgaven? 1 Ja 2 Nei 3 Ikke aktuelt, fordi kommunen har egen daglegevakt 99 Vet ikke *Position fixed 28

B. Bydelene Q21 : BYDEL Vennligst merk hvilken bydel denne besvarelsen gjelder for. 1 Bydel Alna 2 Bydel Bjerke 3 Bydel Frogner 4 Bydel Gamle Oslo 5 Bydel Grorud 6 Bydel Grünerløkka 7 Bydel Nordre Aker 15 Bydel Nordstrand 8 Bydel Sagene 9 Bydel St. Hanshaugen 10 Bydel Stovner 11 Bydel Søndre Nordstrand 12 Bydel Ullern 13 Bydel Vestre Aker 14 Bydel Østensjo Q1 : Numeric Max 100 BYDELSOVERLEGE Hvilken prosentvis stillingsstørrelse totalt benytter bydelen på bydelsoverlegefunksjonen/medisinskfaglig rådgiver/samfunnsmedisinsk kompetanse? Skriv prosentandel. Hvis bydelen deler tjenesten med andre bydeler, skriv prosentandelen som gjelder for din bydel. Q2 : Multi coded Hvilken spesialitet har bydelsoverlegen? Kryss av for alle som passer 1 o Spesialist i allmennmedisin 2 o Spesialist i samfunnsmedisin 3 o Annet 99 Vet ikke *Exclusive *Position fixed Q3 : Hvor vanskelig eller enkelt er det for bydelen å rekruttere bydelsoverlege? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 99 Vet ikke *Position fixed 29

Q4 : Samarbeider bydelen med andre bydeler om bydelsoverlegestilling? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q4=1 Q5 : Numeric Max 30 Hvor mange bydeler samarbeider om bydelsoverlegestillingen? Skriv antall kommuner - inklusive din egen bydel Q6 : Multi coded Er bydelsoverlegestillingen kombinert med andre stillinger? Kryss av for alle som passer 1 o Nei 2 o Ja, med fastlege 4 o Ja, med andre oppgaver i bydelen 3 o Ja, med sykehus 5 o Ja, med annen stilling 6 o Vet ikke Q7 : Numeric Max 999 BYDELENS FASTLEGER Hvor mange fastleger er det i bydelen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0. Q8 : Numeric Max 999 Hvor mange fastlegekontorer er det i bydelen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0. 30

Q9 : Hvor vanskelig eller enkelt er det for bydelen å rekruttere fastleger? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q7>0 Q10 : Finansierer bydelen fastlegene ut over basistilskuddet (kontor, støttepersonell)? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q8>0 Q11 : Har bydelen kveldsåpne fastlegekontor? 1 Ja 2 Nei 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q7>0 Q12 : Numeric Max 999 Hvor mange fastlønnede fastleger er det i bydelen? Skriv antall. Hvis ingen, skriv 0 Q13 : BYDELENS SAMARBEID MED FASTLEGENE Hvordan virker Lokalt samarbeidsutvalg som samarbeidsarena i bydelen? 1 Svært dårlig 2 Ganske dårlig 3 Ganske bra 4 Svært bra 99 Vet ikke *Position fixed 31

Q14 : Matrix ANDRE ALLMENNLEGÈOPPGAVER Hvem utfører andre allmennlegeoppgaver innenfor følgende tjenester?: Kryss av for alle som passer, på hver linje. Fastleger Egne ansatte leger Vet ikke Sykehjem Helsestasjon Skolehelsetjeneste Q15 : I hvilken grad er bydelens nåværende behov for legeressurser til andre allmennlegeoppgaver dekket? 1 Ikke dekket 2 I liten grad dekket 3 I noen grad dekket 4 I stor grad dekket 99 Vet ikke *Position fixed ASK ONLY IF Q15=1,2 Q16 : Hvordan vil bydelen møte behovet for økte legeressurser til andre allmennlege oppgaver? 1 Øke antall fastleger 2 Øke antall fast ansatte leger 3 Øke både antall fastleger og antall fast ansatte leger 99 Vet ikke *Position fixed Q17 : Hvor vanskelig eller enkelt er det å rekruttere sykehjemsleger? 1 Svært vanskelig 2 Ganske vanskelig 3 Ganske enkelt 4 Svært enkelt 5 Vet ikke Q18 : Fastlegen skal være tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp henvendelser i sin kontortid, herunder være tilgjengelig i nødnettet. Betaler bydelen fastlegene spesifikt for denne oppgaven? 1 Ja 2 Nei 3 Ikke aktuelt, fordi kommunen har egen daglegevakt 99 Vet ikke *Position fixed 32

