ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2018

Transkript

1 ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2018 Fjell Kommune Rapport levert av CEMAsys.com AS

2 Prosjektbeskrivelse Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fjell kommune. Rapporten er utarbeidet av CEMAsys.com AS ved Elisa Dahl Walderhaug, Johanne Ness og Per Otto Larsen. Andreas Moen og Hanna Gjesdal i Fjell kommune har bistått med nødvendig underlagsdata for analysen. Denne rapporten tar for seg følgende oppgaver: 1. Klimaregnskap for hele kommunen i iht GPC-standard. 2. Klimaregnskap for kommunens virksomhet i iht GHG-protokollen. 3. Forslag til tiltak 4. Framskriving av utslipp frem til 2030 med forventet utslippsmengde og reduksjonsbane Hensikten med oppdraget er å beregne Fjell kommunes klimagassutslipp i et klimaregnskap som videre blir et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og en forutsetning for å kunne måle effekten av tiltak, bidrar til å øke bevisstheten rundt klimaproblematikken og å nå Norges lovpålagte Klimalov. CEMAsys.com AS (tidl. CO2focus) Oslo, 12. februar

3 INNHOLD Innledning Klimaregnskap for hele Fjellsamfunnet Metode: GPC-standard Rapportering, estimering og usikkerhet Fjell kommune: Utslipp Årsaker til endring i utslipp Klimaregnskap for kommunens virksomhet Metode: GHG-Protokollen Rapportering, estimering og usikkerhet Fjell kommunes virksomhet: Utslipp Scope 1 Direkte utslipp Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester Forslag til tiltak og framskrivninger for Fjell kommunes virksomhet Tiltak for Fjell kommunes virksomhet Energiforbruk Transport Framskrivninger av utslipp for Fjell kommunes virksomhet Tiltak og framskrivninger for Fjellsamfunnet Forutsetninger for Fjellsamfunnets utslipp mot Avløp og avfall unntatt deponi Oppvarming i andre næringer og husholdninger Jordbruk Avfallsdeponigass Veitrafikk og Dieseldrevne motorredskaper Industri (ikke-kvotepliktig) - Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning Skip og båter og bruk av fluorholdige/løsemiddelholdige produkter Elektrisitet Framskrivning av utslipp for Fjellsamfunnet Referanser

4 Begreper CH4 CO 2 CO 2 -ekv. Fjellsamfunnet Lokasjonsbasert eller markedsbasert metode N2O Nordisk elektrisitet miks Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO2-ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Fjellsamfunnet er betegnelsen vi bruker i denne rapporten for å omtale det geografiske området innenfor Fjell kommune sin grense (GPC-metoden) Lokasjonsbasert utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Beregningen for markedsbasert utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks. Det innebærer markedsmessig at norsk vannkraft blir erstattet med en miks av fossil energi. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. 3

5 Hva er mye CO 2? Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: Direkte utslipp fra årlig forbruk av drivstoff til 1 gjennomsnittlig norsk bil: 2,3 tonn CO 2 e Direkte utslipp for Norge i 2015 er 54 millioner tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til 1 kg storfekjøtt utgjør 0,025 tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO 2 e 4

6 Innledning Etter at Parisavtalen trådte i kraft har Norge lovfestet sine klimamål frem mot 2030 og Klimaloven trer i kraft 1. januar For 2050 er klimamålet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i tråd med Klimaloven 1. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslipp, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke farlige klimaendringer som beskrevet i Parisavtalen. Ifølge loven skal «klimagassutslipp i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppfylle disse forpliktelsene er det avgjørende at både land, regioner og kommuner gjør en ekstra innsats for å kontrollere og redusere egne klimagassutslipp. Fjell kommune utarbeidet sin første klimaplan i 2009, og har gjennomført mange gode energi- og klimagassreduserende tiltak siden da. Kommunen skal i tråd med de overordnede målene og føringene fortsette arbeidet med å redusere egne klimagassutslipp. Denne rapporten er et ledd i å få en oversikt over kommunen sine utslipp, både for Fjellsamfunnet og for den kommunale virksomheten. En sentral del av rapporten er en tiltaksplan med konkrete mål. Like viktig er det at planen også har gode måleindikatorer som gjør at man kan følge utviklingen over tid. Fjell kommune er en vekstkommune. Siden 1970-tallet har innbyggertallet vokst fra 7000 til over i Befolkningen er ung sammenlignet med landet og Hordaland, og fruktbarheten er høy blant kvinner. Utbyggingsmønsteret i kommunen har hatt preg av en tydelig bygdestruktur med spredt bebyggelse, men i den senere tid har det vært en økende tendens til fortetting og Figur 1: Fjell Kommune : Vekst i befolkningen siste 25 år og forventet utvikling mot 2030 og 2040 (Kilde SSB) Forventet Forventet utvikling 2030 utvikling Lovdata (2017), Klimaloven (LOV ). 5

7 konsentrasjon av utbyggingen, særlig rundt de to største tettstedene Straume og Ågotnes. Næringslivet i Fjell har siden 2000-tallet også vokst kraftig. Målt etter tallet på ansatte, er det særlig varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester og eiendom som utgjør de dominerende sektorene. I tillegg har Fjell mye industri knyttet til avfall og gjenvinning, bergdrift, Subsea og service- og forsyningstjenester til petroleumsvirksomheter. Tall fra Statistisk sentralbyrå i Figur 1 over viser at veksten er forventet å øke kraftig i årene fremover. For å nå klimamålene og omlegging til et fornybarsamfunn i kombinasjon med økt aktivitet, stilles det derfor høyere krav til en god kommunal energi- og klimaplanlegging i tett samarbeid med næringen og innbyggerne. Denne rapporten har følgende resultater: Klimaregnskapet for hele Fjellsamfunnet viser en 18 % økning i utslipp på 25 år i perioden Dette er en økning på 0,7 % per år. (Se Figur 2) Klimaregnskapet for kommunens virksomhet viser en økning i utslipp på 41 % på 7 år i perioden Dette er en økning på 5,9 % per år. (Se Figur 4) Vi vil i de neste kapitlene presentere klimaregnskapet for hele Fjellsamfunnet og klimaregnskap for Fjell kommunens virksomhet. 6

8 1. Klimaregnskap for hele Fjellsamfunnet Elektrisitet** Bruk av løsemiddelholdige produkter*** Bruk av fluorholdige produkter*** Skip og båter*** Avfallsdeponigass Avløp og avfall unntatt deponi Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk Dieseldrevne motorredskaper Veitrafikk - tunge kjøretøy Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Oppvarming i andre næringer og husholdninger Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning TOTALT Figur 2. Fjell kommune : Årlige utslipp (tco2e). *Kilde Miljødirektoratet: Statistikk for er benyttet med ulik metode og kategori-inndeling enn for Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. ** Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. ***Etter 2009 finnes det ikke statistikk, her er 2009-utslipp lagt inn for Klimaregnskapet for hele Fjell kommune (Fjellsamfunnet) består av alle utslipp som skjer innenfor kommunes grenser, samt indirekte knyttet til elektrisitetsforbruk. Den skal dekke direkte utslipp knyttet til husholdninger, næringsvirksomhet, transport og jordbruk og indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk i kommunen. Figur 3 viser utslipp for Fjellsamfunnet for alle år med tilgjengelige tall fra 1991 til 2015 (som er siste tilgjengelige år). Siden 2000 tallet har det vært sterk vekst i 7

