NR. 7:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER Oppskriften for Trondheim side 14 Programregnskap side 18 Høyre vil realisere DRØMMER Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 1
De ideologiske prinsippene bak EIENDOMSRETT Å eie er å forvalte verdier, under ansvar for samfunnet! Det sa Lars Roar Langslet, formann i utvalget som fremla forslaget til ny formålsparagraf i 1971. Om medbestemmelse og eiendomsrett kommenterte han videre: Eiendomsretten står for en særlig viktig måte å være medbestemmende på. Råderett over egen eiendom bidrar til å skape den trygghet som er frihetens forutsetning, og forvaltning av eiendom er en viktig form for deltagelse i utviklingen av samfunnet. Her er noen utdrag fra prinsipp-programmet som taler for eiendomsretten:. Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet.. Valgfrihet er en naturlig del av å kunne bestemme over eget liv... Høyre legger (derfor) til grunn at samfunnet er til for å styrke enkeltmennesket. Høyre ønsker en sterk, men begrenset stat som sikrer maktspredning, gir rom for mangfold og som setter grenser for hva som skal være politikk.. Den personlige friheten finner sin naturlige begrensning i møte med andre menneskers frihet. Det personlige ansvaret finner sin naturlige forlengelse i det sosiale ansvaret vi alle har for våre nærmeste, familie, venner, kolleger og lokalsamfunn. Mennesker som vises tillit og gis frihet, utvikler større evne til å ta ansvar.. Det gode samfunn bygges nedenfra av enkeltmennesket, familien og lokalsamfunn, opp til nasjonale og internasjonale fellesskap. Høyre legger vekt på nærhetsprinsippet, som betyr at makt og ansvar bør plasseres så nært den enkelte og familien som mulig.. Privat eiendomsrett er en forutsetning for et samfunn med frihet og utvikling. Ethvert offentlig inngrep i eiendomsretten må kompenseres med full erstatning. 2 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet
M INNHOLD: 6VERNET I SENK Høyremagasinet MULIGHETER NR. 7:2010 5KRONIKK Hvis kommunene skal få utnyttet de mulighetene de har til det beste for innbyggerne, må staten gi fra seg makt og overlate den til lokale politikere. Jeg håper at den forestående valgkampen synliggjør hvor essensiell kommunen er som påvirkningsarena for folk flest. Det er i lokaldemokratiet folk har størst sjanse til å påvirke, skriver Sigrun Vågeng i sin kronikk. Stadig større områder av Norge blir vernet. I dag er 70 prosent definert som inngrepsfrie naturområder, et begrep som har sneket seg inn i lovgivningen, men som Stortinget aldri har godkjent kriteriene for. LEDER Høyres stortingsgruppe er i full gang med å fullføre Høyres alternative statsbudsjett. Det er nok å ta tak i etter at Regjeringen la frem et ganske profilløst statsbudsjett i starten av oktober. 23NYTT FRA STORTINGET 4 Vi skal også ta vare på naturen. Men vi skal gjøre det uten å valse over dem som har forvaltet sine eiendommer og sine kommuner på en slik måte at det faktisk er noe å ta vare på. Det skriver Erna Solberg i sin lederartikkel. 14 20 18 PROFILEN Livet består av familieliv og politikk, uttaler Yngve Brox til Muligheter. Hvis velgerne i Trondheim ønsker det, får han ansvar for Trondheim også. PROGRAMREGNSKAP Visste du at 20 prosent av lokalpolitikerne våre medgir at de sliter med å innfri valgløftene? Vi har gjennomført en uformell undersøkelse med utgangspunkt i regnskapet fra inneværende periode. LES MER OM EIENDOMSRETT PÅ SIDE 6 11 12 IMPULSER WASHINGTON PÅ PROGRAMMET Verdens eneste supermakt, en viktig handelspartner og Norges viktigste allierte. I tillegg er de langt fremme med nye kampanjemetoder. Derfor skal Høyre ha topp kunnskap om USAs politikk. Derfor har Høyre opprettet Washington-programmet. 24 SISTESIDEN Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 3
KOLOFON: NR. 7:2010 Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Rune Aale-Hansen Karsten Karlsøen Sigbjørn Aanes LEDER SLUTT PÅ STATLIG OVERKJØRING Nesten hver dag kan man i lokalavisene lese historier om hvordan lokaldemokratiet og eiendomsretten overkjøres av Fylkesmannen og statlige departementer. Noen historier er latterlige, andre er hjerteskjærende. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: 22 82 90 00 Opplag: 27 300 Illustrasjon forside: Trude Tjensvold Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, og Svanemerket. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. Latterlig, men også litt trist blir det når fylkeskommunen reiser innsigelse mot Edith og Ove Lime i Lindesnes, som ville bygge hus på grunnen til Oves familie. Latterlig ettersom innsigelsen ble reist fordi det var observert en hubro der 15 år tidligere. Hjerteskjærende er historien jeg hørte om en mann som ble lam i voksen alder etter en fallulykke. Boligen, som han hadde bodd i hele livet, og som lå på en tomt som hadde vært i familiens eie i 100 år, var ikke tilpasset livet som rullestolbruker. Derfor søkte familien om tillatelse til å bygge et nytt hus på samme tomt. Kommunen og fylkeskommunen godkjente søknaden, men Fylkesmannen i Telemark satte foten ned fordi huset lå for nær stranda, innenfor det såkalte 100-metersbeltet. Heldigvis fi kk vedkommende hjelp av media og folkevalgte i hjemfylket og saken endte godt, sist jeg hørte noe om det. Men belastningen underveis var tung, og det er mange som ikke får den medieoppmerksomheten og hjelpen som skal til for å få omgjort byråkratiske urimeligheter. Dette er de ansiktsløse ofrene for et regelverk og byråkrati som har beveget seg ut over all sunn fornuft. Høyre vil sette en stopper for denne praksisen. Hvis det skal være noe poeng med lokaldemokratiet, så må det være fordi det faktisk betyr noe. Derfor har Anders Werp og hele stortingsgruppen i sommer reist rundt i landet og sett på hvordan lokaldemokratiet og eiendomsretten blir overkjørt. Resultatet ble et forslag i Stortinget som vil bety omfattende «endringer og forbedringer for selvstyre og eiendomsrett. Vi skal også ta vare på naturen. Men vi skal gjøre det uten å valse over dem som har forvaltet sine eiendommer og sine kommuner på en slik måte at det faktisk er noe å ta vare på. Forslaget innebærer at vi med kirurgisk presisjon går løs på infrastrukturen for den statlige overkjøringen av