Nr.27 3/ 1989 9. argang ISSN 0800-2347 MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG «En Hrederstnand i all sin FrerID> Peder Jacob Thomassen Ncesland bonde, lcerer, ordfnrer og visedikter Overskrifien Iii denne arlikkelen er latl fra «Veslmar»s nekrolog over Peder Nesland for noksa nnyaklig 80 ar siden. i november 1909. Nesland var fudl i 1836. og vi omlalle ham i «Arven» nr. 22 (1/88) der vi ogsa presenterle et av hans mange dik I. «Til Visifatsen a/ S kolelcerer C Olsen». Bind 3 av Bygdebok for Sannidal og Skaf1fy. Fellesbindel. har ef kapille/ med tillelen "Scermerkle menn". Vi vager den pasland al en av de mest scermerkle sannidu/er i hislorien ikke er nevnl der l Vi lenker allsa pa Peder Nesland I del fulgende vii vi bringe pa bane en del sloff omkring Peder Neslands liv og levnel. og i de neste nummerne av «Arven» vii noen av hans dikl. sanger og viser bli gjengill. Av Ragnhild Nesland har vifall/gne den Iryk Ie viseboka han ellerlol seg. saml en delhr'tndskrevel maleriale. Fra minneordene i «Vestmar» Vi siterer mer fra «Vestma p )s nekrolog: " Peder Nesla nd var i sin Hjembygd Sand0kedal en strerkt benyttet M and) som har indeha t aile Bygdens T ill idsvrerv. Han tilhorte stadig Venstre. Sammen med Storthingsma nd Rinde, der va r ha ns F<e tter, stod han i Sytti- og O tliaarene i Spidsen for del poliliske Liv i Sand0kcdaL I sine yngre Aar virkede ha n i lang T id SO Ill L crer. Ila n hawk ell ikke lidell poelisk Aare, og 111;lll ge c r de Leilighelsdigtc h;11l h:lf skrevel, hvoraf ncre vii m imics i la nge T ille r. Ilan var en dygtig og illsiglsfilld (ia;mlhfugn og cl cil'godl Menllcske, som 1l1l'd T ;lkk vii 'nilldes af SIa:gl og Vl'IlIlCf for trorasl VellsLI b y Pii sille gamic uager hie Peder Nesland svrert p la get av gikl, og han va r sykclig i tlere 3r felf han dode. Den nrermeste familie Peder J acob Thomassen Nresla nds foreldre var T homas Kristoffersen (nordre) S venum (1796-1867) og Johanne Marie Jorgensdatter Am (f. i 799). Peder ble gift med A nne Abrahamsdatter Neslalld (1837-1909), datter av Abraham H alvorsen Nesland
tilmu(~(unm. 7l0. 7. ~~t>ej'o(l.g ben t3be ~ cliru(\r 186,(. UblOtllmn mcb ZilI<lgtibfob ~'OCt ~_Imb"ll. 3 a:~tiflilulta roltt ic99( ~{Qb( til!qmmnt 39 Ii ~Q['OQClrtt, 08 forftabt Dltb ~olkmt 00 fl. ~tbitioll4lu tt i 1'Ilefitltbtt mo. 31. ----. ~ Tirielhodellil "A lmuevennen»jor 1312 1864. Ulkinlfra Nes/an d. Delleb/adel ko I1l1l1 1848-93, ogder ble i hele denne p erioden eid og rec/iger! lav J. ChI'. Johnsen. og Ingeborg Ma rie Pedersdatter Tyvand. A nne de de fo f0 vrig ba re fa mancder f0r Pede r, og i fedge " Vest ma r»s ne kro log tok ha n seg meget nre r av delle, og «det ha r vi 5sel ig paa kyndet at ha n cfter en lang og virksoill A rbeidsdag fi kk den lre nge ventede Hvile.» Peder og Anne fikk 10 ba m pa Ncsla nd. 0 n nest yngste, Thomas. overtok garde n. Og som de f1e ste si kkert kjenn r til, sitte r sa m me sl kta fremdelcs med Nes land. Konfirmant - og sa lrerer Peder Jacob ble omga ngssko lel re rer i 1851, bare 15 <ir gam mel.!ian va r da en a v 'ju lre rc re i bygda og tj nte i 2 Spd. i :h et. Han fortsatte som lrerer fram til sommcre n 1858. men ogsa ctter den tid hadde ha n med skolevesenet it gj@re. Som tilsynsma nn for Fa rsjql skole kr ts ar ha n stadig aktiv. En usedvanlig opplyst mann Som lrerer ar Pcder J acob na t urlig nok boklig intercssert, og i perioden 1863-76 var han en av de sam lante mest ved Sand0 ked a l A lm uebiblio tek, som b le holdt j virkso mhet av leseselska pet i bygda. 1 disse.irene la nte ha n besker hele 81 ganger. Det va r 173 sannidql le r som h'tote b0kcr, og Peder var nr. 4 i anta ll bi n b la nt disse. Pedcr Jaco b var oga en a v de fa s m samlet b0ker i Sannida l i forrigc arhu ndre. Nocn av disse beskene fin ncs enna i beho ld pel garden Nesland. Vi kan nevne sjcldcnh ter som Gerhard Sche n ings " orges Riiges Historic, anden D eel fra 863 til 963», trykt 1773 i K.0benhavn og Baron Ludvig Holbergs «Geographie eller Jo rd b c~kr iv Ie, a nden Deel», trykt 176 1 i KQlbe nh vn. Sistnevnte er ogsa u tstyrt med kart. Ellcrs kan fra hans boksamling regnes opp nocn titler fra 1850-, 1860- og 1870-arene, f. e ks. «T hcologisk T idss krift fo r den norske Kirke",.. Nord mrendenes Vidcnskabclighed og l.iteratur i Midd lalderen" og «Uppfinni nga rn a ' Bok». PedeI' Nesland va r u tv ilsomt en opply t mann lilenom det va n1ige. D et sees a v bok 'amlingen og yppigheten nar dct gj aldt bokla n. Men det kan ogsa fo rtelles at han holdt opp ti l5 aviscr i siste halvpart a fo rrige a rhundre! Eksempla re r a v disse fin. fr mdeles pa Nesland. Vi kan nevne II Vestmar» hell fra tarten i 2 1867,.. Imue ve nn en - Et Ugeb lad til Oplysnings Fremme bla nd t Meni'mand", S0ren J aabreks avis «A llelllansblad". "Dagens yh 'der" og «De yngre nors ke Lwdmre nds Blad». Peder a bonncrte ogs.'t pa ti dss kriftct " Fo lkeve nnen". Delle ble utgill av Selsk apct for L' o lkeopplysningens rremmc og fikk stor utbrcdelse unde r redaktelfcne O le Vig og E ilert SUI dt i 1850- og 1860-arene. Bondevennen Peder Nesland tillegg til det a ller de anf0fte vet vi at Peder a bo nnc rt p,1 S0rcn Ja bre ks «Folketidende», ct blad som agit rte for de sakalte bondcvennforcningene lanllet ove r. og da Sand0kedal ogncse1skab ble stiftet hes ten 1869, var Peder Nesland et av styremedlcmmene. Sogneselskapet var egentl ig en forde kt b ndeven nforening og 'a ledes en forl"'per for partiet Ve nstre. Peder Rinde, Peder Nesla nds seinere po litiske apen bror i delle pa rtiet, var forma nn i sogncselskapet. Det va r den p. li lisk mest a ktive og bevisstc del a v b0ndenc i Sa n nida l som stod i spissen fo r forcningen. Dens hovedformal sk ulle v<ere «at diskulere a lmennyttige Sp",rsmaal " Emner, dcr vedf0re Co mmunen, landbostc ll et og Folkeskikkene m. \'.» Og b ndevennene I Sannidal rn a hu agite rt kraftig t@r va lg t i 1871, fo r da blc fire av styremcd1cmmenc i sognesclskapet \'algt inn i hcrredstyrcl: Peder Rinde. Pedcr St0en, Jens N. Farsj0 og Peder Nesla nd. Formannskapsmedlem og ordferer Peder Nesla nd 0l0tlc f",rsle gang i herredstyrct 1tl9 1871. Seinere va r han medlem av Sannidal forman n kap i fire pe ri od r, 1879-8 7. I disse arcne var han ogsa va lgt var' ordf0rer, men han rungertc som ordf0re r ford i Ped r Rinde. den va lgte ordf0reren, vilr pa Stortingel (1877-1900 og 190(,- 19 18). I desember 1889 blc Pede I' Nesland va lgt Iii ordron:: r for 18900g 189 I ogsiden o envalgt fo r.hene 18920g 1893. I disse fire [",rsle I 890-a rene b le del avholdt J4 forma nnskap m0ter og 36 herredstyrem0ter (9 hvcrt ilr) i Sannidal. T denne pcrio den avg' v haredstyret bl.a. nere po itivc utlalelser i jernba n c~aken, for a lleredc pa uetle tidspunklet va r disk usjonene om ei jcrnbanelinjc