9 befolkning og næring, og det sammenfaller godt med at man ser i 2008 en sterk vekst i den grå og grønne delen av stolpediagrammet (veitrafikk og energi/elektrisitet). For mer detaljert fordeling se tabell 1. Vi vil videre forklare metode og kilder for klimaregnskapet Metode: GPC-standard For å beregne klimagassutslipp for hele Fjell kommune har vi anvendt GPC-metoden. Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Metoden kalles Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emissions (GPC), Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og er en utvidelse av GHG-protokollen for virksomheter Rapportering, estimering og usikkerhet For å sammenstille klimaregnskapet etter GPC-standarden, har vi samlet inn rådata fra SSB, Miljødirektoratet og BKK. SSB: Årlig salg av ulike fossile brensler i Fjell. Her tas alt salg av drivstoff med, uavhengig av om drivstoffet brukes i eller utenfor kommunen. På samme måte har man ikke mulighet til å estimere drivstoff kjøpt utenfor kommunen som er brukt i kommunen. Drivstoffsalget dekker alt fossilt forbruk i kommunen, både stasjonært og mobilt, inkludert all offentlig og privat transport. Miljødirektoratet: Utslipp for Fjell kommune fordelt på sektorer. Tallene er fordelt fra nasjonale utslippsdata. Beregningene tar utgangspunkt i de nasjonalt utslipp, som fordeler utslipp til kommunene. Statistikk for er benyttet med ulik metode og kategoriinndeling enn for Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. Etter 2009 finnes det ikke statistikk for kategoriene; bruk av løsemiddelholdige produkter, bruk av fluorholdige produkter, skip og båter, her er 2009-utslipp lagt inn for BKK: Alt elektrisitetsforbruk i Fjell kommune gjort av husstander, bedrifter og offentlig virksomhet hentet direkte fra leverandør BKK. Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Data er delt inn i utslippskategorier etter SSB sin originale inndeling benyttet de siste årene for hele klimaregnskapet. Her har SSB endret metode etter 2009 og enkelte data er ikke sammenlignbare med den nyere kategoriinndelingen. I tillegg er det noen utslippskategorier som ikke er med i datarekkene etter 2009, her har vi lagt inn samme tall som 2009 for resterende år. Tallene er ikke tilgjengelige for alle år, og vi har lagt inn alle tilgjengelige år i perioden er det siste tilgjengelige året per dags dato, og det kan suppleres med flere år senere. 8

10 1.3. Fjell kommune: Utslipp Tabell 1: Fjell kommune : Årlige utslipp (tco2e) for alle tilgjengelige år per utslippskategori. Utslippskilder* Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Elektrisitet** Avfalls-deponigass Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motor -redskaper Bruk av fluorholdige produkter*** Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk Skip og båter*** Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Bruk av løsemiddelholdige produkter*** Avløp og avfall unntatt deponi Sum *Kilde Miljødirektoratet: Statistikk for er benyttet med ulik metode og kategori-inndeling enn for Det er derfor tatt utgangspunkt i de nye utslippskategoriene. ** Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. ***Etter 2009 finnes det ikke statistikk, her er 2009-utslipp lagt inn for Tabellen viser en oversikt over kommunens utslippskategorier og totale klimagassutslipp i tco2e for tilgjengelige år mellom Følgende kategorier er inkludert: Utslippskildene inkluderer utslipp fra følgende aktiviteter/kilder: 9 Veitrafikk (lette kjøretøy): Inkluderer utslipp fra bruk av fossile personbiler og varebiler, og lettere motoriserte kjøretøy som motorsykler og mopeder. Elektrisitetsforbruk: Inkluderer forbruk av elektrisitet innenfor kommunens geografiske grenser Avfallsdeponigass: Utslipp av metan fra avfallsdeponier som gjenstår etter forbud i Veitrafikk (tunge kjøretøy): Inkluderer all transport på vei, som godstransport, lastebiler og busser.

11 Dieseldrevne motorredskaper: Inkluderer alt utslipp fra kilder som anleggsmaskiner og traktorer Bruk av fluorholdige produkter: Bruk i produksjon av aluminium, som kjølemedier, som isolatorer i høyspentutstyr, som brannslukningsmidler og til produksjon av isolasjonsskum. Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk: Inkluderer metanutslipp som kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Inkluderer kalking og spredning av mineralgjødselet urea, og lystgassutslipp fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. Skip og båter: Utslipp fra skip- og båttrafikk i kommunen. Olje- og gass-utvinning, industri, bergverk og energiforsyning: Inkluderer prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning fra landbasert industri. CO2-utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra fyring med olje eller naturgass. Oppvarming: Oppvarming med fossil olje og parafin til boliger og som grunnlast i yrkesbygg, samt til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet. Bruk av Løsemiddel-holdige produkter: Bruk av produkter som inneholder løsemiddel. Løsemidler er kjemiske stoffer som løser opp andre stoffer og lett fordamper. Avløp og avfall (ikke deponi): Utslipp fra avløp og avløpsrensing i form av metan (CH 4 ). I perioden er årlig utslipp økt med 18 %. I 2008 ble en topp nådd, med utslipp tilsvarende tco2e. Utslippsøkningen fra 1991 til 2015 skyldes i hovedsak økningen i utslipp fra veitrafikk. Dette påvirkes i stor grad av antall innbyggere som ferdes i området, og forteller oss at veitrafikken i Fjell kommune har økt. Den nest største kategorien er elektrisitetsforbruk. I motsetning til utslipp fra veitrafikk, har utslipp fra elektrisitet blitt redusert fra 1991 til Denne kategorien nådde toppen i 2005, og har ikke steget videre sammen med befolkningsveksten. Dette kommer i all hovedsak av at utslippsfaktoren (Nordisk el.miks) er redusert ettersom elektrisitetsproduksjonen i Norden har blitt mer og mer fornybar. Vi kan se av Figur 3, at elektrisitetsforbruket i Fjellsamfunnet har økt siden For Avfallsdeponigass, den tredje største kategorien i 2015, har utslippet blitt redusert fra Forbudet mot deponering av avfall vil på sikt føre til at det ikke dannes ytterligere metanutslipp, og det er denne reduserte tilførselen av nytt deponiavfall (eventuelt sammen med økt fanging og utnyttelse av metangassen fra deponiet) som står bak reduksjonen i utslipp fra denne kategorien. Det er også vesentlig å se på endringen i utslipp per innbygger i samme periode, som vist i tabell 2 under. Tabellen viser at i perioden på 25 år, fra , er antall innbyggere i Fjell økt med 66 %, et årlig gjennomsnitt på 2,7 %. Årlig utslipp (tco2e) per innbygger er redusert med 29 % i samme periode, en årlig reduksjon på 1,2 %. Dette sier oss at innbyggertallet har økt mer enn utslippene, og dermed gir redusert utslipp per innbygger. For å sammenlikne Fjell med andre kommuner, kan vi se på kommunene i Agder-fylkene. Agderfylkene har i gjennomsnitt et utslipp per innbygger på 7,8 tco2e. Grunnen til at Agder-fylkene har et høyere utslipp enn Fjell kommune er fordi det er mer prosessindustri i Agder enn det er i Fjell. Gjennomsnittlig utslipp per innbygger for Norge var i 2015 på 10,3 tco2e (uten elektrisitetsforbruk). Hvor store utslipp en kommune har avhenger av aktiviteten (industri, havner, flyplasser) innad i kommunen. 10

12 Tabell 2. Fjell kommune : Årlige nøkkelindikatorer for utslipp (tco2e) og elektrisitetsforbruk (MWh) per innbygger. Nøkkelindik ator Innbyggere, SSB Utslipp/ innbygger* Elektrisitetsforbruk/ innbygger Enhet Antall tco2e 5,4 4,9 4,9 5,3 5,2 5,0 4,6 4,6 3,8 MWh 13,6 12,4 13,8 15,2 14,3 13,2 14,0 14,2 13,8 * Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. I tillegg er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Figur 3: Fjell kommune : Årlig elektrisitetsforbruk (GWh) for utvalgte år * * Kilde BKK: Fordi elektrisitetsforbruk ikke er tilgjengelig for 1991, er 1995 lagt inn for det året. Figur 3 viser at årlig elektrisitetsforbruk i perioden er økt med 69 % fra Mens forbruket per innbygger vises i Tabell 2, hvor forbruk per innbygger er max 15,5 og minimum 12,4 MWh i samme periode. Årene 1991 og 2015 viser samme elektrisitetsforbruk, 13,6 MWh per innbygger. 11

