Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo,
|
|
- Maria Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo,
2 Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken 14 5 Om undersøkelsen 19 Holdninger til demokrati og kommunal styring Kartlegging i befolkningen og blant folkevalgte Konsulent i TNS Gallup Ole Fredrik Ugland Oppdragsgiver KS v/jon A. Drøpping Kjell- Torgeir Skjetne Frode M. Lindtvedt TNS Gallup Politikk og samfunn Dato /125712
3 Bakgrunn og problemstilling TNS Gallup har gjennomført en kartlegging av holdninger til demokrati og kommunal styring i den norske befolkningen og blant folkevalgte i kommuner og fylker, for KS Kommunesektorens organisasjon. Flere spørsmål diskuteres i denne sammenheng: antall kommuner, hvilken myndighet som skal ligge hos staten eller i kommunene, og innbyggernes mulighet til å delta når beslutninger fattes. Undersøkelsen skal brukes i tilknytning til Kommunedagene
4 Sammendrag Befolkningen mener de folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning Det er lettere å påvirke nedenfra (kommunen) enn ovenfra (staten). Flertallet (seks av ti) forventer svekket tjenestetilbud i årene som kommer. Befolkningen og de folkevalgte er delte i synet på hvorvidt kommunene selv bør få større frihet til å bestemme skattenivået. Litt under halvparten av befolkningen, og litt over halvparten av de folkevalgte vil ha større lokal frihet. To-delingen gjør seg også gjeldende i synet på hvorvidt likhet i tjenestetilbudet i alle kommuner er viktigere enn frihet for den enkelte kommune til å tilpasse tjenestene til lokale behov. Halvparten av befolkningen og litt over halvparten av de folkevalgte mener frihet i tjenestetilbudet er viktigst. Befolkningen har ulike oppfatninger av hvordan ansvaret for de offentlige tjenestene bør fordeles mellom stat og kommune. Majoriteten mener miljø, helse, skole og barnevern bør ligge hos staten, mens arealplanlegging, kultur, næringsutvikling, barnehage og eldreomsorg bør ligge hos kommunene. Også blant de folkevalgte er det ulike oppfatninger, samtidig som de er langt mer positive til kommunalt ansvar: Majoriteten mener ansvaret for alle tjenestene, med unntak av miljø, bør ligge hos kommunene. Seks-syv av ti i befolkningen og blant de folkevalgte ønsker færre kommuner enn i dag. De folkevalgte (seks av ti) mener i større utstrekning enn befolkningen (fire av ti) at sammenslåing skal inkludere egen kommune. De folkevalgtes motivasjon for å delta i lokalpolitikken styres gjerne av generell interesse for politikk og samfunnsspørsmål, ønske om å bidra til bedre samfunnsutvikling og generelt engasjement for lokalmiljøet. De folkevalgtes største utfordringer (åtte av ti) er knyttet til trange budsjetter, det å sikre oppfølging av vedtak, krav og forventninger i befolkningen, samt ivaretakelse av lokale interesser. Mange (seks av ti) ser også utfordringer i det å sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer, løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere, statlig detaljstyring samt statlig overprøving av kommunale vedtak og planer. 4
5 Styringen av kommunen 1
6 Lokal styring gir tillit og nærhet Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Befolkningen er relativt enstemmig i synet på den lokale styringen: Åtte av ti mener de folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning. Åtte av ti mener det er lettere å påvirke kommunale- enn statlige myndigheter. Kommunale folkevalgte arbeider til beste for landets befolkning Syv av ti er enige i begge utsagnene samtidig. Oppfatningene deles på tvers av befolkningen. Det er lettere å påvirke kommunale- enn statlige myndigheter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 6
7 Flertallet forventer svekket tjenestetilbud Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Halvparten av befolkningen forventer svekket tjenestetilbud: Seks av ti hevder at det kommunale tjenestetilbudet vil svekkes i årene fremover. Vurderingene deles på tvers av befolkningen. Kommunens tjenestetilbud til innbyggere vil svekkes i årene framover % 50 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 7
