Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrealtert vold Fenomenforståelse og kartlegging Koordinator for kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Gloria Orellana Hellerud
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Nasjonalt tverretatlig fagteam Gir råd og veiledning til tjenesteapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og/eller æresrelatert vold Sammensatt av representanter fra seks direktorater: -Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) -Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) -Utlendingsdirektoratet (UDI) -Politidirektoratet (POD) -Helsedirektoratet (Hdir) -Arbeid- og velferdsdirektoratet (Avdir)
Kompetanseteamets oppgaver Gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet Være kontaktpunkt for UD i saker der de utsatte befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordineringen med berørte etater i Norge Forvalte refusjonsordningen ved behov for økonomisk hjelp til hjemreise fra utland Bidra til kompetanseheving i tjenesteapparatet. Svare på spørsmål som kommer om tematikken på nettstedet ung.no Koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo og støttetilbudet for personer over 18 år
Hovedtrekk frem i 2016 50 % økning i henvendelser 399 i 2015 597 i 2016 De fleste saker gjelder tvangsekteskap og frykt for tvangsekteskap (44 %) og trusler/vold (26 %) Kjønnslemlestelse og frykt for kjønnslemlestelse utgjør hovedbekymring i 6 % av sakene 12 % av sakene gjaldt etterlatt og frykt for å bli etterlatt i utlandet 40 % av sakene gjaldt barn 16 % gjaldt gutter/menn De fleste henvendelser gjelder personer med opprinnelse fra Pakistan 20 %, Irak 18 %, Somalia 14 %, Afghanistan 14 % og Syria 13 %
Ære kan fås og ære kan tapes Hva som gir ære og hva som fører til ære varierer i ulike samfunn, kultur og tradisjoner. Egne æres kodekser angir hva som fører til ære og hva som må til for å gjennopprette tap av ære
Æresbegrepet får ulikt innhold i ulike samfunnsstrukturer Individorientert samfunn: Ære forstås som noe personlig Annerkjennelse av status er basert på individuelle prestasjoner Individet har ansvar for seg selv og sine handlinger På ære og samvittighet Æresord Gruppeorientert samfunn: Ære er kollektiv og noe man er født med og en slags moralsk kapital Det motsatte av ære er vanære Mister man ære, mister man alt Ære gir integritet- skam fratar integritet Hvis noen bryter æresreglene så mistes alt- å beholde æren blir bokstavelig talt livsviktig
Patriarkalske samfunn Menn har ære- kvinner har ærbarhet Ære handler I stor grad om kjønn og kvinnersseksualitet Et rykte kan være nok til å tape ære Jenter og kvinner må kontrolleres og passes på slik at de ikke gjør noe som får andre til å snakke om dem Reproduksjon er sentralt spørsmåldvs.hvem kvinnen får barn med er viktig for familiens status og økonomi Seksualitet-sømmelighet-oppførselklesdrakt
Autoritær oppdragelse og makthierarkier Barneoppdragelse Frihet vs. Ansvar 18 år 0 år Grad av frihet Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen
Æresrelatert vold Når voldens motiv er å ivareta ære, eller gjenopprette tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. Æresrelatert vold er vold i nære relasjoner.
Hva er æresrelatert vold? Overgrep mot en person som begås i den hensikt å gjenopprette æren til en person, familie, slekt eller klan som føler seg krenket. Personen oppfattes å ha skadet gruppens ære og anseelse gjennom illojalitet og/ eller ved å ha forbrutt seg mot rådende normer.
