Klimatiltak i landbruket

Klimatiltak i landbruket Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi Loen, 31.oktober 2017

TEMAER: Klima og energi i en global sammenheng Rapporten fra LMDs klimautvalg 2016 Utfordringer og muligheter for landbruket Energi- og klimakalkulator som verktøy for landbruket

Totalbildet Landbruket skal: Levere nok mat Bidra til mindre utslipp Bidra til økt bruk av fornybare ressurser Tilpasse seg endringer i klima Romme mer karbon i sine økosystemer

ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver for myndigheter og næringsliv Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av biobrensler.. Nær fossilfri i 25 år Eidsalm gård - 2760 Brandbu Norge tlf +4761336090

1. Forsøksfelt med energivekster 2. Forsøksfelt for oljevekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring og transport av skogsflis 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom 13. 11. Oljepressing Kurs 6. Tørking og 4. 8. 12. 1. Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, kjøretøyer flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 5. Vedproduksjon fagbibliotek 10. 7. 15. Våningshus Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset 5. 14. Vedproduksjon Energistien oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter grønne nærvarmeanlegg og mm varmtvann 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann 10. Våningshus med flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing og biodrivstoff. Vedovner, pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 16. Temautstillingen Bioenergi miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne. 1 3 12 3 14 12 13 11 9 6 8 16 10 5 16 15 17 10 10 4 7 3 12 2

BIOØKONOMI

Karbonbudsjettet minker Siden 1750 har vi sluppet ut ca. 2000 milliarder tonn CO 2 Vi har 1000 milliarder tonn CO 2 igjen av karbonbudsjettet dersom togradersmålet skal nås

from OILMESS to BIOMASS

Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca14 % av verdens energibruk

Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 430 TWh pr. år

Global og nordisk energi status For om lag 60% av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden Bioenergi er viktig i varmemarkedet, mindre viktig i kraftmarkedet Bioenergiandel Verden 14 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft

EU 28: the proposed transition 2013-2030 2030: 20% less energy consumption 1330 Mtoe, only 620 Mtoe fossil and 520 Mtoe RES, Biomass should come mainly from Europe, all continents have to change the system, electricity mainly from wind, solar, hydro the next phase: a fossil free system! EU 2013: 1666 Mtoe EU 2030: 1330 Mtoe halving the use of fossil fuels fossil RES nuclear fossil RES nuclear

EU 28: a path to half the use of fossil fuels by 2030 This fast change of the energy supply means: Seven fold more electricity from wind and solar, almost no fossil generated electricity by 2030, Doubling of biomass mainly for heat, transport fuels and to a smaller extent for electrictiy (CHP plants). Biomass should grow from 128 to about 240 Mtoe! 300 250 200 150 100 50 0 EU 28:proposed growth of renewables, 2013-2030m Mtoe 2013 2030

IPCCs 5. rapport og bioenergi Legger tydelig og økt vekt på bioenergi som klimatiltak Kan dekke større andel av verdens energibehov enn i dag: Økning fra 12% til 20% Krever mer energieffektive teknologier i 3.verden spesielt 2050 -> øking til 40-60% hvis BioCCS inkluderes og nye teknologier anvendes Viktig energikilde for den 3. verden - for å kunne hoppe over oljealderen

Økte klimaambisjoner øker behovet for bioenergi

"Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" -Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016

ORGANISERING AV ARBEIDET OG RAPPORTEN Arbeidsgruppa består av: Erik Eid Hohle, Energigården - leder Landbruks- og matdepartementet: Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund Klima- og miljødepartementet: Philip Mortensen/Kaja Næss Killingland (Finansdepartementet: Siril Kvam) Norges Bondelag: Bjørn Gimming Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm

ORGANISERING AV ARBEIDET OG RAPPORTEN Sekretariatet: Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO (sekretariatsleder) Seniorrådgiver Jon Magnar Haugen, Landbruksdirektoratet Sjefingeniør Maria Malene Kvalevåg, Miljødirektoratet Forsker Lillian Øygarden, NIBIO Leder Inger Hanssen-Bauer, Klimaservicesenteret Seniorrådgiver Finn Walland, NIBIO Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet.

