HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 91/17 Orienteringssaker Vedlegg Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i Helse Midt- Norge Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/10 Ruben Angell Anne Katarina Cartfjord Dato for styremøte 9. november 2017 SAKSUTREDNING: Nummererte vedlegg som følger saken 1. Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Utrykte vedlegg Lenke: Temahefte Kliniske læringsmål for LIS1 Lenke: Temahefte Felles Kompetansemoduler (FKM) for LIS SAKENS HENSIKT Det vises til tidligere styresak 82-16 Etablering av ny modell for spesialistutdanningen for leger de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. I denne saken ble styret informert om arbeidet med etablering av ny modell for spesialistutdanningen for leger med vekt på de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. En likelydende styresak ble fremmet i alle de fire regionale helseforetakenes styrer. Administrerende direktør ønsker med denne saken å informere styret om status for innføring av ny modell i Helse Midt-Norge, med særlig vekt på del 1. Del 1 har nå erstattet turnustjenesten, og de første legene startet i del 1 i september 2017. Spesialistforskriften trådte i kraft 1. mars 2017 for del 1, og med dette er den største reformen innen legenes spesialistutdanning i nyere tid i gang. Dette er en kvalitets- og ansvarsreform med store endringer knyttet til innhold og oppgaver i utdanningen, samt endringer i ansvar og roller. FAKTISKE OPPLYSNINGER Siden oppstart av det nasjonale prosjektet i januar 2016 har ulike arbeidsgrupper i det tverregionale prosjektet arbeidet med læringsaktiviteter, veiledningskurs, simulering, e-læring, 1
overgangsordninger, koordinering av utdanningsløp, finansiering, avtaleinngåelser og felles IKTsystem knyttet til ny modell for spesialistutdanning av leger. I tillegg ble det jobbet med etablering av regionale utdanningssentre i hver region. Videre ble det arbeidet med å støtte helseforetakene/sykehusene i planlegging forut for oppstart av del 1 i september 2017. Det nasjonale prosjektet for LIS del 1 ble avsluttet sommeren 2017, og overført til regionale utdanningssenter i hver region. De er nå i hovedsak i rute med de planlagte aktivitetene for del 1. Erfaringene fra oppstart del 1 vil ha betydning for implementeringen av del 2 og 3. Oppstart del 1 Alle legene starter nå i spesialiseringens del 1, og turnustjenesten utgår. I Helse Midt- Norge startet de første 85 legene i ny ordning i del 1 i september 2017. Det er nå helseforetakene i regionen som skal legge til rette for gjennomføringen av del 1 av ny spesialistutdanning av leger. LIS 1 utdanningen består av 12 måneders tjeneste ved sykehus og deretter 6 måneder påfølgende utdanning i kommunehelsetjenesten. Sykehustjenesten vil hovedsakelig inneholde en kombinasjon av klinisk tjeneste på medisin (6 måneder) og kirurgisk avdeling (6 måneder), eller en 3-delt tjeneste i kirurgi, medisin og psykiatri (4 + 4 + 4 måneder). Det er læringsmålene som avgjør hvor kandidatene skal ha sin kliniske tjeneste. I løpet av de første 12 månedene i sykehus skal hver lege i spesialisering i del 1 oppnå 38 kliniske læringsmål (16 læringsmål i tillegg for de som har psykiatri) og 24 læringsmål innen de nye felles kompetansemodulene (FKM). Felles kompetansemoduler skal gi breddekompetanse innen etikk, kommunikasjon, pasient- og brukermedvirkning, kvalitet og pasientsikkerhet med mer. Mange av de kliniske læringsmålene er knyttet til om hvorvidt leger i del 1 behersker den kliniske beslutningsprosessen, herunder vurdering, utredning, diagnostisering, behandling, oppfølging osv. Læringsmålene knyttet til felles kompetansemoduler skal i tillegg integreres i LIS-ordningens del 1. Helseforetakene og sykehusene må derfor planlegge hvor og hvordan læringsmålene kan oppnås, styrke kompetansen innen veiledning og supervisjon, samt sørge for at det settes av tid til læringsaktivitetene. Helse Midt-Norge har gjennom prosjektet Kompetanseledelse tatt i bruk Kompetanseportalen som et IKT-verktøy for oppfølging av ansattes kompetanseplaner. Det er gjort et utviklingsarbeid for å etablere en felles nasjonal modell for LIS 1 i dette IKT-systemet. Totalt sett innebærer dette at reformen vil kreve at helseforetakene/sykehusene setter av ressurser for å sørge for en god implementering. Det er fra det nasjonale prosjektet utarbeidet temahefter til bruk i helseforetakene, som beskriver grundig hva hvert enkelt læringsmål oppstiller som krav. Videre har det nasjonale prosjektet utarbeidet forslag til introduksjonskurs, og ressurser tiltenkt veiledere og supervisører. Læringsaktiviteter Et midlertidig nasjonalt fagråd for del 1 av ny spesialistutdanning for leger, har vurdert behovet for om de fire regionene skal ha interne krav om obligatoriske læringsaktiviteter. Dette ble ikke ansett som nødvendig for del 1 fordi læringsmålene og de anbefalte læringsaktivitetene ble vurdert som førende nok, og fordi del 1 skal være lokalt forankret slik turnustjenesten har vært tidligere. 2
