PERSPEKTIV SYNERGIER Synergier oppstår når enheter virker sammen og utnytter hverandre til felles fordel. Synergieffekten i bygget optimaliseres når de ulike enhetene kan samvirke og sambruke areal, samtidig som lesbarheten og orienteringsmulighetene er enkle. Et arkitektonisk godt utformet bygg gir også noe tilbake til omgivelsene; ikke bare visuelt, men også mentalt for brukere og publikum. Et rådhus er kommunens fysiske bilde utad. Derfor skal dette være noe spesielt. Noe som skaper identitet. Noe unikt. Derfor er prosjektet utformet på sin distinkte måte. Høystrakt for å strebe etter noe mer, buede former for å vise dynamikk, store glassflater for åpenhet, klare skallformer for å gi beskyttelse, og annerledes for å fremstå som noe spesielt. Dette er Sola kommunes storstue. SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL 1
LUFTFOTO V DGENS SITUSJON LUFTFOTO V KONKURRNSEFORSLGET MED OMRÅDEREGULERING LUFTFOTO V VOLUMSTUDER - DETLJREGULERING MED FULL UTNYTTELSE V TOMTEN PÅ 14000 KVM SITUSJONSPLN 1:500 NORD SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL 2
2.4.3 2.5.7 1 2.5.3 2.5.6 22 m2 3.2.3 FMILIESENTER 2.4.3 2.4.6 32 m2 2.4.7 3.2.2 2 3.2.5 3.3.8 62 m2 2.5.5 2.4.4 3.3.7 3.3.7 3.2.4 2.5.1 3.2.1 2.4.5 7 2.5.2 1.3.2 1.3.1 14 m2 1.3.4 3.3.5 3.3.6 8 51 m2 3.3.7 3.3.3 3.3.2 3.3.2 3.3.2 3.3.2 1 1.3.3 1.3.5 1 2.5.4 2.5.5 3.3.7 1.3.3 3.3.4 3.3.1 3.2.5 2.2.2 2.2.2 2.1.4 2.1.1 2.1.4 3 3.1.2 2.1.5 3.1.2 3 2.4.1 163 m2 2.1.2 3 m2 2.2.1 193 m2 3.1.1 2.2.5 2.1.3 3 2.1.7 2.1.6 52 m2 2.2.4 22 m2 1 2.2.3 PLN SJE 2.1.6 NORD 1.1 POLITISK 1.2 RÅDMNN 1.3 SERVICETORG 1.4 KOPITORG 1.5 KURS- OG MØTEROMSVDELING 1.6 DOKUMENTSENTER 1.7 PERSONL OG ORGNISSJON 1.8 ØKONOMI 1.9 TILLITSVLGT OG HOVEDV.O. 1.10 IKT 2.1 STB OPPVEKST 2.2 UNGDOMSTEM 2.3 PPT 2.4 BRNEVERNSTJENESTEN 2.5 FMILIESENTERET 2.6 HELSESTSJON 3.1 STB LEVEKÅR 3.2 BESTILLERKONTOR 3.3 NV 4.1 EIENDOM 4.2 REL 4.3 KOMMUNLTEKNIKK 5.1 KNTINE 5.2 KJØKKEN 5.3 GRDEROBE 5.4 SYKKELPRKERING 6.1 TOLETT 6.2 TEKNISK 4.1.4 4.3.4 1 3 1.5.4 1.5.1 1.5.4 4.3.1 101 m2 3 123 m2 1.10.1 71 m2 1.10.3 4.1.1 1.5.4 3 4.3.6 13 4.3.3 1.10.2 2 1.5.3 1.6.1 8 4.2.3 1 1.4.1 4.1.3 1.4.2 1.4.3 1.8.5 4 4.2.4 1.8.1 4.2.5 7 14 m2 23 m2 1.8.4 4.2.1 154 m2 PLN SJE 1.8.2 VIDERE UTVIDELSE V PRKERING UNDER TORG VIDERE UTVIDELSE V PRKERING UNDER TORG 1.1.4 1.7.1 17 3 1.9.4 3 4 m2 1.1.8 1.1.8 1.1.11 VIDERE UTVIDELSE V PRKERING UNDER TORG 2.6.2 21 m2 2 2.6.1 5.4 1.2.1 1.2.1 8 1.1.6 1.2.1 1.2.1 1.7.4 2.6.5 2.6.7 1.2.2 2.6.6 5.3 1.7.5 34 m2 2.6.4 1.2.3 5 1.9.1 1.2.5 5.1 13 21 m2 1.2.3 2.6.8 5.3 1.2.4 1.1.10 33 m2 1 1.9.2 1.9.2 1.9.3 1 5.2 44 m2 4 1.10.5 1.1.3 21 m2 1.7.1 2.3.3 3 40 m2 2.3.5 PLN SJE SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL PLN SJE PLN SJE 1 4.2.6 2.3.3 2.3.3 4.3.7 2 1.1.7 1 1.7.1 2.3.4 1.1.2 2.3.6 1.1.1 1.10.6 4.3.5 1.10.2 1.10.4 2 2.3.2 2.3.1 6 PLN UNDER-ETSJE INNKJØRING 3