gjcnno m Sannid ul tit K ragcr0 kommet godl i gang. Her var Peder N sland a ktiv. Vider~ ska l refe n: res en erklrering angaende brennevinsbruk fra h",sten 1892: "Det skal bemerkes, at ikke saa lidet Fytderi g Uo rden IIn ner Sted ved Misbrug af 01 heentet af Private fra den i Nrerheden liggende Kj0bstad Krager",. En Lovforandring i den Retning, a t 0 1- og Bm:nde vi nsslr0m men fra Byerne indover La nddistrikternc kunde indskrrenkes, vi lde hcrfra vrere ",,"skclig og mcgel at,nbefale." Den vikt igste saken for h nedet i Pedcr Nestands ordf0rertid va r imid le rtid inn kj0pet a v R0nningen fattiggard i 1892. Her d t b talte kr. 11.000 fo r denne. I tillcgg kj0pte man inn fire kyr til garden. Til b slyrerjobben pi't fa ttiggarden meldte del seg 17 s0kere, og Eilert Jac bsen Dobbedalcn ble valgt. I ansettelsesvedtaket het det: "Den valgte forpligtes til at antage en dllelig Bestyrerinde som Herredsstyrelsen finder antagclig.» Eilert Jacobsens gen kone kllnne nemhg ikke brukcs fordi hun haddc for mange smabarn a passe pa! SpHkefugl med «en ikke fiden poetisk Aare» Peder Nesland var en stor humorist. noe bl. a. denne historicn bcretter o m:.peder 1a en gang fra seg en hestehlld ved Skottkjrerrbua ved Drangedalsveien og skrev pa en lapp: «Ta i og tlra - i he tchua da. Legg ho ved K0rd01a - lakk skat tlll ha.» Og hestehlldcn ko m vel fra m. Peder skrev ogsa en mengde sangerog viser. Ha n var kj0gcmestcr i ct utall sd kap i bygda. F.eks. fortelle r Farsj01 ;'C rcr Christen O lsen i si ne eri ndringer om al han var i brully'p ti l K ristoffe r Saga sommercn 1876. Olsen skriver: "Ved Brudebordel udbragtes af Kj0g mcsteren P.J. Neslantl en Skaa l for Brudgommen, der n u havdc faae t Hjcm sin Rebekka. Ha n udviklede Histori en lid t om Patriarkcn og anvc ndte den paa det fo re tiggendc Tilfrelde.» Som nevnt in ntedningsvis vii vi i <c Arven» trykke noen av hans sanger. viscr og d ikl. Vi starter denne gangen med ct langt og hu moristisk d ikt fra en lingdommelig «heisatllr» pi'! ise n til Drangeda l. Vi a nta r at turen fant Sled i 18 50- rene. Diktet heter «Reiseerindringcr fra Drangedal» KILDER: Bygdcbok fm San nidal og Sbit0Y, bind I og 3. Arven nr. 15 og 22. Arsskrift for K rager", og Skii 10y H i~toricl ag 1985 og 19!)7. Vcst mar25/1 1 1909. Sand0kedals L. resesclskabs Pro toc ol l~63-7 9. Forha ndlingsprotokollt:r for San ni dal h.: rrcdstyre 1~ 37-72 og 1873-1900. Skolecommissionen <, Regnskabs-protocol 1777-1884. Forha ndlingsprotokoll for Sa nnidal kolc kommisjon 1831-1 857. Trykt iscbuk eltn P. esla nd. Div. a viser, blader, b0ker og papircr pa Ncsland. Samtale med Ragnhild Nesla nd. R.G. Reiseerindringer Ira Drangedal Hor mine Venner paa denne Sang jeg vii sjunge Imens jeg er nu saa glad og lei paa min Tunge. For vor Forneiels og 01 opmunlre vor Ghzde er denne Vise sam jeg nu agter at kvade. 2 leg mindes engang en Flak af Sannidals Gutar De tog en Reise hen op til Drangedals Knutar. De 'kulde Iii Kirken for der at here paa Presten Men del var Flasken de mesl besokle forreslen. 3 Og Tokevandel del var saa blank I sam en Speile. Paa glalte Sjeiser vi da saa lystig man seile Og lit og ofte vi gjorde Holdt udi Farlen For da at tag as en fidentaar ud af Svarten. 4 Vi kom til Kirken og der Iraf Folk sam vi kjendle, og vi blev budet og Iii dems Hjem vi as vendle. Og fersl sao kom vi da til den Mand Ole Tveten. leg skal vist sande vi blev ei borget for Leten. (de tok ikke noe for oss) 5 Da vi kom end var' vi nok!loget for stille. Det var ei lomge fer de as opmuntre ville, De tog til Flasken begynte f/illig at skjanke Saa vi flk Munden strax i godt lag kan man lamke. 6 Alt langr' og lamgr' sam den Traktering man komme dens gode Virkning sig snarlig viste paa Somme. Og der blev Iyslig med Sang og saa Disputatsen Enhver han segte i denne Strid at bli Basen. 7 Og Slrax begyndte Fiolens Stranger al tone, Vi log da med as i Dans hver Pige og K one. Af Piger var der saa faa sam godl kunde trippe. Saa al de braveste sjelden fro as kund' slippe. 8 la Iyslig vare vi indlil Natlen var omme, Den hele Dag var vi sam en larmende Tromme. Og ifra Tvel vi vor l).lirs am Aflenen sarte, Da var vi arme do var vi usle og moue. 9 Men Peder Tvel han var Karl sam vild' as opf riske 1a sam en Oler han vi/de lar' as al fisk e. Han ud paa Isen i skarpe Trav os da kjene. Og hele Flokken i aabenr Hul blev vi furle. 10 I denne Plaskren vi Aile faldt overende. Men Lykken var as rei god del maa vi erkjende. I samme Farlen vi hen lil Finnei da sendle Og ind am Doren vi der sao knappeste rendle. 3
