www.nilu.no Global POP Norwegian Institute for Air Research Dioksiner i matfisk Skoleelever som forskere i et internasjonalt prosjekt



Like dokumenter
Global POP Norwegian Institute for Air Research Dioksiner i matfisk Skoleelever som forskere i et internasjonalt prosjekt

NILU i Polarmiljøsenteret

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Dr. Kari Nygaard, Adm. Dir. NILU Norsk institutt for luftforskning

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Undersøkelser av dioksiner in ferskvannsfisk Lenvik kommune Metoder for prøveinnsamling, prøvetaking og etterarbeid

Klimakonkurransen 2008

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya

Hvilke krav vil EU-regelverk stille til farlig byggavfall?

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 70/419. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 255/2013. av 20. mars 2013

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Miljøgifter i kroppen vår

Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Løsningsforslag til eksamen i KJM3700 V17. Oppgave 1 Vannkjemi

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

Hvordan kan du vite at massene er rene nok?

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Sjøfugl og miljøgifter. Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Næringskjeder i Arktis

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Er Mack-øl og måsegg en saga blott?

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Nye miljøgifter - utfordringer

Klimakonkurranse i forbindelse med det internasjonale polaråret 2008

Naturfag barnetrinn 1-2

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

Miljøgifter- effekter på økosystem og helse


Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Miljøgifter i produkter

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Erfaringer med tilsyn

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Nytt fra klimaforskningen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

Vannsøyleovervåkingen 2008

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM)

Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer?

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

«Marine ressurser i 2049»

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Transkript:

www.nilu.no Norwegian Institute for Air Research Global POP Dioksiner i matfisk Skoleelever som forskere i et internasjonalt prosjekt

Disposisjon Litt om organiske miljøgifter (POPs) Egenskaper, Effekter Polaråret, Målsetning med prosjektet Veiledning til prøvetaking (protokoll) Teori, Praksis på lab Hjemmeside for Global POP http://sustain.no/projects/globalpop

Hva er persistente organiske miljøgifter (POPer)? Transporteres lange avstander med luft- og havstrømmer, også ved at dyr vandrer, tendens til å avsettes i områder med lave temperaturer Er lite nedbrytbar og beveger seg fra luft og vann til jordsmonn, sediment, dyr og mennesker Opphopes i levende organismer: Organiske miljøgifter i fett (tungmetaller i organer og muskel) Kan gi farlige effekter, t.o.m. ved lav eksponering Kroniske effekter

TRANSPORT Miljøgifter Norwegian Institute for Air Research www.nilu.no

Få kilder til miljøgifter i Arktis Vind, luftstrømmer Dager, uker Havstømmer Måneder, år, tiår Elver Is Smelteepisoder (store russiske elver) Lagring og smelteperioder med utslipp Takk til Inuit Tapiriit Kanatami

AMAP Assessment 2002: Persistent Organic Pollutants in the Arctic

Lite nedbrytbare (persistent) Miljøgifter

Egenskaper i miljøet Lite vannløselig Vil heller være adsorbert til partikler i luft og vann Lite reaktiv i luft, vann, jord og i organismer (oksydasjon, hydrolyse, fotokjemi, mikrobielt etc.) Halveringstid på flere år/tiår

Likt løser Likt miljøgifters egenskaper Vann Vann Heksaklorbensen Etanol Upolare (Hydrofobe) løser seg lite i vann f.eks. oljedråper i vann Organiske miljøgifter: Hydrofobe og fettløselige -fiskelever -selspekk Polare (Hydrofile stoffer) løser seg i vann

Opphopes i dyr og mennesker Miljøgifter

Bioakkumulering & Biomagnifisering Opphopes i fettrike organ (fiskelever) Overføres i næringskjeden, følger lipidene Høyeste nivåer i de dyr som er på toppen av nærings-kjeden Bioakkumulering-økning av miljøgift- konsentrasjon i en organisme over tid, når organismen vokser Biomagnifisering-økning av miljøgift- konsentrasjon høyere opp i nærings-kjeden Marine næringskjeder ofte lengre enn på landjorda Marine næringskjede- lipidrik Miljøgifter- lipidløselige Takk til Inuit Tapiriit Kanatami

