Vellenes Fellesorganisasjon

Like dokumenter
Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Folkehelsemeldingen 2019 Innspill

Frivillighetens plass og betydning i Norge

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse , Ålesund

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Noreg Bjarte Folkestad, Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes og Per Selle

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN. Frivillighetspolitikk i kommunene

Representativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring

Frivillighet og politisk engasjement

Frivillighetsmeldingen 2014

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

Betingelser for frivillig innsats -omfang, motivasjon og kontekst

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Punktene er i tråd med den Meld. St. 10 ( ) Frivilligheita sterk, sjølvstendig, mangfaldig Den statlege frivilligheitspolitikken.

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Lokal frivillighetsmelding

Samarbeid og samskaping med frivillig sektor en styrke for folkehelsa?

FESTEN ALLE VIL GÅ PÅ! Kragerøkonferansen 2015 Norges Musikkorps Forbund

Frivilligpolitisk plattform

Takk for hjelpen! Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P 073 Gradering: Frivillige, lag og foreninger i Beiarn

PRINSIPPER FOR SAMSPILLET

Frivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Frivilligpolitisk plattform

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune

HØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK

Fra utenforskap.l inkludering. Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk:

Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Velkommen 4. mars 2019

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode

Gruppeoppgave 5 dag 2

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

Kulturloven i kommunen

UNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Innspill til Frivillighetsmeldingen - KUD. Ladestasjon for frivillige og ildsjeler. Bakgrunn

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune. - utfordringer, muligheter og samarbeid. En oppsummering

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? Ina Kathrine Ruud, KS Skedsmokorset,

Handlingsprogram

Innspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Saksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE.

Arbeidsprogram for UngOrg

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Vi skaper idrettsglede!

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Handlingsprogram

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet ( )

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Innspill til kommunereform

Samskaping av kunnskap i Nord-Trøndelag. NAPHA Forskningskonferanse. Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid. Trondheim, 3.

Undersøkelse blant foreningene i Nye Asker

FRIVILLIGHETEN I ROGALAND

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Godt lokalt kulturarbeid?

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

Rundt våre leirbål er det plass til alle!

Innvandrarar si deltaking i norsk frivilligliv

Samfunnsmål og strategier

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Frivillighet Norge Ida Marie Holmin, fagsjef for inkludering og frivillighet. Regionskonferanse Frivilligsentraler Vest, 25.

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Det kommunale helhetsperspektivet

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Strategi- og handlingsprogram

ASKØY KOMMUNE Pr Askøy i utvikling

Strategi- og handlingsplan Norges Korforbund Nord-Trøndelag

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Sluttrapport fra prosjektgruppen Mai 2017

Jens Harald Garden folkehelsekoordinator

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors v=_a0w57pnwso.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Mennesket i samfunnet

Frivillighet for alle. Stortingsmelding nr 39 ( )

Strategiplan

Frivillighetsstrategi

Høringsutkast FRIVILLIGHETSMELDING. FOR MOSS KOMMUNE 2019 Rullering av Handlingsplan for Moss kommunes frivillighetspolitikk

Transkript:

Vellenes Fellesorganisasjon Kulturdepartementet Frivillighetsmelding@kud.dep.no 0030 OSLO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Therese Koppang-epost 15.06.2017 kl. 15.15 Erik Sennesvik 06.08.2017 Arbeidet med ny melding om den statlige frivillighetspolitikken Innspill fra Vellenes Fellesorganisasjon Vellenes Fellesorganisasjon er en paraplyorganisasjon for nærmiljø- og velforeninger i Norge, og vi takker for invitasjonen til å komme med innspill til det innledende arbeidet med ny melding om den statlige frivillighetspolitikken. Vi håper meldingen vil bidra til bedre oversikt og forståelse av den verdien de ulike sektorene innen frivillig innsats har i Norge. Vi er tilfreds med at samarbeid med frivillig sektor står høyt på den politiske dagsorden. Mye tyder imidlertid på at den generelle oppfatningen av hva frivillig sektor er, er blitt snevrere de siste 10 årene. Oppmerksomhet omkring samfunnspolitiske prioriterte oppgaver gjør at en del frivillige områder får sterkt fokus. Medfølgende tilskuddsordningene er, etter vårt skjønn, i for stor grad basert på historiske forhold, politisk agenda og i hvilken grad frivilligheten kan støtte det offentlige tjenestetilbudet, mer enn betydningen av hva frivillig arbeid betyr for utviklingen av det norske samfunnet. Vellenes Fellesorganisasjon er blant de få paraplyorganisasjonene som ikke har fått tilført offentlig driftsstøtte til sitt arbeid. Velbevegelsen har tidligere hatt slik støtte. Opphøret av driftsstøtte innebærer at midler som kunne vært brukt til frivillig arbeid lokalt, går med til å drifte en nødvendig paraplyorganisasjon. Dette stiller vi oss uforstående til, og flere henvendelser og møter har ikke gitt noen begrunnelse for denne endrete holdningen hos de sentrale myndigheter. Endringen har vært utfordrende å forholde seg til gitt den viktige funksjonen Vellenes Fellesorganisasjon har for lokal frivillig innsats og behovet for en velfungerende paraplyorganisasjon. Velforeningene favner bredt i sitt frivillige arbeid, arbeider på tvers i sine nærmiljøer og kommuner - og er inkluderende i sin arbeidsform. Vi mener det er viktig for en god samfunnsutvikling å støtte opp om betydningen av lokalt engasjement gjennom vel- og nærmiljøarbeid. Sektoren har, i henhold til de undersøkelser som er gjort, stort engasjement, god oppslutning og rekruttering, men samtidig trenger Vellenes Fellesorganisasjon den trygghet der vi får offentlig 1