/I Del Fersle hvor!il jeg m ine Hine hensloge Del var de lenter sam jeg ved Haanden strax loge. l eg IiI dem hils!e og slrax ved dennem jeg sade De l varforneiligl al see dem muntre og glade. 12 Der sad og Nogen med sine snurrende R okke, Men vi hjalp Traaden IiI slrax 01 springe of Nokke. Og Mangl og Megel vi ogsa med dennem svella. Men ikke vidre med Finneijentene stella. 13 Del sledse underligl med as Ungkarle ere, TPigers S elskab vi jo sao gjerne vi/d' V(ue, Og helsl de vakre og heist de muntre og gja:ve I deres Selskab en Ungkarl gerne vii leve. 14 Og nu fro Finnei vi ogsaa lid maotie drage, Hvor skuld' j eg f inde en jenleflok of de brave? Men hen IiI Solberg de! ny l1er ikke 01 k omme Fordi j eg denil var allfor lings i min Lamme. 15 Vi salle Kursen paa vide Fjorde og Vande Da mao jeg sande jeg havde ondl i min Pande, Men da vi k om ind IiI Voje slrax j eg de! glemte For Ly sligheden sam vi da aile istemte. 22 Vi Andre sam var' i Feige maalte do reise. Og otter maotie vi til at bruge vor Sjeise. Men laus og stille var nll paa Veien de S eller, Sam havde lure( en to fre Doge og Kva:ller. 23 Og nu Iii S lurning skal de Drangdelinger gode. H visl have Tak f or l os sao gjestfri modloge. la aile dem hvormed vi sao Iysligell IlIra, Og for den Reise jeg syngei' Iystigen Hurra! 24 10 Hurra! Hurra! IlU er den Visen lilende, Og Vis ens Digter han ei sil Navn vii bekj ende. I Kammeraler. naar define Vise er sjungen sao lag Slulning tre Conge Hurra! paa Tungen. Hurra l Hurra! HUrI'a! Bryllup pa Havet 1907 16 Der!raf vi Folk sam ei vare mutte og sure. Men sam sao IYSfig med as Sanndalinger lured, Vi blev modtagne med 01 venskabelig gla:de, De terre Halse de ikke sparte 01 va:de. 17 Der blev vi Nalten, der blev vi Dagen ti/ende, Del var sao traurigf Of sig pa Hjemveien vende, Ihi Voj efolket de var mod os sao greie, Og iblandt dem vi ei ble ve hastigen leie. 18 l eg mao og sige hvad vi as der toge fere, Vi var ei ledig, men altid lidt fikk 0 1 gjere. Thi baade ude og inde haart vi rumstera, T Fjes og Lade med l enlene stulla og mera. 19 Fiolens Slra:nger ogsaa der for as man klinge, Med lenlene vi os i en Springer do svinged, Men haardl vi kappeds og haardl vi sired om den Ene Det var ei Ia:nge at 1m beholdt den allene. 20 Da vi nu saaledes haardt om hende man stride, Hun ble v omringel og til sig ies maatte slide, Men en der var sam frem for as Andre bar Prisen, Og hannems Navn vii jeg ei opna:vne i Visen. 21 Men langt am Ia:nge vi as dog hjem maalfe vende, leg ikke mere vii sige hvad as monne hende, Men en Person af vort FeIge blev do al/ene, Som da fik hvile med Vojejenta den vene. 4 Dette bi/det hadde vi po en helside ijorrige nummerav " Arven». Fra Helene Brekk a hal' vifott aile navllelle. De er: l. r kke rra venstre: Knut Barland. J os Bariand, Tomine Barland, Anne Barland Aakhus, Borghild Terjes n, Trygve Terjesen, Maren L rsen, Ivar Ba rla nd. 2. rekke rra ven tr : Marcn Solberg, Ingeb rg Sigernes, Maren Ingebretsen, Ingeborg Bratw, Asborg Barland (brud) Rikhard Haav t (brudgo m) Andrea Haavet, (brudgo mmens mor), Karen Solberg, T rine Bratt"', Bertha Auraen, Nikoline Bratw. 3. re kke rra venstre: Tor Haavet, Ole Terjesen, Tarald Litangen, O lga Sjultangcn, Lovise MI'Hskar, Karen Barland (brudens mor), Tomas K. Barland (brudens fa r). Bertil Haavet, Knut Rolfsen Haavet (brudgommens far), Olette Bredal. Anne Lovise Knipen, Tomas P. Barland. Marie Barland, Oskar Breda!. 4. r kke era venstre: Ie Sjultangen, Knut K. Barla nd, Nils MriHskar, Knut N. liaavet. Jon Solberg, Knut Thorsdal, Ole Pedersen Marie Haavet, Elias Breda!, Lar M",rskar, Nils Sigernes.
Glimtfra SannidaIBygdetun(13): Vi har denne ganketl/()r/lyllel oss IiI Dobbedalslua. Noc av dn mesl ifjyne/allende som vises der. er denfle dragkista i furu Dragk lsiene hadde manke.ik ujler slik al de ble lellere a a handlere enn lunge kister. Dragkisla pa BygdelUnel har Ire sk ulfer nedersl og 10 k ortere oversi. Sk uf.fene er pamoll lert jernringer IiI a dra i. Pii sidene/inner vi slore. smidde ba:rehank er. Kisla har opprinnelig antagelig stall po k ulebein. No er disse b yllel ul. HeySI sannsynlig er del en b y-snekkersom har lagel dragk isla. Den dekoralive malingen er dessvcrre m egel slilt. men projesjol/el1 ul(erl. Eksperlene k aller delle /01' blomslerbarokk og lidlesler malingen Iii slullen av 1600 talle!. Plata oppa har va:rl rik I bemall med blomsler o. a. Skuf(ene er dekorerr i mangelarger. Vi kan se blomsler. blader og kronecle hoder med akalllusornamenlikk. Delle sisle slo.(or alvor igjennom omkring ar 1700. Akallis er en ser-europeisk p1anle som likk en Slor anvendelse som ornamenlall moliv. Barokken er L udvig 14.s. enve1dels. lid m ed all sin prakl og sans lor del overdadige og svulmen de. Pa endesly kkene der ma/ingen er minsl s/iu. er del po hvil bunn mall en vase med en blomsterbukell oppi. All maling er Iydeligvis ul/ertlor hand. Man har ikke bruk I sjablon. S kal vi pasto at dragkista. som i sin tid b1e gill sor;1 gave a v Karcn Kielland. er el av de virkelike praklslykkene prj Sal7nidal Bygdelun? Pa bildene ser vi hele kisla j(jr(ra saml el av endeslykkene i na:rbilde. R.C. 5
Pa Saltbuta ngen i Kil bodde for cndel ar side n en ma nn sam gje rne ble ka lt.. Dulut» e ller <Jakob D ulut». Han hackle bodd en tid i Amerika, i byen D uluth i M innesota, d error fikk ha n dette navnet hengende ved seg. I kirke boka er han innf0 rt med navnet Peder J a kob Pederse n, men ha n valgte a skrive seg fo r Jacob C hrist ia nse n fo ri fare n hette Kristia n, og C i stedet for K var mere anvendelig i Amerika. Men det navnet ha d var kjent med blan! fol i Kil var a ltsa Dulut. Han spi ltc visstnok et instrume nt sam kalles Psa lmod ik on. Det va r cndcl bru kt i gamle dage r, srerlig pa sk o lene li l a 0 ve in n sa lmcne med. Jeg husker fra min u ngdom i Vestfold at de kalle det for «Sal medonkcn»! Det er en slags cnstrenget fiolin sa m legges pa el b rd og strykes ove r med b ue n. J acob C h risti ansen var int ressert i sa imerog sanger. Jeg vet ikke am dette er kjent. men na er det i a ll fall ko m met fo r e n dag at han lagel en mengde melodie r. mi nst 200 i alt. Jeg ha r nylig fatt se igjennom noen IV disse. l et forord til samlingen sin skriver han: ~ f J J! J. J I.1 fjjj~f r «De l har vre rt min hobby fra jeg var noen og tjue ti r a lage melodier, og jeg ka lle r d em for fol kemelod ie r. for jeg er inge n musike r..leg kj0 pte en skolcsa ngbok. La ndsta ds re vide rte, og ved a studcre melod ier i den. greidde jeg a fa selic oem i noter pa et slags vi s». Ha n skriver ogsii at han syncs det cr behov for avveks li ng na r d et gjelder melodiene i sa lmebo ka, og han har f. eks. funnet ut at 26 fo rskjellige a lmer ga r pa mel9dien til J esusdinc d ypevundcr.