Vedlegg 2: Om gjennomføringen Kartleggingens målgruppe er alle landets 428 kommuner samt bydeler i Oslo. Bydelene var i utgangspunktet ikke del av designet, men etter at det ble klart at registrering for Oslo uansett ville kreve informasjonsinnhenting på bydelsnivå, ble undersøkelsen utvidet og tilpasset disse. Utsendingen til kommunene ble stilet til leder for kommunens helsetjeneste (leder for fastleger og legevakt) og sendt via kommunenes postmottak. E- postadresser ble tilrettelagt av Kommuneforlaget. Utsending til Oslo s bydeler ble foretatt via Helseetaten, Spørreskjema ble sendt ut me åpen link der kommunene innledningsvis i spørreskjemaet identifiserte hvilken bydel besvarelsen gjaldt for. KS ønslket resultater tilrettelagt mandag 23.02.15. Undersøkelsen ble sendt ut med et mindre testutvalg den 20.01, og med fullt utvalg den 23.01. I utsendingsbrevet ble det anmodet om at undersøkelsen ble besvart innen en uke, slik at det ville være mulig å sende ut en påminnelse før feltarbeidets utløp. Påminnelse ble sendt den 09.02. Datainnsamlingen ble avsluttet den 17.02.2015. Oslo- utvalget ble sendt ut den 09.02. Det var da ikke var tild til å sende påminnelse til bydelene, men dette viste seg heller ikke å være nødvendig (se nedenfor). Ved feltarbeidets avslutning hadde 197 kommuner (46%) og 11 bydeler (73%) returnert komplett besvarelse. Kommuneutvalget viser god spreding, og følger overveiende fordelingen blant alle kommunene etter fylke, størrelse og sentralitet (Tabell V2.1). Utvalgene er ikke vektet eller justert på annen måte. 33

Tabell V2.1: Populasjon og utvalg kommuner. KOMMUNE Populasjon Utvalg Fylke Antall % Antall % Østfold 18 4,2 13 6,6 Akershus 22 5,1 8 4,1 Oslo 1 0,2 0 0 Hedmark 22 5,1 8 4,1 Oppland 26 6,1 10 5,1 Buskerud 21 4,9 12 6,1 Vestfold 14 3,3 11 5,6 Telemark 18 4,2 10 5,1 Aust- Agder 15 3,5 6 3,0 Vest- Agder 15 3,5 10 5,1 Rogaland 26 6,1 10 5,1 Hordaland 33 7,7 17 8,6 Sogn og Fjordane 26 6,1 13 6,6 Møre og Romsdal 36 8,4 11 5,6 Sør- Trøndelag 25 5,8 7 3,6 Nord- Trøndelag 23 5,4 13 6,6 Nordland 44 10,3 19 9,6 Troms 24 5,6 11 5,6 Finnmark 19 4,4 8 4,1 Sum 428 100,0 197 100,0 Populasjon Utvalg Sentralitet Antall % Antall % Minst sentrale kommuner 199 46,5 79 40,1 Mindre sentrale kommuner 46 10,7 26 13,2 Noe sentrale kommuner 79 18,5 42 21,3 Sentrale kommuner 104 24,3 50 25,4 Total 428 100,0 197 100,0 Populasjon Utvalg Kommunestørrelse Antall % Antall % Under 2000 innbyggere 93 21,7 36 18,3 2000-4999 innbyggere 141 32,9 59 29,9 5000-9999 innbyggere 91 21,3 37 18,8 10000-19999 innbyggere 57 13,3 32 16,2 20000-49999 innbyggere 33 7,7 25 12,7 50000 + innbyggere 13 3,0 8 4,1 Total 428 100,0 197 100 34