aksept og anerkjennelse for hva en kompetent paraplyorganisasjon kan gi av faglig støtte og oppfølging av lokalforeningenes behov. Jfr. «Frivillighetsbarometeret» (Frivillighet Norge) og utredninger om frivillighet gjort av Institutt for samfunnsforskning (IFS). Samtidig ser vi det viktig å redusere kompleksiteten når det gjelder forholdet til offentlige myndigheter når det gjelder frivillig innsats, og at det er viktig å bidra til at frivillig innsats kan drives i trygge og forutsigbare former. Arbeidet i en velforening har som fokus å styrke trivsel og inkludering i nærmiljøet Velforeninger arbeider for å skape gode og trygge bo- og oppvekstvilkår der trivsel, tilhørighet og deltakelse står i høysetet. Aktivitetene i de ulike velforeningene er svært forskjellige, avhengig av om det dreier seg om vel i byer eller landdistrikter, store eller små vel og deres meget varierte økonomi. I flere kommuner har velforeningene eget samarbeidsorgan med kommunens politikere og/eller administrasjon. Det som i særlig grad kjennetegner velforeninger er at de er inkluderende, partipolitisk og religiøst nøytrale og alle er velkomne.. Vi representerer den eldste, frivillige organisasjonsformen i Norge (den første velforeningen ble startet i Bergen i 1771), og står for en kultur som handler om å ta vare på hverandre og ta ansvar for nærmiljøet. Gjennom dette arbeidet opprettholdes lokaldemokrati og engasjement et engasjement og et variert arbeid som styrker lokaldemokratiet. Velforeninger arbeider aktivt for å skape og drifte trygge lokale møteplasser og friområder der folk kan møtes og samles om ulike typer sosiale aktiviteter og friluftsliv. De fleste av vellets oppgaver er lokale, men mange saker løses også i fellesskap med andre vel og sammen med kommunen. Velforeningene er derfor viktig i det grunnleggende folkehelsearbeidet og bidrar til å forhindre mistrivsel, utenforskap med de helsemessige problemene dette kan medføre. Etter vårt syn har velforeninger, grendelag, tur- og friluftsforeninger og liknende samt brede frivillige foreninger fått en svekket plass når politikere og byråkrati omtaler den frivillige sektoren. Det legges for liten vekt på samlende og bredt frivillig arbeide som har en samfunnsbyggende funksjon. Vi mener dette er en uheldig utvikling som bør få fokus i arbeidet med stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen må gjenopprette status for de brede, demokratibyggende og inkluderende foreningene. Vi vil derfor be om et møte med Departementet i forbindelse med det innledende arbeidet med stortingsmeldingen. Betydning av vel- og nærmiljøarbeideid i forhold til Departementets beskrivelse. Vi viser til Departementets veileder når det gjelder «Forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner». Her beskrives betydningen av frivillige organisasjoner. Vi har i egen kolonne beskrevet velarbeidets betydning, «1.6 Frivillige organisasjoners samfunnsmessige betydning»:

Vellenes Fellesorganisasjon Veileder: Frivillige organisasjoner yter store bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Velarbeid: Velforeningene arbeider med oppgaver som har betydning for i sitt nærmiljø og for tilhørighet i kommunen. Det stimulerer andre lag og foreninger i sin innsats. De vanligste oppgaven er: Lekeområder, lekeplasser Sosiale arrangementer i nærområdet Dugnader Tiltak som skaper tilhørighet og hverdagsintegrering Turstier, rekreasjonsområder i nærområdet Trafikksikkerhet Medvirkning i kommunalt planarbeid Vellenes fellesorganisasjon bygger kompetanse, yter hjelp og sikrer det frivillige arbeidet gjennom kollektive forsikringer og rådgiving Aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner er en kilde til sosial kapital i form av nettverk og tillit. Frivilligheten skaper gode og trygge lokalsamfunn og legger til rette for møteplasser i nærmiljøet rundt felles aktiviteter og interesser. Deltakelse i frivillige organisasjoner kan gi den enkelte økt sosialt nettverk som kan gi bedre trivsel og skape tilhørighet til lokalsamfunnet. Frivillige organisasjoner er demokratiske aktører ved at de målbærer medlemmenes syn og interesser. Organisasjonsarbeid gir kunnskap om og erfaring med demokratiske prosesser. Det er en skole i demokrati. Frivillige organisasjoner er arenaer for formidling av kunnskap og læring. Dette kunne være en beskrivelse av formålet med velforeninger. I motsetning til mange andre, frivillige lag og foreninger, er velarbeid bredt anlagt, inkluderende og har som formål å skjøtte flest mulig interesser i sitt område I motsetning til interessebasert eller sektorbasert frivillig arbeid, er velarbeid nettopp egnet til å «gi bedre trivsel og skape tilhørighet til lokalsamfunnet.» Velforeninger er demokratisk oppbygget med vedtekter, årsmøter og har dermed en god basis for å fremme nærmiljøenes synspunkter Ikke minst som samarbeidspartner eller høringsinstans for kommunale planer, fremmes forståelse for de politiske prosessene og beslutningsstrukturen i kommuner, fylker og nasjonalt. Velforeningene er demokratibyggende. Velforeningene arbeider på et bredt interesseområde 3

Organisasjonsdeltakelse bidrar til bedre fysisk og psykisk helse og forebygger ensomhet. Deltakelse i frivillige organisasjoner bidrar til inkludering og økt deltakelse på andre samfunnsarenaer Den store bredden av organisasjoner bidrar til mangfold i samfunnet og gir et variert tilbud som når ut til mange Barne- og ungdomsorganisasjonene er møteplasser der barn og unge kan dyrke felles interesser og utvikle vennskap. Barne- og ungdomsorganisasjonene gir barn og unge ansvar som de vokser med og bidrar til at barn og unge får bruke sine ressurser, sin kreativitet og sitt engasjement Tilgang til lokale naturområder, lekeområder og lekeplasser er sentrale oppgaver. Velarbeid skaper en bred, ikke sektorbasert, forståelse og er inviterende gjennom sine arrangementer, årsmøter og medlemsmøter Vellenes Fellesorganisasjon har blant sine hovedoppgaver å bedre samling og øke innsikt og kunnskap i det lokale arbeidet. Velforeningenes medlemmer er boenhetene: En stor del av arbeidsoppgavene for velforeningene bidrar til et godt oppvekstmiljø og tilrettelegger for fysisk aktivitet i nærområdet for barn og unge. Velforeningen er en «all-inklusive» foreningstype. Alder, kjønn, etnisitet har ingen betydning Med hilsen fra Vellenes Fellesorganisasjon Erik Sennesvik (sign) Leder Kopi til: Styret i Vellenes Fellesorganisasjon

Vellenes Fellesorganisasjon Vedlegg: «Frivillighetsbarometeret» (Frivillighet Norge Hovedfunn: Frivillig innsats i Noreg 1998 2014 (2015) Bjarte Folkestad, Dag Arne Christensen, Kristin Strømsnes, Per Selle Organisasjonstypar Idretten står i ei særstilling både med tanke på storleik og stabilitet over tid. Gjennom heile perioden utfører rundt 40 prosent av dei frivillige sitt arbeid for ein idrettsorganisasjon. Mellom 20 og 30 prosent arbeider frivillig innan velforeiningar eller kultur- og fritidsorganisasjonar. Mange organisasjonar har eit berg- og dalbanemønster på nivået, noko som gjer det vanskeleg å seie noko konkret om tendensar. Men organisasjonane innan utdanning, opplæring og forsking har hatt jamn vekst over tid. 5

Tabell 1: Frivillig arbeid fordelt etter organisasjonstypar, 1998-2014. Prosentdel av frivillige. Prosent (Fleire svar mogeleg). Organisasjonstyper 1998 2004 2009 2014 Idrett og sport 38 40 41 41 Velforeiningar, grendelag og nærmiljø 21 34 26 27 Hobby, fritid, utandørsaktivitet og sosiale foreiningar 21 34 26 27 Kunst og kultur, korps og kor 17 18 23 21 Burettslag og bustadbyggjelag - 13 15 18 Utdanning, opplæring og forsking 4 8 10 14 Religion og livssyn, inkludert Den norske Kirke 14 11 9 14 Helse, pleie og redningsarbeid 6 12 9 11 Sosiale tenester og rusmiddelomsorg 12 7 9 10 Internasjonal utveksling, nødhjelp, bistand og 6 5 6 10 menneskerettsarbeid Yrkes-, bransje- og fagforeiningar 17 7 7 10 Politiske parti 7 5 5 6 N= 876 734 750 1172 Kjelde: Frivillig innsats 1998-2014. Prosenttala er vekta.