Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske etter anadrome laksefisker i vassdrag og sjø 2014 Tana og omegn sjølaksefiskerforening krever at det fra sesongen 2014 åpnes for fiske i sjø etter anadrome laksefisker fra 1. mai til 4. august med 4 fiskedøgn pr. uke og lik fisketid for hele Finnmark. Not og garn likestilles som redskap. Bakgrunn Tana og omegn sjølaksefiskerforening (TOS) ser med uro på reguleringene som er gjort de siste 6 årene. Den strenge reduksjonen i fisketid vil føre til at sjølaksefisket som næring kan bli borte slik at en svært viktig del av den sjøsamiske kulturen utraderes. Dette på tross av at det ikke kan påvises at sjølaksefisket har noen negativ effekt på våre laksestammer. Innledning Sjølaksefiskerne har prøvd å samarbeide og prøvd å ta ansvar i reguleringene i samarbeid med Sametinget og tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN har i ettertid kommet med mange nye innspill som har gjort sjølaksefisket enda mer innskrenket. Det som DN gjorde sesongen 2013 var nok et overtramp mot vår rett til å fiske i sjøen. Org.nr.992 876 875 E:post. bjarne.johansen@dinpost.no Telefon. 90683976 1
Mange måneders reduksjon i fisketid. Vi har registrert at det hver gang det er foreslått og vedtatt innskrenkninger i fisketiden for sjølaksefisket, har tidligere innskrenkninger vært lite omtalt eller nevnt. Det er nå på tide at de bestemmende myndigheter tar inn over seg den dramatiske reduksjonen i fisketid som har skjedd siden beskjæringene startet midt på 1960-tallet. For Tanafjordens vedkommende, var det t.o.m. 1964 tillatt å starte laksefisket med faststående redskaper og kastenot, 15. april, og fiske frem til 5. august. I tillegg hadde man her to måneders høstlaksefiske med settegarn. For begge fiskeperiodene var det en ukentlig fisketid på 4 dager. I dag er det tillatt å begynne 1. juni og fiske til 5. august med fire dagers uke for kilenot, og tre dagers uke med krokgarn fra 1. juni til 15. juli. Dette gir en reduksjon i total fisketid fra ca. 20 uker i 1964, til 8 uker i 2013 fra 80 dager til 32 dager Ser man på kilenot har man en reduksjon fra 14 uker i 1964, til 8 i 2013 fra 56 dager til 32 dager For krokgarn er reduksjonen fra 14 til 6 uker - fra 56 dager til 18 dager (når man tar hensyn til at fisketiden kun er tre dager pr. uke i dag) (I Varanger er fisketiden enda sterkere beskåret. Der hadde man tre måneders høstlaksefiske, og kortere ukefredning til midt på 1970-tallet. Andre soner i Finnmark har lavere fisketid. Som ytrestrøk (KYSTEN) og Laksefjorden, enn det som ovenfor er angitt for Tanafjorden.) Forsiktig sagt har det skjedd en meget sterk reduksjon i fisketid i sjøen fra 1964 til i dag. Det mest ytterliggående utslaget er at fisketiden for krokgarn i dag er om lag 1/3 av det den var ved begynnelsen av perioden. I vedlegg til rapporten Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord- Troms for 2011(Direktoratet for Naturforvaltning/Sametinget, høsten 2011), finner man en tabell som viser Antall redskap i bruk i sjølaksefisket i Troms og Finnmark 1998-2010. I løpet av denne relativt korte perioden er antallet krokgarn i Finnmark redusert fra 841 til 482. Antallet kilenøter er gått ned fra 350 til 165. I samme vedlegg finner man at antallet sjølaksefiskere er gått ned fra om lag 650 i 1998, til i underkant av 400 i 2010. Antall bruk eller antall fiskere har neppe vist en stigende kurve etter 2010. Når det gjelder reduksjonen av fisketid og antall fiskere, er det i høy grad også relatert at frem mot 1981 skjedde en meget strek beskjæring av antall lakseplasser i Finnmark, etter pålegg fra Miljøverndepartementet. 2