«o ct e r jo en vak ker melodi, men jeg syncs de t rnav:c re ma le mcd,lilting». Jeg har ikke ku nnet fi nne at ha n har la gel noe n spesiellc varia nter til Jesus d ine dype vu nder. me n ell ers er det ncsten lllrolig hvor mye hun har fa it til. Det er tydelig at ha n hadde stor ' Icde <I V sin hobby. Han laget mange melod ier til norske sa nge r og viser, me n he lsl vu r del sal me boka ha n holdt <;eg ti l. Vi viserct parcksemp ier pa delle. Jacob C hri tianscn b le en gammel ma nn. Ha n d0de i 1965, mer 96 ar. Melodiene s m han ette r/ot seg er na i Historielagets varetekt. Arne Kvellestad. nd., } r ; 1 r J t CI r' J I )~ j t el i E J J.J J.l l if ~ wi ~ ~klud C/C Ldf~ -LaL cut al- du. clcfr!;:~ vtn 1~ 7Ft I p j ' I rf r I I Jf J;l ie 6
Minnerira Are skole 1 J950-arene av Ole Andre Enggrav I anledning av 250 ars jubileel for J grunnskolen i Norge, hadde Are skole J innbudl/ilfesl onsdag 27. september. Som j gjester pa fes/en var T. A. Tande, Tobias ( ~ Gausdal og Ole Andre Enggra v. I serien ( ~ med skolebilderfra 1956 som vi h ~ " brakt J her i «Arven», hal" vi na kommet til Am J skole. Eltersom Ole Andre Enggrav pa f esten for/alre Fa Are skole i 1950-arene, j synes vi del passer aha delle med IiI ( j skolebildene fra denne tiden. Vi begynner i J delle nummer og fortsetter neste gang J Am skolc i 50-a rene var preget av a t mange a voss som gikk her ogsa hadde hatt yare foreldre vcd samme skole. Forholdsvis Sl re s0skenoo kker gjorde at s0sken gi kk i forskjeli ige klassetrinn - fam ilienavn ga r igjen i arti er. Mamma hadde Mindreb0 pa Ki l skole og pappa han her pa Am. Broren min, Vidar ble d0pt her p{\ skolen. da de pa den tid visstnok pllssa opp Sannidal kirke. M ine onkler har g.ht her. En o gar senerc so m vikar, Re inhardt Enggra som sikkert mange kj enner fra s0 ndagsskoiearbeidcl O g ikke a forglemme m in. bcstcfar Abraham Enggrav, han var ikke elev ed skolen, men som pe nsjoni st arbeidet han som IHl ndtlanger for murmester Be hring da den nye skolen og denne salen ble bygd. Sosialdemokratiets gullalder Barn a v vanlige fo lk. hvis far Jobbe t i industricn i bygda: Vafos Brug, Kam rn erfoss Bruk. Ilelles li nd, 2. klassc vct! ;fro skolc i 1956 hadde disse eleven e: Fnrsle re /.. k e fra venslre: Tore Johnsen, ;Il/II Mari A U 1"1la I, l orilr/ Pederscn. Vigrlis Thorscn. lic!en Marie GUlldersell. II/gulln Halvorsen, Alln S ofie Aasen, frik.iud Andre rck/..cji'c vc/1i'irc: Vidal' Enggrav. Hans O lav Brellloy. Villy Jelle. R oy Thorsen Dalallc. ;':IIU/ I/crrcgarlil'lI..I0/WIl Hrcil'wig. I.ars.lonny M odel. K {asse(orsloll der var Illgehorg Paul', 7
3. klasse ved Are skofe i 1956 hadde disse elevene: Forste rekk e fra vel/sire: Grethe AlIrdal. Torill Gundersen. Hilde Olsen, Lise Bjorg S olli. Inger Lise Tangen. Torild fjy dis Knutsen. Liv.lorI/fin Hegland, Else Liv Arli, Anne Liv Lia. Andre rekke fra venstre: /{l!rer Ludvig Thorsen, IIarald Wern er Larsen, K arl l orgen Jensen, Arne Dag Ronning. S igurd Rimslad, Kjell Isak S undbo, Nils Jue!. S leill ar Lovslad. Klasseforslander var Ludvig Thorsen. Kja:ttingfabrikken. Vi vokste opp med a rbeidskledde menn pa svarte herresykler pa vei til skift. Det var sosia ldemokratiets gu lla lder - sa en tok gjerne en fight i skolega rden for a forsva re Eina r Gerhardsen. Mild start Var alles Ff0ken Paus, som loset oss inn j sk olen og ga oss en mild start i vfue f0fsle skolear. Ludvig Thorsen sykla fra H elle og brukte alpelue - fo rta lte om blomsten og bien. Basarer og badstu Det som skjedde her i bygda skjedde pa skolen. Ka mmerfo ss Bedeh u. og i Sanitetsforeningen. Vi kj0pte a rer og spiste Svei nungsens wi enerstenger pa fest.pa bedeh uset. Vi hadde innbyrdes konkurra nse nar del var s0ndagsfe st pa bedehuset om hvem so m fik k i seg flest sukkerbiter - Lille-Knut klarte 17, med litl svart kaffe til. Rett rledenfor sko l n ligger Sanitetsfo reningcns hus. H elsehuset. Basa rc r og he te kvelder i h usets badstu. Der ma n hadde 0 yne og 0 rer oppe nar de voksne i nake n passiar forta lte mer eller mindre san nfe rdige historier - pa et spn\k som fi kk gradene til a stige ytleriigere. Samhold i hverdagen Jeg nevner disse ling og stcder for de var sa sterkt knyttet sa m men. Et lite samfunn so m hadde noe av samholdet i hverdagen intakt, der gamm el og ung hadde et f!aturlig fo rhold samme n. Der jeg fikk med 8 meg en masse som jeg siden har hatt som min sosiale ballast pi\. min s0king elter et stasted for m ine handlinger og te nke m.atcr. Kjepphestene Va r klasse var vide n bef0mt for si n sa ng, det vii si h0ye sang. La:rerne drev oss til uancde h0yder ved skolea v lutninger, der vi med Den norske sj0mann er et gjenno mbarkct... 1;1 sa h0yt at makene sa mlet seg pa utsiden av denne salen i den tro at den var en skute de skulle f0 lge. Sangen, salmeversa, grammatikken, regninga, om ikke n0d vend igvis i den rekkcf01ge var kj pphes{er vi mer eller mi ndre motviilige malle ri o Hvis jeg ik ke husker fe ll sa hadde vi en skoledag som innehold! de f0f nevnte disiplin r. Nar dagcn var slutt, la jeg sam men :salmever a, sang gangetabellen og trod de kameralen min var et sideo rdnct pronomen. Skoleturer Jeg glemmcr ikkc var f0rste skoletur. Vi skul lc til Berg Museum. Jeg hadde reisefeber. Vi kjlihte med O la T horsdals Kilsrute. adde blikkdase med ma t og kla pp pa hodet ra mamma som sendte oss flere kilometer hjemm fra. At vi sidcn dta til Fja:re kirke og Verdens Ende i T"Jnsberg ka n best sammenli knes med pakketur til Syden i dag. F orts. neste nu rumer.
