For å vise at et metrisk rom (X, d) er komplett må vi vise at enhver Cauchy-følge (x_n)_n i (X, d) konvergerer mot en grense x i X.

Like dokumenter
En følge i en lukket delmengde av R^m kan altså ikke konvergere mot en vektor utenfor den lukkede delmengden.

Definisjon 10.14: La V være et reelt vektorrom og N \: V \to R en funksjon. Vi skriver x = N(x) og sier at N er en norm på V dersom følgende holder:

Analysedrypp IV: Metriske rom

Litt topologi. Harald Hanche-Olsen

Julenøtter til gruppe 5&7! (IKKE eksamensrelevant, bare for gøy gjerne i romjulen)

Teorem 12.8: Anta f \: R^2 \to R er kontinuerlig, t_0, y_0 \in R og \delta>0. Anta videre at det finnes en K>0 med K\delta<1 slik at

TOPOLOGI. Dan Laksov

Løsning til prøveeksamen i MAT2400, V-11

(ii) g = (f B)^{-1} \: V \to B \subset R^m er deriverbar med Dg(f(u)) = (Df(u))^{-1} \: R^m \to R^m for alle u i B.

Bijective (= one-to-one and onto) Bijektiv (= en-til-en og på) Bisection principle (= lion hunting) Halveringsmetoden

Iterasjon og optimering

der hver f_i \: E \to R er deriverbar i x, for 1 \le i \le p. Vi kan skrive likningen \epsilon(x, h) = (\epsilon_1(x, h), \dots, \epsilon_p(x, h)).

Analysedrypp II: Kompletthet

Oblig 1 - MAT Oppgave 1. Fredrik Meyer. Vi lar α > 1 og x 1 > α. Vi definerer en følge (x n ) ved. x n+1 = α + x n 1 + x n.

Ikke-lineære ligningssystemer

Velkommen til oversiktsforelesninger i Matematikk 1. med Jørgen Endal

9. mai 2019 MAT Oblig 2 - Løsningsforslag

Et forsøk på et oppslagsverk for TMA4145 Lineære metoder

UNIVERSITETET I OSLO

ANALYSEDRYPP. Et forkurs til MAT2400. av Tom Lindstrøm. Matematisk insitutt og CMA Universitetet i Oslo 2011

TMA4165 Dynamiske systemer Fraktaler og kaos. Harald Hanche-Olsen.

Fraktaler og kaos Harald Hanche-Olsen

Følger og rekker. Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. November 10, 2014

Løsningsforslag til Eksamen i MAT111

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 28/4-2/5

1 Mandag 1. februar 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag øving 6

MAT jan jan feb MAT Våren 2010

Notater fra forelesning i MAT1100 mandag

Løsningsforslag til Mat112 Obligatorisk Oppgave, våren Oppgave 1

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner

Konvergenstester Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag. Emne: MA 2410: Reell analyse Dato: Våren 2000 Tema: Grenser og kontinuitet i R n

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

Universitetet i Agder Fakultetet for teknologi og realfag Institutt for matematiske fag. Eksamen MA desember Lykke til!

MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Notat2 - MAT Om matriserepresentasjoner av lineære avbildninger

Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner

Innføring i Topologi. Olav Nygaard

Kap. 6 Ortogonalitet og minste kvadrater

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN X.

Løsningsforslag eksamen i TMA4100 Matematikk desember Side 1 av 7

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140

4.1 Vektorrom og underrom

MAT Grublegruppen Uke 37

4.1 Vektorrom og underrom

Oppgave 14 til 9. desember: I polynomiringen K[x, y] i de to variable x og y over kroppen K definerer vi undermengdene:

Selvsimilære Fraktaler

Begreper i analyse. Olav Nygaard

MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4

DISKRET MATEMATIKK FINNES IKKE. Dan Laksov KTH, Stockholm

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Rekker, Konvergenstester og Feilestimat

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

Forberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8.

Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.