13 Innbyggere Elektrisitetsforbruk i GWh Figur 4. Fjell kommune : Sammenligning av antall innbyggere og elektrisitetsforbruk (GWh) Årsaker til endring i utslipp Totalt utslipp er økt med 18 % fra 1991 til 2015, mens utslipp per innbygger er redusert med 29 % i samme periode. I tabellen under vises nøkkelindikatorer og utslippskategorier som økte i rødt, og vi vil videre gi noen mulige årsaker og se på sammenhenger mellom endringene i utslipp og forbruk. Tabell 3. Fjell kommune : Endring i nøkkelindikatorer og utslipp. Nøkkelindikator Enhet Endring Innbyggere, SSB Antall % Utslipp/Innbygger tco2e 5,4 3,8-29% Elektrisitetsforbruk/innbygger MWh 13,6 13,8 2 % Utslippskategori* tco2e Endring Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel tco2e % Elektrisitet** tco2e % Avfallsdeponigass tco2e % Veitrafikk - tunge kjøretøy tco2e % Dieseldrevne motorredskaper tco2e % Bruk av fluorholdige produkter*** tco2e % Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk tco2e % Skip og båter*** tco2e % Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning tco2e % Oppvarming i andre næringer og husholdninger tco2e % Bruk av løsemiddelholdige produkter*** tco2e % Avløp og avfall unntatt deponi tco2e % TOTALT tco2e % 12

14 Økning i innbyggertall fra 1991 til 2015 på 66 % gir en naturlig økning i totalt forbruk, frakt av varer og kjøring. Dette forklarer økningen i utslipp fra veitrafikk, dieseldrevne motorredskaper og avløp og avfall unntatt deponi. Utviklingen i utslipp fra veitrafikk henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling: En større befolkning gir behov for mer person- og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Forbruk av energi ser vi kun en økning på 2 % per innbygger mens totalt forbruk er økt med 69 % som følge av økningen i innbyggertallet. Grunnen til at økningen per innbygger ikke er like stor kan skyldes mange ting, og vi har ikke gjort en reell studie av dette. Det kan være en indikasjon på at folk bor tettere sammen, men også at industriens energiforbruk ikke henger sammen med innbyggerøkningen. Videre ser vi at det ved bruk av lovgivning i Norge skjer en utfasing av fyringsolje, og en utfasing av andre fluorholdige gasser og løsemiddelholdige produkter. Oppvarming med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i yrkesbygg blir forbudt fra 1.januar Dette iverksatte tiltaket sier at fossil olje og parafin vil likevel kunne benyttes som spisslast i yrkesbygg. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er heller ikke omfattet av dette forslaget. Det samme gjelder konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg. Stortinget ba i februar 2015 regjeringen om å vurdere å utvide forbudet omtalt ovenfor til også å omfatte spisslast, altså kun på meget kalde dager. Etter 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier i Norge gått kraftig ned både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi og mer metangass er tatt ut fra deponiene. I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og det gjøres ikke lenger. Dette vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metan utslipp som dannes i avfallsdeponi. Fordi metan dannes i mange tiår etter at avfallet deponeres vil det imidlertid være behov for å samle opp deponigassen i lang tid framover. Den oppsamlede deponigassen kan enten fakles av eller utnyttes til energiformål, for eksempel i transport eller oppvarming. Ved energiutnyttelse kan oppsamlingen også redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk. Når metanet brennes dannes CO2 med biologisk opprinnelse, og CO2-utslippene fra disse forbrenningsprosessene regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet. Ved mange deponi er oppsamlingsprosenten så høy at potensialet er hentet ut, mens det for andre deponier kan være aktuelt å optimalisere uttaket. For et fåtall deponier kan det være aktuelt å installere gassuttaksanlegg der det tidligere ikke har vært noen oppsamling av deponigass. Men fordi dette er utprøvd og avsluttet i Norge, forutsetter vi at det ikke er gjeldende for flere kommuner nå, og et slikt tiltak vil ikke gjennomføres. På grunnlag av dette vil det ikke deponeres mer avfall som danner utslipp. Men resterende deponiavfall som allerede ligger i deponiet vil generere metan utslipp fremover og reduseres gradvis over tid. Her har vi lagt til grunn at noe utslipp vil fortsatt genereres etter Miljødirektoratet viser at det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i Årsaken er at det er vanskelig å se for seg dype utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Videre vil vi ta for oss utslipp fra Fjell kommunes virksomhet. 13

15 2. Klimaregnskap for kommunens virksomhet Klimaregnskapet for Fjell kommunes virksomhet består av alle direkte utslipp (Scope 1) i form av naturgass, lett fyringsolje og drivstoff, alle indirekte utslipp (Scope 2) fra innkjøpt energi, og utslipp fra innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) basert på kostnader rapportert i KOSTRA samt flyreiser. Figur 4 viser utslipp for Fjell kommune sin virksomhet i årene For mer detaljert fordeling av utslipp per kategori se tabell 4 og 5. Vi vil videre forklare metode og underlag for klimaregnskapet. Figur 5: Fjell kommunes virksomhet : Årlige utslipp (tco2e) Naturgass Lett fyringsolje Elektrisitet* Drivstoff Innkjøpte varer og tjenester Sum *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 14

16 2.1. Metode: GHG-Protokollen GHG-protokollen er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Protokollen deler utslippene inn i 3 deler, eller Scopes. Hensikten med inndeling i ulike Scopes er for å unngå dobbelttelling av utslipp. Figur 5 under, viser hva slags kilder som inngår i hvilket Scope. Figur 6: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen For å kunne sammenligne utslippene gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHG-protokollen skal følgende klimagasser inkluderes; CO 2, CH 4, N 2 O, HFCer, PFCer og SF 6. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (som fyringsolje, propan osv.) eller transportbehov (diesel, bensin etc. for egeneide, leiede eller leasede kjøretøy). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene) fra industri. Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringen er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. 15

17 Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Figur 7: Lokasjonsbasert metode, GHG-protokollen Markedsbasert perspektiv: Beregningen av Figur 8: Markedsbasert metode, GHG-protokollen utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter (som km.godtgjørelse, flyreiser, osv.), men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte) Rapportering, estimering og usikkerhet Utslipp beregnes ved at CEMAsys og kommunen rapporterer inn forbruksdata (i systemet CEMAsys.com) eller ved hjelp av rapporterte data i KOSTRA. Det er følgelig en fordel dersom man bruker reelle forbruksdata og dette er benyttet der det finnes. Klimaregnskapet for kommunen leveres for Scope 1, 2 og 3. Inkludert er: Scope 1 direkte utslipp: lett fyringsolje, naturgass og drivstofforbruk i egeneide/leasede kjøretøyer. Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt energi: Elektrisitet. Scope 3 indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester: flyreiser er rapportert separat og avfall er rapportert eget fra Fjell VAR. Utenom dette er innkjøpte varer og tjenester inkludert fra det som er rapportert som kostnad til KOSTRA. 16