Landbruket - kort fortalt.. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet. Næringen er en større del av løsningen enn problemet

Status og veien videre

Status globalt

Norske utslipp i dag og i 2050

Klimagassutslipp fra jordbruket i 2013

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 TILTAK I JORDBRUKET Utslipp av klimagasser fra jordbruk fordelt på komponent. (1000 tonn CO 2 -ekv.) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Metan (CH4) Lystgass (N2O) Karbondioksid (CO2) 500 0 "Best å holde pusten "

Tabell over mulige tiltak

Utvidet tabell over mulige tiltak (1)

Betydelig klimapotensiale i skog Økt langsiktig opptak av CO 2 i skog ved planting og tiltak som øker skogens produksjonsevne: 6,6-12,3 mill. tonn CO 2 avhengig av ambisjonsnivå for skogplanting (Klimakur 2020). 3 mill. tonn CO 2 skogplanteforedling, skogplanting og skoggjødsling (korrigert for miljøkriterier) ( Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2014) Potensial for utslippsreduksjoner i andre sektorer ved substitusjon: 3,7 mill. tonn CO 2ekv ved bruk av 16,9 TWh biodrivstoff, faste brensler og trekull (Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2015) Byggsektoren: I gjennomsnitt vil økt bruk av tre redusere klimagasseffekten med 1.6 tonn CO 2ekv pr m 3 trelast (substitusjon og lagring av karbon i trevirket)

Tiltak i skog Økt opptak og lagring i skog Oversikt over mulige tiltak i sektoren skog og andre landarealer. Tallfestet effekt av skogtiltakene i forhold til referansebanen i årene 2030, 2050 og 2100. Miljødirektoratet (2014). Opptak 2030 Opptak 2050 Opptak 2100 Planting av skog på nye arealer 138.000 1.806.000 990.000 Gjødsling av skog (100.000 dekar årlig) 270.000 270.000 270.000 Skogplanteforedling 1.000 232.000 1.448.000 Økt plantetetthet 45.000 669.000 352.000 Sum tonn CO2 454.000 2.977.000 3.060.000

KLIMATILTAK I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurderinger av behovet for nye prioriteringer og tiltak: Tiltak for å øke skogens karbonlager (planting på nye arealer, tettere planting, planteforedling og gjødsling) må øke betydelig i omfang dersom Norge skal ta sin forholdsmessige del av ansvaret for det globale behovet. Substitusjon til klimavennlige produkter basert på trevirke i ulike sektorer krever en aktiv politikk og utvikling av egnede virkemidler for å realisere det grønne skiftet. Bruk av tre som materialer gir spesielt stor klimagevinst da det både kan bidra til substitusjon av mer klimabelastende råstoff og i tillegg lagring av karbon gjennom trevirkets levetid. Økt bruk av tre forutsetter satsing på FoU og utvikling av industrialiserte løsninger. Økt trebruk bør også fremmes gjennom praktiseringen av plan- og bygningsloven, økt bruk av livsløpsanalyser i byggeprosjekter, og gjennom en bevisst offentlig byggepolitikk. Økt implementering av bioenergi er et sentralt klimatiltak i klimapanelets 5. hovedrapport. Med dette som utgangspunkt er det behov for å vurdere norske bioenergimål og virkemidler på nytt. Bærekraftig biodrivstoff kan bidra til å realisere utslippskutt i transportsektoren. En målrettet styrking av virkemidler bør vurderes. Det er også viktig at klimaforliket har mål om å utvikle lønnsomme verdikjeder for produksjon av 2. generasjons biodrivstoff. Det er behov for økt mobilisering av biomasse fra skogen. Det er derfor behov for økte investeringer både i opprusting av eksisterende skogsbilveier og i nybygging for å få tilgang til skogressursene på en effektiv måte. Behovet for nybygging gjelder særlig i plantet skog på Vestlandet og i Nord-Norge. Tilskuddsordningen bør stimulere til et rasjonelt veinett på tvers av eiendomsgrensene. For å stimulere til karbonnegative løsninger ved bruk av fangst og lagring av biologisk karbon (BECCS), skogplanting og sekvestrering av biokull i jord, er det viktig at det utvikles regneregler i klimaavtaleverket som krediterer alle karbonnegative bidrag. Det er en forutsetning at hensynet til biologisk mangfold og andre miljøverdier skal ivaretas samtidig som skogens muligheter i klimasammenheng utnyttes.