Effekter Miljøgifter Norwegian Institute for Air Research www.nilu.no

Effekter Kroniske effekter viktigst Lave konsentrasjoner over lang tid Dokumentert høye nivåer av POPer og effekter hos enkelte arter høyt i næringskjeder Noen miljøgifter er dokumentert som kreftfremkallende (dioksiner, PCB) reproduksjonsforstyrrelser og nedsatt immunforsvar, tumorpromoverende Kostholdsråd for mennesker: Enkelte fjordområder, torskelever, svolværpostei, måsegg Hovedbudskap (VKM): Spis mer fisk Trenger videre overvåkning for å gi konsumentene velbalanserte kostholdsråd og for å påvirke internasjonale avtaler

Hormonforstyrrende effekter Omformingsprodukter av PCB og PBDE etterligner eller hindrer hormonsignalene. Her: østradiol (E2) og thyroxin (T4) METABOLITES NATURAL HORMONES OH-PBDE T4 OH-PCB E2 Illustration: Eldbjørg Heimstad,NILU

De 12 verste miljøgiftene Dioksiner er en gruppe

Aldrin 1 Chlordane 1 DDT 1 Endrin 1 Heptachlor 1 Mirex 1 1 Pesticide The Dirty Dozen 2 Industrial Chemical Hexachlorobenzene 1,2,3 Toxaphene 1 3 Byproduct Polychlorinated biphenyls (PCBs) 2,3 Polychlorinated dibenzo-p-dioxins dioxins (dioxins) 3 Polychlorinated dibenzo-p-furans (furans) 3

Hovedmål i Polaråret 2007-08 08 fokus på klimaforskning Å fastslå den nåværende miljømessige statusen i polarområdene Å måle tidligere og nåværende miljømessige og sosiale forandringer Å bedre kunne forstå sammenhengen mellom polene og resten av planeten Å undersøke vitenskapens yttergrenser i polområdene Å bruke polområdene til å utvikle og forsterke observasjoner som allerede er gjort av jordens indre og av verdensrommet Å utforske kulturelle, historiske og sosiale aspekter hos folk som lever i randsonen av polarområdene

Global POP i relasjon til klima og andre Polarår prosjekter Fokus på miljøgifter i Global POP Klimaforandringer utgjør sammen med miljøgifter de største truslene for arktisk økosystem og for verdens befolkning i tillegg til sykdom og sult. Det er summen av truslene som er avgjørende for dyreliv og mennesker! Noen hypoteser: Lufttransport av miljøgifter til nordområdene vil øke som en følge av at kaldluft fronten (polar dome) forsvinner. Se IPY prosjekt Polarcat (lenke på http://sustain.no/projects/globalpop/links.php ) Fiskearter (både økologisk og økonomisk viktige arter) vandrer til mest mulig optimale forhold (temperatur, mattilgang). Allerede gjeldende for Atlantisk torsk langs Norskekysten.

Global POP Engasjere ungdom i polare miljøtemaer og naturvitenskapelig forskning gjennom aktiv deltakelse else i et utdanningsprosjekt som kombinerer praktiske skoleaktiviteter og vitenskapelig forskning på miljøgifter og mulige helseeffekter Få opp interessen for realfag blant tenåringer d å gjøre vitenskapelig korrekt prøvetaking som er viktig bidrag til miljøgift forskning og overvåking Få innsikt i transport, tilstedeværelse og effekter av miljøgifter ved å sammenligne dioksinnivåer i fisk fra Arktis med resten av verden Produsere et unikt globalt datasett for risikovurdering av dioksin-lignende stoffer i fisk verden overfor nasjonale og internasjonale myndigheter og forskningsmiljø Oppmuntre og tilrettelegge kommunikasjon mellom skolene, og mellom skolene og lokale forskningsmiljø, spesielt på polare temaer

Veiledning til prøvetaking Dioksiner i matfisk

Gjennomføring Fase I: Prøvetaking av fisk (Skoler) Fase II: Analyse (NILU, + evt skoler) Fase III: Evaluering (Skoler) Fase IV: Rapportering (Skoler) Fiskeart Prøvetype Størrelse Antall Fiskeutsyr Type vann Skolen velger den arten som er vanligst for konsum i deres lokalsamfunn Vi fokuserer på filét siden dette er mest vanlig å spise Velg den størrelsen som er mest vanlig når dere skal spise fisken Få gjerne tak i 5 fisker. 2 fisker kan brukes for testing av protokollen og 3 fisker for selve gjennomføring av protokollen. Det er veldig viktig å bruke rent utstyr (skalpell/kniv) for hver av de 3 filétene som skal sendes til NILU. Bruk vanlig og lovlig fiskeutstyr som fiskestang, dorg, jukse eller garn, osv. Saltvann og ferskvann Omgivelser Der det er vanlig å fiske for konsum