18 Estimering og forutsetninger for klimaregnskapet til kommunens virksomhet listet opp: Tabell 4: Fjell kommunes virksomhet: Forklaring til rapportering og estimat Scope Utslippskilde 1 Lett fyringsolje og naturgass Tilgjengelighet til data 2016 tilgjengelig. ikke tilgjengelige forbruk i Ikke tilgjengelige kostnad i Metode for rapportering Estimert basert på kr/kwh Forklaring Tall på forbruk av fyringsolje og naturgass er ikke tilgjengelig for , men forbruk i kwh er rapportert i KOSTRA i Det betyr at kostnad ikke er gitt per lett fyringsolje og per naturgass, men er estimert fra kr/kwh gitt i 2016 for resterende år. Kostnad i 2009 er ikke gitt og der har vi lagt inn samme tall som i Kun skoler har benyttet disse i 2016 og samme antakelse er gjort for foregående år. 1 Drivstofforbruk fra egeneide biler Drivstofforbruk fra Fjell VAR Ikke tilgjengelig forbruk eller kostnad. Ikke tilgjengelig utslipp fra avfallstransport utenom 2015 Estimert basert på km kjørt, type drivstoff og antall kjøretøyer. Lagt inn samme tall alle år Estimert km kjørt per kjøretøy og et drivstofforbruk på 0,6 l/mil for diesel og bensin, og 0,17 kwh/km for el-bil. Her er personbiler, flerbruksbiler, varebiler og buss/minibuss samt arbeidsmaskiner inkludert tall lagt inn for alle år Fjell VAR har rapportert dieselforbruk i liter for egeneide biler i For avfallstransport i kommunen er det gjort en egen analyse av utslipp i 2015 som gir 2670 tonn CO2e, dette er lagt inn for alle år for avfallstransport pga. manglende data i alle år utenom Elektrisitet Elektrisitet fra Fjell VAR Tilgjengelig i Ikke tilgjengelig forbruk eller fordeling per sektor i Alle data tilgjengelig. Estimert i basert på 2016 gitt i kr/kwh i KOSTRA og kostnad per sektor. Lagt inn alle forbrukstall. I er elektrisitet kun gitt i totalkostnad for hele kommunen. Forbruk er estimert for fra 2016-forbruk rapportert i KOSTRA som ga 0,6 kr/kwh, og fordeles per sektor. 3 Innkjøpte varer og tjenester - Flyreiser Innkjøpte varer og tjenester - Flyreiser fra Fjell VAR 3 Innkjøpte varer og tjenester - Avfall Fjell VAR 3 Innkjøpte varer og tjenester Tilgjengelig i Alle data tilgjengelig. Tilgjengelig Kostnad tilgjengelig for er lagt inn samme for år Rapportert antall flyreiser alle år. Rapportert forbruk i kg alle år for kun Fjell VAR. Rapportert i kostnad fra SSB Tall er rapportert fra Berg Hansen i Tall mangler for og det er det lagt inn samme tall som i Data på generert avfall kun tilgjengelig for Fjell VAR sin egen drift SSB tall er rapportert per sektor i kr og utslippsfaktor fra DIFI er benyttet for Det er videre fordelt per hierarkiet lagt fram av Fjell kommune. Sektor er fordelt slik for funksjonsnummer: Skole og barnehage, Helse, sosial og omsorg, Stab og støttefunksjoner og Fjell VAR. Det er alltid en viss usikkerhet forbundet med beregning og estimering av forbruksdata. Det kan være feil i kildene der data er hentet inn, eller i målt forbruk. 17

19 2.3 Fjell kommunes virksomhet: Utslipp Tabell 5. Fjell kommunes virksomhet : Årlig utslipp (tco2e) per utslippskategori. Scope og utslippskilde Endring Naturgass % 1.Lett fyringsolje % 1.Drivstoff % 2.Elektrisitet* % 3.Innkjøpte varer og tjenester % Sum % *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. Klimaregnskapet for kommunens virksomhet viser en økning på 41 % i perioden Utslipp fra innkjøpte varer og tjenester utgjør den største kategorien og er beregnet fra kostnader, som er økt i perioden. Utslippene har dermed økt tilsvarende. Årlig utslipp fra naturgass og lett fyringsolje holdes stabilt, mens utslipp fra drivstoff økte hvert år. Utslipp fra elektrisitet er redusert med 47 % på grunn av mer fornybar elektrisitetsproduksjon i Norden. Vi kan ikke skille mellom grønne og brune innkjøp i kostnadstallene, og de klimavennlige kjøpene kommunen foretar via denne kategorien blir derfor ikke tatt høyde for i omregningen til CO2e. Tabell 6. Fjell kommunes virksomhet : Årlig utslipp (tco2e) per sektor og utslippskategori. Sektor Utslippskilde Lett fyringsolje Naturgass Helse, sosial og omsorg Drivstoff Elektrisitet* Innkjøpte varer/tjenester SUM Lett fyringsolje Naturgass Skole og barnehager Drivstoff Elektrisitet* Innkjøpte varer/tjenester SUM Lett fyringsolje Naturgass Stab og støtte-funksjoner Drivstoff** Elektrisitet* Innkjøpte varer/tjenester** SUM Lett fyringsolje Naturgass Fjell VAR Drivstoff Elektrisitet* Innkjøpte varer/tjenester SUM *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 18

20 **Tall er ikke rapportert per sektor for drivstoff, innkjøpte tjenester og flyreiser, men er samlet under stab og støttefunksjoner. Scope 1 Direkte utslipp Tabell 7. Fjell kommunes virksomhet : Årlig utslipp (tco2e) for Scope 1 direkte utslipp per kategori. Utslippskilde Endring Lett fyringsolje % Naturgass % Drivstoff % Sum Scope % Direkte utslipp fra Fjell kommunes virksomhet inkluderer stasjonær forbrenning i form av lett fyringsolje (olje brukt i oljekjeler) og naturgass. Dette benyttes til oppvarming i skoler. I tillegg inkluderes alt bruk av drivstoff fra egeneide biler (tall er ikke rapportert per sektor, men er samlet under stab og støttefunksjoner i tabell 5 over) og fra Fjell VAR i form av avfallstransport. Figur 9: Fjell kommunes virksomhet : Utvikling i antall drivstoff- og elbiler, og arbeidsmaskiner Totalt Drivstoff biler * Arbeidsmaskiner Antall elbiler *Drivstoffbiler inkluderer alle personbiler, flerbruksbiler, varebiler og buss/minibuss som går på drivstoff. Fjell VAR sine kjøretøyer er ikke inkludert i figuren. Som forklart er foregående år lagt inn med estimat fra 2013 pga. manglende data, vi har derfor utelatt de årene i denne figuren. Antall kjøretøyer og arbeidsmaskiner som går på drivstoff økte fra 63 i 2013 til 90 i 2016, mens antall elbiler økte fra 0 til 5 fra 2013 til 2016, uten dette tiltaket hadde utslipp økt noe mer. I tallene har vi ikke inkludert Fjell VAR sine kjøretøyer. 19

21 Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi Alt utslipp fra Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt energi kommer fra elektrisitet hos Fjell kommunes virksomhet. Det finnes foreløpig ikke tilgang til fjernvarme i kommunen, men det er tilgjengelig nærvarmeanlegg under Sartor senter, som BKK skal holde av til ny bebyggelse i området. Årlig forbruk (GWh) av elektrisitet for årene vises i Figur 9, og er redusert med 6 % fra 2009 til Som nevnt i metodekapittelet (kap. 2.1), beregnes utslipp fra elektrisitet basert på to metoder iht GHG protokollen, og vi har benyttet lokasjonsbasert metode i alle tabeller. Figur 10: Fjell kommunes virksomhet : Årlig forbruk (GWh) av elektrisitet. 22,5 18,9 19,9 17,4 20,0 16,3 18,2 17, *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. I tabell 7 under, ser vi at årlig utslipp fra elektrisitet er redusert med 47 % fra , hvor 41 % av reduksjonen skyldes mer fornybar produksjon av elektrisitet i Norden. Tabell 8. Fjell kommunes virksomhet : Årlig utslipp (tco2e) for Scope 2 indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet. Utslippskilde Enhet Endring Utslipp fra elektrisitet* tco2e % *For elektrisitet er utslippsfaktoren lokasjonsbasert 3-års rullerende gjennomsnittlig nordisk produksjonsmiks fra IEA. 20

22 Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester Tabell 8 viser oversikt over årlige utslipp fra innkjøpte varer og tjenester per utslippskilde i størrelsesorden fra størst til minst gitt i Her er navnet på utslippskilder tilsvarende kommunens kontoplan og utslipp er utregnet fra kostnad i kroner per år rapportert til KOSTRA/SSB med tilhørende utslippsfaktor 2. Tabell 9. Fjell kommunes virksomhet : Årlig indirekte utslipp (tco2e) fra innkjøpte varer og tjenester. Utslippskilder Kjøp fra andre (private) Kjøp fra IKS (VA, renovasjon/brann m.v.) Transportutgifter/drift egne/leide/taxi m.v Matvarer Utgifter/godtgjør. reiser, diett, bil m.v Leie av lokaler og grunn Kjøp fra kommuner (skole/barneh. mm Opplæring, kurs Vedlikehold, bygg/anlegg/nybygg mm Samle forbruksmateriell, råvarer, tjen Andre tjenester (inngår i egenprod.) Kjøp/finansiell leasing av driftsmidler Undervisningsmateriell Kontormateriell Kjøp, leie, leasing av transportmidler Serviceavtaler, reparasjoner/vaktmester.tj Medisinsk bruksmateriell Flyreiser* Post/bank/telefon/Intern/bredbånd Medikamenter Renhold og vaskeritjenester Forsikringer og utgifter til vakthold m.v Annonse, reklame, informasjon Leie av driftsmidler Materialer vedlikehold bygg, nybygg Kjøp fra fylkeskommuner (VA, renov.) Avfall Fjell VAR* Sum Hogne N. Larsen et al. (2016). The carbon footprint of central government procurement evaluating the GHG intensities of government procurement in Norway. 21