lokalsamfunnene. (Les mer om forslaget i temasaken på side 6). Vi kommer til å fortsette å reise landet rundt for å avdekke tilfeller av statlig overkjøring. Vi kommer til å fortsette å ta initiativ for å styrke eiendomsretten og det lokale selvstyret. Og vi kommer, selvsagt, til å gjennomføre dette når vi kommer til makten. Vi skal også ta vare på naturen. Men vi skal gjøre det uten å valse over dem som har forvaltet sine eiendommer og sine kommuner på en slik måte at det faktisk er noe å ta vare på. Vi kan ikke ha det sånn at en grunneier og kommune får nei fra staten til å bygge et lite kraftverk som knapt synes på få meters avstand, av hensyn til miljøet. Bare for å oppleve at staten kort tid etter legger en 40 meter bred kraftgate over eiendommen og gir klar beskjed om at du ikke har noe du skulle ha sagt. Jeg skal love dere dette: Vi kommer til å drive en kontinuerlig kampanje for eiendomsretten og for lokalt selvstyre fra nå og helt frem til valget 2013, og fra 2013 fra innsiden av regjeringskontorene. ERNA SOLBERG 4 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
KRONIKK ILLUSTRASJON: STEIN LØKEN MULIGHETENES MARKED AV SIGRUN VÅGENG adm. dir. i KS KS overordnede oppgave som interesseorganisasjon er å forsvare det lokale demokratiet, fordi innbyggerne i landet vårt skal få en direkte innflytelse på sitt nærmiljø og de offentlige tjenestene de er avhengig av der. Hvis begrepet lokaldemokrati skal gi mening, innebærer det at kommunene må få et reelt handlingsrom å utøve demokrati innenfor. Det betyr at staten ikke kan eller skal ha svaret på alle problemer eller ansvaret for alle løsninger. Hvis kommunene skal få utnyttet de mulighetene de har til det beste for innbyggerne, må staten gi fra seg makt og overlate den til lokale politikere. I tider med trangere økonomi blir frihet til å organisere viktigere for å kunne styre forsvarlig. Årets forslag til statsbudsjett fører til at mange kommuner må foreta tøffere prioriteringer til neste år. Det meste av inntektsøkningen vil gå til flere pleietrengende og økte pensjonskostnader. Det blir noe mer penger, men også flere som trenger tjenester. Konsekvensen er at kommunene, etter år med høy aktivitet og store investeringer, må sette bremsene på. I dette arbeidet er det nødvendig at kommunene ikke hemmes av statlig detaljstyring og får mulighet til å prioritere selv. Erna Solberg har flere ganger pekt på at over 40 prosent av innbyggerne i Norge bor i en kommune som har en ordfører eller byrådsleder fra Høyre. KS har alltid vært opptatt av lokalt selvstyre, og for oss er det viktig at Høyres tillitsvalgte i KS støtter dette arbeidet. I tiden frem mot kommunevalget bør velgerne i alle kommuner skjønne hva lokalt selvstyre har å si for deres hverdag. Kommunene er stedet der folk bor, og derfor stedet der folk mest effektivt kan påvirke avgjørelser som rammer dagliglivet. Enkelte ganger kan man få inntrykk av at mange glemmer dette. I den politiske debatten blir problemer og løsninger altfor ofte definert på riksnivå. Jeg frykter at det å diskutere for mye på et nasjonalt plan ofte kan være skivebom. Dersom man er opptatt av avgjørelser som får konsekvenser for ens egen hverdag, hadde man fått mye mer igjen for innsatsen ved å rette oppmerksomheten mot kommunen. Foran et kommunevalg investerer folkevalgte i sin egen politiske fremtid hvis de viser velgerne hvor de skal sikte for å treffe blink. Norske kommuner forvalter fellesskapsverdier for over 330 milliarder kroner og sysselsetter over 400 000 ansatte. Disse ansatte jobber innenfor 250 forskjellige yrker, hvis hovedformål er å levere velferd til befolkningen. Om en ti års tid kommer det verken til å være nok penger eller arbeidskraft til å levere den velferden befolkningen forventer. Kommunale ledere innser at mye av løsningen ligger i fornying og modernisering, både i form av teknologi, nye serviceordninger og mer fleksible styringsordninger. Dersom vi skal sikre velferden også i fremtiden, må staten godta at disse lederne vil gjøre ulike valg. Enkelte vil velge å løse alt kommunalt, mens andre vil velge konkurranseutsetting, privat-offentlig samarbeid eller selskapsorientering. Foran kommunevalget må vi få frem at dette også betyr større muligheter for velgerne. Det er gjennom deltakelse i lokaldemokratiet at du og jeg kan være med på å bestemme våre barns skoletilbud og våre foreldres omsorgstilbud. Jeg håper at den forestående valgkampen synliggjør hvor essensiell kommunen er som påvirkningsarena for folk flest. Det er i lokaldemokratiet folk har størst sjanse til å påvirke. Sånn sett er kommunene mulighetenes marked. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 5
EIENDOMSRETT / TEKST Gaute B. Iversen / ILLUSTRASJON Trude Tjensvold RØDGRØNNE DRØMMEKN 6 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet
USERE Stadig større områder av Norge blir vernet. I dag er 70 prosent definert som inngrepsfrie naturområder, et begrep som har sneket seg inn i lovgivningen, men som Stortinget aldri har godkjent kriteriene for. p Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 7
EIENDOMSRETT / TEKST Gaute B. Iversen / ILLUSTRASJON Trude Tjensvold Stadig flere lokalpolitikere og nærings- og boligutviklere føler en økende frustrasjon «over statlig overprøving av lokale initiativ for utvikling av lokalsamfunnet. Norge er et land som er mindre bebodd enn de fleste land i verden. Likevel er vi i ferd med å gå tom for plass. I Norge bor det bare 12 mennesker per kvadratkilometer, mens gjennomsnittet for verden er 51 mennesker per kvadratkilometer. Innføringen av strandsoner, stadig mer statlig inngripen i arealsaker og retningslinjer for vern av naturområder har lagt bånd på mesteparten av landets areal. I tillegg kommer statlige myndigheters adgang til å bruke skjønn ved innsigelser mot kommunale vedtak. Stadig flere lokalpolitikere og nærings- og boligutviklere føler en økende frustrasjon over statlig overprøving av lokale initiativ for utvikling av lokalsamfunnet. Eksemplene på statlig overstyring er mange. Husplaner er stoppet fordi det er observert en hubro på stedet 15 år tidligere. En rullestolbruker fi kk ikke bygge nytt hus på sin egen tomt etter at han ble lam. I Buskerud ble hytteplaner stanset fordi området grenset