Vedlegg 3: Statistisk usikkerhet Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en undesøkelsespopulasjon og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele populasjonen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Estimatene i denne rapporten uttrykkes dels i prosentpoeng, dels som gjennomsnitt. Usikkerhet ved prosentberegninger Feilmarginene i prosenttabellene uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at en egenskap utgjør 30% i hele utvalget på 197 kommuner, gir dette en feilmargin på +/- 4,7 prosentpoeng. Blant alle kommunene kan det da være mellom 25,3 og 34,7 prosent som har denne egenskapen, selv om det mest sannsynlige resultatet er 30 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av frekvenstabellene. Tabell V3.1: Feilmarginer ved uendelighetsutvalg - når universet er 10 ganger, eller enda større, enn antallet observasjoner. Prosent. 13 STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall respondenter Egenskap forekomst 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 10 +/- 14,4 +/- 19,8 +/- 26,4 +/- 30,2 +/- 32,2 +/- 32,9 25 +/- 8,6 +/- 11,9 +/- 15,2 +/- 18,2 +/- 19,4 +/- 19,8 50 +/- 5,9 +/- 8,1 +/- 10,7 +/- 13,4 +/- 13,2 +/- 13,4 100 +/- 3,8 +/- 5,3 +/- 7,0 +/- 8,1 +/- 8,6 +/- 8,8 200 +/- 2,3 +/- 3,1 +/- 4,1 +/- 4,7 +/- 5,1 +/- 5,2 249 +/- 1,8 +/- 2,5 +/- 3,3 +/- 3,8 +/- 4,0 +/- 4,1 Feilmarginene angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. De varierer med forekomstens utbredelse (andelen kommuner som har den gitte egenskapen - horisontalt) og antall kommuner som ligger til grunn for estimatet (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere en egenskap kommer 50 %, og jo færre kommuner estimatet baseres på. Usikkerheten på +/- 4,7 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 30 % (70 %) og 200. Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper av kommuner. Dersom vi vurderer en egenskap med 30 % forekomst blant kommunene i de minste kommunene under 2.000 innbyggere (totalt 93 kommuner, hvorav 36 i utvalget), er usikkerheten er i størrelsesorden ca. +/- 14 prosentpoeng. (Egenskapen blant alle kommunene i denne regionen ligger i intervallet 16-44 %). Usikkerhet ved gjennomsnitt For gjennomsnittsberegninger varierer også feilmarginene med den observerte egenskapen (gjennomsnitt- scoren), spredningen rundt den observerte verdien (standardavvik) og antall respondenter som ligger til grunn for estimatet. Generelt sett øker usikkerheten jo større spredningen er rundt det observerte gjennomsnittet og 13 Tabellen overvurderer usikkerheten noe, når utvalget utgjør 10 % eller mer av populasjonen. 35

jo færre observasjoner estimatet baseres på. Samtidig er variasjonenes størrelse avhengig av den måleskalaen som benyttes. Når vi, for eksempel, finner at gjennomsnittlig antall gjennomsnittlig antall fastleger i kommunene er 11,8 i hele utvalget på 197 kommuner (standardavvik 22,6) gir dette en feilmargin på +/- 2,3 poeng. Blant alle landets kommuner vil antallet med 95 % sannsynlighet ligge i intervallet 9,5-14,1 fastleger, selv om det mest sannsynlige resultatet er 11,8 (Tabell V3.2). Tabell V3.2 Feilmarginer underutvalg. Gjennomsnitt. UNIVERS (plott) 428 UTVALG, antallet vi spør (plott) 197 Frihetsgrader 196 Sannsynlighet (0.01 (99%), 0.05 (95%), 0.1 (90%)) 0,05 Gjennomsnitt (utvalg) 11,80 Standardavvik (utvalg) 22,60 +/- svaret som er gitt 2,33 Gir nedre grense i konfidensintervall 9,47 Gir øvre grense i konfidensintervall 14,13 Feilmargin Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. (Vedlegg 2). 36