8 Delte meninger om likhet og frihet Jeg leser først opp noen utsagn om styringen av kommunen din, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. Befolkningen er delt i spørsmålene om finansiering og likhet i tjenestetilbudet: Fire av ti mener kommunene bør få større frihet til å bestemme skattenivået. Halvparten mener likhet i tjenestetilbudet er viktigere enn tilpasning til lokale behov. Det er ingen strek sammenheng mellom de to vurderingene. Andelen som støtter likhet i tjenestetilbudet stiger med alder og utdanningsnivå. BEFOLKNING "Kommunene bør få større frihet til å senke eller heve skatter og avgifter" "Det er viktigere med like kommunale tjenester i alle landets kommuner, enn at den enkelte kommune tilpasser tjenestene til lokale behov" FOLKEVALGT Flere folkevalgte vektlegger frihet: Litt flere mener kommunene bør ha større frihet i skattepolitikken, og litt færre ser behovet for likhet i tjenestetilbudet på tvers av kommunene, enn i befolkningen. "Kommunene bør få større frihet til å senke eller heve skatter og avgifter " "Det er viktigere med like kommunale tjenester i alle landets kommuner, enn at den enkelte kommune tilpasser tjenestene til lokale behov " % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart Spørsmålet til befolkningen om likhet i tjenestetilbudet ble formulert på to måter: A) «Det er viktigere med like kommunale tjenester formuleringene gir ikke vesentlig forskjellige svar. 8
9 Ansvarsfordeling 2
10 Varierende syn på ansvarsdelingen mellom tjenestene (befolkning) Nå leser jeg opp noen offentlige tjenester, og ber deg vurdere om ansvaret for disse bør være hos staten alene, hovedsakelig hos staten, hovedsakelig hos kommunen eller hos kommunen alene. Befolkningen har ulike oppfatninger av hvor ansvaret bør ligge, varierende mellom tjenestene. Majoriteten mener ansvaret for arealplanlegging, kultur, næringsutvikling, barnehage og eldreomsorg bør ligge hos kommunene. Majoriteten mener ansvaret for barnevern, skole, helsetjenester og miljø bør ligge hos staten. Miljø og klima Helsetjenester Skole Barnevern Eldreomsorg Barnehage Næringsutvikling Kultur Arealplanlegging % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Staten alene Hovedsakelig kommunen Ubesvart Hovedsakelig staten Kommunen alene 10
11 Klart kommunalt ansvar (folkevalgte) Nå leser jeg opp noen offentlige tjenester, og ber deg vurdere om ansvaret for disse bør være hos staten alene, hovedsakelig hos staten, hovedsakelig hos kommunen eller hos kommunen alene. De folkevalgte gir gjennomgående mindre rom for staten enn befolkningen forøvrig: De folkevalgte rangerer de enkelte tjenestene stort sett på samme måte som befolkningen i forhold til hverandre. Staten gis mindre rom på samtlige, der majoriteten tillegger kommunene ansvaret for alle tjenester med unntak av miljø og klima. Miljø og klima Helsetjenester Barnevern Skole Eldreomsorg Barnehage Kultur Arealplanlegging Næringsutvikling % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Staten alene Hovedsakelig kommunen Ubesvart Hovedsakelig staten Kommunen alene 11
12 Kommunesammenslåing 3
13 Ønsker færre kommuner Befolkningen ønsker færre kommuner, men ikke der de selv bor: Seks-syv av ti mener antallet kommuner bør reduseres. Seks av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre (Fem av ti er helt uenige). Fire av ti mener Stortinget bør ha et overordnet ansvaret for sammenslåing. Det er klar sammenheng mellom vurderingen av generell sammenslåing og hvorvidt egen kommune bør være med: Tre av ti uenige i begge vurderingene, mens fire av ti er enige i begge. To av ti er tilhengere av sammenslåing, uten at egen kommune inngår. Flere folkevalgte åpne for sammenslåing bestemt av kommunene selv: Syv av ti mener antallet kommuner bør reduseres. Fire av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre (Tre av ti er helt uenige). Tre-fire av ti mener Stortinget bør ha det overordnede ansvar (halvparten er helt uenige). Nå leser jeg opp noen utsagn om antallet kommuner, og ber deg vurdere om du er helt uenig, delvis uenig, delvis enig eller helt enig. BEFOLKNING Kommunen jeg bor i bør slås sammen med én eller flere nabokommuner Kommunesammenslåing bør bestemmes av Stortinget - ikke av kommunene selv" Det bør bli færre kommuner enn i dag FOLKEVALGT Kommunen jeg bor i bør slås sammen med én eller flere nabokommuner Kommunesammenslåing bør bestemmes av Stortinget - ikke av kommunene selv" Det bør bli færre kommuner enn i dag % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ubesvart 13
14 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken 4
