Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapport levert av CEMAsys.com AS

Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune der formålet er å utarbeide et klimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjettet 2018 og økonomiplan 2018-2021. Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. Elektrisitets- og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Leveransen knyttet til bærekraftrapporten består av denne rapporten, en PowerPoint-presentasjon og tallmaterialet som er tilgjengelig i vår digitale rapporteringsplattform CEMAsys.com, dessuten rapporten «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett». Rapporten er utarbeidet av Cemasys.com AS (tidligere CO2focus AS) ved rådgiver Johanne Ness og faglig leder Per Otto Larsen. Cemasys.com AS (tidl. CO2focus AS) Oslo, 26. oktober 2017 Per Otto Larsen Faglig leder, CEMAsys.com AS 1

Innhold Forord... 1 Innhold... 2 1 Oppsummering... 4 2 Innledning og formål... 5 3 Metode... 6 3.1 GHG-protokollen... 6 3.2 Datagrunnlag og figurer... 7 4 Akershus fylkeskommunes totale klimaregnskap 2016... 9 4.1 Overordnet klimaregnskap for Akershus fylkeskommune... 13 4.2 Klimaregnskap per programområde... 16 4.2.1 Sentrale styringsorganer/ Fylkesadministrasjonen... 18 4.2.2 Utdanning og kompetanse... 20 4.2.3 Plan, næring og miljø... 23 4.2.4 Tannhelse... 24 4.2.5 Kultur, frivillighet og folkehelse... 26 4.2.6 Samferdsel og transport... 27 5 Kilder... 30 VEDLEGG 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap... 31 Kort om Oslo kommunes klimaregnskap og klimabudsjett... 32 VEDLEGG 2: Tabell over kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer... 0 Vedlegg 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap Vedlegg 2: Tabell over kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer 2

Figurer Figur 1: Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune, 2016... 4 Figur 2: Kart over Akershus fylke (kilde: Akershus fylkeskommune).... 5 Figur 3: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen.... 6 Figur 4: Totalt klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune 2016... 9 Figur 5: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, 2016... 10 Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, 2016.... 11 Figur 7: Klimagassutslipp fra Driftsregnskapet og Investeringsregnskapet fordelt på programområde, 2016.... 16 Figur 8: Klimagassutslipp fordelt per programområde, uten kollektivtransport og investeringer, 2016... 16 Figur 9: Klimagassutslipp fra Investeringer fordelt per programområde, 2016.... 17 Figur 10: Klimagassutslipp fra Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin.... 18 Figur 11: Klimagassutslipp fra Utdanning og kompetanse... 20 Figur 12: Klimagassutslipp fra Plan, næring og miljø.... 23 Figur 13: Klimagassutslipp fra Tannhelse... 24 Figur 14: Klimagassutslipp fra Kultur, frivillighet og folkehelse.... 26 Figur 15: Klimagassutslipp fra Samferdsel og transport.... 27 Figur 1: Klimaregnskap for lokalsamfunn (GPC-metoden)... 31 Tabeller Tabell 1: Overordnet klimaregnskap for driftsregnskapet i Akershus fylkeskommune, 2016... 13 Tabell 2: Overordnet klimaregnskap for Investeringer i Akershus fylkeskommune, 2016.... 14 Tabell 3: Nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune, 2016.... 15 Tabell 4: Klimaregnskap for sektoren Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin., 2016... 19 Tabell 5: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Sentrale styringsorganer, 2016... 20 Tabell 6: Klimaregnskap for sektoren Utdanning og kompetanse, 2016... 20 Tabell 7: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Utdanning og kompetanse, 2016... 23 Tabell 8: Klimaregnskap for sektoren Plan, næring og miljø, 2016... 23 Tabell 9: Klimaregnskap for sektoren Tannhelse, 2016.... 24 Tabell 10: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Tannhelse, 2016... 25 Tabell 11: Klimaregnskap for sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse, 2016... 26 Tabell 12: Klimaregnskap for sektoren Samferdsel og transport, 2016.... 27 Tabell 13: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Samferdsel og transport, 2016... 28 3

1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune 2016. Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Datamaterialet er ikke fullstendig, da for eksempel data om flyreiser er mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Av det økonomiske tallgrunnlaget har vi i dialog med fylkeskommunen valgt ut de mest relevante kategoriene innenfor drifts- og investeringsregnskapet. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier, og mer korrekte tall blir inkludert i fremtidige klimaregnskap. Vi har kommet frem til følgende funn i denne rapporten: Det totale klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune i 2016 har et utslipp på 65 tusen tonn CO 2 e, fordelt på driftsregnskap (46 001 tco2e) og investeringsregnskap (18 779 tco2e), og et energiforbruk på 80 283 MWh i 2016. Kollektivtransport utgjør den største utslippskilden for fylkeskommunen i 2016 med 31 231 tonn CO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransport og investeringer i infrastruktur. Valg av utslippsfaktor for elektrisitet har stor betydning for beregning av utslipp. Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e, mens utslippet er på 3 217 tonn CO 2 e ved bruk av Nordisk utslippsfaktor. Analysen gir oss følgende nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune: - Utslipp per innbygger: 0,11 tco 2 e - Utslipp per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett: 6,9 tco 2 e - Utslipp (fra Utdanning og kompetanse) per elev: 0,3 tco 2 e Figur 1: Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune, 2016 4

2 Innledning og formål Parisavtalen ble vedtatt høsten 2015. Der ble verdens ledere enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I etterkant har Norge vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar 2018 1. Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021. ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp, og gi grunnlag for prioritering av klimatiltak i fylkeskommunens klimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskap per programområde. Figur 2: Kart over Akershus fylke (kilde: Akershus fylkeskommune). 1 Lovdata (2017), Klimaloven (LOV-2017-06-16-60). https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2017-06-16-60. 5