Romnr Funksjon real Program Etasje Sentraladministrasjon 1.1 Politisk 1.1.1 Ordfører 25 25 1.1.2 Varaorfører 21 20 1.1.3 Leder polit. sekr 15 12 1.1.4 K.styre og formansskapss 179 180 Partikontor 11 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 Partikontor 12 120 1.1.6 Møterom 30 30 1.1.7 Kjøkken 10 10 1.1.8 Lager ordf 10 1.1.8 Lager ordf 10 20 Partiboder 7 Partiboder 7 Partiboder 7 60 1.1.10 Konorlandskap 21 21 1.1.11 Lager 10 10 513 508 1.2 Rådmann 1.2.1 Rådmann og kommunalsjefer 13 1.2.1 Rådmann og kommunalsjefer 13 1.2.1 Rådmann og kommunalsjefer 13 1.2.1 Rådmann og kommunalsjefer 13 48 1.2.2 Rådmannens stab 36 35 1.2.3 Stillerom 5 1.2.3 Stillerom 5 10 1.2.4 Møterom 10 10 1.2.5 Møterom 24 20 132 123 1.3 Servicetorg 1.3.1 Serviceområde/skranke 75 75 1.3.2 real til arbeidsplasser 24 24 1.3.3 Stillerom 5 1.3.3 Stillerom 5 10 1.3.4 Lager 10 10 1.3.5 Cellekontor 10 10 129 129 1.4 Kopitorg 1.4.1 Maskin /printerom 30 30 1.4.2 real til arbeidsplasser 10 8 1.4.3 Lager 30 30 70 68 1.5 Kurs og møteromsavdeling 1.5.1 Møteromsområde 101 100 Møterom 7 Møterom 7 Møterom 7 Møterom 8 Møterom 10 35 1.5.3 Beredskapsrom 12 12 1.5.4 Kurslokaler 35 1.5.4 Kurslokaler 35 1.5.4 Kurslokaler 35 105 257 252 1.6 Dokumentsenter 1.6.1 Landskap/Celle 85 85 85 85 1.7 Personal og organisasjon 1.7.1 Kontorlandskap 38 1.7.1 Kontorlandskap 40 1.7.1 Kontorlandskap 37 105 Stillerom 4 Stillerom 5 Stillerom 8 Stillerom 8 20 Møterom 10 Møterom 10 Møterom 10 Møterom 10 40 1.7.4 Møterom 26 25 1.7.5 Lager 10 10 216 200 1.8 Økonomi 1.8.1 real til arbeidsplasser 78 80 1.8.2 Møterom 23 15 Stillerom 5 Stillerom 5 Stillerom 5 Stillerom 5 20 1.8.4 Lager 10 10 1.8.5 Økonomiarkiv 48 50 179 175 1.9 Tillitsvalgt og Hovedv.o. 1.9.1 real til arbeidsplasser 55 40 1.9.2 Stillerom 5 1.9.2 Stillerom 5 10 1.9.3 rkiv/lager 11 10 1.9.4 Møterom 15 15 91 75 1.10 IKT 1.10.1 real til arbeidsplasser 71 60 1.10.2 Lager 25 1.10.2 Lager 24 50 1.10.3 Møterom 20 20 1.10.4 Serverrom 25 25 1.10.5 Fibertermineringsrom 8 8 1.10.6 Nødstrøm 10 10 183 173 Totalt 1855 1788 67 2 Oppvekst 2.1 Stab 2.1.1 real til arbeidsplasser 35 36 2.1.2 Stillerom 7 7 2.1.3 real til arbeidsplasser 36 36 2.1.4 Stillerom 7 2.1.4 Stillerom 7 14 2.1.5 Kopirom/lager 11 10 2.1.6 Møterom 11 2.1.6 Møterom 13 24 2.1.7 real til arbeidsplasser 13 7 140 134 2.2 Ungdomsteam 2.2.1 real til arbeidsplasser 36 36 2.2.2 Stillerom 8 2.2.2 Stillerom 8 14 2.2.3 Oppholdsrom 24 20 2.2.4 Møterom 22 20 2.2.5 Prøvetakingsrom 7 7 105 97 2.3 PPT 2.3.1 real til arbeidsplasser 69 66 2.3.2 Møterom 30 30 2.3.3 Stillerom 7 2.3.3 Stillerom 7 2.3.3 Stillerom 6 21 2.3.4 Venterom 17 15 2.3.5 rkiv 10 10 2.3.6 Lager 11 10 157 152 2.4 Barnevernstjenesten 2.4.1 real til arbeidsplasser 163 162 Møterom 13 Møterom 18 Møterom 13 Møterom 14 48 2.4.3 Møterom 20 2.4.3 Møterom 19 40 2.4.4 Samtalerom 12 10 2.4.5 Observasjonsrom 12 10 2.4.6 Samværsrom 32 30 2.4.7 rkiv 11 10 327 310 2.5 Familiesenteret 2.5.1 real til arbeidsplasser 30 30 2.5.2 Samtalerom 11 7 2.5.3 Samtalerom 22 20 2.5.4 Samtalerom 13 10 2.5.5 Samtalerom 16 2.5.5 Samtalerom 17 30 2.5.6 Bad / stellerom 9 10 2.5.7 rkiv 9 10 127 117 2.6 Helsestasjon 2.6.1 Venterom m/stellemuligheter 45 45 2.6.2 Ekspedisjon 21 20 