15 Folkevalgte drives av interesse for politikk og samfunnsutvikling Jeg leser opp noen ulike grunner til at man blir lokalpolitiker, og ber deg vurdere hvilke av disse som er de viktigste for deg. Du kan gi inntil tre svar. Flere motivatorer driver de folkevalgtes engasjement: Tre peker seg ut: Fem-syv av ti styres av politisk interesse, ønske om å bidra i samfunnsutviklingen og generelt lokalt engasjement. Tre av ti peker på læring og muligheten til å bidra i spesielle saker eller for spesielle grupper. En-to av ti vektlegger pliktetikk, kontroll eller egen karriere. Generelt interessert i politikk og samfunsspørsmål Ønsker å bidra til utviklingen av et bedre samfunn Engasjert i lokalmiljøet, generelt sett Anledning til å lære noe om hvordan det politiske system fungerer Engasjert i spesielle saker i lokalmiljøet Ønsker å gjøre en innsats for en bestemt gruppe i samfunnet Er en samfunnsplikt å stille når man blir spurt Passe på kommuneadministrasjonen 11 Erfaring som lokal folkevalgt er viktig for egen karriere 7 Ubesvart Annet Prosent 15
16 Fra interessegrupper til helhet? Det er gjennomgående de samme motivasjonskreftene som styrer engasjementet, uavhengig av politisk karriere: En viss dreining spores fra idealisme blant de «ferskeste» til generell politisk interesse blant de mest erfarne. Generell politisk interesse øker noe med antall perioder som folkevalgt, dels på bekostning av ønsket om å lære det politiske systemet å kjenne, og engasjement for spesielle politiske saker eller bestemte grupper. Jeg leser opp noen ulike grunner til at man blir lokalpolitiker, og ber deg vurdere hvilke av disse som er de viktigste for deg. Du kan gi inntil tre svar. Prosent. 90 Prosent av folkevalgte Antall perioder som folkevalgt Generelt interessert i politikk og samfunnsspørsmål Ønsker å bidra til utviklingen av et bedre samfunn Engasjert i lokalmiljøet, generelt sett Anledning til å lære noe om hvordan det politiske system fungerer Engasjert i spesielle saker i lokalmiljøet (barnehage, skole, eldreomsorg, etc.) Ønsker å gjøre en innsats for en bestemt gruppe i samfunnet Er en samfunnsplikt å stille når man er spurt Passe på kommuneadministrasjonen Erfaring som lokal folkevalgt er viktig for egen karriere 16
17 Utfordres av trange budsjetter, lokale forventninger, egenkontroll og statlig styring Nå leser jeg opp noen utfordringer man kan møte som folkevalgt. Vi ber deg vurdere hvilken betydning de har for deg, langs en skala der verdien 1 betyr «Svært liten utfordring» og 6 betyr «Svært stor utfordring». De fleste folkevalgte utfordres på en rekke områder samtidig: Syv-ni av ti peker på trange budsjetter, innfrielse av lokale forventninger i lokalsamfunnet, å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp samt ivaretakelse av lokalsamfunnets interesser. Seks-syv av ti peker på det å sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer, løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere, statlig detaljstyring og statlig overprøving. Minst press (to-tre av ti) oppleves i forhold til etterleving av overnasjonale forpliktelser, samt press fra interessegrupper eller arbeidstakerorganisasjoner. Trange budsjetter Innfri krav og forventninger hos innbyggerne Sikre at politiske vedtak blir fulgt opp Ivareta lokalsamfunnets interesser Statlig detaljstyring gjennom lover og forskrifter Statlig overprøving av kommunale vedtak Den makroøkonomiske situasjonen Forholdet til kommunens administrasjon Overnasjonale/internasjonale forpliktelser Press fra interessegrupper Press fra arbeidstakerorganisasjonene % 50 % 100 % 1 Sværet liten Svært stor Ubesvart 17
18 Samme utfordringer for nye og gamle Erfarne og ferske folkevalgte utfordres gjennomgående på de samme områdene: Det er små variasjoner i vurderingene av utfordringene på tvers av ansiennitetskategoriene (antall perioder sittet som folkevalgt). Nå leser jeg opp noen utfordringer man kan møte som folkevalgt. Vi ber deg vurdere hvilken betydning de har for deg, langs en skala der verdien 1 betyr «Svært liten utfordring» og 6 betyr «Svært stor utfordring». Gjennomsnitt (Ubesvart= 3,5). Overnasjonale/internasjonale forplioktelser Forholdet til kommunens administrasjon Press fra arbeidstakerorganisasjoner Press fra interessegrupper Trange budsjetter 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Sikre at poltiske vedtak blir fulgt opp Innfri krav og forventninger hos innbyggerne Ivareta lokalsamfunnets ulike interesser Sikre at beslutninger tas i åpne, folkevalgte organer Antall perioder Statlige råd og anbefalinger (veiledere, retn.linjer, mm) Statlig detaljstyring (lover, forskrifter) Den makroøkonomiske situasjonen Statlig overprøving av kommunale vedtak Løfter og forventninger skapt av nasjonale politikere 18