3 Metode 3.1 GHG-protokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 -ekvivalenter. GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonalt anerkjent og mye brukt metode for å beregne utslipp fra en virksomhets aktivitet. GHG-protokollen er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune benytter denne metoden, og er delt inn etter hvordan fylkeskommunen er organisert i tjenesteområder. Noen få klimagasser står for det aller meste av de globale utslippene. For å kunne sammenligne utslipp gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHG-protokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCer), perfluorkarboner (PFCer) og fluorgassen svovelheksafluorid (SF 6 ). Figur 3: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen. GHG-Protokollen deler utslipp inn i 3 deler, eller «Scopes» for å unngå dobbelttelling av utslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje) eller til transport. Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene ikke aktuelt for fylkeskommunen). Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling for eide og leide bygg. Utslippsfaktoren «Elektrisitet Norge» blir benyttet for å vise utslipp fra elektrisitetsforbruk i Akershus fylkeskommunes drift, og er basert på utslipp fra elektrisitet produsert i Norge. Elektrisitet med en Nordisk utslippsfaktor er presentert under tabellene i denne rapporten. Denne faktoren baserer seg på sammensetningen av 6

elektrisitetsproduksjon i Norden og blir brukt av mange offentlige og private virksomheter. Det er derfor hensiktsmessig å vise utslipp med Nordisk faktor slik at fylkeskommunen enklere kan sammenlikne seg med andre. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor dens kontroll (derav indirekte). Typisk Scope 3- rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. 3.2 Datagrunnlag og figurer Klimaregnskapet inneholder utslipp basert på datagrunnlag fra kalenderåret 2016 fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier: Stasjonær forbrenning (fyringsolje), Elektrisitet, Fjernvarme/-kjøling, Flyreiser, Tjenestereiser (tog, leiebil, holtellovernatting, kjøre- og kostgodtgjørelse), Kollektivtransport (Ruter), Serviceavtaler og reparasjoner (Driftsmidler brukt på serviceavtaler og reparasjoner innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder, basert på rapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder, basert på rapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Investeringer (nybygg, vei, inventar og utstyr, materiell til vei/bygg, basert på rapporterte regnskapstall i investeringsregnskapene). Av drifts- og investeringsregnskapet valgte vi ut kategorier som var relevante å inkludere i klimaregnskapet i dialog med fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill kroner av det totale investeringsregnskapet på 1 097,6 mill. kroner, dvs. rundt 67 prosent. For driftsregnskapet utgjør relevante kategorier 545 mill kroner av det totale driftsregnskapet på 8 308 mill. kroner, dvs. rundt 7 prosent. Utslipp kalkuleres fra datainnsamling av faktisk forbruk, estimert forbruk og økonomiske data. Det vil som regel være noe usikkerhet knyttet til beregning av utslipp av klimagasser. Det kan være feil i kildene der data er hentet inn, eller i målt forbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbruk for noen lokasjoner (bl.a. bruk av geotermisk varme ved videregående skoler). Det er også noen kilder der vi vet at tallene fra fylkeskommunen er mangelfulle eller kan overlappe. Flyreiser og hotellovernatting er eksempler på dette. Her er tallene hentet fra reisebyrået Berg-Hansen, men det er ikke alle reiser som blir bestilt gjennom dette reisebyrået. I tillegg vet vi at det ikke er alt energiforbruk fra leide bygg som kommer med, ettersom energiforbruk ofte inngår som en del av felleskostnadene, og fylkeskommunen dermed kun har tilgang til målt elektrisitetsforbruk som faktureres spesifikt. Disse hullene kan lukkes ved å utvikle bedre rapporteringsrutiner. For en grundig oversikt over alle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap 2016» Utslipp fra kollektivtrafikk har Ruter hoveddelen av kollektivtransporten i Akershus; i tillegg kommer kollektivtransport knyttet til OSL (både utenfor og innenfor flyplassen) og ekspressbuss-trafikken i fylket. Kollektivtransport inkluderer alle passasjerkilometer for buss- og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommune samt data for Akershus levert av Ruter og Berg-Hansen 2. I datagrunnlaget inngår AFK eiendom FKF og 2 For en grundig oversikt over alle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap 2016» 7

Akershus KollektivTerminaler FKF. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. Elektrisitets- og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier, og mer korrekte tall blir inkludert i fremtidige klimaregnskap. Rapporten benytter i hovedsak norsk utslippsfaktor for beregning av elektrisitetens klimapåvirkning. For å beregne klimagassutslipp for elektrisitet benyttes statistikk fra IEA, Det internasjonale energibyrået/oecd. IEA beregner hvert år nasjonale utslippsfaktorer gram CO2/kWh for alle land basert på fysisk produksjonsstatistikk, som er basert på statistikk innhentet fra nasjonale systemoperatører og statistikk-myndigheter. Tidsserien er 3 års rullerende gjennomsnitt for årene 2012-2014. I tillegg presenteres elektrisitetens klimapåvirkning også med nordisk utslippsfaktor, for å kunne sammenligne resultatet med andre aktører i offentlig og privat sektor som benytter nordisk utslippsfaktor på elektrisitet. 8

4 Akershus fylkeskommunes totale klimaregnskap 2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet. Fra størst til minste utslippskategori fordeler klimaregnskapet for 2016 seg slik: 1. Kollektivtransport: 31 231 tonn CO 2 e (48 %) 2. Investeringer: 18 799 tonn CO 2 e (29 %) 3. Vedlikeholdsutgifter: 6 735 tonn CO 2 e (10 %) 4. Serviceavtaler og reparasjoner: 6 415 tonn CO 2 e (10 %) 5. Resterende utslipp: 1 620 tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling, flyreiser og tjenestereiser) Dette vises mer detaljert i figur 4 under, hvor totalt utslipp 2016 er fordelt per kategori: Figur 4: Totalt klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune 2016 *Elektrisitet med utslippsfaktor Norsk miks 9