Navn på skole Adresse Dataark for hver prøve E-post (skole/lærer) Fiskemetode Dato for fiske Type og navn på prøvetakingssted Lengde- og breddegrad (GPS) Nærmeste by/tettsted Nærmeste type industri Fisketype Lokalt navn på fisk Latinsk navn på fisk ID for fiskeprøven f.eks. ørret-filét-1 Total vekt av fisk (i hele gram ) Total lengde av fisk (i mm) Hunfisk/Hanfisk/Ukjent Umoden/Moden/Utgytt Otolitter samlet inn (sett X) Skjell samlet (sett X) Lengde av gonade (valgfritt) Vekt av gonade (valgfritt)) Uvanlige observasjoner (f.eks. om det er parasitter, rar

Prosedyre for prøvetaking Mål total kroppsvekt av fisken ( i gram). Bruk hansker og rent underlag med aluminiumsfolie på vekten. Fyll ut Dataarket. Mål total lengde av fisken (i mm), se Appendix 2. Legg fisken slik at halefinnen er spredd i tilnærmet naturlig stilling. Mål fra snutespiss til halefinnens bakkant i millimeter. Fyll ut Dataarket.

Prosedyre for prøvetaking Filétering av 3 fisk: Engangsskalpeller eller rensete (HPLC eller pesticid renhet av aceton/sykloheksan) kniver Ryggfinne Skjær ut (en bit av) ryggfiléten, ca. 50 g eller mer. Bruk rent (rustfritt) stål utstyr, unngå plastutstyr! Pakk ryggfilétprøven godt inn med aluminiumsfolie. Tape på en blyantskreven lapp med følgende informasjon: Navn påp skole ID for prøven Dato for prøvetaking Legges i lukkete (ziplock) plastpose med samme skrevne informasjon. Dataark i pose legges ved og deretter alt i boks/konvolutt- FRYSES MED EN GANG! HUSK: ID-merking på dataark og prøven må være identiske

Prosedyre for prøvetaking Bestemme type kjønn og grad av kjønnsmodning Dissekere (saks/kniv) og se etter rogn eller melke (gonader) Fyll inn dataarket med: Hunfisk/Hanfisk/Ukjent Umoden/Moden/Utgytt (Lengde og vekt på gonade) Figur først og fremst gyldig for salmonide fisk

Eksempel: Filetert laks med gonader (melke) i front. Moden hanfisk Takk til Laestadiusskolan, Pajala, Sverige

Eksempler på saltvannsfisk Torsk, hyse og sei Kjønn og modningsgrad Gonadene kan ses liggende på hver side av svømmeblæren

Hyse (Haddock) Sei (Saithe/Pollock) Torsk (Cod) Fotograf: E. S. Heimstad

Torsk, rogn Hunkjønn, sannsynligvis umoden Fotograf: E. S. Heimstad

Den største hysa er sannsynligvis en umoden hunnfisk. De to minste var for unge, der gonadene kun vistes som strenger. Dette gjaldt også for småseiene. Eksempel nedenfor viser ufylte gonader (strenger) fra en liten torsk. Fotograf: E. S. Heimstad

Prosedyre for prøvetaking Valgfri læring: l finne otolitter og aldersbestemme (en god og skarp kniv + liten pinsett) Skolene selv ordner med aldersbestemmelse. Enten selv via kvalifisert lærer l eller fiskebiologer ved universitet/høyskole Oppbevares i dramsglass med etanol. Husk blyantskreven papirlapp med ID

Filétering Fiskefangst Lengde Type kjønn og kjønnsmodning Pakking og merking av prøven Otolitter Takk til Laestadiusskolan, Pajala, Sverige

Dokumentasjon ved rapportering Husk å ta bilder for dokumentasjon av riktig utført prøvetaking og bekreft bruk av rent utstyr i rapportering Fint om dere tar bilder av synlige gonader (rogn/melke), gjerne ved siden av den åpnete bukhulen. Det er bedre med for mye informasjon enn for lite