Årsaker til æresrelatert vold Personen motsetter seg fellesskapets vilje Handlinger eller rykter som kan så tvil om jenters/ kvinners ærbarhet Kjærester eller rykter om kjærester Feil venner som ikke oppfyller krav til status, religion osv. Brudd på kleskoder Ønske om et sosialt liv i likhet med andre
Ekstrem kontroll også omtalt som negativ sosial kontroll i den nye HP 2017-2020 Et sekkebegrep som omhandler autoritær oppdragelse, streng oppdragelse, sterk kontroll og vold. Foreldrenes/slektens/miljøets påvirkning for å påse at den unge innordener seg felles vedtatte regler og uskrevne kodekser Eksempler på ekstrem kontroll: Rett hjem etter skoletid, ikke delta på skoleturer, ikke delta i svømmeundervisning, de unge hentes og overvåkes på skolen, foreldre og familie ringer den unge stadig opp også i skoletiden
Eksempler på ekstrem kontroll fortsetter: Foreldre og familie overvåker mobil og pc, de unge får ikke lov til å delta på fritidsaktiviteter, forbud eller strenge regler når det gjelder venner, påkledning og musikk, foreldrene/familien vet til enhver tid hvor den unge befinner seg, med hvem de er sammen med og hva de gjør De unge utsettes for økonomisk kontroll og får i liten grad disponere egne penger som lån, stipend og lønn Familien sjekker hva den unge foretar seg på rommet sitt og kan også utsette den unge for sosial isolasjon og utstøtelse i hjemmet når den unge opponerer
Begrepsavklaring Arrangert ekteskap Familien er kollektivt sterkt involvert i å finne egnet parter Tvangsekteskap Ekteskap organisert på en slik måte at minst en av kandidatene ikke har en reel mulighet til å Velge annen partner enn den foreslåtte, også på tvers av familiens ønsker, uten represalier Velge å forbli ugift uten represalier Eller når samtykke til ekteskap har framkommet ved utilbørlig press, trusler eller annen form for psykisk eller fysisk vold Kandidatens egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt
Motiver for tvangsekteskap Beskytte kulturelle idealer Beskytte religiøse idealer Medvirke til oppholdstillatelse Økonomi Kontroll over uønsket atferd og seksualitet Beskytte familiens ære Tilsvar på press fra storfamilien eller andre sentrale aktører (landsbyen) Gjennomføre løfter/avtaler om allianser mellom familier langt tilbake i tid Forsøk på å styrke familiebånd
Fatima, 14 år, norsk borger i Pakistan Ambassaden i Pakistan mottar henvendelse fra både barnevern og politi hvor de ber om hjelp til å få Fatima hjem til Norge Foreldrene har bestemt at Fatima skal oppholde seg i Pakistan en periode sammen med mor Fatima har på messenger skrevet at hun utsettes for vold, er redd, går ikke på skole og ønsker å komme hjem til Norge Hva kan gjøres?
UD gir konsulær bistand til norske borgere i utlandet Wien-konvensjonen om konsulært samkvem gir stater rett til å hjelpe egne borgere som oppholder seg i utlandet En av utenrikstjenestens hovedoppgaver er å gi konsulær bistand i utlandet Intet rettslig krav eller plikt på konsulær bistand Norske borgere bosatt i utlandet lavere prioritert av norske myndigheter for bistand Utenlandske borgere bosatt i Norge med norsk reisebevis eller utlendingspass som har reist ut med dette passet kan få konsulær bistand UD: 106 ambassader/generalkonsulater/faste delegasjoner og 365 honorære konsulater over hele verden Politiutsendinger på flere stasjoner, underlagt samme fullmakter som de øvrige utsendte diplomater ikke politimyndighet i utlandet
Utenriksdepartementets offisielle reiseråd Gis når det anses å være grunn til å råde nordmenn fra å reise til et bestemt land, område eller region, eller til å forlate stedet Årsaken er vanligvis krig, krigslignende tilstand eller uroligheter Beslutning om reiseråd tas på høyeste nivå i UD Den reisende har ansvar for å vurdere hvorvidt et reisemål er forsvarlig Den reisende må selv ta de nødvendige forholdsregler før og under reisen Bør ha dekkende reiseforsikring, tilstrekkelig midler til reise og opphold, pass med tilstrekkelig gyldighetstid, og visum der dette er nødvendig