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 11 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 15 real til arbeidsplasser 11 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 13 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 11 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 11 real til arbeidsplasser 12 real til arbeidsplasser 12 204 2.6.4 Undersøkelsesrom 30 30 2.6.5 Medisinrom 10 10 2.6.6 Vask / desinfeksjon 10 10 2.6.7 Kopi/lager 5 5 2.6.8 Møterom 30 30 355 354 1211 1164 47 Levekår 3.1 Stab 3.1.1 real til arbeidsplasser 52 48 3.1.2 Stillerom 7 3.1.2 Stillerom 10 14 69 62 3.2 Bestillerkontor 3.2.1 real til arbeidsplasser 62 64 3.2.2 Mottak 25 25 3.2.3 Møterom 20 20 3.2.4 Kopi/printer 5 5 3.2.5 rkiv og lager 9 3.2.5 rkiv og lager 3 15 124 129 3.3 NV Sola 3.3.1 real til arbeidsplasser 193 192 3.3.2 Stillerom 5 3.3.2 Stillerom 5 3.3.2 Stillerom 5 3.3.2 Stillerom 5 20 3.3.3 Møterom 20 20 3.3.4 Kopi/printer 8 5 3.3.5 Mottak 85 80 3.3.6 Info og møterom 51 50 3.3.7 Samtalerom 6 3.3.7 Samtalerom 6 3.3.7 Samtalerom 6 3.3.7 Samtalerom 6 24 3.3.8 rkiv 10 10 411 401 604 592 12 Samfunnsutvikling 4.1 Eiendom 4.1.1 real til arbeidsplasser 139 138 Stillerom 7 Stillerom 8 Stillerom 8 Stillerom 7 28 4.1.3 Møterom 12 12 4.1.4 Møterom 20 20 201 198 4.2 real til arbeidsplasser 4.2.1 real til arbeidsplasser 154 144 Stillerom 7 Stillerom 7 Stillerom 8 Stillerom 8 Stillerom 9 35 4.2.3 Møterom 15 12 4.2.4 Møterom 20 20 4.2.5 Print/plott 14 12 4.2.6 Lager 5 5 247 228 4.3 Kommunalteknikk 4.3.1 real til arbeidsplasser 123 126 Stillerom 8 Stillerom 7 Stillerom 7 Stillerom 7 28 4.3.3 Møterom 12 12 4.3.4 Møterom 19 20 4.3.5 Lager 8 8 4.3.6 rkiv 10 10 4.3.7 Lager 11 10 212 214 660 640 20 Felles 5.1 Kantine 136 139,5 5.2 Kjøkken, lager 44 45 5.3 Garderober ansatte 33 5.3 Garderober ansatte 34 70 5.4 Sykkelparkering 88 247 254,5 7,5 Totalareal 4577 4439 139 Tilleggsareal 6.1 WC 6.1 WC 3 6.1 WC 11 6.1 WC 6 6.1 WC 1 6.1 WC 8 6.1 WC 1 6.1 WC 6 6.1 WC 5 6.1 WC 6 6.1 WC 2 6.1 WC 2 6.1 WC 3 6.1 WC 1 6.1 WC 3 6.1 WC 1 6.1 WC 6 6.1 WC 7 6.1 WC 7 6.1 WC 5 6.1 WC 5 6.1 WC 5 6.1 WC 1 6.1 WC 5 6.1 WC 1 6.1 WC 6 6.1 WC 3 6.1 WC 1 6.1 WC 1 6.1 WC 1 6.1 WC 2 6.1 WC 1 6.1 WC 1 6.1 WC 1 6.1 WC 6 134 Teknisk 6.2 Room 10 6.2 Room 3 6.2 Room 4 6.2 Room 1 6.2 Room 1 6.2 Room 4 6.2 Room 2 6.2 Room 4 6.2 Room 4 6.2 Room 1 6.2 Room 4 6.2 Room 1 6.2 Room 215 6.2 Room 167 6.2 Room 31 452 Totalareal m tillegg 5163 Bruttoareal inkl yttervegger 1297 1. et 1913 2. et 1747 3. et 914 4. et 372 5. et 262 6. et 170 6675 ORGNISERING Brutto/nettofaktor 1,29 Med publikumsrettede mottak på inngangsplanet, kan all kommunikasjon og henvisning videre innover i bygget styres herfra. De lett tilgjengelige møteromslokalene ligger synlig i det store åpne rommet en etasje opp. I tredje etasje finner vi den politiske fløyen. Den delen som skal henvende seg til publikum, slik som formannskapssalen, er også plassert ut mot det store rommet. Midt i dette store rommet danner trappen et viktig arkitektonisk element, her den strekker seg opp i en grønn vinterhage, som bades i lys fra takvinduene. Trappen gir en klar orientering for publikum. Bak er det plassert en heis, som server etasjene. En øst-vest-akse forbinder anlegget på tvers. Denne er lik gjennom alle etasjer, og forbinder nytt og gammelt. Ved å flytte oppveksten inn i det eksisterende bygget, oppnås en skjerming fra hovedområdet. Samtidig er det lett SNITT tilgjengelig fra adkomsten på 1.