KLIMATILPASNING I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: For å utnytte potensiell arealproduktivitet må plantematerialet være tilpasset endret klima. Dette må ivaretas i planteforedlingsarbeidet. I skogbehandlingen må det legges økt vekt på å redusere risikoen for stormskader. Det gjelder både ved etablering av foryngelse (bl.a. treslagssammensetning), ved stell av skogen og ved avvirkning. Det er spesielt behov for økte investeringer i ungskogpleie. Det er viktig at skogsbilveiene er robuste i forhold til de klimaendringer som må forventes og at de kan håndtere vann på en god måte. Bedre planlegging av driftsveier er avgjørende for å begrense omfanget av kjøreskader i terrenget. Et godt utbygd bilveinett av tilfredsstillende kvalitet vil også redusere behovet for terrengkjøring og dermed omfanget av kjøreskader. Det er behov for å gjennomgå beredskapsplanverket for å kunne være i stand til å takle svært store stormfellinger, store og samtidige skogbranner og andre store skogskader. Det er viktig å videreføre dagens prinsipper i skogbrannberedskapen når det gjelder overvåkingstjenesten, lederstøtteordningen og bruk av skogbrannhelikopter. Skogbruket må ta hensyn til skred og rasfare når skogsdrift planlegges. Samtidig bør det unngås at skogarealer i praksis tas ut av produksjon ved å legge byggefelt i rasfarlige områder som krever store hensynssoner. Overvåking av skogens helsetilstand, med vekt på å identifisere alvorlige skadegjørere, blir viktig. Kunnskapsberedskapen må opprettholdes slik at det kan gjøres gode risikovurderinger og tilrådinger når risikobildet endres for skadegjørere i skog.

Bioøkonomi Grunnlaget for bioøkonomien er tilgang på biomasse produsert og høstet etter bærekraftige prinsipper, og en landbruksnæring som kan drives med lønnsomhet. Arbeidsgruppa mener at dette vil være en helt sentral del av landbrukets bidrag i klimasammenheng.

Landbruket - oppsummert Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer og riktig mat Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen, inkludert bruk av karbonnegative løsninger Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi og klimabelastende materialer Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester

Energi- og klimakalkulator for landbruket Eksempler fra gårdsbruk og Hadelands-kommunene

Mål med Energigårdens energi- og klimarådgiving Utarbeide tiltaksplan som for å redusere fossil energibruk og klimagassutslipp med 30 % innen 5 år for de gårdsbruk som deltar. Tiltaksplanen viser også gårdens potensialer for økt bruk av egen, fornybar energi på eget bruk, samt levere energi ut over eget. Planen viser også potensialer for økt opptak og lagring av karbon gjennom god agronomi og godt skogbruk. Resultater fra de vertsgårdene som har deltatt så langt: Landbruksnæringen er en større del av løsningen enn problemet m.h.t. klima- og energiutfordringene vi står foran.

Resultater

Registreringsskjema

Resultater for Hadeland

Oppsummering Utslippene i landbruket skal og kan reduseres med 20% Landbruket kan produsere nesten 10x eget forbruk av energi Kan erstatte eget fossilt forbruk samt også redusere utslipp utenfor landbruket Husdyr størst på utslipp, men kan reduseres noe Store muligheter for økt opptak i skog Bioenergi kan dobles i bruk og erstatte fossilt i både varme- og transportmarkedet

Bruk av energi- og klimakalkulatoren Kalkulatoren har allerede blitt brukt på 5 kommuner samt ca 30 gardsbruk i Norge Kommunene vi er i kontakt med sier alle de har hatt behov for et bedre verktøy for beregning av energibruk, klimautslipp og karbonopptak i landbruket. Etter å ha benyttet kalkulatoren på fem kommuner i Oppland er tilbakemeldingen at dette verktøyet gir en bedre oversikt, og at den gir et godt grunnlag når tiltak for å redusere utslipp m.v. skal vurderes og prioriteres. Med bakgrunn i SSB og Energigården sine beregningsmetoder, ligger allerede mye av grunnarbeidet for mer nøyaktige utslippsberegninger for jord- og skogbruket tilgjengelig. I samarbeid med forskningsinstitusjoner kan dette arbeidet videreutvikles med mål om at beregningene skal bli enda nøyaktigere (hvis nødvendig) når praktiske tiltak innen kommunenes landbruk skal settes ut i livet.

Takk for oppmerksomheten