Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt gitt positive resultater. Rundt 1900 var fjellreven ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av pelsen ble fjellreven jaktet på. I 1930 ble den totalfredet, men bestanden av fjellrev har likevel ikke klart å ta seg opp igjen. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirketoratet Side 1 / 6
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt gitt positive resultater. Rundt 1900 var fjellreven ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av pelsen ble fjellreven jaktet på. I 1930 ble den totalfredet, men bestanden av fjellrev har likevel ikke klart å ta seg opp igjen. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirketoratet Side 2 / 6
Rundt 1900 var fjellreven ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av pelsen ble fjellreven jaktet på. I 1930 ble den totalfredet, men bestanden av fjellrev har likevel ikke klart å ta seg opp igjen. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirketoratet Parringstiden til fjellrev er i mars og april, og ungene blir født omtrent 50 dager seinere. De kommer ut av hiet når de er om lag tre uker gamle, og når de er seks uker gamle, blir de avvendt moren. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no en har to fargevarianter: hvit og blå. Den hvite er godt kamuflert både sommer og vinter, fordi den er brun om sommeren og hvit om vinteren. Den blå fargevarianten er blåfarget hele året. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Side 3 / 6
en har to fargevarianter: hvit og blå. Den hvite er godt kamuflert både sommer og vinter, fordi den er brun om sommeren og hvit om vinteren. Den blå fargevarianten er blåfarget hele året. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Et avlsprogram er satt i gang for å ta vare på fjellreven, som er et av våre mest utrydningstrua pattedyr. Fra 2010 har dette programmet gitt gode resultater, og mange fjellrev har blitt satt ut etter å ha blitt avlet frem på en avlsstasjon. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet ens viktigste matkilde er lemen, og i år med mye lemen kan fjellreven få store valpekull. Den spiser også hare, fugl, planter eller reinsdyrkadavre. Rundt 30 prosent av valpene blir ett år gamle, men færre lever så lenge. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND en er et av Norges mest truede pattedyr Side 4 / 6
ens viktigste matkilde er lemen, og i år med mye lemen kan fjellreven få store valpekull. Den spiser også hare, fugl, planter eller reinsdyrkadavre. Rundt 30 prosent av valpene blir ett år gamle, men færre lever så lenge. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND en er et av Norges mest truede pattedyr Selv om fjellreven ble fredet i 1930, har ikke bestanden klart å ta seg opp igjen til et levedyktig nivå. Bestanden er liten og sterkt fragmentert i Norge og Sverige. Ved siste revisjon av norsk rødliste for arter i 2015 er fjellreven fremdeles klassifisert som kritisk truet. Siden 2005 er det iverksatt flere tiltak for å øke bestanden, og siden 2010 har bestanden av voksne individer økt vesentlig. Tall fra overvåkingen i 2017 viser minimum 135 individer, som er en oppgang i fra tidligere år. I perioden 2011 2017 er det registrert til sammen 171 fjellrevkull i Norge. Økningen i antall kull i denne perioden skyldes i hovedsak utsetting av fjellrev gjennom avlsprogrammet for fjellrev, ekstra fôring og uttak av rødrev. Gjennom avlsprogrammet for fjellrev er det satt ut fjellrev i Saltfjellet/Junkeren, Dovrefjell, Sylane, Finse og sør på Hardangervidda. Flere av disse utsettingene har medført vandring av individer til Sverige, til både Helagsfjellene i Jämtland og Vindelfjellene i Västerbotten. 