Figur 5 under, viser hvordan fylkeskommunens utslipp fordeler seg når man ikke tar med de to største utslippskildene Kollektivtransport (48 %) og Investeringer (29 %), og utgjør da 8 tusen tonn CO 2 e. Figur 5: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, 2016 *Elektrisitet med utslippsfaktor Norsk miks Figuren viser at utslipp hovedsakelig er knyttet til midler brukt på de to kategoriene Vedlikeholdsutgifter, og Service og reparasjoner. Disse to kategoriene består for det meste av utslipp knyttet til programområdene Samferdsel og transport og Utdanning og Kompetanse. For kategorien Vedlikeholdsutgifter, kommer 76 % av utslippet fra vedlikehold av infrastruktur og veier (Samferdsel og transport), mens 23 % kommer fra vedlikehold av skolebygninger (Utdanning og kompetanse). For Serviceavtaler og reparasjoner kommer 90 % av utslippet fra service og reparasjoner av infrastruktur og veier (Samferdsel og transport), mens 6 % kommer fra service og reparasjoner av skolebygninger (Utdanning og kompetanse). Akershus har valgt å benytte Norsk utslippsfaktor for elektrisitet basert på norsk produksjon av elektrisitet som utgjør 0,008 kgco 2 e per kwh. Et alternativ, som ofte også brukes, forutsetter at elektrisitetsproduksjonen i hele Norden utgjør et felles marked kalt Nord Pool, hvor Norden sin produksjon av elektrisitet inneholder mer fossile kilder enn den Norske. Derfor er utslippsfaktor for elektrisitet Nordisk miks 0,056 kgco 2 e per kwh. De to alternativene viser Akershus sitt totale elektrisitetsforbruk på 57,4 GWh i form av utslipp (tco 2 e) og utgjør følgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. Ved bruk av Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 3 217 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. 10

Figur 6 viser Akershus sitt utslipp ved endret utslippsfaktor for elektrisitet, fra norsk til nordisk miks. Her uten utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, 2016. *Elektrisitet med utslippsfaktor Nordisk miks Ved bruk av Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet utgjør elektrisitet hele 18% av utslipp for Akershus fylkeskommune, eksklusiv kollektivtransport og investeringer. I dette tilfellet øker utslipp med 34%, og utgjør 11 tusen tco 2 e i 2016. 11

Faktaboksen under forklarer dette med ulike metoder i forhold til geografisk område for utslippsfaktor for elektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET 2016 - NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/ kwh Andel prod. gco2/ kwh Norway 8 35 % 3 Sweden 12 39 % 5 Finland 153 18 % 27 Denmark 271 8 % 22 56 * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION 2015 12

4.1 Overordnet klimaregnskap for Akershus fylkeskommune I det vi har kalt det overordnede klimaregnskapet inkluderes alle utslipp beregnet for 2016, unntatt investeringer. Det overordnede klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune vises i tabell 1 fordelt på kategori og utslippskilde, og videre fordelt på Scopes: Scope 1 Direkte utslipp, Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi og Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Tabell 1: Overordnet klimaregnskap for driftsregnskapet i Akershus fylkeskommune, 2016 KLIMAGASSUTSLIPP, DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Fyringsolje 612 151 0 % Fyringsolje 59 592 liter 612 151 0 % Biobrensel 4 406 0 0 % Biobrensel 4 405 796 kwh 4 406 0 0 % Scope 1 utslipp 5 018 151 0 % Elektrisitet* 57 442 460 1 % Elektrisitet Norge Forbruk ved eide/ leide lokasjoner 57 441 780 kwh 57 442 460 1 % Fjernvarme/ kjøling 17 824 263 1 % Fjernvarme/kjøling Forbruk ved eide/ leide lokasjoner 17 823 693 kwh 17 824 263 1 % Scope 2 utslipp 75 266 723 2 % Flyreiser - 390 1 % Fly kontinentalt 858 362 pkm - 145 0 % Fly interkontinentalt 255 493 pkm - 49 0 % Fly nordisk 706 264 pkm - 197 0 % Tjenestereiser - 356 1 % Tog Norden 24 778 NOK - 0 0 % Leiebil 626 kgco2-1 0 % Hotell, Norden 166 døgn - 1 0 % Hotell, Europa 102 døgn - 1 0 % Km-godtgj.bil(NO) 6 216 373 NOK - 224 0 % Kostgodtgj. m/overnatting 2 268 545 NOK - 129 0 % Kollektivtransport - 31 231 68 % Buss Akershus 753 041 000 pkm - 25 463 55 % Ferge Akershus 24 907 000 pkm - 5 769 13 % Serviceavtaler og reparasjoner - 6 415 14 % Serviceavtaler og reparasjoner 6 414 tco2e - 6 415 14 % Vedlikeholdsutgifter - 6 735 15 % Vedlikeholdsutgifter 6 735 tco2e - 6 735 15 % Scope 3 utslipp 45 128 98 % Totale utslipp 80 283 46 001 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 3 217 tco2e, og et totalt utslipp på 48 759 tco2e. For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt 64 781 tco 2 e fordelt på driftsregnskap (46 001 tco 2 e) og investeringsregnskap (18 779 tco 2 e), og et energiforbruk på 80 895 MWh i 2016. Siden alle utslipp er inkludert foruten investeringer (18 799 tonn CO 2 ), vises investeringer separat i tabell 2. Det overordnede klimaregnskapet inneholder utslipp fra Akershus Fylkeskommune, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF. Energiforbruket inkluderer bruk av biobrensel for å vise forbruk og energi fra fornybare kilder. Utslipp fra biogene kilder føres som null (ifølge GHG-protokollen). Biogene kilder er energi vi henter ut fra biomasse, eller planter og dyr om du vil. Slike materialer kan for eksempel være trær, gressvekster, tang, mais, avføring fra dyr eller hogstavfall. Bruk av biogene kilder til energi i form av flytende drivstoff og gass gjennom fermentering og andre kjemiske prosesser er også relevant. Men slike utslipp fra biogene kilder regnes ikke inn i dette klimaregnskapet i tråd med GHG Protokollen. 13