23 *Flyreiser er rapportert i antall reiser for Fjell VAR og i person-km for resten av kommunen, i tillegg er kun eget avfall som Fjell VAR sin drift genererer lagt inn i kg. 3. Forslag til tiltak og framskrivninger for Fjell kommunes virksomhet Arbeidet med å måle og redusere klimagassutslipp er en kontinuerlig prosess. Et klimaregnskap er derfor et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og tiltakseffekt. I denne delen av rapporten ser vi på effekt av noen klimarelaterte tiltak (med utgangspunkt i Scope 1 og 2) identifisert av kommunen med utgangspunkt i siste rapporterte tall. Resultatene av tiltaksanalysen blir tatt inn i framskrivninger av utslipp frem mot 2050 for Fjell kommunes virksomhet. 3.1 Tiltak for Fjell kommunes virksomhet Når vi ser på Fjell kommunes direkte utslipp (Scope 1) og indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk (Scope 2), finner vi at de største kildene til utslipp er drivstoff og elektrisitet. Vi fokuserer dermed på disse områdene i tiltaksanalysen. Figur 11: Utslipp Fjell kommunes virksomhet 2016, kun Scope 1 og Scope 2 Utslipp Fjell kommunes virksomhet ,8 88,3 989,7 2965,9 Naturgass Lett fyringsolje Elektrisitet* Drivstoff Under legger vi frem et utvalg av mulige reduksjonstiltak innen energiforbruk og transport. Merk at disse beregningene tar utgangspunkt i både faktisk og estimert tallgrunnlag Energiforbruk Flere tiltak er planlagt når det gjelder energieffektivisering og bytte av energikilde 3. I 2018 har Fjell kommune kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti for sitt eget forbruk. All fyringsolje skal fases ut innen 2020 og lyskilder skal erstattes med LED-belysning i bygg, ved kommunale parkeringsplasser og veier. Sentralvarmeanlegg skal erstatte elektrisk oppvarming ved kommunale bygg i Ågotnesområdet og solfangere skal installeres og erstatte energiforbruk til oppvarming av vann til Fjell sykehjem. Tabellene under viser mulige utslippsresultater som følge av tiltak i kommunen. 3 Fjell kommune (2017). Handlingsplan for energi, miljø og klima framlegg til tiltak

24 Tabell 10: Sparte utslipp ved utfasing av lett fyringsolje Lett fyringsolje kwh i 2016 tco2e spart/år For elektrisitet kan vi beregne effekten av å bytte ut belysning til LED-belysning i offentlig eide bygg. LED-belysning sparer mellom 70-80% elektrisitet. Vi legger til grunn at belysning står for ca. 15% av forbruket 4 av energi i kontorbygg. Tabell 11: Effekt av å skifte fra konvensjonell belysning til LED-belysning i kommunale bygninger kwh Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Andel belysning (15% av totalt forbruk) tonn CO2e spart/år Spart forbruk med LED-belysning (gitt 70% reduksjon) Spart forbruk med LED-belysning (gitt 80% reduksjon) Ved å bytte ut belysning med LED-belysning i bygg, kan Fjell kommune spare mellom MWh og MWh med elektrisitet i året og mellom 95 og 109 tco2e i året basert på innrapporterte tall for Fjell kommune planlegger å fase inn LED-belysning også ved kommunale parkeringsplasser og veier. Dersom effekten av LED-armaturer også her ligger på mellom 70% og 80% vil en kunne oppnå besparelser slik beskrevet i tabellen under. Tabell 12: Effekt av å skifte fra konvensjonelle lysarmatur til LED-belysning ved kommunale veier kwh Gatebelysning forbruk konvensjonelle lys: tonn CO2e spart/år Spart forbruk med LED-belysning (gitt 70% reduksjon) Spart forbruk med LED-belysning (gitt 80% reduksjon) Der er på nåværende tidspunkt totalt lysarmaturer langs kommunale veger, der 251 er LED (altså 15,4%) og resten er kvikksølv eller natrium. Ifølge BKK beregner de 700 kwh/år per konvensjonell lysarmatur. Dette utgjør kwh i året for kommunen. Av figuren over, ser vi at Fjell kommune kan spare mellom 35 og 40 tco2e i året på å bytte ut sine resterende armaturer langs kommunale veier med LED-lys. Ettersom elforbruk knyttet til kommunale veier og parkeringsplasser ikke er tatt inn i klimaregnskapet for Fjell kommunes virksomhet, ser vi heller ikke på effekten av disse tiltakene i framskrivningene mot Dersom disse tallene senere tas inn i dette klimaregnskapet, vil det også være relevant å oppdatere analysen av utslippsutvikling. Fjell kommune planlegger et sentralvarmeanlegg som skal produsere varme for m2 i kommunale bygg på Bildøy. Et tilsvarende prosjekt er under utvikling på Ågotnes. Der anslår kommunen at anlegget vil spare 50 kwh per m2. Vi bruker dette estimatet til å beregne effekt av 4 THEMA Consulting Group (2013), Energibruk i kontorbygg trender og drivere 23

25 sentralvarmeanlegget på Bildøy, og får dermed en besparelse på ca kwh/år. Dersom vi utelater fyringsolje (ettersom denne uansett skal fases ut), er energimiksen for skoler og andre kommunale bygg bestående av ca. 99% elektrisitet og 1% naturgass (basert på innrapporterte data for 2016). Tabell 13: Effekt av sentralvarmeanlegg for kommunale bygg på Bildøy, per energikilde Energikilde Prosent av energimiks Andel av estimert kwh spart/år Tonn CO2e spart/år Naturgass 1 % Elektrisitet 99 % Totalt 100 % I tillegg planlegger Fjell å installere solfangere ved Fjell sykehjem til oppvarming av vann. Kommunen estimerer besparelse på kwh/år som resultat av sol-prosjektet. På bakgrunn av innrapporterte tall for 2016, har vi at energikilden ved sykehjemmet er elektrisitet, og vi kan dermed sette opp følgende tabell: Tabell 14: Effekt av planlagt installerte solfangere ved Fjell sykehjem Energikilde Estimert kwh spart/år Tonn CO2e spart/år Elektrisitet Sentralvarmeanlegget på Bildøy kan spare kommunen for utslipp tilsvarende 40 tco2e per år, mens solfangere ved Fjell sykehjem kan redusere utslippene med 6 tco2e per år Transport Dieselforbruk står for mesteparten av utslippene i Fjell kommunes klimaregnskap, og her er det et stort potensial for utslippskutt ved oppgradering av kjøretøy fra diesel (og bensin) til el- og nullutslippskjøretøy. Det er flere avdelinger som kan bytte ut flertallet av kjøretøy med elbil og nullutslippskjøretøy på kort sikt, og alle kjøretøy på mellomlang til lang sikt. I helsetjenesten, administrasjonen, og andre avdelinger der de fleste kjøretøy er personbiler og mindre kjøretøy, vil dette være mulig. De kommende årene vil det også være mulig å bytte ut større, dieseldrevne kjøretøy som varebiler, lastebiler og busser med elektriske versjoner. Dette vil redusere forbruket, og utslippene av klimagasser betydelig. For drift som er avhengig av noe større kjøretøy som traktorer og andre maskiner, vil det muligens ta noe lenger tid å bytte til nullutslippsteknologi, men på mellomlang sikt vil den teknologien være godt tilgjengelig på markedet. 24