2014 var et rekordår for fjellreven i Norge. Totalt 50 valpekull ble registrert, og minst 321 valper ble født. Også 2015 ble et godt år for fjellreven. Det ble dokumentert 40 kull og minimum 204 valper. I 2016 ble det nedgang i antall fjellrevkull. Det ble registrert 16 valpekull og minst 60 valper. Årsaken til nedgangen er bunnår for smågnagere, som er viktig føde for fjellreven. I 2017 ble det registrert 40 kull og minimum 135 individer. Smågnagerår gir store valpekull I år med mye smågnagere kan fjellreven produsere store valpekull, særlig når det er store mengder lemen. Selv om arten kan få valper uten at det er smågnagerår, er det en nøye sammenheng mellom smågnagerår og reproduksjon. I gode smågnagerår kan fjellreven føde hele 16 valper, men dette er sjelden. I år med mindre næringstilgang, fødes mellom tre og seks valper. I perioder hvor næringstilgangen er svært dårlig, er det få fjellrev som får valper og dødligheten er stor. Svikter mattilgangen utover sommeren og høsten, vil ofte de fleste valpene dø. Maksimal overlevelse til ett års alder er 30 prosent, men normalt er overlevelsen langt lavere. PÅVIRKNING Jakt og konkurranse fra rødrev en er avhengig av gode smågnagerår, men det er flere årsaker til at fjellreven sliter med å overleve. Jakt og fangst var hovedårsaken til at den opprinnelige bestandsnedgangen tidlig på 1900 tallet. Konkurranse fra rødrev og små og spredte bestander regnes også som viktige grunner til at fjellreven sliter med å overleve. TILTAK Avl av fjellrev i fangenskap, overvåking og beskyttelse Å avle opp og sette ut fjellrev er et viktig tiltak for å hindre at fjellreven forsvinner for godt. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å sikre at fjellreven overlever. I 2003 fikk fjellreven en handlingsplan, og i 2005 ble avlsstasjonen for fjellrev opprettet i Oppdal. I 2010 ble det for første gang dokumentert kull av fjellrev fra utsatte fjellrev. Hvert år overvåkes bestanden av fjellrev og resultatene viser at utsetting har bidratt til en re etablering av fjellrev i Dovrefjell. Utsetting og oppfølging gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I 2015 ble fjellrev en prioritert art, noe som blant annet innebærer at både arten og dens hi er sikret mot forstyrrelser og ødeleggelse. Se forskrift om fjellrev som prioritert art Side 5 / 6
Norge forpliktet seg til å sikre at fjellreven overlever. I 2003 fikk fjellreven en handlingsplan, og i 2005 ble avlsstasjonen for fjellrev opprettet i Oppdal. I 2010 ble det for første gang dokumentert kull av fjellrev fra utsatte fjellrev. Hvert år overvåkes bestanden av fjellrev og resultatene viser at utsetting har bidratt til en re etablering av fjellrev i Dovrefjell. Utsetting og oppfølging gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I 2015 ble fjellrev en prioritert art, noe som blant annet innebærer at både arten og dens hi er sikret mot forstyrrelser og ødeleggelse. Se forskrift om fjellrev som prioritert art Norge og Sverige har økt samarbeidet om forvaltning og forskning for å redde fjellreven i Skandinavia. I 2017 ble felles handlingsplan for fjellrev for Norge og Sverige ferdigstilt. Den har som mål å samordne tiltak og overvåking for å oppnå en robust fjellrevbestand i Skandinavia. Se handlingsplan for fjellrev Det er også etablert en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel og andre tiltak knyttet til prioriterte arter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke på. Denne forvaltes av fylkesmennene. > Finnes i to fargevarianter, hvit og blå Lever i høyfjellet og Arktis, tåler ekstrem kulde Levealder fra 3 5 år Mindre enn rødrev, fra 2 5 kg Lever i parforhold med leveområder opptil 60 km2. Er knyttet til hi som kan være svært gamle Parringstid mars april.valpene blir født i mai juni og vandrer bort fra hiet i september-oktober Kan vandre langt, opptil 200 mil Smågnagere og lemen er viktigste næringskilde. Spiser ellers det den kommer over. en i Skandinavia får store valpekull i toppår for lemen og smågnagere. Får få eller ingen valper i bunnår. I Norge og Sverige er det satt i gang tiltak for å hindre at arten dør ut Side 6 / 6