Tabell 2 viser tilsvarende fylkeskommunens klimagassutslipp knyttet til investeringsregnskapet. Tabell 2: Overordnet klimaregnskap for Investeringer i Akershus fylkeskommune, 2016. KLIMAGASSUTSLIPP, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer - 18 779 29 % Investeringer 18 779 tco2e - 18 779 29 % Utslipp fra Investeringer 18 779 29 % Totale utslipp inkludert Investeringer 80 283 64 781 100 % Under følger en forklaring av de forskjellige postene i klimaregnskapet fordelt på Scopes, og alle utslipp redegjøres for: Scope 1 Direkte utslipp Stasjonær forbrenning: Bruk av lett fyringsolje sto i 2016 for et utslipp tilsvarende 151 tco 2 e. Der er iverksatt flere tiltak i løpet av 2016 og 2017, som vil føre til stor reduksjon i neste års forbruk av fyringsolje. Scope 2 Indirekte utslipp fra el. og varme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende 57 442 MWh (Megawattimer), og dette forbruket sto for et utslipp tilsvarende 460 tco 2 e. For de stedene der kun økonomisk data var tilgjengelig (ikke forbrukstall) har vi beregnet forbruk og utslipp basert på driftsregnskapstall (NOK). Elektrisitet med en Nordisk elektrisitetsfaktor (se Faktaboks 1) er presentert under tabellene i denne rapporten. Denne faktoren blir brukt av mange offentlige og private virksomheter, og det er derfor hensiktsmessig å vise utslipp med Nordisk faktor slik at fylkeskommunen kan sammenlikne seg med andre. Fjernvarme/kjøling: Målt forbruk av fjernvarme og kjøling i eide og leide lokaler/bygg. I 2016 ble det brukt fjernvarme og kjøling tilsvarende 17 824 MWh, og dette sto for et utslipp tilsvarende 263 tco 2 e. Scope 3 Indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester Flyreiser: Jobb- og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer (pkm) per region. Utslipp fra flyreiser i 2016 tilsvarer 390 tco 2 e. Disse tallene er basert på data fra Berg-Hansen reisebyrå og fylkeskommunen er kjent med at disse tallene ikke er fullstendige ettersom noen bestillinger har blitt foretatt utenom reisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i 2016. Det ble gitt kjøregodtgjørelse for 6,2 millioner kroner i 2016, som alene gir et utslipp på 224 tco 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunen og dette tilbudet gis gjennom Ruter AS. Ruter oppgir at deres kollektivreiser med buss i Akershus har en fornybarandel på 39%, der bussene går på biodrivstoff som biodiesel og biogass. Båtene i Akershus har ikke fornybart drivstoff enda 3. Utslippet fra den samlede kollektivtransporten i Akershus var på 31 231 tco 2 e i 2016, og er beregnet ut ifra antall kjørte passasjerkilometer rapportert av Ruter til fylkeskommunen. Serviceavtaler og reparasjoner: Driftsmidler brukt på serviceavtaler og reparasjoner innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 For båt oppgir Ruter at fornybarandelen i Akershus er på 0%, mens den i Oslo er på 100%. Dermed kommer hele utslippet fra Ruters båter inn i klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune. For buss er fornybarandelen i Akershus på 39%, mens den i Oslo er på 28%. 14

eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF i 2016. Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende 6 415 tco 2 e, og er estimert fra driftsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. Vedlikeholdsutgifter: Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder som inngår i klimabudsjettet. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på vedlikehold og byggetjenester i 2016 (av disse ble 190,2 mill. kr brukt på vedlikehold av vei Samferdsel og transport, og 72,3 mill. kr brukt på vedlikehold av skolebygg Utdanning og kompetanse. Resten, 11,2 mill. kr, ble brukt på fylkesadministrasjonen, kollektivterminaler, og tannhelse). Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende 6 735 tco 2 e, og er estimert fra driftsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. 4 Investeringer: Akershus fylkeskommune ønsker å inkludere utslipp fra sine investeringer for å synliggjøre utfordringene og mulighetene som ligger i denne delen av fylkeskommunens ansvar. Av investeringsregnskapet på 1136,6 mill. kr utgjør klimarelevante investeringskategorier 730,2 mill. kr, (ca. 64 prosent). Investeringer for fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF omfatter investeringer i bl.a. nybygg, veianlegg, inventar og utstyr, materiell til infrastruktur/vei/bygg. Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende 18 779 tco 2 e, og er estimert fra investeringsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. For å vurdere Akershus fylkeskommunes karbonintensitet, og sammenlikne utviklingen over tid, har vi sett på følgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell 3: Nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune, 2016. Nøkkelindikatorer Enhet 2016 Innbyggere i Akershus antall 604368 Elever i videregående skole og folkehøgskole antall 25080 Drift- og investeringsbudsjett mill. NOK 9405 Totalt utslipp tco2e 64932 Utslipp per innbygger tco2e 0,1 Utslipp per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp (fra Utdanning og kompetanse) per elev tco2e 0,3 Vi ser av tabellen over at utslippet per innbygger i Akershus er på 0,1 tco 2 e og at utslippet per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i 2016. Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdet Utdanning og kompetanse per elev i videregående skole og folkehøyskole i Akershus fylkeskommune. Ved å dele utslipp fra Utdanning og kompetanse på antall elever, finner vi at utslippet per elev er på 0,3 tco 2 e. 4 KOSTRA-faktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av Misa på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnet ut ifra en input-output-utslippsmodell (EE-IOA) som er koblet til statens regnskapsdata (KOSTRA). Modellen er basert på informasjon om sammenhenger mellom sektorene i økonomien, der utslippsdata for hver sektor er samlet inn, og danner en modell som gjør det mulig å beregne totale direkte og indirekte utslipp basert på økonomiske data fra en gitt sektor eller en hvilken som helst blanding av sektorer. 5 Drift- og investeringsbudsjettet er beregnet fra posten «Utgifter/ eks. finans» for drift- og investeringsregnskapene til Akershus Fylkeskommune, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF. 15