Hva er håndteringsutfordringene? Den utsatte befinner seg i utlandet Pass og dokumenter er konfiskert av familien Har ikke penger (kvinner ikke kontroll over egen økonomi) Holdes innesperret/strengt overvåket, ikke mulig å komme seg ut av huset på egenhånd Har ikke/begrenset tilgang på nett Personen er mindreårig Kvinner og barn har ulik oppholds status i Norge Fedre/ektefelle har lagt in utreiseforbud fra opprinnelseslandet Den utsattes ambivalens og frykt for å bli oppdaget Ønsker ikke at foreldre/familien skal stilles til ansvar
Begrensninger i muligheten til å gi bistand UD og ambassadene har ingen myndighet i utlandet Må forholde seg til vertslandets lover og regler Samarbeider med lokale myndigheter i vertslandet via diplomatiske kanaler Manglende diplomatisk tilstedeværelse, ikke ambassader i alle land Land hvor UD har et offisielt reiseråd (eks. Irak, Afghanistan, Somalia, Pakistan, Palestina) Personer med dobbelt statsborgerskap Egensikkerhet for utsendte medarbeidere
Når kan UD gi bistand til mindreårige uten foreldrenes samtykke? Den som har foreldreansvaret kan bestemme om mindreårige skal flytte Unntatt: Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, fare for liv og helse (nødrettsbetraktninger) Kan gi nødpass til mindreårige uten samtykke fra foreldrene i særlige tilfeller (Passloven 4, 3. ledd og Rundskriv 2015/002 fra POD kap 7)
Viktig med realistiske forventninger til hva ambassadene kan bistå med i etterlatte saker Høye og urealistiske forventninger om at UD griper inn i utlandet Skape forståelse for de konsulære rammene i disse sakene Flertallet av sakene i utlandet til land med reiseråd Kan ikke forvente bistand hos vertslandets myndigheter - Kan ha et helt annet syn på barneoppdragelse, likestilling, rett til å velge ektefelle, m.v. enn vi er vant til - Norske vedtak (eks. barnevern) ikke rettskraftig i utlandet Sakene er ekstremt ressurskrevende for stasjonene
Sakene oppstår ikke i utlandet «De kunne ikke hjelpe meg. De forsto ikke problemet. De tok det ikke alvorlig.» Ung kvinne 21 år, utsatt for frihetsberøvelse truet med ekteskap, fikk bistand til å komme seg ut av Irak og tilbake til Norge. Har bedt om hjelp også tidligere, men den gangen konkluderte barnevernet og politiet med følgende: «Dro tilbake til familien fordi hun ikke ville anmelde foreldrene og fordi familien lovet å slutte å mase om ekteskap.»
Mer forebygging, mindre brannslukking Håndheve vårt eget lovverk - etterforskning av straffbare forhold Tidlig intervensjon. Hjelp til familier som sliter. Fange opp signaler tidligere. Se hele familien. Bedre oppfølging av ofrene ved retur til Norge for å forhindre «tilbakefall»
Hvordan kan vi forebygge? Tidlig inn med hjelpetiltak Råd og veiledning om barneoppdragelse. Gi alternativer. Ved bekymring, forhindre utreise fra Norge! Sakene må løses, forankres og underbygges i Norge Ikke inngå «avtaler om oppfølging ved utenlandsreiser» Bruk UDs reiseråd aktivt i samtale med den utsatte og foreldre (hvis over 18 år) Realitets orientere og ansvarlig gjøre «Ikke sitte på hver vår tue.» Tverretatlig samarbeid, se hele familien og storfamilien, ikke bare den utsatte (yngre søsken kan stå i fare) foreldre kan være under stort press fra familie i opprinnelsesland. Gi foreldre verktøy slik at de kan stå i mot press. Stoppe pengestrømmen
Alle har en «historie» i Norge. Barnevern, politi og/eller andre deler av hjelpeapparatet har vært involvert tidligere. Familier som sliter på flere fronter og er dårlig integrerte: Psykiske helse, levekårsutfordringer i Norge, svak/ingen tilknytning til arbeidslivet i Norge/foreldre som ikke snakker norsk. Familievold samt kriminalitet blant familiemedlemmer er en del av bakteppet