Lineærtransformasjoner

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

4.1 Vektorrom og underrom

A 2 = PDP 1 PDP 1 = PD 2 P 1. og ved induksjon får vi. A k = PD k P 1. Kommentarer:

Analysedrypp III: ɛ-δ og alt det der

KOHOMOLOGI AV KNUTEROM, ETTER VASSILIEV. John Rognes

Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT Grublegruppen Notat 6

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Test, 2 Algebra. Innhold. 2.1 Tallfølger. R2, Algebra Quiz

4.4 Koordinatsystemer

Rang og Vektorrom. Magnus B. Botnan NTNU. 4. august, 2015

9 Lineærtransformasjoner TMA4110 høsten 2018

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

OPPGAVER FOR FORUM

MA2401 Geometri Vår 2018

STK1100 våren Kontinuerlige stokastiske variabler Forventning og varians Momentgenererende funksjoner

MA2401 Geometri Vår 2018

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 11/5-15/5

Den deriverte og derivasjonsregler

5.8 Iterative estimater på egenverdier

Institutionen för Matematik, KTH

Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig)

Litt matematikk som er nyttig for teorien bak spillteorien.

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Vektorrom. Kapittel 7. Hva kan vi gjøre med vektorer?

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

Seksjonene 9.6-7: Potensrekker og Taylor/Maclaurinrekker

UNIVERSITETET I OSLO

STE6146 Signalbehandling =-WUDQVIRUPHQ

15 Hovedprinsippet for vektorrom med et indre produkt

MAT jan jan jan MAT Våren 2010

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Eksamen i emnet MAT111/M100 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 15. desember 2003, kl (15) LØYSINGSFORSLAG OPPGÅVE 2:

Kleene-Kreisels funksjonaler

1 Mandag 25. januar 2010

Transkript:

MAT1300 Analyse I 20. april 2009 For å vise at et metrisk rom (X, d) er komplett må vi vise at enhver Cauchy-følge (x_n)_n i (X, d) konvergerer mot en grense x i X. Da kan vi (A) finne en kandidat x for grensen til (x_n)_n, (B) vise at x ligger i X, og (C) vise at (x_n)_n konvergerer mot x i den forstand at d(x_n, x) \to 0 når n \to \infty. Vi følger denne strategien i følgende eksempel: Eksempel 11.10: La \ell^1 være vektorrommet av relle tallfølger a = (a_m)_m slik at rekken \sum_{m=1}^\infty a_m konvergerer, dvs. slik at rekken \sum_{m=1}^\infty a_m er absolutt konvergent. Vi kan kalle \ell^1 rommet av absolutt summerbare følger. La a _1 = \sum_{m=1}^\infty a_m. Da er (\ell^1,. _1) et komplett normert vektorrom. Bevis: Det er lett å vise at \ell^1 er et vektorrom, og at. _1 er en norm på dette vektorrommet. La så (a(n))_n være en Cauchy-følge i \ell^1. (A) For hver fiksert m \in N er a(p)_m - a(q)_m \le \sum_{m=1}^\infty a(p)_m - a(q)_m = a(p) - a(q) _1 så (a(n)_m)_n er en Cauchy-følge i R. Ved det generelle konvergensprinsippet (Teorem 4.68) er følgen (a(n)_m)_n konvergent i R. La b_m være dens grense, slik at a(n)_m \to b_m når n \to \infty. Når m varierer får vi en følge b = (b_m)_m av relle tall. (B) Vi viser at b \in \ell^1, dvs. at rekken \sum_{m=1}^\infty b_m konvergerer. Følgen av delsummer \sum_{m=1}^m b_m er en voksende følge i R, så det er nok å vise at denne følgen er oppad begrenset. Cauchy-følgen (a(n))_n må være begrenset, så det finnes en K \in R med a(n) _1 \le K for alle n. For hver M, n er da \sum_{m=1}^m b_m