4.2 Klimaregnskap per programområde I dette kapittelet presenteres Akershus fylkeskommunes (inkludert AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) utslipp fordelt per programområde. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransport og investeringer i infrastruktur. Alle programområdene har en tilhørende figur som illustrerer fordelingen av utslipp mellom de forskjellige utslippskildene, og som reflekterer tallene i tabellene. Figur 7: Klimagassutslipp fra Driftsregnskapet og Investeringsregnskapet fordelt på programområde, 2016. Figur 8: Klimagassutslipp fordelt per programområde, uten kollektivtransport og investeringer, 2016 16

Figur 9: Klimagassutslipp fra Investeringer fordelt per programområde, 2016. 17

4.2.1 Sentrale styringsorganer/ Fylkesadministrasjonen Sektoren Sentrale styringsorganer (programområde 1) har et totalt utslipp tilsvarende 682 tco 2 e i 2016. Utslipp er fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. 390 Totalt 682 tco2e 23 43 127 31 68 Figur 10: Klimagassutslipp fra Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin. 18

Tabell 4: Klimaregnskap for sektoren Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin., 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Elektrisitet* 2 823 23 4 % Elektrisitet Norge AIKP 23 319 kwh 23 0 0 % Elektrisitet Norge AKFO 25 285 kwh 25 0 0 % Elektrisitet Norge Galleriet 839 980 kwh 840 7 1 % Elektrisitet Norge Gjønneshallen 870 411 kwh 870 7 1 % Elektrisitet Norge Kjennhallen 290 633 kwh 291 2 0 % Elektrisitet Norge PPT/OT Follo 37 582 kwh 38 0 0 % Elektrisitet Norge Skedsmo flyfag 444 701 kwh 445 4 1 % Elektrisitet Norge Tunet 291 037 kwh 291 2 0 % Scope 2 utslipp 2 823 23 4 % Flyreiser - 390 64 % Fly kontinentalt 858 362 pkm - 145 24 % Fly interkontinentalt 255 493 pkm - 49 8 % Fly nordisk 706 264 pkm - 197 32 % Tjenestereiser - 43 7 % Tog Norden 24 778 NOK - 0 0 % Leiebil 626 kgco2-1 0 % Hotell, Norden 166 døgn - 1 0 % Hotell, Europa 102 døgn - 1 0 % Km-godtgjørelse bil(no) 478 159 NOK - 17 3 % Km-godtgjørelse bil(no) AFK eiendom 183 219 NOK - 7 1 % Kostgodtgjørelse m/overnatting AFK eiendom 31 539 NOK - 2 0 % Kostgodtgjørelse m/overnatting 264 154 NOK - 15 2 % Serviceavtaler og reparasjoner - 127 21 % Serviceavtaler og reparasjoner 124 tco2e - 124 20 % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 3 tco2e - 3 0 % Vedlikeholdsutgifter - 31 5 % Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e - 31 5 % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom 0 tco2e - 0 0 % Scope 3 utslipp 592 96 % Totale utslipp 2 823 614 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 158 tco2e, og et totalt utslipp på 750 tco2e. 19

Tabell 5: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Sentrale styringsorganer, 2016 SENTRALE STYRINGSORGANER/ FYLKESADMIN., INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer - 6 8 1 0 % Inventar og utstyr 5 tco2e - 5 1 % Bygg/nybygg 63 tco2e - 63 9 % Utslipp fra Investeringer 6 8 1 0 % Totale utslipp inkludert Investeringer 2 823 682 100 % 4.2.2 Utdanning og kompetanse Sektoren Utdanning og kompetanse (programområde 2) har et totalt utslipp tilsvarende 7 367 tco 2 e i 2016. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Fjernvarme, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. Totalt 7 367 tco2e 4481 1518 151 0 288 262 279 387 Figur 11: Klimagassutslipp fra Utdanning og kompetanse Tabell 6: Klimaregnskap for sektoren Utdanning og kompetanse, 2016 UTDANNING OG KOMPETANSE, DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Fyringsolje 612 151 5 % Fyringsolje Bjertnes vgs 5 600 liter 58 14 0 % Fyringsolje Eidsvoll vgs 2 021 liter 21 5 0 % Fyringsolje Frogn vgs 9 937 liter 102 25 1 % Fyringsolje Hvam vgs 4 190 liter 43 11 0 % Fyringsolje Jessheim vgs 19 664 liter 202 50 2 % Fyringsolje Nadderud vgs 15 330 liter 157 39 1 % Fyringsolje Romerike fhs. 2 851 liter 29 7 0 % 20