'000000000000000000000000000DDDDo6D066666Dooo6600000S0666000000000000006000 Sannidal i gamle brev {2} Skyssplikten va,. en lung byrde j or bondene i tidligere fider. Ulovpr pa 1700 lallet eket jerdselen bade ti/ lands og til vanns. Mange ble Ii/sagl til skyssojlere enn de likte. og i dette brevet jra 1809 er det jritak j or skyssplikrell del gjelder. Brevet hat' vijatt av Hakon Finstad, og det erogsa transk ribert av ham. Bre~ dal. Wilsjtl 4/3-1809 rra En'n Rasmussen til amtmannen i Bralsberg. StalSarkivet i 0.10, Bral 'berg len ogamt (1556-1844), p~k ke 302. SlJknad om fritak rra skyssplikl. Heyvelbaarne Herr. Kammerjunker von Levenskjold Amtmand over Bradtsberg Amt Underdanig Promemoria! Som Ejer og Beboer af Gaarden Wossj0e i Sannichedahls Prre stegjreld, her jeg fleere G ange vordet ans<lgt til Skyds, hvorfra jeg som Rodemester har troet mig befriet, da de 0vrige Rodemestere i Sognet hid til har vre ret frie. Sidst i afvigte Martii Maaned 1808 bjev jeg ud kommanderet ti l F ridrichsvrern, hvor jeg bestandig Historielaget og «Arven» ved arets slutt noen betraktninger 1980-arene er forbi, og med de gar «A rven»s niende argang,den f0fste der a ile tre num mer har halt 16 sider, over i histori en. Men det blir le tt for oss i redaksjonen a ta fait pa den lien de. Vi er svrert godt f0fl10yd med maten bladet blir mottatt pa. D et gjelder bade tips a m stoff, utlan a v bilder, b0ker o. I. og ikke minst pengega ver. Trykkings- og portoutgiftene gar imidlertid stadig oppover. og vi er helt avbengige av gaye r fra leserne ogsa i 1990-arene. Og for at bladet skal bli sa godt sam mujig beh0ver vi. [remdeles den gode kontakten med I seme som vi synes at vi har, men samarbeidet kan selvf01ge lig bli enda bedre. Dette gjelder ikkc minst i forbindelse med det emnet vi har tenkt a konsentrere oss en dcl o m neste ar, okkupasjonstida 1940-45. Det er jo femti ar side n 9. april 1940 til vare n. Noen foto bar vi fatt inn, men vi trenger avgjort fl ere. Gjenstander er ogsa av interesse; de kan fotograferes og vises i bladet. Hvis noen ogsa kunne tenke seg a notere ned sine erind ringer fra disse ~re n e i Sannidal, er vi svrert takknemlige for a lese det. Det beh0ver ikke vre re har vrere t, med lj ndtagelseafenkelte Oage, somjeg har nyd t T illadelse at ko mme hjem, ogjeg skal nu i Morgen reise derhen igjen. Min Gaa rdsdrivt crdermed saa lede, bleven fo rs0mt, at jegafmangel paa 110e ikke kan f0de den eeneste Hrest jeg ejer. men maae lade and re f0de og bruge den. J eg voyer derfor underdanigst at a ns0ge Oeres H0yvelbaarenhed om Frietagc1se for Skyds. saavelsom for d n Mulct som muligen kunde blive mig dicteret for Fors0mmelse af Skyds, da jeg hos Gjrestgiveren skal vrere 5 G a nge antegnet derfore, Wossj0e den 4de Martii 1809,... Unde rda nigst Even Rasmussen Men Even Rasmussen Wasj.o ble ijagt mulkt for skyssforshmmelse. Dette ble stadfestet i et brev rra amtmann Levenskiold til fogd Plesner 8/4-]809. dramatiske episoder; vanlige hverdagsminner er mer enn go de nok. Det er he ller ikke n0dvendig med «s kikkelig» norsk - stikkord holder, vi i redaksjonen skal forme «gode» setninger av notatene vi faf inn. Bare ta konta kt med oss! I Historielaget er er det to saker vi konsentrerer dct meste av kreftene om na ved a rets slutt: ferdigslillelse av tyveri- og bra nnalarm-opplegget pa Bygdetunet og dernest in nkj0p a v en datamaskin til H islorielaget. Denne siste mener vi kan gj0re meget god nytte for seg, ikke minst til a rbeidet i slektsgranskingsgruppa viir, men ogsa med tan ke pa en fremtidig (snarlig?) nyutgivelse av gardsbistorien for Sannidal er en datamaskin sentral. Likeledes vi! en sli k maskin kunne le ue arbei det med skrivingen av «Arven», og den ka n brukes til a lagre informasjon ved registrering av gjenstander pa Bygdetunet. Vi i sty ret f o r Historielagcl mener at dette er fra mtida for fortida. Og sa et 0 nske til sl utt: Kjenner d u noen som ikke er medlem av H istorielaget, og som kan tenkes a ville bli det, fa vedkommende til a melde seg inn! Statens kulturmidler deles na ut bl. a. eher a nta ll me dlemmer i fo re ningene. Pa den maten kan ogsa «passive» medlemmer gj0re en innsats! Vi vii ogsa gjerne ha fleft: yngre medlemmer. Styret i Historielaget og redaksjonskomiteen i «Arven» vii med dette lakke alle medlemmer og lesere hjertelig for aile gayer og godt samarbeid i 1989. Samtidig 0nsker vi dere en gledelig jul og et godt og rikt nytt art 9
«Er veivogterene forsynede med trilleber, er de dermed tjente» Noen samferdselssaker i Sannidal herredstyre jnrst i vart arhundre. Ved siden av skoie- og fattigstell var det kommunikasjons-saker som opptok de foikevaigte i stor utstrekning i mange a r elter at det kommunale selvstyret ble satt i verk i lld7. I det f0igende skal vi se pa enkelte vedtak innen sa mferdselssektoren i perioden 190 1-1916. Om veivokterne Sommeren 1901 s0kte veivokter G unnar Anundsen om a fa a nskaffet en drakjerre til sitt veivokterdistrikt. Men herredstyret fant at det ikke ku nne im0tekomme de nne s0knaden «da man troede det ikke vilde svare til he nsigten. Er veivogterenc forsynede med trilleb0 r. er de dermed tjente». F0rs( i 1908 ble det bevilget midier ti l en dra kjerre, da til veivokteren p<'i Barlandsveien. Sannidal hadde 4 veivoktere flinst i vart a r hundre. I 19 15 bic det opprettet et femte vcivokterdist rik t. og jobben gi kk til Kristian Kri to[fersen Bratanc. En veivokters manedsl0nn var slik: 1909: 70 kr.) 1915: 90 kr., 19 16: 100 kr. Nar det gjaldt gruskjlihing til veiene i herredet, var det bygdefolk som stod for denne. I 1908 s0kte flere av disse om a fa clagl0nna for deone kj0ringa forh0yet fra 4 til 5 kroner. Men bes1utning n, mot tre stemmer, ble slik: «Herredstyret finder ingen grund til at forh0ie dagi0nilcn saajenge del viser sig at man kan faa kj0rere nok til kr. 4 pro dag.» I 1914 ble bel0pel J evet til 5 kr. pr. dag. FOr0vrig heter det slik om veie n over «Tangemyren n i 1904: «Veibanen her i aarenes I0b sunket indtil ea. I m. under den oprinde Jige h0ide paa tross af at den har ligget p a flaader Cflaadevirke). Man har maaltet paaf0re puksten og grus». Sykling pa offentlig vei Da man ved tok p lit ived te kter for sykling i Sannidal 1903, ble paragraf 4 seende slik ut: «Uv0ren kjersel eller riden paa hest eller cykling paa offentlig vei maa ikke finde sled. Cykleryttere maa stoppe fo r hest, der viser sig ned, i betimel ig tid ri nge fer svi ng og i m0rke vcere forsynede med Iygte der Iyser forover.» Biltrafikkens spede begynnelse Da bilene korn, skapte de naturlig nok en god del kaos. Herredstyret vedtok a tskillige uttale1ser som gikk biltrafikken irnot. Saledes ble det med 11 mot 5 10 ~., -._... _, _..._.:...JIooi...i»'...- Sykler ble popli!cl'ye fram k omslmidler ved arhundreskiftet ogf ramover. Vi har her el gammell him" fra ca. 1915. med sannideler pa sy kkellur IiI Drangedal. A v liavn vel vi bare al nr. 2/i a 1',n.II,.e "r Eilert Rinde. nr. 4 er Jon Rinde ng nr. 6 er Of/O Steen? Er delnoen som har/7ere opplysniflgcr. vii vi gjerne here f ra dere.
