Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Like dokumenter
Minoritetsspråklige barn i Norge

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Minoritetsspråklig leseforståelse og sosioøkonomisk status

Forskningsartiklene i Spesialpedagogikk er underlagt strengere form- og innholdskrav enn fagartiklene.

Språkvansker og tiltak som virker:

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Leseferdigheter hos norske andreklassinger med ulik språklig bakgrunn

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Eksamen SPED 3400 vår 2016 utsatt

Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk. TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Overføring av leseforståelsesferdigheter fra førstespråk til andrespråk hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Samtaleguide om barnets morsmål

Tospråklige (minoritetsspråklige) barn i barnehagen i et nordisk perspektiv

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling

Språk er viktig gjør det riktig!

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne

Språkstimulering i barnehagen Asker og Bærum. Åste Mjelve Hagen, Monica Melby-Lervåg & Arne Lervåg Bærum_2017

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Andrespråklig leseforståelse

Leseforståelse på andrespråket

Effekten av tiltak rettet mot språkforståelse hos minoritetsspråklige barn

Barn som trenger ekstra språklig støtte:

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Språklig utredning av fremmedspråklige

Kartlegging hva sier forskningen?


BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

LA ORD KOMME I FOKUS

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Språklæring og flerspråklighet

Narrative ferdigheter på makronivå hos flerspråklige polsk-norske og enspråklige norske barn i skolealder kartlagt med MAIN

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?

Å lære å lese på et andrespråk

Sammenheng mellom ordforråd og avkodingsferdigheter i teori og forskning

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

Forsknings- og utdanningsprofil ved Institutt for spesialpedagogikk. Fakultetsstyreseminar 2. mars, 2017

Kjønnsforskjeller, leseforståelse og underliggende ferdigheter

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter

Å bedre språkforståelsen til barnehagebarn med dårlige språkferdigheter: Er det mulig?

Andrespråklig leseforståelse

Hva er sammenheng mellom vokabular og leseprestasjoner hos minoritetsspråklige elever? Mehtab Palani

Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket?

Språk,'leseforståelse'og' matematikk:'hvordan'kan' det'stimuleres'og'hva'er' effekten. Monica'Melby=Lervåg''

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Sosioøkonomisk bakgrunn og leseferdigheter

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Språkutvikling hos minoritetsspråklige

Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november

Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Minoriteter og lesing

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Språkutvikling og språklæring

Høringsuttalelse Krav om utdanning og norskferdigheter til ansatte i barnehage, skole og aktivitetsskole

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Hvordan kan vi gjøre erfaringsbaserte funn om forholdet mellom lytteforståelse og leseforståelse?

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

Tospråklig ordforråd i tospråklig kontekst

Oppgave 1a Gjør rede for utvikling av atferdsvansker. Drøft hvordan lærere kan støtte elever med atferdsvansker i barnehagen og skolen.

Flerspråklige elevers leseresultater

Betydningen av mors utdannelse og barnets vokabular for lesing

Utenlandsadopterte ungdommers leseforståelse

Språk, stimulans og læringslyst

Effekten av vokabularintervensjoner på leseforståelsen hos elever på trinn. En systematisk litteraturoversikt

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Små barn utvikler fremdeles sine evner til å bearbeide, og trenger tid og rom til å gi respons på kommunikasjon.

Lær meg norsk før skolestart!

Effekten av språkstimulering i førskolelader på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss?

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Høst 2014 Hvordan lykkes med leseopplæringen for de tospråklige elevene i en liten kommune

PÅ KRYSS OG TVERS MELLOM SPRÅK

Skjema for egenvurdering

Minoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv?

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Høringssvar fra Dysleksi Norge

Det er språket som bestemmer!

Sammenhengen mellom mors utdanningsnivå og norske barns leseforståelse i 4. klasse

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

HVORDAN STYRKE SPRÅKKUNSSKAPENE HOS ELEVER SOM HAR LAV SPRÅKKOMPETANSE Berit Grønn 1 Frogn VGS

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Skriftlig individuell eksamen SPED 3000 vår 2016 utsatt/konte BOKMÅL. Dato: Kl Ingen hjelpemidler tillatt.

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Utvikling av kartleggingsmateriell på forskjellige morsmål. Dagens tema. Hvorfor Hva Hvordan Hva så hva nå. Fallgruber

Internasjonalt adopterte barn og ikkeadopterte barn: Gruppeforskjeller og prediksjon av leseforståelse

Gutt og minoritetsspråklig, en faglig ulempe i Osloskolen?