Biobrensel 4 406 0 0 % Biobrensel Bjertnes vgs 505 549 kwh 506 0 0 % Biobrensel Eikeli vgs 535 163 kwh 535 0 0 % Biobrensel Hvam vgs 1 587 049 kwh 1 587 0 0 % Biobrensel Kjelle vgs 678 689 kwh 679 0 0 % Biobrensel Nadderud vgs 99 741 kwh 100 0 0 % Biobrensel Nesbru vgs 763 551 kwh 764 0 0 % Biobrensel Romerike fhs. 236 054 kwh 236 0 0 % Scope 1 utslipp 5 018 151 5 % Elektrisitet* 36 043 288 10 % Elektrisitet Norge Ås vgs 1 244 790 kwh 1 245 10 0 % Elektrisitet Norge Asker vgs 1 642 548 kwh 1 643 13 0 % Elektrisitet Norge Bjertnes vgs 948 183 kwh 948 8 0 % Elektrisitet Norge Bjørkelangen vgs 1 226 820 kwh 1 227 10 0 % Elektrisitet Norge Bleiker vgs 803 522 kwh 804 6 0 % Elektrisitet Norge Drømtorp vgs 1 343 654 kwh 1 344 11 0 % Elektrisitet Norge Dønski vgs** 825 642 kwh 826 7 0 % Elektrisitet Norge Eidsvoll vgs 1 477 901 kwh 1 478 12 0 % Elektrisitet Norge Eikeli vgs 507 463 kwh 508 4 0 % Elektrisitet Norge Follo fhs. 984 729 kwh 985 8 0 % Elektrisitet Norge Frogn vgs 1 359 420 kwh 1 359 11 0 % Elektrisitet Norge Holmen vgs 293 570 kwh 294 2 0 % Elektrisitet Norge Hvam vgs 2 208 816 kwh 2 209 18 1 % Elektrisitet Norge Jessheim vgs 2 956 844 kwh 2 957 24 1 % Elektrisitet Norge Kjelle vgs 903 543 kwh 904 7 0 % Elektrisitet Norge Lillestrøm vgs 768 386 kwh 768 6 0 % Elektrisitet Norge Lørenskog vgs 464 121 kwh 464 4 0 % Elektrisitet Norge Mailand vgs 683 729 kwh 684 6 0 % Elektrisitet Norge Nadderud vgs 649 882 kwh 650 5 0 % Elektrisitet Norge Nannestad vgs 648 249 kwh 648 5 0 % Elektrisitet Norge Nes vgs 688 708 kwh 689 6 0 % Elektrisitet Norge Nesbru vgs 920 472 kwh 921 7 0 % Elektrisitet Norge Nesodden vgs 887 102 kwh 887 7 0 % Elektrisitet Norge Roald Amundsen vgs 662 407 kwh 662 5 0 % Elektrisitet Norge Romerike fhs. 695 744 kwh 696 6 0 % Elektrisitet Norge Rosenvilde vgs 951 619 kwh 952 8 0 % Elektrisitet Norge Rud vgs 2 053 432 kwh 2 053 16 1 % Elektrisitet Norge Rælingen vgs 657 764 kwh 658 5 0 % Elektrisitet Norge Sandvika vgs 1 060 820 kwh 1 061 9 0 % Elektrisitet Norge Skedsmo vgs 990 664 kwh 991 8 0 % Elektrisitet Norge Ski vgs 568 570 kwh 569 5 0 % Elektrisitet Norge Stabekk vgs 622 364 kwh 622 5 0 % Elektrisitet Norge Strømmen vgs 1 240 013 kwh 1 240 10 0 % Elektrisitet Norge Sørumsand vgs 862 406 kwh 862 7 0 % Elektrisitet Norge Valler vgs 393 918 kwh 394 3 0 % 21

Elektrisitet Norge Vestby vgs 837 667 kwh 838 7 0 % Elektrisitet Norge VGS til fordeling 7 809 kwh 8 0 0 % Fjernvarme/kjøling 17 784 262 9 % Fjernvarme Sandvika Dønski vgs** 220 619 kwh 221 5 0 % Fjernvarme Sandvika Rosenvilde vgs 801 579 kwh 802 18 1 % Fjernvarme Sandvika Rud vgs 1 760 805 kwh 1 761 39 1 % Fjernvarme Sandvika Sandvika vgs 1 470 130 kwh 1 470 33 1 % Fjernvarme Sandvika Valler vgs 727 397 kwh 727 16 1 % Fjernvarme Risenga Bleiker vgs 661 644 kwh 662 9 0 % Fjernvarme Råholt Eidsvoll vgs 1 047 580 kwh 1 048 9 0 % Fjernvarme Lillestrøm Lillestrøm vgs 1 287 083 kwh 1 287 9 0 % Fjernvarme Lillestrøm Skedsmo vgs 1 071 037 kwh 1 071 8 0 % Fjernvarme Lillestrøm Strømmen vgs 716 542 kwh 717 5 0 % Fjernvarme Lørenskog Lørenskog vgs 655 194 kwh 655 6 0 % Fjernvarme Lørenskog Mailand vgs 901 089 kwh 901 8 0 % Fjernvarme Nannestad Nannestad vgs 537 838 kwh 538 14 0 % Fjernvarme Årnes Nes vgs 723 247 kwh 723 21 1 % Fjernvarme Ski Ski vgs 608 944 kwh 609 15 1 % Fjernvarme Stabekk Stabekk vgs 765 970 kwh 766 1 0 % Fjernvarme Sørumsand Sørumsand vgs 1 341 904 kwh 1 342 25 1 % Fjernvarme Vestby Vestby vgs 787 571 kwh 788 7 0 % Fjernvarme Ås Ås vgs 1 695 898 kwh 1 696 16 1 % Fjernkjøling sjøvann Lillestrøm vgs 1 976 kwh 2 0 0 % Scope 2 utslipp 53 827 550 19 % Tjenestereiser - 279 10 % Km-godtgj.bil(NO) 5 200 809 NOK - 187 6 % Kostgodtgj. m/overnatting 1 617 914 NOK - 92 3 % Serviceavtaler og reparasjoner - 387 13 % Serviceavtaler og reparasjoner 222 tco2e - 222 8 % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 166 tco2e - 166 6 % Vedlikeholdsutgifter - 1 518 53 % Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e - 173 6 % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom 1 345 tco2e - 1 345 47 % Scope 3 utslipp 2 185 76 % Totale utslipp 58 845 2 886 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 2 018 tco2e, og et totalt utslipp på 4 900 tco2e. ** Dønski tannklinikk er lokalisert i samme bygg som Dønski VGS og inngår dermed i Dønski VGS sitt regnskap 22

Tabell 7: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Utdanning og kompetanse, 2016 UTDANNING OG KOMPETANSE, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet 4.2.3 Plan, næring og miljø Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer - 4 481 61 % Bygg/nybygg AFK eiendom 4 280 tco2e - 4 280 58 % Inventar og utstyr 201 tco2e - 201 3 % Utslipp fra Investeringer 4 481 61 % Totale utslipp inkludert Investeringer 58 845 7 367 100 % Sektoren Plan næring og miljø (programområde 3) har et totalt utslipp tilsvarende 6 tco 2 e i 2016. Utslippene er fordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap. Totalt 6 tco2e 6 0 Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Figur 12: Klimagassutslipp fra Plan, næring og miljø. Tabell 8: Klimaregnskap for sektoren Plan, næring og miljø, 2016 PLAN, NÆRING OG MILJØ Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Tjenestereiser - 5,6 93,3 % Km-godtgj.bil(NO) 29 860 NOK - 1,1 18,3 % Kostgodtgj. m/overnatting 79 204 NOK - 4,5 75,0 % Servic eavtaler og reparasjoner - 0,4 6,7 % Serviceavtaler og reparasjoner 0 tco2e - 0,4 6,7 % Scope 3 utslipp 6,0 100,0 % Totale utslipp - 6,0 100,0 % 23