Helseforetakene i Helse Midt-Norge har i all hovedsak valgt å beholde de nasjonale forslagene til læringsaktiviteter med minimale tilpasninger forut for oppstart av del 1. Regionalt utdanningssenter Regionalt utdanningssenter (RegUt) i hver region skal legge til rette for læringsaktiviteter hvert enkelt helseforetak ikke kan ivareta selv (kurs, teoretisk undervisning, simuleringstrening med mer). De skal også legge til rette for at leger i spesialisering kan oppnå læringsmål som bare kan nås ved universitetssykehusene eller regionssykehusene, og for samarbeid med universitet, Legeforeningen, kommunene med flere. Den nasjonalt koordinerende rollen vil gradvis ivaretas av Regionalt utdanningssenter i Helse Vest frem til 1. februar 2019. RegUt i Helse Midt-Norge, som er lagt til St. Olavs Hospital, har for tiden ansatt en leder i 50 % stilling, koordinator i 20 % stilling og en pedagog med professorkompetanse i 50 % stilling. De enkelte helseforetakene har i all hovedsak selv stått for innføringen av del 1. Det er stor variasjon i hvordan helseforetakene i Midt-Norge har valgt å organisere seg for å implementere del 1 av ny modell for LIS. RegUt har støttet det midlertidige nasjonale fagrådets anbefaling om å bistå helseforetakene/sykehusene med veilederkurs i forbindelse med oppstart av del 1 i september 2017. I Helse Midt-Norge er det så langt høsten 2017 gjennomført veilederkurs ved St. Olav Hospital, Ålesund Sykehus, Levanger Sykehus og Namsos sykehus. Kursene er for overleger og erfarne leger i spesialisering som skal veilede leger i spesialisering i del 1. Det vil være behov for langt flere kurs i Helse Midt-Norge og RegUt jobber kontinuerlig med å koordinere kursaktiviteten på dette området. Regut i Helse Midt-Norge har som nevnt ovenfor valgt å etablere denne kompetansen via egen pedagog i 50 % stilling, i motsetning til de andre regionene som i hovedsak baserer seg på innleide ressurser. Hver enkelt lege i del 1 i regionen er tildelt veileder, men det er fortsatt uklart hvor stor andel av veilederne som har mottatt kursing. Det er helsedirektoratet som fastsetter læringsmål i LIS-utdanningen. Læringsmålene og anbefalte læringsaktiviteter ble ferdigstilt av Helsedirektoratet svært nært opp til sommerferien. Dette medførte at anbefalte læringsaktiviteter og e-læringskurs var ferdigstilt for bruk tett opptil oppstart for første kull LIS1 01.09.2017. For å få på plass nødvendige tilpasninger og kompetansekrav i Kompetaneportalen med koblinger mot Helse Midt-Norges e-læringsportal, måtte ekstra ressurser prioriteres til dette. Helseforetakene er nå i gang med å etablere mottaksprosjekt for ny modell for spesialistutdanning av leger, og fagdirektørene, HR-direktørene, og de konserntillitsvalgte i Helse Midt-Norge har vært involvert. På grunn av at læringsmålene for del 1 ble ferdigstilt sent før oppstart av Helsedirektoratet, er mottaksprosjektet i foretakene fortsatt under utvikling. Felles IKT-løsning Kompetanseutvikling for leger i spesialisering dokumenteres i et felles IKT-system (Kompetanseportalen). Systemet erstatter den papirbaserte dokumentasjonen som har eksistert frem til dag, og vil også benyttes til planlegging når LIS-ordningens del 2 og 3 starter opp. I det nye IKT-systemet kan leger i spesialisering få tildelt læringsmål og læringsaktiviteter og dokumentert gjennomførte læringsaktiviteter (supervisjon, veiledning/gruppeveiledning, kurs, simulering/ 3
ferdighetstrening) som grunnlag for vurderingen av oppnåelse av læringsmål. IKT-løsningen skal etter hvert også gi mulighet for enkel signering via mobil-app. Kompetanseportalen er tatt i bruk som IKTverktøy for del 1 i alle helseforetak fra høsten 2017, dog i varierende grad i de ulike klinikkene I alle regioner er det Dossiers kompetanseplanleggingssystem som benyttes, og modulen som benyttes for legene er felles for alle regioner. Løsningen driftes i IKT-miljøet til Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Det pågår et nasjonalt arbeid i regi av den nasjonale styringsgruppen for den nye LISordningen som tar sikte på at IKT-systemet migreres over til Norsk Helsenett. Finansiering Det følger ingen særskilte midler til ny spesialistutdanning for leger. Utdanningsaktivitetene er ment å skje innen ordinære budsjettrammer og ved omfordeling av blant annet dagens finansiering av kursaktiviteter. St. Olav Hospital HF fikk i 2016 tildelt 2 millioner kroner i oppstartsmidler for etablering av Regionalt utdanningssenter. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet er det lagt opp til at RegUt ved St. Olav Hospital HF tildeles 2 millioner kroner også for 2018. Det forutsettes at St. Olav legger til rette for at RegUt kan benytte spisskompetansen i helseforetaket, både medisinskfaglig kompetanse innen simulering, e-læring, forskning og annen kompetanse av betydning for utdanning. I helseforetakene vil det medgå ressurser i form av mer legearbeidstid til opplæring og veiledning. Dette må helseforetakene ta høyde for i sin planlegging. Det vil også bli økt ressursbruk til bruk av digital læring, simulering og ferdighetstrening. Forberedelse av del 2 og 3 i ny modell for LIS Spesialitetskomitéene i Legeforeningen har utarbeidet forlag til læringsmål for del 2 og 3 av ny spesialistutdanning for leger innen alle spesialiteter. Helse Sør-Øst RHF foreslo overfor Helsedirektoratet at det burde gjøres en harmonisering av læringsmålene mellom spesialitetene før læringsmålene ble sendt på høring. Dette på grunn av stor variasjon i oppsettene av læringsmålene. Legeforeningen ønsket ikke dette, og læringsmålene ble sendt på høring ubearbeidet av Helsedirektoratet. Høringsfristen var 1. april 2017. Læringsmålene skulle etter tidligere plan være endelig fastsatt sommeren 2017, men de siste føringene fra Helsedirektoratet tilsier nå at læringsmålene skal foreligge 31.12.2017. Spesialistforskriften trer i kraft for LIS del 2 og 3 fra 1. mars 2019. Som forberedelse til dette har det nasjonale prosjektet nedsatt en rekke prosjektgrupper med egne undergrupper som har ansvaret for følgende hovedområder: Finansiering, avtaler og retningslinjer Utdanningsløp og overgangsordninger IKT-løsning videreutvikling I tidsrommet frem til 01.03.2019 må helseforetakene forberede organisasjonen på å kunne tilby spesialistutdanning innen de spesialitetene har. Dette betyr konkret at det må etablere en egen struktur for mottaksprosjektet og forankre det lokale faglige ansvaret for hver spesialitet. 4
HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Innføringen av ny spesialistutdanning for leger er som nevnt innledningsvis, et stort prosjekt, og erfaringene fra del 1 av prosjektet tilsier at Helse Midt-Norge står ovenfor utfordringer knyttet til innføring av prosjektets del 2 og 3. Dette skyldes i hovedsak at det er knapt med tid for helseforetakene til å etablere tilbud om spesialisering fra læringsmålene tentativt foreligger 31.12.2017 frem til forskriften trer i kraft for LIS del 2 og 3 fra 01.03.2019. Tilbakemeldingen fra fagog HR-direktørene i helseforetakene fra innføringen av LIS 1 er at ansvarsfordelingen mellom det regionale helseforetaket, RegUt og de enkelte foretakene med fordel kunne vært tydeliggjort bedre. Som følge av dette er Helse Midt-Norge nå i sluttfasen med å kartlegge en tydeligere ansvarsfordeling, og planlegger å presentere for styret på nyåret 2018 hvordan ordningen for LIS del 2 og 3 skal innføres i regionen. Administrerende direktør er tilfreds med at det tverregionale arbeidet med innføring av ny modell for spesialistutdanningen for leger er i henhold til plan. Helseforetakene prioriterer arbeidet med innføring av ny spesialistutdanning for leger og er i gang med implementeringen av del 1 av ny modell. Det vil bli lagt stor vekt på å høste erfaringer med den nye modellen slik at en kontinuerlig kan arbeide for forbedringer og optimalisering av spesialistutdanningen av leger. Administrerende direktør ser på den nye spesialistutdanning som en kvalitetsreform som vektlegger veiledning og oppnådd kompetanse på en helt annen måte enn tidligere. Den nye modellen skal sikre kompetansen helsetjenesten trenger fremover. Den nye spesialistutdanningen vil bli krevende å gjennomføre og vil påvirke den kliniske hverdagen i sykehusene. Når læringsmålene for de ulike spesialitetene i LIS2 og LIS 3 er klare må helseforetakene gjennomgå de forskriftsfestede læringsmålene innen aktuelle spesialiteter og raskt sette i verk planlegging av de ulike LIS-løpene i sin region. Helseforetakene må legge konkrete planer for hvordan læringsaktivitetene kan oppnås, herunder hvor mange leger som må til et annet helseforetak for å oppnå læringsmålene, og i samarbeid med RegUt må de avklare hvilke læringsmål som kun kan oppnås ved universitetssykehuset. Videre må de planlegge veiledning og supervisjon, og sette av ressurser til dette i budsjettet. Hvert helseforetak må fremlegge detaljerte planer for hver spesialisering de tenker å tilby og få disse godkjent av Helsedirektoratet. Læringsmål og læringsaktiviteter må være avklart før utlysning av nye LIS2 og LIS3 stillinger i september 2018. I realiteten må derfor også avtaler mellom helseforetakene, de forskjellige sykehusene og private aktører være på plass i god tid før 01.03.2019. Dette vil kreve at ansvarsforståelsen er godt forankret i alle ledd. 5