26 Tabell 15: Effekt av å skifte ut diesel- og bensinkjøretøy/maskiner med el- og nullutslippskjøretøy Tidsperspektiv Kilde Potensiell andel nullutslippskjøretøy av bilpark tonn CO2e spart/år Kort sikt (2-5 år) Fjell VAR avfallstransport 30 % 801 Arbeidsmaskiner (estimert) 30 % 6 Bilpark (estimert fra bilparkdata) 80 % 190 Totalt 998 Mellomlang sikt (6-14 år) Fjell VAR avfallstransport 70 % 1869 Arbeidsmaskiner (estimert) 80 % 17 Bilpark (estimert) 100 % 238 Totalt Tabellen er delt opp i kort og mellomlang sikt for overgangen til nullutslipp i bilparken. Ved å skifte ut bilparken der det er mulig, kan Fjell kommune redusere sine årlige utslipp med 998 tco2e på kort sikt, og tco2e på mellomlang sikt. En slik endring representerer en potensiell reduksjon i utslipp på hhv. 16% og 35% av utslipp i Framskrivninger av utslipp for Fjell kommunes virksomhet Basert på tiltak presentert i delkapittel 3.1, kan vi se på utviklingen av utslipp for Fjell kommunes virksomhet, med utgangspunkt i 2016-regnskapet. For å sette Fjell kommunes utslipp i en nasjonal og global sammenheng har vi tatt utgangspunkt i to mål; Parisavtalen og klimaloven. Figur 12: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC). Parisavtalen: Parisavtalen ble vedtatt høsten Gjennom denne avtalen ble verdens land enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Figuren ovenfor viser ulike utslippsscenarier for verden og hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg 25

27 gitt de ulike scenariene. For å ha mulighet til å oppnå denne målsettingen må verden tilpasse seg en utslippsbane som tilsvarer det laveste scenarioet (vist som blå linje i figur over). Dette scenarioet refereres gjerne til av FNs klimapanel (IPCC) som «IPCC AR 5 RCP 2.6» 5 som sier at klimagassutslippene i verden må reduseres med % innen 2050, sammenliknet med Klimaloven: Klimaloven trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Ettersom Fjell kommunes startår i disse utslippsframskrivningene er satt til 2016, må vi korrigere de to målene i forhold til tapte år, fordi Parisavtalen sitt startår er 2010 og Norges klimalov er satt fra Parisavtalen sitt mål er 72 % reduksjon over 40 år, som tilsvarer en årlig reduksjon på 3,1 %. Fordi start/basisåret for Fjell er 2016, har vi korrigert målet her slik at 72 % reduksjon må oppnås på færre tilgjengelige år ( ), og den årlige reduksjon blir derfor på 3,7 %. Vi har ikke justert for økte globale utslipp fra ettersom målet spesifiserer at reduksjonen skal ligge mellom %. Norges klimamål har vi justert til 2016-nivå for Fjell kommunes virksomhet. Ettersom dette er et tydelig mål, og vi vet at Norges utslipp har steget med 3 % fra , oppdateres målet til å redusere utslipp fra Norge med mellom 83 % (80+3) og 98 % (95+3), og vi har satt målet til å være gjennomsnittet av dette. For Fjell bruker vi derfor 91 % reduksjon fra som tilsvarer målet i klimaloven. Dette betyr at målbaner for Fjell er: - Parisavtalen valgt for startår 2016 (i målsettingen redusere med %): 72 % reduksjon fra Klimaloven justert for startår 2016: 91 % reduksjon fra I figuren under presenteres utslippsscenarioet for Fjell kommunes virksomhet og hvordan denne kan utvikle seg frem mot Den sorte prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje korrigert i forhold til startår 2016 (-91 % i 2050), og den grønne representerer IPCCs 2- gradersmål/parisavtalen ved høyeste reduksjon valgt for startår 2016 (-72 % i 2050). Ved å sammenlikne de forskjellige linjene, kan vi se forskjellen i ambisjonsnivå, og innsatsen som må til for å ligge under hver kurve. Alle utslipp fra kategorien innkjøpte varer og tjenester i klimaregnskapet er ikke inkludert i framskrivningene under. Dette kommer av utslipp relatert til andre innkjøpte varer (utenom avfall og flyreiser) som vedlikehold, mat, kontormateriell osv. er basert på kostnadsdata som vil variere med gitte budsjetter der en ikke skiller mellom grønne og «brune» innkjøp, og som det derfor er vanskelig å påvirke og å se på effekt av tiltak. For å kunne se på tiltak og effekt for direkte utslipp og indirekte utslipp med en sterk kobling mellom utslippstall og tiltak, har vi under presentert framskrivninger basert på lett fyringsolje, naturgass, drivstofforbruk i egeneide/leasede kjøretøyer, elektrisitet, flyreiser og avfall. 5 Refererer til «the Fifth Assessment Report, AR5» den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. 7 SSB (2017), Utslipp av klimagasser 26

28 Figur 13: Utslippsscenario for Fjell kommunes virksomhet Tabellen under viser årlig utslippsreduksjon for kommunens virksomhet. Utslipp er basert på estimat fra tiltaksanalysen og antakelser om utviklingen i Nordisk elektrisitetsproduksjon, og gir en samlet utslippsreduksjon på 73 % fra 2016 til Modellen viser at de foreslåtte tiltakene for disse kategoriene ikke er nok til å redusere utslipp i tråd med Klimaloven. Modellen er basert på følgende forutsetninger: - Fyringsolje fases ut ila Redusert utslipp fra elektrisitet i hele Norden grunnet høyere fornybarandel i produksjon. - Redusert elektrisitetsforbruk grunnet skift fra konvensjonelle lys i bygg til LED-belysning. - Reduksjon i utslipp fra drivstoff pga. utskiftning av bilpark fra fossilt drivstoff sil el og nullutslippskjøretøy. Årlig endring i forbruk Avfall 0 % 0 % 0 % 0 % Flyreiser 0 % 0 % 0 % 0 % Elektrisitet -11% -5% -2% -3% Naturgass 0 % 0 % 0 % 0 % Lett fyringsolje -70% -100% -100% -100% Drivstoff -3% -3% -5% -4% Tabell 16: Årlig endring i utslipp fra Fjell kommunes virksomhet 27

29 Når vi legger IPCCs 2 C -scenario til grunn, betyr det at Fjell kommunes virksomhet har et gjenværende karbonbudsjett på tonn CO2e, som kan slippes ut i perioden Hvis dagens utslipp på tonn CO2e (uten innkjøp av varer og tjenester utover avfall og flyreiser) per år fortsetter uforandret så har kommunen 19 år igjen med dagens utslipp før karbonbudsjettet er brukt opp. Figur 14: Karbonbudsjett for Fjell kommunes virksomhet ifølge IPCCs 2-gradersmål, Ditt utslippsbudsjett: IPCCs 2-gradersmål Utslipp i 2016: tco 2 e Ditt karbonbudsjett ifølge IPCCs 2-gradersmål: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstiger karbonbudsjettet ihht. IPCCs 2-gradersmål, uten tiltakspakke: 19 28

30 Når vi legger Klimaloven til grunn, med en forutsetning om at kommunen skal redusere utslipp med 92 % innen 2050, er klimabudsjettet til Fjell kommunes virksomhet tonn CO2e i perioden Hvis dagens utslipp på tco2e per år fortsetter, så vil budsjettet kun vare i 13 år. Dersom utslipp reduseres slik foreslått i tiltaksanalysen, vil kommunen holde seg under den grønne kurven som representerer IPCCs 2 C-scenario, men ikke holde seg under den sorte stiplede kurven som representerer Klimalovens utslippsforpliktelser frem til Figur 15: Karbonbudsjett for Fjell kommunes virksomhet ifølge Klimaloven, Ditt utslippsbudsjett: Klimaloven Utslipp i 2016: tco 2 e Ditt klimabudsjett ifølge Klimaloven: Dine utslipp med dagens tiltakspakke: År igjen før du overstiger karbonbudsjettet ihht. Klimaloven, uten tiltakspakke: tco 2 e tco 2 e 13 29