Sundbrua i Farsj8 Over Neslandsund t brukte de i gamle dager ferje. Va rt bilde viser Sundbrua da den var ny i 1903. Del Denne tok bade hest og v gn. Erling Moe forteller at er tydelig a se a t tore mengder t0mmer bje l 0tc[ i elva. ved en a n led ning var fe rja ik ke belagt, og gardsgutten Denne brua sto til 1969 da navrerende bru ble bygd. pa Svenum mi stet bade best, vogn og et sukkerlass, sam' skulle til Thor Moes fo rretning pa Svenum. Under en storflom f"rst i 1950-ara slod annet over Den f",rste Sundbru a ble byggct i 1903. En s0knad gamte brua. som hang i bare wir ne. T0mm ret trykte am b ilgning til denne ble ["rst avslatt i 1899 da pa, men brua holdt, utro1ig nok. Man matte ta i bruk s0k me ikke hadde lagt fram noe kostnadsoverslag. kraftigc laljer for ii fa den opp igj n. Men i 1903 ble 900 kr. bevil >et under fo rutsetningav at vedlikeholdet av brua skulle vrere kommunen Bi ldet har vi fatt lane av Erl ing Moe. og mannen ved uveukommende. brua er hans far, Thor Moe (1 863-1919). st mmer i 1910 bestemt a t ordf0reren skulle la trykke underskrift slister til protest mot biltrafikken. Men a llerede i 1909 ble fle re svrert skarpe utfa ll gjort mot motorvogntrafik ken: «I betragtning af de mange ulempcr automobilkj0rsel afstedkommer fo r den almindelige frerdsel, maa automobilselskabet bli paalagt at indf0re en fast og sikker rute for automobilen saa kjlhende til enhver t id kan vide naar d m0der denne.» Og videre: «Der er indtruffet flere uheld og enkelle ulykker som udelukkende maa tilskrives automobilutgis av Sannidal Historielag «Arven» med tce nummer i aret. Redaksjonskomite: Fridtjof Thorbjarnsen,!If 990286. Ragnar A. Grenasen, IIf. 992216 og Oddvar Tobiass'!n, tlf. 992120. kj0rse len. He [ene blir oftest rredde og det har gjentagne gange hendt at hestene har laget ud eller 10bet 10bske. Intet under de rfor, a t mange ikke tm komme paa veiene med sine heste. Drl h0ter jo intetsteds hjemme heller dette, at et privat sclskab til star gene fo r den almindelige rre rdsel skal faa lov tit at drive en slig trafik. Veiene er male med skarpe svingninger saa det paa mange teder er vanskeligl, fo r ikke a t sige umuligt at komme forb i automobilen. Sammenlignet med de farer og ulemper trafiken medf0rer, spiller saaledes nyltcn en undcrordnel rol1e. Hvorledes motorvogntrafikken vii virke i snef0re har man endnu ingen erfaring for, men man frygt r at den ved at nne sne og grus am hverandre kan kommc til at 0delegge slred ef0ret». Herredstyret satte derctter 0PP en rekke vilkar for a kunne godkjenne biltrafikk i framtida. Dette va r bl. a. at de ber0rte distrikter matte fa anledning til a uttale seg ~g at amtmannen skulle ha det avgj0rende ord etl r 11
S teintoy og porselen pa Historielagets hostmote som t0rkes og til sist brennes ved h0y tern peratu r. Siden pmeres de kor i farger. Sandberg nevnte ogsa del sakajte «ostindis ke» porse/enet. Det var masseprodusert kincsisk porscl cn rn ed grovere og tyngre former som pa 1600- og 1700 ta llet ble eks portert til Europa. F iehst i 1709 oppfant J.F. B0ttger i T yskland en metode for fr amstilling av porselen. Under hans ledelse bje den f0rste europeiske porselensprodu ksjonen att i gang i M eisscn i 17 10. Til N o rden kom den f",rste porselen sfabrikken i 1772 da man starlet opp i K0benhavn. Der kopierte de f"nst ki nesisk og Meissenporselen, men seinere greide de a utforme sine egne selvstendige prod ukter. Po rsgrunn porselensfabrikk tok til i slutten av 1880-arcne. lier er et lite u/sni// f ra bordet med aile de tingene sam me ledellakerne hadde med seg. Rundt 90 mennesker ha dde fu nnet veien til K il Sanitetshus 4. okt. lor it here konservator Bjefn som Sandberg s nakke o m porselen og stein tey. G jennom el glitrende Iysbildeforedrag fik k vi ta del i potselenets his torie. Sandberg fort alte innledningsvis at ku nsten a til virke po rselcn stammer fra Kina i fo rhistorisk tid. I Middela lderen utvik let kineserne teknikken til / u ll kommenhet. Po rselenet er egentlig en deig av leire dette. Motorvognselskapet skulie pa\egges a beta Ie de skader det fora rsaket, a ha bestemte avgangs- og anko msttider samt a matte betaie en avgift. «U nder a ile omstrend igheder ber de interesserede distrikter faa t0rst muli g indoydelse naar det gjelder tilladelse til en sl ig une d vendig og fa refuld trafik», het det til slutt i en svrert lang betraktning. i 1910 og 19 11 s0kte Krager0 g Oplands sa mt Bamble A utom(,)bil-selskab f0rst om a fa lov til a kj0re i 30 km pro ti me, seinere 20 km pr. lime. Begge s0knade ne ble avslatt. Vedtaket i 1911 led slik: «Herredstyret kan ikke a:lbefale at der kj0tes med st0rr.e hastighed end 15 km i time n. AUlomobiltrafikken er til stor nok ge ne fo r den almindel ige ferdsel om Carle n yderligere skulde 0ges. Dertjl ko mmer at jo storre fa rt, desto mere er ve iene ud satte og udgiftene til veivedligehold som felge heraf sterre». 1 191 3 ble det med 9 mot 9 stemmer (ordfererens dobbeltstemme avgjorde) tiuatt a kj0re i 20 km i timen. Men J et het e ll ers «Hvad kj~rin g udenfor fa st rute angaar, besluttedes med 14 mot 4 stemmer, at udtale at kj0ring med extra a utomobil ikke ber vrere tilladt undtagen i ti lfrelde hvor h UTtig lregehjrel p a nsees paak rrevet.» 12 Sandberg kom ogsa in n pa fajanse-produksjon. Fajansen er, i motsetning ril porselen, ik ke gjennomsk inneli g. 1 10 11 ble D elft i Holla nd et fajanse-sentrum i Vest-Europa. De [erste faj ansefabrikkene i Norge var Hcrn:b0c ved H a lden og D ra mmens Fayancefabrik k. D e startet i h.!n holdsvis 1758 og 1759. Egersundsfabri kken kom i 1847. Via ko nservato r Sandbergs lysbilder fi kk vi eksempler fra det meste av produksjoncn av porse!cn og fajanse gjennom flere hundre ar. Srerl ig va kt e de mange fa nt astiske nrerbildene beretliget oppsikt. Eller en god matpause var turen kommet til et «bugnende" po rselens- og steint0 ybord. Sandberg bade sted- og ti dfestet en la ng rekke gj enstander som de ti lstedevrerendc hadde tatt med seg. Her va r naturlig nok en god del Porsgrunnsporselen fra slutten av 1800 ta llet og fe rst i vart arhundre. Dessuten var det ri kclig rned eng ls k steint0y, noe sjefolkene brakte med seg hj em. Folk hadde tat! med a ile slags ty per gj enstander, o g mange av d rn va r de rene p rakteksemplarer m.h.t. utforming og dekor. R.G. er rtning ts meter, og her har vi noen av dem som sergerfo r dette:fra venstre Sigrid Tveitereid, Eli Hegland. Torveig Skarvang. HenllY Tisje og Ingfrid Dalen. Ellers sergei Kai Oddaker og Htikon Fuglestvedt f or at bord og stoler kom po plass.