19 Om undersøkelsen 5
20 Befolkningsundersøkelsen Målgruppe: Den norske befolkningen, 18 år eller eldre. Utvalgsbase: TNS Gallups befolkningsbase. Researchdesign/ spørreskjema: Utkast fra KS er tilrettelagt for datainnsamling i samarbeid med TNS Gallup. Metode: Telefonintervju: CATI Omnibus. Feltarbeid: , Utvalg: Tilfeldig landsrepresentativt befolkningsutvalg, 1000 respondenter. Utvalget er i overensstemmelse med befolkningen etter kjønn og bosted (Tabell neste side). Det er noe underrepresentert blant de yngste under 29 år, og tilsvarende overrepresentert blant de eldste over 60 år. Det er vektet etter alder, kjønn og bosted i henhold til populasjonsfordelingen. 20
21 Befolkning: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent). Befolkning Utvalg Prosent Antall Prosent Kjønn Mann 49, ,6 Kvinne 50, ,4 Sum 100,0 100,0 Antall Alder år 20, , år 28, , år 25, , , ,1 Sum 100,0 100,0 Antall Fylke Østfold 4,6 54 4,6 Akershus 11, ,0 Oslo 11, ,0 Hedmark 4,0 40 3,4 Oppland 3,6 41 3,5 Buskerud 6,0 63 5,4 Vestfold 3,9 49 4,2 Telemark 3,7 44 3,8 Aust- Agder 2,6 34 2,9 Vest- Agder 4,7 52 4,5 Rogaland 7,9 93 8,0 Hordaland 10, ,3 Sogn og Fjordane 2,0 25 2,1 Møre og Romsdal 4,2 50 4,3 Sør- Trøndelag 7,1 78 6,7 Nord- Trøndelag 2,4 24 2,1 Nordland 5,3 62 5,3 Troms 3,2 33 2,8 Finnmark 0,9 11 0,9 Sum 100,0 100,0 Antall
22 Folkevalgteundersøkelsen Målgruppe: Folkevalgte i kommuner og fylker (eksklusive vararepresentanter). Utvalgsbase: Kommuneforlagets oversikt over folkevalgte. Tilrettelagt for telefonintervju av TNS Gallup. Researchdesign/ spørreskjema: Utkast fra KS er tilrettelagt for datainnsamling i samarbeid med TNS Gallup. Metode: Telefonintervju: CATI ad-hoc. Feltarbeid: ,2012 (Testintervju 27.01). Respons: Kontakt ble oppnådd med 24% av de oppringte respondentene, der manglende kontakt i hovedsak skyldes at oppringningen ikke blir besvart. Responsen blant de kontaktede respondentene var 60%. Frafallet fordeles jevnt på «manglende interesse», «ikke tid», «nekt» og «andre årsaker». Utvalg: Tilfeldig landsrepresentativt utvalg, 1001 respondenter. Utvalget er i samsvar med populasjonen (neste side), og er derfor ikke justert eller vektet. 22
23 Folkevalgte: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent). POPULASJON NETTO UTVALG Antall % Antall % Nivå Fylke 733 6,5 60 6,0 Kommune , ,0 Total ,0 Kjønn Kvinne , ,6 Mann , ,4 Total , ,0 Alder - kategorier ,7 60 6, , , , , , , , , ,4 60 6, ,2 5 0,5 Ukjent 0,0 2 0,2 Total , ,0 Parti DNA , ,8 FrP ,4 98 9,8 H , ,5 KrF 689 6,1 67 6,7 Kp 42 0,4 7 0,7 MDG 18 0,2 4 0,4 Pp 51 0,5 8 0,8 Rødt 61 0,5 9 0,9 Sp , ,1 SV 387 3,4 54 5,4 V 667 5,9 63 6,3 Andre 740 6,5 57 5,7 Total , ,0 POPULASJON NETTO UTVALG Antall % Antall % Stilling Fylkesordfører 18 0,2 0 0,0 Fylkesvaraordfører 17 0,2 2 0,2 Fylkesrådsleder 3 0,0 0 0,0 Fylkesråd 10 0,1 0 0,0 Fylkestingsrepresentant 635 5,6 53 5,3 Ordfører 392 3,5 37 3,7 Varaordfører 404 3,6 40 4,0 Leder 664 5,9 56 5,6 Kommunestyrerepresentant , ,2 Total , ,0 Fylke Østfold 537 4,7 46 4,6 Akershus 801 7,1 65 6,5 Oslo 60 0,5 5 0,5 Hedmark 572 5,1 55 5,5 Oppland 658 5,8 49 4,9 Buskerud 606 5,4 61 6,1 Vestfold 471 4,2 43 4,3 Telemark 522 4,6 44 4,4 Aust- Agder 358 3,2 37 3,7 Vest- Agder 430 3,8 36 3,6 Rogaland 739 6,5 61 6,1 Hordaland 901 8,0 85 8,5 Sogn og Fjd 584 5,2 60 6,0 Møre og romsdal 932 8,2 93 9,3 Sør- trøndelag 673 6,0 61 6,1 Nord- Trøndelag 559 4,9 33 3,3 Nordland 977 8,6 92 9,2 Troms 529 4,7 43 4,3 Finnmark 384 3,4 31 3,1 Svalbard 15 0,1 1 0,1 Total , ,0 23
24 Folkevalgte: Populasjon og netto utvalg (Antall og prosent, n=998). Alder - kategorier Antall perioder Total 0-1 4,4 5,4 10,7 4,6 2,7 0,7 0,1 28,7 2 1,4 2,6 8,5 7,5 3,8 1,1 24,9 3 0,2 1,3 4,2 5,2 4,7 1,0 0,3 16,9 4 0,7 1,5 4,8 4,7 0,4 12, ,1 1,4 5,1 5,5 1,6 0,1 13,8 8+ 0,5 1,7 1,2 0,1 3,5 Total 6,0 10,1 26,4 27,8 23,1 6,0 0,6 100,0 24