4.2.4 Tannhelse Sektoren Tannhelse (programområde 4) har et totalt utslipp tilsvarende 574 tco 2 e i 2016. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Fjernvarme, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. Totalt 574 tco2e 437 7 1 6 84 39 Elektrisitet* Fjernvarme/ kjøling Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur 13: Klimagassutslipp fra Tannhelse Tabell 9: Klimaregnskap for sektoren Tannhelse, 2016. Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet av totalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* 905 7 5 % Elektrisitet Norge Årnes tannklinikk 31 932 kwh 32 0 0 % Elektrisitet Norge Ås tannklinikk 1 083 kwh 1 0 0 % Elektrisitet Norge Asker holmen tannklinik 37 094 kwh 37 0 0 % Elektrisitet Norge Bekkestua tannklinikk 76 683 kwh 77 1 0 % Bjørkelangen Elektrisitet Norge tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Bærums Verk tannklinikk 25 067 kwh 25 0 0 % Elektrisitet Norge Dønski tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Eidsvoll tannklinikk 38 231 kwh 38 0 0 % Elektrisitet Norge Fet tannklinikk 18 804 kwh 19 0 0 % Elektrisitet Norge Fornebu tannklinikk** - kwh - 0 0 % Elektrisitet Norge Frogn tannklinikk 74 581 kwh 75 1 0 % Elektrisitet Norge Jessheim tannklinikk 94 732 kwh 95 1 1 % Elektrisitet Norge Kløfta tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Lillestrøm tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Nannestad tannklinikk 603 kwh 1 0 0 % Elektrisitet Norge Nesbru tannklinikk 50 758 kwh 51 0 0 % Elektrisitet Norge Nesodden tannklinikk 100 440 kwh 100 1 1 % Elektrisitet Norge Nittedal tannklinikk 106 510 kwh 107 1 1 % Elektrisitet Norge Oppegård tannklinikk 76 840 kwh 77 1 0 % 24

Elektrisitet Norge Rolvsrud tannklinikk 62 526 kwh 63 1 0 % Elektrisitet Norge Skedsmokorset tannklinikk 2 841 kwh 3 0 0 % Elektrisitet Norge Ski tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Strømmen tannklinikk 4 544 kwh 5 0 0 % Elektrisitet Norge Sørumsand tannklinikk 44 850 kwh 45 0 0 % Elektrisitet Norge Vestby tannklinikk 57 355 kwh 57 1 0 % Fjernvarme/kjøling 40 1 1 % Fjernvarme Sandvika Dønski tannklinikk** - kwh - - Fjernvarme Årnes Årnes tannklinikk 39 646 kwh 40 1 1 % Scope 2 utslipp 945 9 6 % Tjenestereiser - 6 4 % Km-godtgjørelse bil(no) 104 768 NOK - 4 3 % Kostgodtgjørelse m/overnatting 37 419 NOK - 2 2 % Serviceavtaler og reparasjoner - 84 61 % Serviceavtaler og reparasjoner 81 tco2e - 81 59 % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 3 tco2e - 3 2 % Vedlikeholdsutgifter - 39 28 % Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e - 7 5 % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom 32 tco2e - 32 23 % Scope 3 utslipp 128 94 % Totale utslipp 945 137 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 51 tco2e, og et totalt utslipp på 180 tco2e. ** Bjørkelangen, Fornebu, Kløfta, Lillestrøm og Ski tannklinikk mangler data for 2016. Dønski tannklinikk er lokalisert i samme bygg som Dønski VGS og inngår dermed i Dønski VGS sitt regnskap under Utdanning og kompetanse. For enkelte leide tannklinikker kan det mangle data på energiforbruk, dersom oppvarming er en del av felleskostnadene. Tabell 10: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Tannhelse, 2016 TANNHELSE, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer - 437 76 % Bygg/nybygg AFK eiendom 280 tco2e - 280 49 % Dentalmedisinsk utstyr 123 tco2e - 123 21 % Inventar og utstyr 32 tco2e - 32 6 % Bygg/nybygg 2 tco2e - 2 0 % Utslipp fra Investeringer 437 76 % Totale utslipp inkludert Investeringer 945 574 100 % 25

4.2.5 Kultur, frivillighet og folkehelse Sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse (programområde 5) har et totalt utslipp tilsvarende 42 tco 2 e i 2016. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester. Det er kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap. Totalt 42 tco2e 21 3 12 7 Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Figur 14: Klimagassutslipp fra Kultur, frivillighet og folkehelse. Tabell 11: Klimaregnskap for sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse, 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Elektrisitet* 308 3 6 % Elektrisitet Norge 307 519 kwh 308 3 6 % Scope 2 utslipp 308 3 6 % Tjenestereiser - 21 50 % Km-godtgj.bil(NO) 208 137 NOK - 8 18 % Kostgodtgj. m/overnatting 2 237 006 NOK - 13 32 % Serviceavtaler og reparasjoner - 12 28 % Serviceavtaler og reparasjoner 12 tco2e - 12 28 % Vedlikeholdsutgifter - 7 16 % Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e - 7 16 % Scope 3 utslipp 39 94 % Totale utslipp 308 42 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 17 tco2e, og totalt utslipp på 57 tco2e. 26