AmerikabeSBk For en tid ti lbake fi kk jeg oversendt ef brev fra Elaine T rostad i Amerika med sp0rsmal om jeg kunne finne hennes familie i Sannidal og Drangedal. H un skrev at hennes oldefar va r Mads Olsen R0d f. 1826. Jo, det kunne jeg, for Mads Olsen va r bror til min tippoldefar. Foreldrene var O le J0rgensen R0d og Sigrid Ma rie E llingsdtr. fra Gjerde (hun er glemt i bygdeboka), og del va r f0lgende barn: Elli ng f. 18 10 g. m. Tarand Olsdtr. Kil pa R0rholt, de kj0pte V. Tangen Hull. G unhild f. 18 12 g. m. T orje Torjese n Gjerstad, stamforeldre til b l. a. fa m. R"m ningen og Skov. Aa se f. 18 14 g. m. La rs Knudsen Tungebakke, stamforeldre til bl. a. fam. 0ysang. Tara n f. 18 17 g. m. Ole Olsen Mostad Gjerstad. J0rgen f. 1820 g, m. Susanne Marie Ellefsdtr. Nesland, de kj 0 pte T isj0. Mads f. 1826 g. J. gang med Karen Andrea Torsdtr., da tter av stolmakeren T or Tellefsen, de bosatte seg i Oksebasen Kil, de fikk 6 barn. men sa d0de Karen Andrea Torsdtr. i 1866 og Mads g. seg i 1868 m.karen Kristine Teriesd tr. Sjuers og i begynnelsen av 1880-ara reiste hele f~ mili n til A merika. I som mer fi kk vi bes0k av Elaine Trosta d og hennes mann fra Amerika. Det ble noen travle, men hyggelige dager, og en ettermiddag samlet vi noen av Mads's s0skens etterkommere. Aile «grei nene» var representert unntatt ettertaran, me n de hadde en dtr. Siri Olsdtr. som var g. m. O la Nilsen og de bodde i Tallakshavn, me n mere har jeg ikke funnet. Er det noen av Arvens lesere som vet noe? Oct ble mye slektsprat denne ettermiddagen. Ellers sa viste vi de rundt pa de fo rs kjellige gardene som forfedrene vihe kom fra, og sa va r vi i kjerka og pa bygdetune t. og der fikk Elaine se pa Kils-stolene som Pd bildet sitler Elaine po K ils-slolen. og shapet som star ved siden avo har lilhert Tamil Rod og Ole Olsen. Det sto pa TiJjfJ f or del kom til bygdetunel. h nnes tippoldefar har Ja get. Del sy nt.:s hun var gildt og det ble folografert og fi l met. Det var nert and re steder vi skll ll e ha bes0kt og, men dagene gi kk sa al lfor fo rt, sa det fa r Viere til de kommer igjen. Reidull Heldal. Lokalhistorisk stoff vedrbfende SannidaI 1989. s. 69-77: Hans Nielsen Hauge og sogll~prl'$( C. F. D rejer, av I-I. Fins tad. 1989. s. 7-14: Da bygdefolket begyntc aspise hcstckj0t1. ;l\, H. F instad. Del er ikke bare i " Arven» del finnes stoff am Sannidals hislorie. I iirs- og lidssk rifl elfers kan vi snappe opp en god del. For de sam er interessert. har vi lagel /isla under. Aile hefletle kan fdes ved hl'nvendelse IiI Hislorielagels slyre. Sannidalsstoff i Arsskrift for Kragere og Skatey historielag: 1980. s. 109-)]2: Kiil-stolen, av B. Sandberg. 198], s. 7-13: H vorledis Budstich n i Sannichedahl skal beris o m kri ng, a v H. Finstad. 198]. s. 84-85: «Illegal» presse i Sannidal under krigen, av T. A. Tande. 1983. s. 7-1 7: Den gamle veien til og fra Krager0, av B. Rennemo. 1984. s. 33-48: G lade og trygge opp vekstkar i en storfamilie i Kil. Helc:ne Brynemo minncs. til I. Sandberg. 1985. s. 56-75: Pfl kryss og tvers med «Bondevennen» av Krager0, a v H. Finstad. 1987. s. 51-72: Sand0kc:da l Lreseselskab - en padriver for fo lkeopplysningen. av R A. Grl1l11aSen 1987. s. 170-187: O m k ring Veslmar-navnet av Odd Robbestad. Sannidalsstoff Tidsskrift for Telemark Historielag: 1980. s. 29-63: Thranittene i Krager0-distriktct, <IV H. Finstad. 1982. S. 85-126: Arkite kt Henrich Ka rsten og ha ns virkc i Sk ien og omegn. av T. Gardascn. 1982.s. 140-1 72: Bcfolkningcn i Bra tsberg a mt 1769-1 801,av N..I. Stoa. 1983. s. 18-37: L0nnskamp eji cr utbytting? Elllbctlllann og bonde i Telemark i strict o m embctsmennencs inntcktcr I ns 1798, av G. G. Sa;tra. 1983. s. 79-89: G ilrdsnavn og ko nt rastcr. av C. Krog. 19113.s. 134-165: Svensk er i T elemark og Krager",. Med ~:erlig vekt pa innvandringcn ca. 1865-1900, av H. F ins[;ld. 1985. s. 16-35: Rc rgve rk i Telemark. Del I: Ma llllgruver. Av Bj0 rn Iva r Be r og Fred Skinar Nordrul11. 1986. s. 115-129: Be rgve rk i Telemark. Del 2: lndllstriclle mineraler, Av B. I. Berg og F. S. Nordrull1. 1987. s. 100-113: Slik bodde de neste. Litt 0111 arbeictcrboligcr og boligstanda rd i Krager", o mkring Illicttcn a,' forrigc :'trh u nd re,,iv H. Fi n. tad. 13