til vernede Trillemarka. Sauer nektes å beite fordi området er vernet. Listen er lang. Bokna: Forsinker kommunen Det forsinker utviklingen i kommunen. Vi har allerede opplevd at prosjekt har gått i vasken fordi Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innsigelser, forteller ordfører i Bokn kommune Kyrre Lindanger (Ap). Kommunen hadde gitt klarsignal til bygging av naust langs sjøkanten i kommunesenteret, men Fylkesmannen ville sikre allmennheten tilgang til sjøen og ba om at naustene ble trukket ti meter inn fra sjøen. Det er i og for seg en grei innvending, men like bortenfor naustene begynner flere mil ubebygd strandlinje, sier Lindanger. Å anke saken til Miljøverndepartementet ville tatt to år. Det har vi verken tid eller ressurser til. Det kan da ikke være presset i Oslofjorden som skal sette standarden for resten av landet? spør Lindanger. Ekstra belastning Bokn kommune i Rogaland ligger midt i smørøyet for utviklingen i regionen. Flere samferdselsprosjekter, blant annet verdens lengste undersjøiske tunnel, vil gjøre kommunen mer attraktiv for pendlere fra regionsentrene Haugesund og Stavanger. Vi er en øykommune. Nesten uansett hvor vi vil gjøre noe, er vi innenfor 100-meters-beltet i strandsonen. Det føles tungt hele tiden å møte motstand på nesten alt vi ønsker å gjøre. Det er en belastning vi godt kunne vært uten, sier han. Kommunens prognoser tilsier at innbyggertallet kan fordobles i løpet av 20 år, men så langt har det ikke vært mulig å frigjøre nok arealer til boligbygging på grunn av innsigelser fra statlige myndigheter. Vi trenger kanskje 200 tomter, men Fylkesmannen synes det er for mye. Det nytter ikke å holde på med 25 tomter. Vi har allerede mistet nye innbyggere fordi vi ikke har kunnet tilby tomter, sier Lindanger. Øye: Ukjente regler «Vi er en liten kommune. Vi har ikke ressurser til å klage alt til departementet» ORDFØRER KYRRE LINDANGER (AP) I 1881 sto Hotel Union Øye i Hjørundfjorden i Møre og Romsdal klart til å ta imot kresne gjester. Hit har keisere, konger og dronninger reist på ferie. I 1996 ble hotellet kåret til ett av verdens 12 mest spennende hotell. Vi trodde kanskje vi var litt «helter» som ville satse 100 millioner kroner og skape arbeidsplasser i en fraflyttingstruet bygd. Men vi har møtt mye motstand. Kommunen har vært positiv, men allerede før planene var klare, ga fylkeskonservatoren beskjed om at det ville komme innsigelser, forteller Terje Devold, administrerende direktør i 62 Nord AS, som driver hotellet. 62 Nord AS ønsket å bygge ut og vinterisolere det gamle hotellet. Nybygget skulle oppføres i samme sveitserstil som den opprinnelige bygningen. Vinterisoleringen gjør det mulig å holde åpent hele året. Frem til nå har hotellet bare vært åpent fem måneder i året. Fylkeskonservatoren viste til at det var statlige retningslinjer om at bygg skulle vise hvilken tid det var bygget i. De retningslinjene har vi ikke greid å finne. De finnes ikke. De er ikke skrevet ned noe sted. Til og med Riksantikvaren sa at slike regler ikke finnes, forteller Devold. Eierne nektet å bygge tilbygget i moderne stil. Da droppet de heller planene. Åpner i 2012 Seks ganger har vi tegnet om planene for å møte fylkeskonservatorens innsigelser. Vi har brukt mange millioner kroner ekstra i prosjekteringen, forteller han. 8 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
Etter mediepress vant hotellet til slutt striden. Et tilbygg i klassisk stil ble godkjent. Utbyggingen starter neste høst, og dørene åpnes i 2012. Til slutt kokte det ned til lengden på en glasskorridor mellom de to bygningene. Opprinnelig var korridoren fem meter. Fylkeskonservatoren ga seg da korridoren ble utvidet til syv meter. Det er de eneste endringene vi har gjort fra det opprinnelige prosjektet, forteller Devold. Han legger ikke skjul på stor irritasjon over et byråkrati som kommer med innsigelser og stopper utviklingsprosjekter. Den statlige funksjonen på fylkesnivå har enorm makt. De lokale folkevalgte har ingen mulighet til å instruere. Gjennom denne prosessen er vi blitt kjent med et regelverk som er ganske fascinerende. Det eksisterer et uskrevet regelverk i tillegg til det skrevne, sier han. Devold mener det regionale og kommunale selvstyret blir satt ut av spill av et fagbyråkrati som opererer med diffuse og uskrevne regler. Vi er rimelig sjokkert over holdningen vi er blitt møtt med, og maktbruk med uklare spilleregler og fraser som ikke hadde noen holdepunkter i skrevne tekster, sier han. Voss: Moderne stil Da Fleischer s Hotel på Voss ønsket å bygge ut kjøkkenet i 2008, ble eierne tvunget til å bygge et moderne tilbygg. Selv ønsket de å videreføre det klassiske uttrykket på fasaden. Vi ønsket å holde en rød tråd gjennom utbyggingene, forteller hotelldirektør Erik Fleischer Tønjum til Bergens Tidende. En tidligere utbygging av Fleischer s på 50-tallet, i form av en betongkloss, ble senere kåret til Hordalands styggeste bygg. Ironien i det hele er at eierne på 90-tallet valgte å bygge inn tilbygget fra 50-tallet i sveitserstil for å skape et helhetlig inntrykk. Fylkeskonservatoren mener at man skal se på et bygg når det er bygd, og at det er viktig å skille mellom gammelt og nytt. Men hvis man skal kunne se alle påbygg gjennom over 100 år, blir det ingen helhet. Det nye tilbygget er et kompromiss på flere områder, sier Fleischer Tønjum til BT. Gulen: Unødvendig tungt Gulen kommune består av omtrent 1500 holmer, skjær og øyer i tillegg til fastlandet. Vi har strandsone overalt. Det er nettopp strandsonen som er indrefi leten, vår fordel når vi skal tiltrekke oss næring og innbyggere. Men vi får ikke lov til å gjøre noe i de områdene, forteller ordfører Trude Brosvik (KrF).! HØYRES FORSLAG Høyres representanter på Stortinget har lagt frem et forslag for å styrke eiendomsretten og den lokale råderetten over landområder. Forslaget tar til ordet for: at det overordnede ansvaret for plan- og bygningsloven flyttes fra Miljøverndepartementet til et departement som vil ha en helhetlig tilnærming styrking av det lokale selvstyret i arealsaker ved å: fjerne nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fjerne statens mulighet til å fremme innsigelse kun ut fra skjønn gi statlige myndigheter muligheten til