31 4 Tiltak og framskrivninger for Fjellsamfunnet Reduksjoner i klimagassutslipp for Fjellsamfunnet er beregnet med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 41 (klimameldingen) 8, og med forutsetning om at de nåværende politiske føringene blir realisert. Dette er grunnlaget for å kunne gjøre framskrivninger av utslipp for hele Fjellsamfunnet og måle disse opp mot målsetningene i Parisavtalen og Norges klimalov. I arbeidet har vi benyttet oss av rapporter fra: Miljødirektoratet 2017, Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid Miljødirektoratet 2015, klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling De bransjespesifikke Veikartene som kom ut i forbindelse med meldingen om Grønn Konkurransekraft i 2016 Rapportene går grundig gjennom hva slags tiltak som er mulig å gjennomføre med dagens teknologi. Det vil være usikkerhet forbundet med alle ledd i slike utslippsframskrivninger og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i framskrivningene for Norges utslipp av klimagasser. Selv om det foreligger politiske mål og føringer, vil det kreves kraftige virkemidler for at tiltakene gjennomføres. 4.1 Forutsetninger for Fjellsamfunnets utslipp mot 2050 Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over forutsetningene for framskrivningene mot 2030 og 2050 for hver utslippskilde og hvordan utslippene må reduseres for å oppfylle målsetningene i Parisavtalen og i klimaloven. Vi setter ulike forutsetninger for utslippsreduksjoner for de forskjellige utslippskildene. Videre vil vi forklare dette nærmere for hver utslippskilde, sammen med en presentasjon av foreslåtte tiltak fra Miljødirektoratet og Veikartene. 8 Klima- og Miljødepartementet ( ). Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid. 30

32 Tabell 17: Forutsetninger for framskrivningene mot 2030 og 2050 Sektor Avløp og avfall unntatt deponi % -74 % -92 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger % -74 % -100% - Jordbruk - husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk Avløp og avfall unntatt deponi I 2015 er utslipp fra sektoren avløp og avfall unntatt deponi på 480 tco2e, og står for 1 % av direkte utslipp i Fjell kommune. Dette er utslipp fra forbrenning av avfall, avløp og avløpsrensing. På grunnlag av tiltak for å utnytte all energi fra forbrenning av avfall, samt fanging og energiutnyttelse i avløpsanlegg har vi i vår analyse funnet at tiltak vil føre til en reduksjon av utslipp på 92 %, hvor resterende utslipp i 2050 omfatter lekkasje som skjer i fangingsprosessen Oppvarming i andre næringer og husholdninger I 2015 er utslipp fra oppvarming i andre næringer og husholdninger tco2e, og står for 1 % av direkte utslipp i Fjell kommune. Oppvarming med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i yrkesbygg blir forbudt fra 1. januar Dette iverksatte tiltaket sier at fossil olje og parafin likevel vil kunne benyttes som spisslast i yrkesbygg. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er heller ikke omfattet av dette forslaget. Det samme gjelder konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg. Stortinget ba i februar 2015 regjeringen om å vurdere å utvide forbudet omtalt ovenfor til også å omfatte spisslast 9. I vår analyse legger vi dermed til grunn at en utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg og andre næringer vil bli faset helt ut innen 2030, mens oppvarming i boliger er 100 % utfaset allerede i Jordbruk % -74 % -20% - Avfallsdeponigass % -74 % -92 % Dieseldrevne motorredskaper % -74 % -50% -92 % Veitrafikk - tunge kjøretøy % -74 % -50% -92 % Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel % -74 % -70% -100 % Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning Utslipp 2015 tco2e Mål for utslippskutt 2050 Forutsetninger Norsk klimalov* IPCCs 2- gradersmål for 2030 Forutsetninger for % -74 % -40% -80 % Skip og båter % -74 % -40% -100 % Bruk av fluorholdige produkter % -74 % -100 % Bruk av løsemiddelholdige produkter % -74 % -100 % Elektrisitet % -74 % -80 % TOTALT DIREKTE UTSLIPP % -74 % -34 % -95 % I 2015 er utslipp fra jordbruk tco2e, og står for 2 % av direkte utslipp i Fjell kommune. Dette er fordelt på Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel (55 %) og kunstgjødsel og annet jordbruk (45 %). 9 Innst. 147S ( ); Stortinget,

33 Miljødirektoratet viser at det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i Årsaken er at det er vanskelig å se for seg dype utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Jordbruket kan allikevel være en del av løsningen med å bidra både til utslippsreduksjoner og med råstoff til energiproduksjon. Forslag til tiltak er: Stans i nydyrking av myr: Reduserte N2O-utslipp Økt utnyttelse av biogass fra husdyrgjødsel Bedre tilpasset bruk av gjødsel Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk Mindre matsvinn Overgang fra storfekjøtt til svinekjøtt Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med frukt, grønt og fisk Overgang til et kosthold med mindre kjøtt og sukker Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt, er tiltaket som gir klart størst reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til at tiltaket er rimelig. Med dette har vi ut ifra Miljødirektoratets tiltaksforslag beregnet at utslipp fra jordbruk vil reduseres med 20 % i perioden fram mot 2030, ved gjennomføring av overnevnte tiltak selv om etterspørselen etter mat vil øke. Vi har ikke beregnet videre tiltak etter 2030, ettersom kildene vi benytter i analysen ikke viser til spesifikke løsninger for denne utslippskilden. Realisering av utslippsreduksjoner hindres av høye kostnader og lite tilgjengelig teknologi innenfor jordbruk Avfallsdeponigass I 2015 er utslipp fra avfallsdeponigass tco2e, og står for 18 % av direkte utslipp i Fjell kommune. Etter 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned nasjonalt både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi og mer metangass er tatt ut fra deponiene. I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og det gjøres ikke lenger. Dette vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metanutslipp som dannes i avfallsdeponi. Fordi metan dannes i mange tiår etter at avfallet deponeres vil det imidlertid være behov for å samle opp deponigassen i lang tid framover. Den oppsamlede deponigassen kan enten brennes eller utnyttes til energiformål, for eksempel i transport eller oppvarming. Ved energiutnyttelse kan oppsamlingen også redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk. Når metanet brennes dannes CO2 med biologisk opprinnelse, og CO2-utslippene fra disse forbrenningsprosessene regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet. Ved mange deponi er oppsamlingsprosenten så høy at potensialet er hentet ut, mens det for andre deponier kan være aktuelt å optimalisere uttaket. For et fåtall deponier kan det være aktuelt å installere gassuttaksanlegg der det tidligere ikke har vært noen oppsamling av deponigass. På grunnlag av forbudet i 2009, vil det ikke deponeres mer avfall som danner utslipp. Resterende deponiavfall som allerede ligger i deponiet vil generere metanutslipp fremover og reduseres gradvis over tid. Her har vi lagt til grunn at noe utslipp fortsatt vil genereres etter 2050, men vårt anslag er satt i tråd med en 92 % reduksjon før

34 4.1.5 Veitrafikk og Dieseldrevne motorredskaper I 2015 er utslipp fra Veitrafikk tunge kjøretøy, Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel og Dieseldrevne motorredskaper tco2e, og står for 47 % av direkte utslipp i Fjell kommune. Utslipp er fordelt på Veitrafikk tunge kjøretøy (9 040 tco2e, 10 %), Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel ( tco2e, 34 %), og Dieseldrevne motorredskaper (3 870 tco2e, 4 %). Utviklingen i utslipp fra transport henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling: En større befolkning gir behov for mer person- og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Tiltakene i transportsektoren kan i hovedsak grupperes i tre kategorier: null- og lavutslippsteknologi, innblanding av biodrivstoff, samt transportreduksjon og -omfordeling. Lav- og nullutslippsteknologi omfatter blant annet el- og hydrogen- og hybriddrift av kjøretøy. De nest største utslippsreduksjonene følger av tiltak som innebærer innblanding av biodrivstoff til veitrafikk og andre dieseldrevne mobile kilder. Lavest andel av utslippsreduksjonene er knyttet til tiltak som innebærer transportreduksjon eller omfordeling av transport. Fordeling av utslippsreduksjoner i transportsektoren: 33 Innføring av null- og lavutslippsteknologi: 48 prosent Innblanding av biodrivstoff: 40 prosent Transportreduksjon/-omfordeling: 12 prosent Det finnes en rekke virkemidler som påvirker persontransportutviklingen i byene. Sentralt i dag står belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, og bymiljøavtalene som etter hvert vil inngås mellom regjeringen og de største byområdene. Fortetting, bompengeordninger, begrensninger i parkeringstilgjengeligheten og tilrettelegging for sykkel og gange er også viktige virkemidler. Tiltakene som er utredet for transportsektoren er som følger: Økning i persontransport i byområdene skal tas med økt andel i kollektivtransport, sykkel og gange. 10 % reduksjon i personbilkilometer Overføring av 20 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø Null- og lavutslippsteknologi Personbiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler Varebiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler Bybusser: 100 % av nybilsalget av bybusser i 2025 skal være nullutslipp eller bruke biogass 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030 er el- eller hydrogendrevne Lastebiler: 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne Hybridelektrisk drift på personbiler Hybridelektrisk drift på lastebiler Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2020 Ut ifra disse tiltakene kan vi her på grunnlag av at 100 % av nybilsalget i personbiler og varebiler skal være elektriske- eller hydrogenbiler i 2020, så vil alt direkte fossilt utslipp fra Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel være borte i Her legger vi til grunn at 70 % av alle lette kjøretøyer vil være ikke-fossile i 2030, mens i 2050 vil alle eldre fossilbiler (enn 2030-modell og nyere) være faset helt ut.