Eksamen SPED 3400 vår 2016 utsatt. Eksamensoppgaver, SPED3400 vår Skriftlig individuell eksamen utsatt vår 2015 SPED 3400

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS

Transkript:

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ

Bakgrunn for studien Minoritetsspråklige barn i risiko for språk-, lese- og skolefaglige vansker Høy stabilitet i barns språkferdigheter fra barnehage og gjennom skolen (Storch & Whitehurst, 2002; Melby-Lervåg et al., 2012) Begrenset med eksponering for andrespråket (Paradis, 2011) Sosioøkonomisk status (Hart & Risley, 1995; Dickinson & Tabours, 2001; Yang-Hansen, Rosèn & Gustafsson, 2011; Bakken & Elstad, 2012) 06.03.2017 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 2

Studiens fokus (Karlsen, 2014, s.3) Ordforråd Lytteforståelse Leseforståelse Narrativ produksjon SPRÅKFERDIGHETER Morsmålsferdigheter Andrespråksferdigheter Ikkeverbale evner MILJØMESSIGE FAKTORER Mors utdannelse Antall bøker hjemme Tid i barnehagen 06.03.2017 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 3

Design HØST 2010 VINTER 2011 VINTER 2012 MORSMÅL: ordforråd grammatikk NORSK: ordforråd grammatikk fon.bevissthet logolesing kognitive evner SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse narrativ prod. MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse BARNEHAGE 1. KLASSE 2. KLASSE

Vurderinger knyttet til kartlegging Hvilke ferdigheter? Hvordan? Spørreskjema Bruk av en enspråklig sammenligningsgruppe

Utvalg Inklusjonskriterier Morsmål: Urdu og/eller panjabi Bakgrunn: Pakistan Alder: 5 år ved studiestart Eksklusjonskriterier Kjente sensoriske vansker, utviklingsmessige vansker e.l. Urdu/panjabi Sammenligningsgruppe N 67 214 Alder 63 (57-70) 63 (55-70) Gutter/jenter 32/34 106/107 Besvarte spørreskjema 56 187

Delstudier Karlsen, J. & Lykkenborg (2012) Språkbruksmønste i norsk-pakistanske familier. NORDAND, 7 (2). Karlsen, J., Lervåg, A. & Lyster, S. A. H (2016) Vocabulary development in Norwegian L1 and L2 Children in the Kindergarten School Transition. Journal of Child Language Karlsen, J., Geva, E. & Lyster, S. A. H. (2016). Cognitive, linguistic and contextual factors in Norwegian Second Language Learners Narrative Production. Journal of Applied Psycholingusitics Karlsen, J., Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., Hagtvet, B. & Lervåg, A. (under preparation) Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First- and Second Language Learners : Similarities and Differences. ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: Karlsen, J. & Hjetland, H (2017) Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med norsk som morsmål. Spesialpedagogikk 0117. Karlsen, J. & Rygvold, A. L. (under arbeid). Språk og leseferdigheter hos norske 2. klassinger med ulik bakgrunn. 06.03.2017 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 7

To hovedfokus: Utvikling av ordforråd og leseforståelse Narrative ferdigheter

Utvikling av ordforråd og leseforståelse: Formål: få mer kunnskap om språk- og leseutviklingen og hvilke faktorer som påvirker den hos barn som har norsk som første- og andrespråk fra siste år i barnehagen til 2. klasse. To studier: Utvikling av ordforråd fra barnehage til 1. klasse Utvikling av leseforståelse fra 1. til 2. klasse Bakgrunn: Ordforråd er et område hvor minoritetsspråklige ofte opplever utfordringer (bredde og dybde!) Ordforråd har sammenheng med senere leseforståelse og skolefaglige ferdigheter (viktigere for minoritetsspråklige?) Viktig med kunnskap om hvilke bakgrunnsfaktorer som påvirker utvikling og vekst. Flerspråklige barns profileffekter (Oller et al., 2007) The simple view of reading (Hoover % Gough, 1990)

Development of vocabulary in Norwegian first and second language learners in the kindergarten school transition (Karlsen, Lyster og Lervåg, 2016) Forskningsspørsmål: Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, age of onset og barnets bruk av norsk forklare ordforrådsferdigheter i barnehagen? Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, age of onset, barnets bruk av norsk og tidligere ordforrådsferdigheter på første- og andrespråket forklare utviklingen av ordforrådsferdigheter fra barnehage til 1. klasse Resultater Ordforrådet i barnehagen predikerte den videre ordforrådsutviklingen Mors utdannelse og antall bøker hjemme predikerte ordforrådsutviklingen, og antall bøker så ut til å være en viktigere for gruppen med norsk som andrespråk. Tidspunktet for introduksjon til norsk av betydning for videre ordforrådsutvikling Ssammenheng mellom morsmålsferdigheter og ordforrådsutvikling på norsk

Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First and Second Language Learners. Similarities and Differences (Karlsen, Lyster, Hagtvet, Melby-Lervåg & Lervåg). Forskningsspørsmål: Hva karakteriserer utvikling i lese- og lytteforståelse hos barn med norsk som S1 og S2 Hvordan kan mors utdannelse, antall bøker hjemme og tidligere språkferdigheter predikere utviklingen av lese- og lytteforståelse i de to utvalgene? Resultater Likheter i utviklingen av lytte og leseforståelse barn med norsk som S1 og S2. Sammenheng mellom bakgrunnsfaktorene og språk- og leseferdighetene i 1. klasse, men ingen sammenheng med den videre utviklingen. Avkodingsferdigheter i 1. klasse predikerte mer av variasjonen i leseforståelse i 2. klasse i gruppen med minoritetsspråklige barn Ingen sammenheng med morsmålsferdigheter Mer av variasjonen i leseforståelse i 2. klasse ble forklart i den enspråklige modellen.

Muntlige narrativer Formål: få mer kunnskap om andrespråksnarrativene til flerspråklige norske barn i 1. klasse og hvilke faktorer som er relatert til den. To studier: Betydningen av kognitive, lingvistiske og språklige faktorer for narrativ produksjon Sammenhengen mellom narrativ produksjon og leseforståelse Bakgrunn: Et bredere mål på språk Predikerer senere språk og leseferdigheter Fortellerferdigheter er knyttet til akademisk språk

Produksjon av muntlige narrativer krevet blant annet: Kognitive evner som hukommelse, planlegging og forståelse for et narrativt skjema Lingvistiske ferdigheter som ordforråd og grammatisk kunnskap. Kunne skape sammenheng i historien Koherens: Historiestruktur Kohesion: Indre sammenheng i historien, antall ord og språklig kompleksitet TOBANO 2012

Cognitive, Linguistic and contextual factors in Norwegian second langauge learners narrative production (Karlsen, Lyster & Geva, 2016) Forskningsspørsmål: På hvilken måte kan kognitive evner, språkferdigheter og kontekstuelle faktorer i barnehagen predikerer variasjon i narrativ produksjon i 1. klasse Resultater: Kognitive evner og antall bøker hjemme predikerte ferdigheter på makronivå Grammatikkferdigheter og tid i barnehagen (i tillegg til antall bøker hjemme predikerte ferdigheter på mikronivå) Ingen sammenheng mellom morsmålsferdigheter og narrativ produksjon på andrespråket MEN vi hadde ikke kartlagt den narrative produksjonen på morsmålet. 06.03.2017 Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 14

Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål (Karlsen & Hjetland, 2017). Forskningsspørsmål På hvilken måte skiller sterke, middels og svake forteller seg fra hverandre? I hvilken grad kan narrativ produksjon i 1. klasse predikere leseforståelse i 2. klasse? Resultater: Sterke forteller skiller seg fra middels og svake mht til språk, i tillegg til leseforståelse i 1. og 2. klasse Narrativ produksjon i 1. klasse kan ikke forklare variasjon i utviklingen av leseforståelse i 2. klasse.

Oppsummering av resultater/hovedfunn Forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns språkferdigheter Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns språkferdigheter: Sammenheng mellom eksponering og norskferdigheter Sammenheng mellom språkmiljøet hjemme og norskferdigheter Tidlige språkfedigheter predikerer videre utvikling Stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av førstespråk og andrespråk Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort Sammenheng mellom ordforrådet på førstespråket i barnehagen og videre ordforrådsutvikling på andrespråket

Implikasjoner Legge til rette for utvikling av språkforståelsesferdigheter i skole, barnehage og hjemmet med bakgrunn i evidensbaserte tiltak Ikke undervurdere hva det krever å utvikle solide språk- og leseforståelsesferdigheter I tråd med internasjonal forskning ser det ut til at barn som lærer norsk som andrespråk lærer seg å avkode ganske problemfritt, noe som bør tas hensyn til ved mistanke om spesifikke lesevansker (med forhold om tilstrekkelig eksponering for norsk):