Eksempel Tilbakeholdelse i Tsjetsjenia : Vanskelig løsning delrepublikk i Russland med stor grad av selvstyre Russiske myndigheter lite villige til å gripe inn Reiseråd ikke diplomatisk nærvær /ambassadens utsendte kan ikke reise inn Den norske borgeren må selv komme seg ut av Tsjetsjenia og reise til Moskva for å få nytt pass til Norge. Vil også trenge russisk pass for å reise ut av Tsjetsjenia. Kontakt med russiske organisasjoner som driver krisesentre og gir bistand risikabelt for alle involverte
Hva bør jeg være oppmerksom på? Sterk sosial kontroll/negativ sosial kontroll - Får ikke delta på fritidsaktiviteter - får ikke være ute etter skoletid - Får ikke være med venner - Kontroll av tlf, pc, økonomi - Overvåkning av brødre/familiemedlemmer på skolen - Følge av familiemedlemmer utenfor huset Økende kontroll Utlandsreiser - Søknad om lengre ferie - Plutselige reiser - Ved konflikt med familien eller frykt - Kommer ikke tilbake fra ferien til skolestart Andre tegn: - Hemmelige kjærester - Rykter om kjærester, homofili etc
-Forlovelser Religiøse ekteskap Avtaler om ekteskap -Endring i atferd/klesstil/omgangskrets -Fravær på skolen -Får ikke fortsette på skole/utdanning - Tidlig/uønsket graviditet - Depresjon, selvskading, suicidal atferd - Søsken tvangsgiftet -Tidlig inngått ekteskap hos søsken -Søsken som ikke har kontakt med familien -Foreldredødsfall/plutselige endringer i familien - Krangel innen/mellom familier - Strengt hjemme - Rømt hjemmefra
Kartlegging Aktuell situasjon (Hvorfor oppsøker hun/han hjelp nå?) Hvilken type vold? Kastet ut hjemmefra? Rømt hjemmefra? Hvem utførte vold/trusler/press/kontroll? Ulike familiemedlemmers rolle? Støttes volden av andre i familien? Årsaken til volden? Planer om ekteskap? Frykt for tvangsekteskap? Gjennomført tvangsekteskap? Forlovet? Eskalering av kontroll, vold? Planer om utlandsreise? Frykt? Er familien opptatt av ære? Ulike regler for jenter/gutter, fritid, bevegelsesfrihet, kontroll over pc, telefon, økonomi, lov til å ha kjæreste, konsekvenser ved regelbrudd
Kartlegging Oppvekst/tidligere vold: - Tidligere vold, årsak, ulike familiemedlemmers rolle, storfamiliens involvering - Tidligere ufrivillige utlandsopphold Familie/slekt - Migrasjonshistorikk, opprinnelsesland, botid i Norge, oppholdstillatelse, statsborgerskap - Hvem består familien av og hvor bor de? Andre slektninger som bor i Norge? - Hvordan er situasjonen for søsken? Familiesituasjon/slekt i opprinnelseslandet? - Hvem bestemmer over hvem i familien i Norge og i utlandet? - Hvilken posisjon har familien i miljøet? - Voldsutøvers posisjon i familien. Er han /hun utsatt for press fra resten av familien eller miljøet for øvrig? Har familien stort nettverk? - Andre i familien som har bragt skam over familien, brutt med familien? - Tvangsekteskap i familien? - Dersom ikke bor hjemme: Kontakt med familien? Ønske om kontakt?
Nettverk Kartlegging fortsetter - Kjæreste, aksept, rykter, støtte - Venner, støttepersoner i og utenfor familien Helse Hjelpeapparatet Hvor akutt? - Tør den unge å gå hjem? - Hva konkret frykter hun/han vil skje? Hvem er hun/han mest redd? Nært forestående utenlandsreise? - Hvem kjenner til konflikten med familien? - Vet noen i familien at hun/han er på krisesenteret?/har oppsøkt politi/barnevern? Tips: Rådføring med Kompetanseteamet og/eller politi/barneverntjenesten
Hva kan Kompetanseteamet bidra med? Kartlegging Vurdere risiko Tips til spørsmål ved samtale med utsatt og foreldre Råd til praktisk håndtering av saken Råd til hvilke andre tjenester som bør involveres Informasjon om regelverk og rettigheter Bistå i utlandssaker Tildele plass i bo-og støttetilbudet LAV TERSKEL FOR Å TA KONTAKT! Fagdag Geilo 06.03.17
Hvordan kontakte Kompetanseteamet Ring 47 80 90 50 hverdager 09:00 15:00 Epost: Kompetanseteamet@bufdir.no