kun å overprøve dispensasjoner hvis det kan dokumenteres at dispensasjonen fra byggeforbudet klart vil gå utover allemannsretten i området at begrepet «inngrepsfrie naturområder» ikke lenger skal tillegges vekt at Fylkesmannens oppgaver innskrenkes til kun å omfatte legalitetskontroll at forvaltningsmyndigheten over områder som er vernet, overføres til de berørte kommuner at det utarbeides en strategi som gjør det lettere å drive næringsutvikling og skape arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern at frivillighet og makebytteløsninger må komme i sentrum i forbindelse med vern. Tvang må være siste utvei at bruksrestriksjoner ikke går lenger enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet Hemmer kommunene Petter Steen jr. (H), ordfører i Haugesund, mener den statlige overstyringen er blitt så omfattende at den hemmer kommunene. Det er blitt så ille at mange prosjekter stopper før de kommer i gang, fordi initiativtakerne regner med at det vil komme innsigelser, sier han. Han forteller om flere prosjekter i kommunen som er blitt kraftig utsatt etter innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Mange ganger er det helt parodisk. Vi har bestemt oss for å ta så mange saker vi kan videre til departementet, men problemet er at det tar lang tid. Ofte for lang tid for næringsinteresser, sier Steen. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 9
EIENDOMSRETT / TEKST Gaute B. Iversen / ILLUSTRASJON Trude Tjensvold Hun opplevere det som unødvendig tungt å måtte endre areal- og reguleringsplaner for å kunne tilby arealer nær vannet. Brosvik er selv grunneier og har fått nei i kommunestyret til et planlagt hytteprosjekt. På den ene siden skal vi utvikle kommunen. Samtidig har vi et ansvar for å gi alle tilgang til sjøen. Det synes jeg vi greier ganske fint, uten at vi skal bli overprøvd så ofte som vi gjør, sier hun. Brosvik mener regelverket er for strengt og at for mye er bestemt av folk som sitter langt unna administrasjonssenteret Eivindvik i Gulen kommune. Jeg vil ikke ha et system hvor grunneiere kan gjøre akkurat som de vil, men dagens system føles noen ganger som overformynderi. Det er sterkt beklagelig at adgangen til dispensasjon er innstrammet i den nye planloven, sier hun. «Det er strandsonen som er indrefileten vår, vår fordel når vi skal tiltrekke oss næring og innbyggere» TRUDE BROSVIK (KRF) I GULEN KOMMUNE Gulen har klaget flere saker til departementet etter at Fylkesmannens miljøvernavdeling har kommet med innsigelser. Planene om en ny vei, som ville gi adgang til nye bolig- og næringsarealer, ble stoppet av Fylkesmannen. Miljøverndepartementet overprøvde Fylkesmannen og ga tillatelse til veibyggingen. Slike innsigelser er unødvendige når vi forsøker å utvikle kommunen, samtidig som vi tar hensyn til vern og allmenn adgang, forteller hun. ANDERS WERP og stortingsgruppen for øvrig har reist rundt i landet og sett på hvordan lokaldemokratiet og eiendomsretten blir overkjørt. De har fått mye oppmerksomhet i media.! INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER I NORGE INON: Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger minst én kilometer fra tyngre tekniske inngrep i naturen. Tyngre tekniske inngrep er blant annet definert som: OFFENTLIGE veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler SKOGSBILVEIER med lengde over 50 meter TRAKTOR-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veier med lengde over 50 meter GAMLE FERDSELSVEIER rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorvei klasse 7/8 eller bedre standard GODKJENTE barmarksløyper (Finnmark) KRAFTLINJER bygd for spenning på 33 kv eller mer MASSIVE tårn og vindturbiner STØRRE steintipper, steinbrudd og massetak STØRRE skitrekk, hoppbakker og alpinbakker KANALER, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen MAGASINER (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker 10 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
TOTAL MANGEL PÅ RESPEKT Vern av områder har gått for langt. Regjeringen har ikke forstått at landet har forskjellige behov, sier Anders B. Werp, Høyres talsperson for eiendomsrett. Det statlige byråkratiet har tilranet seg en makt over arealene i landet uten at Stortinget har godkjent myndigheten, sier Werp. Werp mener tilstanden er blitt verre under den rødgrønne regjeringen, og spesielt er han opprørt over Direktoratet for naturforvaltnings (DN) bruk av inngrepsfrie naturområder. Direktoratet har tatt i bruk og defi nert inngrepsfrie naturområder. Nå har begrepet sneket seg inn i lovgivningen, men Stortinget har aldri godkjent kriteriene. Det er Stortinget som skal bestemme hvilke kriterier som skal ligge til grunn for begrensninger, ikke direktoratet, sier han. Uakseptabelt I sommer har Werp reist landet rundt og snakket med kommuner om eiendomsretten og statlige inngrep i kommunale vedtak. Eiendomsretten er rotfestet i den norske kulturen. Samtidig har vi en plikt til å verne om miljøet og naturen for kommende generasjoner. Statlig overstyring og reguleringer begrenser grunneiernes råderett på en måte som er uakseptabel for Høyre, sier Werp. Retten til å disponere og råde over egen grunn er sentralt for Høyre, men utviklingen de siste årene har uthulet råderetten gjennom stadig større reguleringer og innføring av begrepet «Inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON). «Høyre ønsker å avvikle den generelle adgangen til å bruke skjønn som grunnlag for innsigelser» ANDERS B. WERP Mangel på respekt I dag omfatter de inngrepsfrie naturområdene omtrent 70 prosent av arealet i Norge. Høyre har lagt frem forslag om at hele INON-begrepet skal avvikles. På toppen av INON kommer statlige innsigelser på kommunenes arealplanlegging basert på skjønn. Høyre ønsker å avvikle den generelle adgangen til å bruke skjønn som grunnlag for innsigelser. Dette er en total mangel på respekt for avgjørelser tatt av kommunestyrer og grunneieren. Summen av restriksjonene er den største trusselen mot eiendomsretten i moderne tid, sier Werp. Muligheter tok i god tid før deadline kontakt med den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet for en kommentar. Til tross for fl ere purringer og lovnader om svar på spørsmålene, fi kk vi ikke svar fra statssekretær Heidi Sørensen innen magasinet gikk i trykken. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 11