\le \sum_{m=1}^m a(n)_m - b_m + \sum_{m=1}^m a(n)_m \le \sum_{m=1}^m a(n)_m - b_m + a(n) _1 \le \sum_{m=1}^m a(n)_m - b_m + K som konvergerer mot \sum_{m=1}^m 0 + K = K når n \to \infty. Altså er \sum_{m=1}^m b_m \le K, uavhengig av M. Når M varierer gir \sum_{m=1}^m b_m en voksende oppad begrenset følge i R, som konvergerer ved fundamentalaksiomet. Altså konvergerer rekken \sum_{m=1}^\infty b_m slik at b = (b_m)_m ligger i vektorrommet \ell^1. (C) Vi skal vise at b - a(n) _1 \to 0 når n \to \infty. Utgangspunktet er at (a(n))_n er en Cauchy-følge i \ell^1, slik at gitt \epsilon>0 finnes en N = n_0(\epsilon) slik at for alle p, q \ge N er a(p) - a(q) _1 < \epsilon. For hver M er da \sum_{m=1}^m b_m - a_m(p) \le \sum_{m=1}^m b_m - a_m(q) + \sum_{m=1}^m a_m(p) - a_m(q) \le \sum_{m=1}^m b_m - a_m(q) + a(p) - a(q) _1 < \sum_{m=1}^m b_m - a_m(q) + \epsilon \to \sum_{m=1}^m 0 + \epsilon = \epsilon når q \to \infty. Altså er \sum_{m=1}^m b_m - a_m(p) < \epsilon for hver M, så b - a(p) _1 \le \epsilon. Vi har vist at gitt \epsilon>0 finnes en N slik at for alle p, q \ge N er b - a(p) _1 \le \epsilon. Siden q ikke forekommer i konklusjonen kan vi reformulere dette som at gitt \epsilon>0 finnes en N slik at for alle p \ge N er b - a(p) _1 \le \epsilon. Med andre ord, a(p) \to b med hensyn på. _1. QED. Lemma 11.15: La (U,. _U) og (V,. _V) være normerte vektorrom, og at (V,. _V) er komplett. La L(U, V) være vektorrommet av kontinuerlige (= begrensede) lineær-avbildninger T \: U \to V. Da er operatornormen. en komplett norm på L(U, V). Beviset likner på beviset for Eksempel 11.10.

11.2. Bolzano-Weierstrass egenskapen Definisjon 11.17: Et metrisk rom (X, d) har Bolzano-Weierstrass egenskapen (= er sekvensielt kompakt) dersom hver følge (x_n)_n i X har en konvergent delfølge (x_{n(j)})_j. Lemma 11.18: Et metrisk rom (X, d) med Bolzano-Weierstrass egenskapen er komplett. Bevis: La (x_n)_n være en Cauchy-følge i (X, d). ((ETC)) QED. Når X \subset R^m har underromsmetrikken fra R^m vet vi at (X, d) har Bolzano- Weierstrass egenskapen hvis og bare hvis X er lukket og begrenset. Vi vet også at X er komplett hvis og bare hvis X er lukket. Det er derfor kanskje fristende å tro at et metrisk rom (X, d) har Bolzano-Weierstrass egenskapen hvis og bare hvis det er komplett og begrenset. Dette er riktig for X \subset R^m med underromsmetrikken, men ikke for generelle metriske rom (X, d). Oppgave 11.20: La X være en vilkårlig mengde. Gi X en metrikk ved { 0 hvis x=y, d(x, y) = { { 1 hvis x \ne y. Da er (X, d) et komplett og begrenset metrisk rom, men hvis X er en uendelig mengde så har (X, d) ikke Bolzano-Weierstrass egenskapen. Legg merke til at B(x, 1/2) = \{x\} for alle x \in X, så hvert punkt i (X, d) er en åpen omegn om seg selv. Det følger at enhver delmengde U \subseteq X er åpen, slik at enhver delmengde F \subseteq X er lukket. Vi sier at X har den diskrete topologien, siden hvert punkt er en omegn for seg selv, og d kalles den diskrete metrikken. For å få en slik logisk ekvivalens må vi erstatte begrenset med en sterkere egenskap. Definisjon 11.21: Et metrisk rom (X, d) er totalt begrenset dersom det for enhver \epsilon>0 finnes endelig mange punkter y_1, \dots, y_m i X slik at \bigcup_{m=1}^m B(y_m, \epsilon) = X. Med andre ord, (X, d) er totalt begrenset dersom vi for hver \epsilon>0 kan finne endelig mange \epsilon-baller som til sammen dekker X. Lemma 11.21: Et metrisk rom (X, d) med Bolzano-Weierstrass egenskapen er totalt begrenset. Bevis: Anta at (X, d) ikke er totalt begrenset. Vi vil finne en følge (x_n)_n i X uten noen konvergent delfølge. Altså har (X, d) ikke Bolzano-Weierstrass egenskapen.