25 Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en målgruppe og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele målgruppen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Feilmarginene i prosenttabellene uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at en egenskap har en oppslutning på 30% i hele utvalget på om lag 1000 respondenter, gir dette en feilmargin på +/- 2,8 prosentpoeng. I målgruppen kan det da være mellom 27,2 og 32,8 prosent som har dette kjennetegnet, selv om det mest sannsynlige resultatet er 30 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene. - når universet er 10 ganger større, eller enda større, enn antallet observasjoner STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall Tilslutning til et bestemt parti respondenter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13, /- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9, /- 3,0 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6, /- 2,5 +/- 3,5 +/- 4,6 +/- 5,4 +/- 5,7 +/- 5, /- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4, /- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4, /- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4, /- 1,6 +/- 2,3 +/- 3,1 +/- 3,6 +/- 3,7 +/- 3, /- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3, /- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Denne oversikten over feilmarginer angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. Feilmarginene varierer med den observerte egenskapen (prosentandelen som har et gitt kjennetegn -horisontalt) og antall respondenter som ligger til grunn for estimatet (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere den observerte egenskapen kommer 50% og jo færre observasjoner estimatet baseres på. Usikkerheten på +/- 2,8 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 30%(70%) og 1000 (skravert i tabellen). Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper i målgruppen. Dersom vi vurderer en egenskap med 30% tilslutning blant kvinner (som antas å utgjøre om lag halvparten av respondentene) ser vi at usikkerheten er +/- 4,5 prosentpoeng. (Oppslutningen i målgruppen ligger i intervallet 25,5-34,5%). Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. 25
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår
DetaljerHva motiverer til å delta i kommune- og fylkespolitikken?
Hva motiverer til å delta i kommune- og fylkespolitikken? Representativ undersøkelse (700 telefonintervju) Listekandidater til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Gjennomført i juni 2019 av Opinion/Norstat
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen
DetaljerEtterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen
Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerTRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerDokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS
kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående
DetaljerOMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt
DetaljerRØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerFREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et
DetaljerJuni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP
Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...
DetaljerAREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
AREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt
Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:
DetaljerINTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring
INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet
DetaljerRÅDE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RÅDE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerMARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerRYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerVÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerHVALER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
HVALER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerRAKKESTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RAKKESTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerEIDSBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
EIDSBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerSKIPTVET HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
SKIPTVET HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerHOBØL HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
HOBØL HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerSPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerNorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011
Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere
DetaljerPoliti og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000
Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504
Detaljer2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?
Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst
DetaljerMOSS HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
MOSS HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerDigitalradioundersøkelsen Q2-2016
Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerEVALUERING AV INNTAKSKVALITET
Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: ASP Antall studenter i utvalget: 84 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
DetaljerRapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09
Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering.
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver
DetaljerResultater NNUQ2 2010 IMDi
Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for
DetaljerKommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing
i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra
Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har
DetaljerHoldninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter
Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret
DetaljerUndersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra
Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerHoldninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar
Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking
DetaljerBefolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015
Befolkningsundersøkelse i Sande om kommunesammenslåing Gjennomført for Sande Venstre Våren 2015 Om undersøkelsen Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Sande Venstre Per Martin Berg Kartlegge holdninger
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerKommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing
i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing
DetaljerStudentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:
DetaljerBehov for forenkling av Husbankens regelverk?
Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med
DetaljerPROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen 2 Om undersøkelsen TNS Gallup har gjennomført en omnibusundersøkelse om uadressert
DetaljerSpråkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008
Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor
DetaljerMeningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid
Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
DetaljerDokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn
innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni 2015. Bakgrunn og formål I forbindelse med kommunereformen, har Audnedal kommunestyre vedtatt å gå inn for at
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerUndersøkelse gjennomført for
Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerPoliti og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat
Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016
Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Stor-Elvdal kommune 27. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson
DetaljerSARPSBORG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
SARPSBORG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerNorgesBarometeret Nr
NorgesBarometeret Nr 4 2009 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Utdanningsforbundet September 2009 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing
i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,
DetaljerDeres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006
DetaljerDIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerForeldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004
1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass
DetaljerR A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge
Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg
DetaljerBedriftsundersøkelse
Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER
DetaljerSkolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling
Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerSpråkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge
Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg
DetaljerSKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerLUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerNORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerMeningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid
Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt
DetaljerResultater NNUQ2 2012. IMDi
Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer
Detaljer