i IMPULSER For mer utfyllende stoff se: www.hoyre.no eller les mer på HiT Nei til boligskatt 2,4 millioner boligeiere skal nå ha avgitt rapport til staten med opplysninger om hus og hjem. Høyre har villig distribuert sitt standpunkt til alle som vil høre: Nei til boligskatten! Høyre sier nei til boligskatten! Boligskatten er usosial og må fjernes. Dette er et politisk kupp med skatteøkninger som mål. Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund www.vg.no/dinepenger www.itromso.no/nyheter FLYER FRA Høyre. Under dekke av et mer rettferdig skattesystem er nå ligningsverdien av samtlige boliger satt til 25 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi på boliger innenfor samme postnummer. Siden de rødgrønne kom til makten i 2005 er ligningsverdiene på boliger satt opp med 66 prosent. Det vekker minner om det gamle revynummeret om Arbeiderpartiets skattepolitikk: «Hvor mye penger har du? Hvor har du dem? Når kan vi hente dem?» Høyre stemte som eneste parti i Stortinget mot innføringen av det nye takseringssystemet fordi: Høyre vil fjerne formuesskatten og derfor blir takseringen av 2,4 millioner boliger unødvendig. Regjeringen forsøker å erstatte en urettferdig boligskatt med en ny urettferdig boligskatt. Det nye takseringssystemet åpner for ytterligere økning av boligskatten. «Boligskatten er usosial og må fjernes. Dette er et politisk kupp med skatteøkninger som mål.» DAG REFLING, UTREDNINGSSJEF I HUSEIERNES LANDSFORBUND Facebookgruppe Høyre har lansert en egen facebookgruppe med tittelen «Nei til boligskatt». Denne gruppen har i skrivende stund over 1 100 medlemmer. Marker ditt standpunkt og bli med i gruppen! Markering Høyre markerer sin motstand mot boligskatten, og aksjonerer i landet. Her er noen smakebiter: Hammerfest Høyre har vært ute på husbesøk og mange innbyggere delte sin frustrasjon over endringene som Regjeringen nå gjør. Askøy Høyre har laget egen løpeseddel som de aktivt deler ut i forbindelse med innrapporteringsfristen den 15. oktober. I Tromsø har debatten om boligskatten blitt veldig varm. Advokat Knut Skjærgård har i avisen «itromsø» oppfordret innbyggerne til å boikotte innrapporteringen. Tromsø Høyre er aktive i kampanjen og har blant annet delt ut løpesedler på boligmessen i Tromsø. 12 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
Per-Kristian Foss innenfra Per-Kristian Foss hva er det viktigste du ønsket å formidle med boken din? Jeg ble inspirert av Bondevik og Sponheim til å bidra til å skrive fra vår felles regjeringsperiode. Men så handler min bok jo også om mye mer. Det er mine inntrykk og personlige opplevelser gjennom fire tiår, fra jeg startet min politiske karriere som UHformann med å be Willoch om å gå, fra min tid i ulike roller som AU-medlem gjennom 35 år og fra min tid som stortingsrepresentant gjennom 30 år. Hvorfor bok akkurat nå? Jeg måtte skrive mens jeg og folk fortsatt husker. Derfor ble det nå. Har du gruet for å se noen i øynene etter lansering? Det er ingen som forbinder meg med utskjelling eller sterk ros for den sakens skyld med andre ord, jeg har det ikke for vane å komme med sterke karakteristikker av mennesker. Derfor var det ikke veldig vanskelig, og nei, det var ingen jeg gruet for å se i øynene etter lansering. Hvem er det du håper vil lese boken? Den er ment for samfunnsinteresserte mennesker, ikke bare for Høyre-folk. Den er også en lærebok i hvordan lage statsbudsjett, hvordan danne regjering og i tillegg beskriver den forhold mellom presse, lobbyister og stortingspolitikere. Men hvem som faktisk kommer til å lese den det vil jeg nok få et inntrykk av etter hvert når jeg har signert en del bøker. Hvordan er du fornøyd med mottakelsen så langt? Tja, jeg er ikke så fornøyd med at Dagbladet sendte den til en litteraturanmelder. Det er ingen krimroman! For å nyte den trenger man et minimum av interesse for politikk. Men Dagsavisen har vist til mange sider i boken, og det har vært positivt. NYE HØYRE.NO Høyre jobber for tiden med en total fornyelse av partiets nettsider. Målet er å få moderne sider, som blant annet i større grad er integrert både med medlemssystemet og sosiale medier (twitter, facebook, blogg mv). Sidene blir mer levende og det gis mulighet for at medlemmer i større grad kan gå i «dialog» via nettsidene. Innloggingen til intranettet «mitt Høyre»(tidligere HiT) blir også enklere. Det jobbes mot lansering i begynnelsen av desember. AKSJONEN BLE vel dokumentert av lokalavisen Akers Avis Groruddalen. Dørbank-aksjon Stovner Høyre startet med dørbank-aksjon 22. september i et rekkehusområde på Høybråten. God hjelp fra sentralt hold hjalp godt, da de fleste av oss var på vår jomfrutur som dørbankere! Det ble oppfølging med marka-aksjon ved en av våre marka-innganger i bydelen. Vel utstyrt med 200 boller og godt humør møtte vi bydelens befolkning på tur igjen for å lytte til deres meninger om utfordringer i bydelen og innspill til lokalprogrammet. Under begge aksjoner møtte vi mange hyggelige, potensielle velgere og møtte stort sett kun positive innbyggere som satt pris på at vi også var aktive utenom valget. Vi fi kk mange gode innspill til vårt lokalprogramarbeid som vi er godt i gang med, sier Ingelin Kristin Nord, kampanjeleder, Stovner Høyre. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 13
PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Ole Morten Melgård Yngve Brox med OPPSKRIFT for Trondheim Livet består i grunnen av familie og politikk, uttaler Yngve Brox til Muligheter. Hvis velgerne i Trondheim ønsker det, blir han byens neste ordfører. BAKER: Det er stort sett jeg som står for maten hjemme. Og jeg baker brød. Sønnen min nekter å spise noe annet enn «pappabrød». Det er selvsagt en ære å bli foreslått som øverste kandidat. Før meg har det vært noen meget dyktige politikere som har frontet Trondheim Høyre, for eksempel Marvin Wiseth og Anne Kathrine Slungård. Det sier Yngve Brox. En enstemmig nominasjonskomité har overfor styret i Trondheim Høyre innstilt på at Yngve Brox nomineres som førstekandidat ved kommunestyrevalget i 2011. Hvis det påfølgende nominasjonsmøtet støtter opp om det enstemmige forslaget, så vil den 40 år unge trønderen være borgerlig hærfører i kampen om Trondheim, som siden 2003 har vært styrt av en rødgrønn allianse. Det gjør Yngve Brox ydmyk. Det er et enormt ansvar å skulle være Trondheim Høyres førstekandidat, derfor er det utrolig godt å merke at jeg har et samlet og revansjelystent parti i ryggen. Evnen til å lytte En av dem som har jobbet tett med Yngve Brox, er politisk rådgiver for Trondheim Høyre Kjetil Utne. Han er full av lovord. Noe av det jeg setter aller mest pris på ved Yngve, er hans evne til å lytte. Han er åpen, inkluderende og lett å snakke med. Dette er egenskaper som vil komme ham til nytte når han overtar som Trondheims ordfører neste år. Yngve er pragmatisk og samarbeidsorientert, men når man blir bedre kjent med ham, oppdager man også at han er mer ideologisk bevisst enn de fleste. Han har levd et liv i politikken fordi han har en mening med sitt engasjement, fremhever Kjetil Utne. Selv understreker Yngve Brox overfor Muligheter at han er veldig familiekjær og tilbringer mesteparten av tiden sin utenom politikken med familien. Mine interesser utenom politikk er først og fremst familien min. Livet består i grunnen av familie og politikk. I tillegg er jeg temmelig opptatt av musikk og fi lm. Jeg er lidenskapelig ABBA-fan, har vært det siden jeg som fire-femåring stjal en ABBA-kassett fra storesøsteren min, smiler den vordende toppkandidaten. Brox har allerede en lang karriere bak seg i Høyre og var knapt rukket å bli tenåring før han ble vervet av en tidligere ordfører. Jeg ble vervet av Anne Kathrine Slungård da jeg var 14 år gammel. Like etter ble jeg kasserer i Malvik Unge Høyre, og har vært aktiv siden den gang. Min første løpeseddel for Unge Høyre lagde jeg en gang på midten av 80-tallet. Den handlet om behovet for flere barnehageplasser i Malvik, tror til og med jeg har den liggende et eller annet sted, mimrer Yngve Brox. Trondheim ble lenge trukket frem som et rødgrønt utstillingsvindu, med påfølgende skryteliste om velferdssatsing, samt nært samarbeid med Fagforbundet. Kritiske røster har stilt spørsmål ved den rolle Fagforbundets ledere spiller i Trondheims-politikken. Det er dog lenge siden Regjeringen trakk frem Trondheim som prakteksempel for rødgrønn politikk. Byen har under ordfører Rita Ottervik opparbeidet seg stor gjeld, med den konsekvens at de årlige driftsutgiftene ikke samsvarer med inntektene. Derav tilnavnet «Rita på krita». Yngve Brox er ikke særlig imponert over de rødgrønne. Den politiske situasjonen i Trondheim er preget av stor styringsslitasje for de rødgrønne partiene, samtidig som Høyre er blitt mye tydeligere på hva som er vår politikk. For første gang på 14 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
PROFILEN YNGVE BROX ALDER: 40 SIVILSTATUS: Gift UTDANNING: Mellomfag historie YRKESERFARING: Stort sett ulike jobber innen politikken inntil han ble folkevalgt på full tid i 2001 AKTUELL: Trondheim Høyres ordførerkandidat BLOGG: http://yngvebrox.blogspot.com/ TWITTER: http://twitter.com/yngvebrox FACEBOOK: Yngve Brox Glad i Trondheim Byens neste ordfører Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 15
PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Ole Morten Melgård «Trondheim Høyre har programfestet at vi ønsker parlamentarisme i bystyret, fordelene i en by på vår størrelse er åpenbare. Det politiske ansvaret blir plassert der det hører hjemme» JEG TROR JEG EVNER å få folk til å trekke sammen i samme retning, og det er helt nødvendig enten jeg skulle være så heldig å bli ordfører eller byrådsleder. nesten ti år har Trondheim Høyre større oppslutning enn Høyre har nasjonalt. Det tyder på at fremgangen her i byen er mer enn bare en funksjon av Høyres nasjonale fremgang, mener Brox. Norges fremtid Apropos Trondheim kontra de andre storbyene. Hva er det med trøndere, hvorfor er det slik at bergensere, siddiser og oslofolk i så mye større grad stemmer borgerlig enn trøndere? Nå er det ikke lenge siden Høyre gjorde det bedre i Trondheim enn både i Oslo og Bergen, og i dag ser det altså ut til at vi gjør det rimelig godt på målingene her i byen igjen. Men de to siste valgene vant de rødgrønne. Kort fortalt var de fl inkere enn oss i valgkampene i 2003 og 2007 både til å selge sin egen politikk og til å fremstille oss negativt. Nå er det opp til oss å få frem hvorfor folk bør stemme på Høyre i Trondheim. Det er mange grunner til det. Først og fremst visjonen om at Norges fremtid skal skapes i Trondheim. I Trondheim har man forsket frem løsningene som gjorde det norske oljeeventyret mulig. Når oljeinntektene blir mindre, må forskerne i byen vår finne løsningene som sikrer verdiskapingen i fremtiden hvis Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. Og i tillegg vil vi sørge for bedre innhold i skolen, som er blitt et offer for harde kutt under de rødgrønne, og byen skal slippe å oppleve underskudd med påfølgende knallharde kutt slik de rødgrønne har påført oss, uttaler en kampklar trønder. For dem som ikke følger Trondheims-politikken på nært hold. Hva vil du si er de viktigste sakene? Bedre skole er den aller viktigste. Da de borgerlige partiene sist styrte byen, var skolen vår en av landets aller beste. Nå er vi passert med klar margin av Oslo. Det er bra for elevene i hovedstaden, men vi kan ikke leve med det. Muligheter for alle er en annen. En ny rapport viser at barnevernets tjenester trengs mer i Trondheim enn i de andre storbyene i landet. Og det henger kanskje sammen med at for mange faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet her. Skal vi skape en bedre by for våre barn, må vi skape en by hvor flere kommer i jobb. Og så er de eldre i Trondheim gamle nok til å bestemme selv. Her hos oss opplever mange eldre stor utrygghet i at de knapt nok noen gang får se samme fjes to dager på rad når de får hjemmehjelpen på besøk. Høyre vil la dem velge selv, slik de blant annet får i Oslo. Både Bergen og Oslo har byparlamentarisme. Er dette et system også Trondheim burde innføre? Ja, definitivt. Og særlig hvis det blir borgerlig flertall etter valget. Trondheim Høyre har programfestet at vi ønsker parlamentarisme i bystyret, fordelene i en by på vår størrelse er åpenbare. Det politiske ansvaret blir