Antagelsen sier at det finnes en \epsilon>0 slik at ingen endelig samling av \epsilon-baller dekker X. Anta for n\ge1 at x_1, \dots, x_{n-1} har blitt valgt i X slik at \bigcup_{m=1}^{n-1} B(x_m, \epsilon) ikke er hele X. Da kan vi velge x_n \in X med x_n \notin \bigcup_{m=1}^{n-1} B(x_m, \epsilon). Ved induksjon får vi valgt en følge (x_n)_n i X, slik at d(x_m, x_n) \ge \epsilon for alle m < n. Se på en vilkårlig delfølge (x_{n(j)})_j av (x_n)_n. Dersom denne delfølgen er konvergent, dvs. dersom x_{n(j)} \to y når j \to \infty, vil det finnes en J slik at d(x_{n(j)}, y) < \epsilon/2 for alle j \ge J. For j, k \ge J med j \ne k finner vi at n(j) \ne n(k) slik at d(x_{n(j)}, x_{n(k)}) \ge \epsilon men ved trekantulikheten er d(x_{n(j)}, x_{n(k)}) \le d(x_{n(j)}, y) + d(y, x_{n(k)}) < \epsilon/2 + \epsilon/2 = \epsilon. Dette er umulig, så delfølgen kan ikke være konvergent. QED. Teorem 11.23: Et metrisk rom (X, d) har Bolzano-Weierstrass egenskapen hvis og bare hvis det er komplett og totalt begrenset. Bevis: Vi har vist i Lemma 11.18 og Lemma 11.21 at dersom (X, d) har Bolzano- Weierstrass egenskapen, så er det komplett og totalt begrenset. Det gjenstår å vise den omvendte implikasjonen. Anta derfor at (X, d) er komplett og totalt begrenset, og la (x_n)_n være en følge i (X, d). Vi må vise at (x_n)_n har en konvergent delfølge (x_{n(j)})_j. La først \epsilon = 1/2. Siden (X, d) er totalt begrenset finnes endelig mange åpne 1/2-baller B(y_1, 1/2), \dots, B(y_M, 1/2) som dekker X. For hver n er altså x_n element i en B(y_m, 1/2), for en eller flere m = 1,..., N. Minst en av disse endelig mange åpne 1/2-ballene, si B_1 = B(y_m, 1/2), må derfor inneholde x_n for uendelig mange n. Induktivt, for k \ge 1 antar vi at vi har funnet åpne baller B_1, \dots, B_k i X, der B_j for j = 1, \dots, k er en åpen 1/2^j-ball på formen B(y, 1/2^j) med y i X, slik at (*) x_n \in B_1 \cap \dots \cap B_k for uendelig mange indekser n. Siden (X, d) er totalt begrenset kan vi la \epsilon = 1/2^{k+1}, og det finnes endelig mange 1/2^{k+1}-baller B(z_1, \dots, z_p) som dekker X. For hver av de uendelig mange n slik at (*) holder er da x_n element i en B(z_p, 1/2^{k+1}), for en eller flere p = 1, \dots, P. Minst en av disse endelig

mange 1/2^{k+1}-ballene, si B_{k+1} = B(z_p, 1/2^{k+1}), må derfor inneholde x_n for uendelig mange n slik at også (*) holder. Da vet vi at (**) x_n \in B_1 \cap \dots \cap B_k \cap B_{k+1} for uendelig mange n. Velg nå en voksende følge n(1) < n(2) < n(3) <... slik at x_{n(j)} \in B_1 \cap \dots \cap B_j for alle j. Dette definerer en delfølge (x_{n(j)})_j av (x_n)_n. For alle p, q \ge M vet vi nå at x_{n(p)}, x_{n(q)} \in B_M, slik at d(x_{n(p)}, x_{n(q)}) < 2/2^M. Dette betyr at (x_{n(j)})_j) er en Cauchy-følge i (X, d), siden gitt \epsilon>0 finnes M slik at 2/2^M < \epsilon, og for alle p, q \ge M er da d(x_{n(p)}, x_{n(q)}) < \epsilon. Vi har også antatt at (X, d) er komplett. Derfor er Cauchy-følgen (x_{n(j)})_j) også konvergent. QED