I V3f serie av g<lm le foto tar VI denne gangen mcd et bilde pa side 15, so m cr tat! i Lyngdalc n sommeren 1907. Det viser fe iringen av gu ll bryl lu pet ti l Olav Lovisenbcrg Rinde og hu stru Anne Johanne f0d t Moe. Som det tidligere har vrert nevnt i lokalpressen, er eiendo mmen Lyngdalen igjen solgt og cr na privat hel arsbolig. Tidligere har den jo vrert Sannidal kom muncs pleiehjem og sencre Ferichjem for Lokstallbctjeningen' forening i Drammcn. Dc nye eierne "nsker af0re bygningen tilbake til sitt oppri nncl ige utse nde. Foto vi er at det tidligere ikke val' vera nda - bislag - ved hovedingangen. Dette er na Tveitereid-bonden og «tverrposten» I forbindelse med omtalen av T veitereid i forrige nummer av «Arven» (nr. 26) val' beskrivelsen av poslgangen blitt un0yaktig. Det riktige er at hovedpostruta rra Kristiania til Kristiansand (fra l 689 av) gikk gjennom tunet pa Tvcitereid...Tverposten» val' den som skulle i retning Kragew og D rangedal, og bonden pa Tveitereid brakte posten ti l Nordre Kalstad (s",rover) og lil Nesland i Farsj0 (nordover). Postvesenet ble for0vrig opprettet i 1647, og hovedposlruta fra Kristiania til Krisliansand fulgte en nordligere rute f",r 1689. Denne ruta gikk mer langs vassdragene. For 300 ar siden ble altsa postvcien anlagt, og den ha r i ar blitt beh",rig feiret med historielagstuter bade i Bamble og Gjerstad. OoaoOaaoObbaooooooooo.OObo.OO OioO Gaver til «Arven» 1 tiden rra 2 1/9-89 til 10/ 11-89 har vi til Arven motlatt [""ge nde bidrag fra leserne: 1. G., Sannidal 50,-. O. W., Sannidal 100,-. LN., Sannidal 100,-. O. S., Sannidal 100,-. S. W., Sannidal 100,-. B. S., Oslo 50,-. S. S., Sannidal 50,-. M. B., Kinsa rvik 100,-. G. G., Neslandsvatn 100,-. J. K.S., Krager" 50,-. M.?, Kragem 50,-. Redaksjonskomiteen takker hjertelig for gavene. Med dette nummer f elger det med en postgiroinnbe talingsblankett. sam kan brukes av de som ansker d stelfe "Arvel!>' med en pengegave. Redaksjonen. 14 revel. Vidcre ser det ut til a ha vrert apen sva lga ng langs bryggerhusel. Vi ser fram til a se Lyngdalen i nyoppusset stand. Vi har tegnet et riss av bildct og fu nnet fram Iii navnene pa en hel del av gjestene, med forbehold om m uligc fe il. K<ln noen hjelpe oss med resten? l. Leif Risting. 2. J ul F. Gum",. 3. Erling Risting. 4. Karl Joh. F. Gum",. 5. Olaf A. Rinde. 6. Hjerdis E. Rinde (Olsen). 7. Olaf E. Rinde. 8 ukjent. 9. Sigrid Risting (Skorge). 10. Hj0rdis Risting (Fagcrli). II. Krisloffer E. Rinde. 12. Ingrid F. Gum!'!. 13. lllgeborg Rinde (Fugleslvedt)? 14. Olette Rinde (Nimann). 15. E llevine Rinde (Risting). 16. Asborg Rinde (Hegland). 17. Aslak O. Rinde. 18. Olav Rinde Lovist:nberg. 19. Anne Johanne Ri nde (Moe). 20. Hanna F. Gum0. 21. Ingeborg Gum"" 22. Kn u t F. Gum",. 23. Ellef F. Gum",. 24. Bergliot Eikehaug (Rinde). 25. Hakon Fugle tved t (k lokker). 26. Per Bufjeld. 27. ukjent. 28. Aksel Nimann. 29. Lars Chr. Terke lsen? 30. ukjenl. 3 1. Andrea E. Rinde. 32. Helene Thorbj(!lrnse n (Rinde). 33. ukjenl. 34. ukjent. 35. Sigurd Risting. 36. Ingrid Risting (Paulsen). 37. F inbo E. Gum". 38. Finbo Gum0 Sveivdok. 39. Ellef F. Gum0. 40. J ohan Nossen (?). 41. ukjcnt. 42. ukjent. 43. ukjent. 44. ukjenl. 45. Prestcn St..",m (?). 46. u kjenl. 47. ukjent. 48. ukjent. 49. ukjent. 50. J",rgen (J0rn) Rind. 51. en Bufjcl d. 52. ukjent. 53. ukjent. 54. Maren Fuglestvedt '). 55. u kjcnt. 56. Elle vine (Vina) Rinde. 57. An ne Rinde. 58. ukjent. 63. Johanne Menstad Thorbj",rnsen. 67. Hanna Tjomst01 (Abrahamsen). 59-60-61-62-64-65-66--67 ukjente. Kan noen hjelpc oss med de som cr ukjente? - - - - - n. Sannidal Skiklubb - Sannidal Idrettslag. Som vi tidl!ge:e har nevnt i «Arven.. fyller Idrettslaget 75 dr I 1990. I den anlcdning har lagct oppnevnt en redak 'jonskomile som i el ars tid har fors",kt a samle stoff og b ilder til et jubileu msskrict. En er na kommet sa langt al bob snarl skal i Irykken. Hapet er a fa den Ferdig til jul. Boka kan forhandsbestilles hos Abraham S0rdalen, 3766 Sannidal, tlf. 99 21 37 eher 99 05 38-99 0286. Prisen er ca. 200 kro ner. Opplagel er begrenset. Redaksjonskomitecn.
15
'-...~-::--:-:----::--~'- ~,. Telelon: Forrelnlngen 981842 - Piiv.19820 17 3770 KRAG ER0 ~\\ ~ ~ ~~'TELE-K~N~ " KVAUTET I KJOKJ(5I11.1 ~D&tIO" ;-0..._E...,.,-.'I..J-Lt 11" SA.If*IAl, 1tMGE"" - n.1.: (DI)II2:J. EKS""'PlER PI. OORFRQNTER, Massi. ElK Marmorert ElK Massi. Iys FUN Massiv lula FURU Hvillakkerl MOF NYNORSKKJ0KKENPROOUSEHT SOlI $ATSER PI. /cyalftet AlLE KJ0KKEN LEVERES "'ED, st. KLASSES UTSTYR sou; 5161 skuller Aile utl,ekk glr pi rullelklnner 1 sle klasses hengsler AYlaUsbelle I ruallrltl sll\los. SORl...-J... ~~~,=o...~ 3766 \ ~ IT!/ TLF. SANNIDAL f: W. _992261 BRUKt HOVLERI OG IMPREGNERINGSVERK Sannidal Rep.verksted Inneh. Asbjern Bosvik - ttf. 99 02 64 -.mobil 094151133 Verksm. Lars Johansen - tit. 98 6160 =~~ I ~ "~I GOD JUL!.;, Il!\ Kragere Sparebank lokalbanken siden 1840 Sa's: Vntmar. Krager