plassert der det hører hjemme. Hva er nøkkelen til suksess ved valget? Nøkkelen til suksess ligger i å gjøre som Erna: være tydeligere på vår egen politikk og snakke minst mulig om våre motstandere. God stemning i Høyre Meningsmålingene har det siste året vist stor fremgang for Høyre. Snittet for september er på mellom 25 og 30 prosentpoeng, noe som mer enn antyder at vi er vitne til en høyrebølge, hvor velgerne ser ut til å belønne konstruktive innspill. Yngve Brox merker at det er veldig god stemning i partiet, og tror årsaken ligger i det å være tydelig. Vi har vist oss som samarbeidspartiet på borgerlig side, fordi vi er blitt tydeligere på vår egen politikk og fordi vi ikke bruker så mye energi på å snakke negativt om motstanderne våre. Kort fortalt har vi vist både styringsvilje og styringsevne, og vi har landets mest sympatiske leder, forklarer Brox. Valget i 2011 er et lokalvalg, hvilket medfører at personene er relativt mer betydningsfulle enn hva tilfellet er ved stortingsvalg. Noe Trondheim Høyre fi kk nyte godt av under Marvin Wiseths periode som ordfører. Yngve Brox er enig i at personligheten spiller inn når velgerne skal stemme. I en så stor by som Trondheim betyr nok sakene fortsatt mye. Men det er ingen tvil om at personer også betyr mye. Om jeg er en type som velgerne i Trondheim vil ha, er det ikke opp til meg å avgjøre. Men et valg er en laginnsats, og heldigvis har Trondheim Høyre mange dyktige menn og kvinner i tillegg til meg selv som skal være med på å vise hva partiet vårt står for. Min fordel er at jeg trives utrolig godt når jeg får treffe folk i byen, enten det er på bedriftsbesøk, besøk på institusjoner, eller jeg blir kontaktet på gata av folk som har meninger om politikken, sier en engasjert Brox. Optimist Hvilke egenskaper mener du selv at du har som vil gjøre deg til en god ordfører for Trondheim? Jeg tror jeg evner å få folk til å trekke sammen i samme retning, og det er helt nødvendig enten jeg skulle være så heldig å bli ordfører eller byrådsleder. Er du optimist foran valget? Ja, gjett om! Neste år har vi en reell sjanse, og jeg ønsker virkelig å vinne dette valget, avslutter Yngve Brox. 16 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
PROGRAMREGNSKAP /TEKST Karsten Karlsøen /ILLUSTRASJON Istockphoto Tenke det, ønske det, ville det MEN GJØRE DET? Visste du at 20 prosent av lokalpolitikerne våre medgir at de sliter med å innfri valgløftene? Vi har gjennomført en uformell undersøkelse med utgangspunkt i regnskapet fra inneværende periode. Vi har bedt lokalpolitikere om å gi en liten vurdering av egen innsats de siste tre årene. Selv om undersøkelsen neppe kan sies å gi noen eksakt kunnskap, kan den kanskje gi en pekepinn på hvor mye Høyre-politikk som gjennomføres. Alle lokalforeninger kjører sin egen valgkamp basert på et lokalt program. Likevel hadde vi i 2007 tre overordnede kampsaker trygge lokalsamfunn, kunnskap i skolen og kvalitet i omsorgen. Undersøkelsen viser at alle sakene får mye oppmerksomhet, men at prioriteringene varierer. Med knapp margin har kunnskap i skolen hatt førsteprioritet de siste tre årene. Omsorgssaker og trygge lokalsamfunn følger hakk i hæl. Interessant å se er også at posisjons- og opposisjonspolitikere nærmest er samstemte i disse vurderingene. De som sitter i posisjon, kjører likevel mer på omsorgssaker. Er vi vårt ansvar bevisst? Vår politikk skal gjenspeile programmet og de løftene vi gir i valgkampen det har velgerne krav på. Her mener også lokalpolitikerne våre at de følger opp. Over 80 prosent svarer at de i stor eller meget stor grad foreslår saker fra programmet. Vi har drevet konsekvent opposisjonspolitikk og har mange gode forslag fra vårt program. Men gjennomslag får vi jo i liten grad i mindretall. Sitatet fra en av respondentene illustrerer en situasjon mange lokalpolitikere kjenner seg igjen i. Det kan være tungt å være i mindretall når alle de gode forslagene blir nedstemt. Likevel er jobben som gjøres og forslagene som 18 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
«Vi har drevet konsekvent opposisjonspolitikk og har mange gode forslag fra vårt program. Men gjennomslag får vi jo i liten grad i mindretall» fremmes, ekstremt viktige når det gjelder å holde løftene våre. Det handler om å være vårt ansvar bevisst, og nå som valgkampen starter, blir det stadig viktigere å vise til en aktiv agenda. Hvor mye har Høyres lokalpolitikere innfridd i forhold til valgløftene fra 2007? Dette spørsmålet stilte vi for å få et mer nøyaktig svar med hensyn til valgløfter. I et oppgjør med seg selv medgir nesten 20 prosent at de sliter med å innfri løftene. Én av tre svarer at de innfrir om lag halvparten av valgløftene sine. Likevel mener litt over 50 prosent at de innfrir om ikke til det fulle, så i hvert fall langt på vei. Samtidig er det verdt å understreke at dette omfatter alle kommuner både der vi er i posisjon og i opposisjon. Naturlig nok innfrir vi en større andel av valgløftene i kommuner der vi sitter med styringen. Ett år igjen hva gjenstår? De som har svart på undersøkelsen, sier de er fl inke til å bruke programmet fra 2007. Det er en god tilbakemelding å ta med seg nå som det er ett år igjen nå må vi fortelle om de gode forslagene vi la frem og som eventuelt ble nedstemt, og selvsagt om alle sakene vi fi kk gjennomført. Viktigst av alt er likevel å sørge for et godt program som kan si noe om hva vi vil med fremtiden. Kombinasjonen av ansvarlighet og visjoner markerer overgangen mellom gammelt og nytt program. Ett år igjen? På tide å fortelle velgerne hva vi har kjempet for, og hva vi skal gjøre de neste fi re årene! Denne undersøkelsen viser at når Høyre går til valg på viktige saker lokalt, innfris løftene. Det sier Trond Helleland, fraksjonsleder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Høyres lokalpolitikere er opptatt av å ha orden på økonomien og er kreative når det gjelder å fi nne løsninger på lokale utfordringer selv om kommuneøkonomien er stram. De stedene vi sitter i opposisjon, er det gledelig å se at våre lokalpolitikere står på og setter viktige lokalsaker på dagsordenen. Lokale Høyre-politikere jobber for bedre skole, bedre omsorg og trygge lokalsamfunn, uansett om de er i posisjon eller i opposisjon, og det skal vi fortsette med, sier Helleland. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 19