-etasjeplanet, gjennom øst/vest-korridoren. Hovedbyggets høyreiste del huser de interne servicedelene, som IKT og økonomi. På toppen ligger kantinen. Dette rommet er i dobbel høyde vendt mot sør, og har der også en romslig terrasse under tak. Siden denne kantinen har direkte adkomst fra heisen, kan man se for seg offentlig henvendelse, med kontrollert adkomst helt nede fra bakkeplan. Det eksisterende bygget huser oppvekstfunksjonene. Slik kan disse ligge i direkte kontakt til hovedbygget, men samtidig skjermet. Ved å plassere helsestasjonen i underetasjen kan denne benytte egne innganger, når dette er ønskelig. På toppen legges samfunnsutviklingen. Slik som alle andre enheter, kan også disse underenhetene nås uten å passere gjennom andre. Slik kan publikum lettere finne frem. Kjelleren er adkomsten for dem som kommer med sykkel eller bil. Parkeringskjelleren strekker seg ut under hele torget, den dagen man bestemmer seg for den store utbyggingen. dkomsten under rådhuset, vil også fungere i fremtidens utbygginger. I sørøstre hjørne har sykler fått reservert sitt område under tak. Her nede legges også lagerrom, som ikke trenger direkte adkomst fra kontorene. Garderobene plasseres sammen med toalettanlegget like ved heisen, med adkomst både fra kjeller og det fri. Ved å strekke lysgården helt ned til kjellernivå, kan det anlegges et godt jordlag for plantene som gror opp gjennom rommet. Samtidig oppnås en visuell kontakt mellom 1. etasje og. TILGJENGELIGHET Ved å organisere bygget på denne måten, reduseres transportveiene. Samtidig som universell utforming kan ivaretas på en enkel måte. Korte brede korridorer sprer seg ut fra sentralrommet, som inneholder heis. Delingen av huset i etasjesjikt og offentlige/«private» halvdeler gir muligheten for adgangskontroll, som hindrer uønskede inn på feil steder. RELFLEKSIBILITET Konstruksjonsprinsippene gir mulighet for full fleksibilitet i organiseringen. Tekniske løsninger underbygger dette. (Se underliggende kapitler.) rbeidsplassene er lagt langs yttervegger for å optimalisere lysforholdene. Ved å åpne nord- og sørveggen, kastes lyset langt inn i anlegget. Gjennom todelingen kan anlegget lettere ta opp utvidelsesbehov, dersom kun deler av funksjonen behøver å vokse i fremtiden. TEKNIKK To desentraliserte anlegg for luft legges på toppen i hver sin fløy av hovedbygget. Det eksisterende bygget beholder de tekniske arealene som allerede finnes. Ved en slik desentralisering oppnås en større fleksibilitet i kapasiteten for luftanlegget. Føringsveiene blir kortere, og slik reduseres dimensjonene på kanalene