35 Videre vil 50 % av nybilsalg av tyngre kjøretøyer og andre dieseldrevne motorredskaper være ikkefossile i 2030, mens en innblanding av biodrivstoff vil føre til reduksjon i utslipp, sammen med tilrettelegging av infrastruktur og omlegging til mer fornybare typer transport. Mot 2050 vil gjenstående utslipp videre reduseres med 92 % Industri (ikke-kvotepliktig) - Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning I 2015 er utslipp fra industri tco2e, og står for 2 % av direkte utslipp i Fjell kommune. For å lykkes med utvikling og implementering av ny teknologi er det en forutsetning at staten bidrar med målrettede og omfattende virkemidler, slik at industrien får den risikoavlastningen som trengs for å investere store summer i nye produksjonsmetoder som gir store klimagevinster. Energigjenvinning fra forskjellige kilder som røykgasser, avdamp, avtrekksluft, varme fra maskiner, der energien som gjenvinnes går til å redusere bruken av fossile brensler. Energieffektiviseringstiltak i næringsmiddelindustrien Energikonvertering i næringsmiddelindustrien Omlegging fra fossile brensler til bruk av bioenergi Økt bruk av varmepumper drevet av varmt prosessvann Økt bruk av trekull I tråd med målene for kvotepliktig industri har vi i vår analyse fastsatt en bane med 40 % reduksjon i 2030 og en reduksjon på 80 % i Skip og båter og bruk av fluorholdige/løsemiddelholdige produkter Disse tre kategoriene henger igjen fra metoden SSB brukte for å samle inn statistikk før Disse kategoriene er derfor antatt uendret frem til 2015, ettersom vi ikke har hatt ny statistikk på området. Skip og båter utgjorde tco2e i 2015, 2 % av totale utslipp for kommunen. For kystfart har næringen kommet med et veikart der de presenterer sin visjon med mål om 40 % reduksjon i innenriks sjøfart i 2013 og nullutslipp innen Vi tar derfor disse utslippsreduksjonene med i framskrivningene for Fjell kommune. Bruk av fluorholdige og løsemiddelholdige produkter står for hhv. 4% og 1% av kommunens totale utslipp. Vi kan anta at disse fases ut innen 2050, og erstattes med andre utslippsfrie produkter slik som ammoniakk Elektrisitet Utslipp fra produksjon av elektrisitet vil reduseres med innfasing av fornybar teknologi, og utfasing av kull, olje og gass som innsatsfaktorer til elektrisitetsproduksjon. Ettersom Fjell kommune benytter utslippsfaktoren Nordisk elektrisitetsmiks, henger deres utslipp sammen med utviklingen innen elektrisitetsproduksjon i Norden. I det klimanøytrale scenariet i «Nordic Energy Technology Perspectives 2016» 11, reduseres utslippsfaktoren (gitt i gco2e/kwh) for elektrisitet og fjernvarme i Norden med 80% fra 2014 til Dette skyldes først og fremst forventet utfasing av kullkraft i Danmark og Finland. Faktoren for elektrisitet har sunket kraftig de siste årene, og vi tar utgangspunkt i at utviklingen vil fortsette i tråd med IEA sin analyse. 10 Veikart for kystfart.. 11 IEA/Nordic Energy Research (2016). Nordic Energy Technology Perspectives

36 4.2 Framskrivning av utslipp for Fjellsamfunnet I figuren under viser vi hva nasjonale tiltaksplaner og veikart har å si for Fjellsamfunnet. Målsetningene i Parisavtalen og i Klimaloven innebærer at verden har et gitt karbonbudsjett. Dette karbonbudsjettet kan fordeles ut blant verdens land og bedrifter. Hvis vi ganske enkelt fordeler byrden likt og sier at alle land/virksomheter/personer skal redusere sine direkte utslipp med samme prosentandel frem til 2050, kan vi beregne utslippsmål også for Fjell kommune. Vi tar dermed utgangspunkt i utslippstallene som vist i tabell 16, og beregner et utslippsscenario for Fjellsamfunnet basert på forutsetningene som har blitt presentert. Resultatene sammenliknes med utslippsbanene for Paris-avtalen og klimaloven der utslippene reduseres med hhv. 72 % og 92% i tidsrommet Figur 16: Utslippsscenario for Fjellsamfunnet, Figuren over viser hvordan utslippene for Fjellsamfunnet kan utvikle seg frem mot For Her vises utslippsbanen både for 2-gradersmålet å unngå global temperaturøkning på over to grader, og for Klimaloven å oppnå 92 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2050, fra Dette kommer frem i modellen ved en sort prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje og en grønn linje som representerer IPCCs 2-gradersmål. Ved å sammenlikne de forskjellige linjene, kan vi se forskjellen i ambisjonsnivå, og innsatsen som må til for å ligge under hver kurve. Prosenttallene i modellen viser reduksjon fra år 2015 til hhv. 2020, 2030, 2040 og

37 Når vi legger IPCCs 2 C-scenario til grunn, betyr det at Fjellsamfunnet har et gjenværende karbonbudsjett på 1,94 millioner tonn CO2e, som kan slippes ut i perioden Hvis dagens utslipp på tonn CO2e per år fortsetter uforandret så har Fjellsamfunnet 25 år igjen med dagens utslipp før karbonbudsjettet er brukt opp. Figur 17: Karbonbudsjett for Fjellsamfunnet ifølge IPCCs 2-gradersmål, Ditt utslippsbudsjett: IPCCs 2-gradersmål Utslipp i 2015: tco 2 e Ditt karbonbudsjett ifølge IPCCs 2-gradersmål: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstiger karbonbudsjettet ihht. IPPCs 2-gradersmål, uten tiltakspakke: 25 36

38 Dersom vi legger Klimaloven til grunn, betyr det at Fjell har et gjenværende karbonbudsjett på 1,29 millioner tonn CO2e, som kan slippes ut i perioden Hvis dagens utslipp på tonn CO2e per år fortsetter uforandret så har Fjellsamfunnet 14 år igjen med dagens utslipp før karbonbudsjettet er brukt opp. Figur 18: Karbonbudsjett for Fjellsamfunnet ifølge Klimaloven, Ditt utslippsbudsjett: Klimaloven Utslipp i 2015: tco 2 e Ditt karbonbudsjett ifølge Klimaloven: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstiger karbonbudsjettet ihht. Klimaloven, uten tiltakspakke: 14 37

39 Referanser DEFRA (2016) guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated ). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). Fjell kommune (2017). Handlingsplan for energi, miljø og klima framlegg til tiltak Hogne N. Larsen et al. (2016). The carbon footprint of central government procurement evaluating the GHG intensities of government procurement in Norway. IEA (2015). CO2 emission from fuel combustion: Highlights (2015 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2015). Electricity information (2015 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). Lovdata (2017). Klimaloven (LOV ). Miljødirektoratet (2017). Norske klimagassutslipp. og RE-DISS (2015). Reliable disclosure systems for Europe Phase 2: European residual mixes. SSB (2017), Utslipp av klimagasser, , endelige tall. SSB (2017), Kommunefakta Fjell. SSB (2017), Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune. WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corporate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. WRI/C40 CITIES/ICLEI (2014). Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emission Inventories: An Accounting and Reporting Standard for Cities. World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. 38