4.2.6 Samferdsel og transport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende 56 110 tco 2 e inkludert investeringer, og 42 316 dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap samt antall passasjerkilometer. Totalt 56 110 tco2e 31231 13794 139 1 5805 5140 Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur 15: Klimagassutslipp fra Samferdsel og transport. Tabell 12: Klimaregnskap for sektoren Samferdsel og transport, 2016. Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet av totalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* 17 363 139 0 % Elektrisitet Norge 17 362 548 kwh 17 363 139 0 % Scope 2 utslipp 17 363 139 0 % Tjenestereiser - 1 0 % Km-godtgj.bil(NO) Akershus KollektivTerminaler 11 421 NOK 0 0 % Kostgodtgj. m/overnatting 3 366 NOK - 0 0 % Kollektivtransport - 31 231 74 % Buss Akershus 753 041 000 pkm - 25 463 60 % Ferge Akershus 24 907 000 pkm - 5 769 14 % Serviceavtaler og reparasjoner - 5 805 14 % Serviceavtaler og reparasjoner 5 805 tco2e - 5 805 14 % Serviceavtaler og reparasjoner Akershus KollektivTerminaler 0 tco2e - 0 0 % Vedlikeholdsutgifter - 5 140 12 % Vedlikeholdsutgifter 4 945 tco2e - 4 945 12 % Vedlikeholdsutgifter Akershus KollektivTerminaler 195 tco2e - 195 0 % Scope 3 utslipp 42 177 100 % Totale utslipp 17 363 42 316 100 % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 972 tco2e, og et totalt utslipp på 43 149 tco2e. 27

Tabell 13: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Samferdsel og transport, 2016 SAMFERDSEL OG TRANSPORT, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer - 13 794 25 % Inventar og utstyr Akershus KollektivTerminaler tco2e - 26 0 % Datakommunikasjon, internett tco2e - 0 0 % Elektrisitet tco2e - 1 0 % Inventar og utstyr tco2e - 3 0 % Kontormateriell tco2e - 1 0 % Materialer til infrastruktur/vei tco2e - 38 0 % Materiell til infrastruktur/vei tco2e - 174 0 % Matvarer tco2e - 6 0 % Reklame- og info.matriell tco2e - 4 0 % Transportmidler tco2e - 49 0 % Infrastruktur/vei tco2e - 13 493 24 % Utslipp fra Investeringer 13 794 25 % Totale utslipp inkludert Investeringer 17 363 56 110 100 % 28

Forklaring på de viktigste klimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 -ekv. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO 2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO 2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 -ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Hva er mye CO 2? Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: Direkte utslipp fra årlig forbruk av drivstoff til 1 gjennomsnittlig norsk bil: 2,3 tonn CO 2 e Direkte utslipp for Norge i 2015 er 54 millioner tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til 1 kg storfekjøtt utgjør 0,025 tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO 2 e 29

5 Kilder Akershus fylkeskommune (2017). AFK eiendom FKF, Årsrapport 2016 Akershus fylkeskommune (2017). Investerings- og driftsregnskap for 2016 AFK eiendom FKF (2017). Tall på energiforbruk og areal DEFRA (2016). 2014 guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated 19.11.2014). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). DIFI (2016). The carbon footprint of central government procurement Fjernkontrollen.no (2017). Oversikt over fjernvarmenettet i Akershus. IPCC (2014); Fifth Assessment Report, Chapter 6, Table 6.3 IEA (2016): CO2 From Fuel Combustion, 2016 OFV (2017), http://www.ofvas.no/bilsalget-2016/category681.html Ruter (2016), Energi- og miljøresultater Ruter (2014), Ruters miljøstrategi 2014 2020 Ruter (2016), Årsrapport 2016 Statistisk Sentralbyrå (2015); Diverse statistikk fra Statistikkbanken på statistikkområdene energi, kommune, KOSTRA og befolkning Statistisk Sentralbyrå (2017). Folkemengde og befolkningsendringar. http://bit.ly/2flvcgx Statistisk Sentralbyrå (2017), Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp Statistisk Sentralbyrå (2017), Utslipp av klimagasser. https://ssb.no/klimagassn Statistisk Sentralbyrå (2017). Videregående opplæring og annen videregående utdanning. http://bit.ly/2ysw45o WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

VEDLEGG 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommune har benyttet et klimaregnskap basert på egen drift og investeringer, for å feie for egen dør, før man eventuelt går ut bredere. Dersom en by eller region velger å beregne utslippene i et geografisk perspektiv, kan vi kalle det for et samfunnsregnskap. I dette vedlegget presenteres disse to tilnærmingene til klimaregnskap slik at leseren får innblikk i forskjellige modeller og de valgene som ligger bak. Klimaregnskap som beskrevet i GHG-protokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjon først beslutter å beregne et klimaregnskap. Som nevn i kapittel 3.1, deles utslipp forårsaket av en bedrifts virksomhet inn i tre deler/scopes. Dette er metoden Akershus fylkeskommune har benyttet for sitt klimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGprotokollens standard for lokalsamfunn (GPC-metoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Figuren under illustrerer hvordan denne standarden deler utslipp inn etter hvor de foregår geografisk. Figur 16: Klimaregnskap for lokalsamfunn (GPC-metoden) Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjoner er lovpålagt å rapportere på sin klimapåvirkning, mens andre gjør dette frivillig for å skaffe seg oversikt over egen drift og utslippene knyttet til denne. Når en velger fremgangsmåte for eget klimaregnskap, kan en ta utgangspunkt i hva en ønsker å oppnå. Et virksomhetsbasert klimaregnskap (slik som klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune) tar i likhet med et økonomisk regnskap, utgangspunkt i egen drift. Her går prosessen ut på å samle inn forbrukstall fra egen virksomhet som bruk av fyringsolje, bensin, flyreiser etc. Fordelen med en slik tilnærming er at du i etterkant kan prioritere tiltak der utslippene er høyest, for så å måle direkte resultater av tiltakene som grunnlag for endret adferd ved neste års rapportering. Et samfunnsregnskap (GPC-metoden) tar utgangspunkt i at du ønsker å få informasjon om et helt geografisk område. Her kan en skaffe kunnskap om utslipp fra forskjellige sektorer i samfunnet og finne ut hvor «skoen trykker». Dette er 31