kraftig. Samtidig kan eventuelle ombygginger ved omorganisering av funksjoner i bygget, enkelt utføres uten kryssende rørføringer. Hver sin sentrale sjakt fordeler luften til hver etasje. Gjennom det sentrale midtrommet, åpnes muligheten for fortrengningsventilasjon. Ved å ta luften inn igjen på toppen, suges den inn over varmevekslerne uten å gå den lange veien gjennom rørføringene. Hovedheisen går direkte opp til det store tekniske rommet, som ligger over kantinekjøkken og deler av kantinen. I kjelleren finnes energi- og rørsentralen. En sjakt fordeler varme og vann til anlegget. Rommet er noe overdimensjonert, for å kunne ta en eventuell utbygging av huset senere. SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL 4
FSDE VEST FSDE SØR SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL FSDE NORD FSDE ØST 5
KONSTRUKSJONSPRINSIPPER Bygget konstrueres i ferdigelementer. Etter at grunnarbeidene og sålen til bygget er klargjort, plasstøpes trappog heiskjernene. Disse er hovedavstiverne for bygget. Deretter settes prefabrikkerte betongpilarer opp. Mellom disse spennes ståldragere, som er opplegget for hulldekkeelementene. Topphvelvingene over de tekniske rommet, formannskapssalen og kantinen konstrueres med fasetterte H- profiler i stål med senteravstand 8,6 m. Skråtaket bæres av tilsvarende H- profiler. Byggets bærende konstruksjoner er nå klare. Taket bygges med lettakskonstruksjoner og tekkes. P.g.a. skjelettkonstruksjonens geometri er det ikke behov for ekstra fall-isolasjon. Takrenner bygges med ekstra avstand mellom to element, og trenger dermed ikke elektrisk oppvarming. Klimaveggene er også prefabrikkerte. Disse festes i betong-dekkeforkantene, og kobles til hverandre i et not/fjær-system, som sikrer tettingen. lle elementene har påmonterte festesystemer for ytre værhud. Den ytre platekledningen festes med et påhengsystem, med ferdige distanseklosser for lufting og arkitektonisk variert uttrykk. Innervegger kan nå settes opp. Ingen av disse er bærende. Illustrasjonene viser primært tette vegger, men disse er tenkt også som systemvegger i glass hvor dette er hensiktsmessig. SEKUNDÆR STÅLBÆRING - FSETTERT FOR Å BÆRE BUENE ISOLSJONSKILE MTERILER Utvendig kledning er tenkt i skifer. Med steinens egenskaper, kan denne benyttes både på vegg og tak. I vinduspostene varmes den grå steinen opp med vindusposter og karmer i eikeforing. LETTKSELEMENT EKSTR TEKKELG Gulv får også en skiferkledning i hovedferdselsårene. rbeidsflatene dekkes med industriparkett i eik. Slik økes lesbarheten for publikum. Himlinger fores kun ned i de delene hvor det går kanalføringer. Ellers eksponeres betongen med malte overflater. Sammen med trappe- og heiskjernene fungerer disse som et varmemagasin SKJULT TKRENNE I OVERGNG MELLOM ELEMENTENE STÅLPROFIL SKIFERHELLE LNGT FESTE SKIFERHELLE KORT FESTE SKIFERHELLE PÅSTØP OG GULV UNDERKNT ELEMENT BETONGELEMENT OVERKNT ELEMENT INNVENDIG PERSPEKTIV MOT SENTRLROMMET KONSTRUKSJONSPRINSIPP VEGGER VERTIKLSNITT 1:10 SYNERGIER - KONKURRNSEFORSLG NYTT RÅDHUS SOL 6