UTLAND / TEKST OG FOTO Christian Angell SUPREME COURT: Lars Arne Ryssdal, Benedicte Økland og Thomas Berg Olsen foran Supreme Court. EN ENGASJERT: Benedicte Økland hos Senator Cornyn. Washington-programmet for ØKT KUNNSKAP Verdens eneste supermakt, en viktig handelspartner og Norges viktigste allierte. I tillegg er de langt fremme med nye kampanjemetoder. Derfor skal Høyre ha topp kunnskap om USAs politikk. Derfor har Høyre opprettet Washington-programmet. Washington-programmet er en form for studietur hvor en gruppe folkevalgte og ansatte fra Norges fremste transatlantiske parti får en omfattende gjennomgang av politisk status gjennom møter på meget høyt nivå i USA. I høst reiste den første gruppen. Før avreise var samtlige deltakere gjennom et forkurs i Oslo hvor forskjellige eksterne USA-eksperter gikk gjennom ulike sider og utfordringer i amerikansk politikk. I Washington omfattet programmet møter i Kongressen med medlemmer i Senatet og Representantenes hus, kampanjeeksperter fra både demokratene og republikanerne, journalister fra blant annet Washington Post, det amerikanske utenriksdepartementet, den norske ambassaden, International Republican Institute, IMF i tillegg til stabssjefen til John Boehner mannen som ifølge meningsmålingene blir ny Speaker i Representantenes hus. Valgkampen i USA var i gang for fullt. Derfor var det et spennende tidspunkt å være i Washington på. Programmet var meget tett, deltakerne fi kk masse informasjon fra flere hold og tendensen syntes klar: Republikanerne kommer mest sannsynlig til å gjøre et bra valg, mye på grunn av dårlig arbeid hos demokratene. Obama har gjort mange upopulære ting, og det vil vi utnytte, sa en engasjert Terry Nelson, valgkampstrateg for republikanerne. Han viste til at skattene går opp, sentraliseringen fra Washington øker, helsereformen er dyr og dårlig, offentlig forbruk er for høyt og det er ingen solid plan for å få budsjettet i balanse. Mike Henry fra demokratene var enig: Dessverre har Obama-administrasjonen hatt en dårlig start. Løftet var mer samarbeid mellom partiene, men dessverre er kløften større enn noensinne. Det politiske arbeidet rundt helsereformen var ikke godt nok. Den jevne velger forstår ikke at man i dag skal betale for en helsereform som ikke trer i kraft før om noen år. Kombinert med en stor arbeidsledighet blir det vanskelig å vinne det forestående valget. Uansett hvordan valget går for amerikanerne, var det en meget vellykket tur for Høyres delegasjon. Det er ikke tvil om at vi har økt kunnskapsnivået på både kampanje og politikk, sa en fornøyd markedssjef Mudassar Kapur etter endt reise. 20 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet
HOS CONGRESSMAN TOM COLE: Internasjonal sjef Christian Angell (f.v), nestleder stortingssekretariatet Thor Sættem, stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant Trond Helleland, rådgiver Benedicte Økland, markedssjef Mudassar Kapur, generalsekretær Lars Arne Ryssdal og rådgiver Kristin Holm. HOS IMF: Trond Helleland (f.v), Mudassar Kapur, organisasjonssjef Thomas Berg Olsen og Gunnar Gundersen. Høyremagasinet / MULIGHETER 7-10 / 21
UTLAND / TEKST Christian Angell / FOTO Duncan Macfarlane Tory, Tory hallelujah Etter 13 år i opposisjon vet Conservatives verdien av å sitte i regjering. Storbritannia skal forandres til det beste for innbyggerne. Endringene kommer fra dag én! Det var stor stemning da Toryene avholdt sitt landsmøte i Birmingham. Etter 13 lange år med Labour-styre er det nå tid for Høyres venner i regjeringskontorene. Sammen med Liberaldemokratene skal David Cameron og hans regjering rydde opp i et gigantisk økonomisk rot. Økonomien er om mulig verre enn vi trodde. Gordon Brown og Tony Blair har lånt mer penger enn alle andre regjeringer til sammen etter krigen. Storbritannia har lånt mer penger enn Hellas. Det sier alt, tordnet finansminister George Osborne. For første gang siden 2. verdenskrig har Storbritannia en koalisjonsregjering. Et samarbeid som fungerer bra. Osborne sa det slik: Folk trodde vi skulle krangle, slåss, snakke stygt om hverandre, ødelegge hverandres karrierer ærlig talt, hva tror de? At vi er brødre? sa Osborne ironisk med en hentydning til Labour og dets nye leder «Red«Ed Miliband. Etter å ha dratt partiet sitt mot sentrum og vunnet valget med den største svingningen i antall stemmer siden før krigen, skal den populære lederen få et skakkjørt land på rett kjøl. Vi må ta fatt i problemene nå, sa statsminister David Cameron. Landet er så langt nede at vi kommer til å ende med høyere arbeidsledighet, høyere skatter og høyere rente hvis vi ikke gjør noe nå. Offentlig sektor må slankes og utgiftene må ned. Dagens system ble konstruert på 50-tallet og møter ikke dagens behov. Men skal vi klare å levere et balansert budsjett i 2015, er det ikke nok med kutt. Vi må også reformere Storbritannia, offentlig virksomhet må endres og folk må lære seg å ta mer ansvar for seg selv. Som gode konservative vil vi ikke ta fra de svakeste; helsevesenet og bistanden. Disse skal vernes budsjettmessig, men de skal også reformeres slik at resultatene blir bedre, sa en engasjert statsminister i toppform. Storbritannia skal gå fra Big Government til Big Society. Frivillighet og privat initiativ skal få landet på rett kjøl. Ny friskolelov åpner for foreldredrevne skoler, sentral styring erstattes av lokalt tilpassede løsninger. Akkurat som Høyre ønsker Toryene å gi frivillighetssektoren større plass i samfunnet. Høyres nestleder, Bent Høie, ledet Høyredelegasjonen i Birmingham. De hadde samtaler med flere ministre og parlamentarikere ved siden av statsminister David Cameron, utenriksminister William Hauge og forsvarsminister Liam Fox. Det er interessant å se hvor like våre partier er. Og ikke minst på hvordan de nå skal reformere samfunnet. Særlig er Big Societyvisjonen og planen for å minske «utenforskapet» spennende, sa en engasjert Bent Høie. STATSMINISTER DAVID CAMERON med Høyres Bent Høie og Thor Sættem. Hilse Erna fra meg, sa den sympatiske statsministeren, som gleder seg over at Høyre gjør det svært bra på meningsmålingene. 22 / MULIGHETER 7-10 / Høyremagasinet