I 1975 var det ca. 3200 disponible plasser, i 1981 var tallet ca. 1600 på statsgrunn. Av disse var ca. 1260 utvist i 1981. Kilde Rikstad, A./ Ørjebu, A: En spørreundersøkelse bland sjølaksefiskerne i Finnmark, 1982 side1. Vi vil også nevne at i Tanavassdraget ble fisketiden med garn innskrenket i 1979, mens det finske turistfisket har fått utvikle seg helt ukontrollert, og har i perioden siden da vært oppe i nærmere 40 000 solgte døgnfiskekort. For øvrig ser det vel også ut til at elvefisket i andre elver ikke har hatt vesentlige beskjæringer. Men det ser ut til at det er sjølaksefiskerne som skal kompensere for dette, gjennom stadige innskrenkninger. Naturmangfoldloven Forskningen som gjennomføres er arrogant og mangelfull overfor folk med kunnskap som er opparbeid gjennom generasjoner. Sjølaksefiskerne mener at deres kompetanse er viktig og kunne bidratt i sikrere bedre forsknings resultater og ikke bare estimater og synsing som blir lagt frem av forskerne i dag. Det nye som kalles for Gytebestandsmål er også bygget på estimater og som igjen viser usikkerheten om gytebestanden og herved også laksebestanden. Sjølaksefiskerne har observert mye laks i 2012 og enda mer var det i 2013. Det har også vært god mattilgang for laksen, med mye sild og lodde de siste årene, og i tillegg er det blitt mer tobis (sil). Når man tidlig i sesongen opplever dårlig oppgang i enkelte elver roper man varsko, mens man på kysten ser at laksen står i store mengder og beiter på lodde og sild. I denne sammenheng ber vi at forvalterne må følge Naturmangfoldloven i forskningen. Regulering for 2014 De strenge reguleringene i sjølaksefiske har blitt en stadig økende bekymring for de som har hatt dette som en viktig binæring og har tjent penger på fisket. Forvaltninga snakker bare om at det ikke ligger penger i sjølaksefiske, men at det i elvefisket etter laks der er det store penger å tjene. Det som derimot er tilfelle er at de stadig strengere reguleringene langt på vei har ødelagt inntektspotensialet i et langt og tradisjonsrikt næringsfiske til fordel for sportsfiskere og turister som leker med laksen (fang og slipp) samt trofe fiske. Sjølaksefisket har gjennom svært lang tid vært et viktig bidrag som tilleggsnæring for kyst- og fjordfiskere og andre primærnæringsutøvere som ofte har en ujevn og lite forutsigbar inntekt. Dette er mennesker som nå har mistet så mye fisketid på grunn av forskningsrapporter, estimater og synsing at muligheten for å tjene penger i sjølaksefiske er borte. I tillegg medfører dette videre at rekrutteringen uteblir, og lakseplasser som har vært holdt i hevd i mange generasjoner vil bli stående ubrukte, ungdom verken kan eller ønsker å overta fiske etter sin familie og slekt når det ikke lengre er økonomi til det. Dette har også en kulturell dimensjon som myndighetene ikke kan se bort fra, og vi vil i den forbindelse understreke de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom ILO-konvensjonen nr.169. Økt fisketid er eneste muligheten for å få opp lønnsomheten og således muligheten for å få rekruttering. 3
Konklusjon TOS mener at det er produsert alt for mange forskningsrapporter med uriktig og dårlig begrunnede resultater der målet synes å være å ta knekken på den kyst- og sjøsamiske kulturen som sjølaksefisket jo er. Vi føler det er en styrt politikk der man ønsker å frata oss vår rett til å fiske laks i sjøen for så å kunne forsvare å øke fangsten i elvene. Det er et stort overgrep mot oss at vi blir fratatt retten til å høste av en ressurs som både vi og våre forfedre har gjort i generasjon etter genegasjon uten at man har noe troverdige bevis for at bestandene er i fare og at sjølaksefiske er eller har vært en trussel for laksebestanden. I tillegg til reguleringen er sjølaksefisket også hindret av dårlig vær, sterke strømmer og flom. Når snøsmeltingen setter inn om våren kan fort en fiskeuke bli ødelagt. (flom) Så våre krav fra 2014-sesongen er: Vi krever fiske fra 1. mai til 4. august med 4 fiskedøgn pr. uke for krokgarn og kilenot, og likt fiske for alle i Finnmark. Med vennlig hilsen Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening Bjarne Johansen - Leder (Sign) Kopi sendt til: Sametinget v/ Sametingsrådet Finnmarkseiendommen Org. nr. 992 876 875 E:post. bjarne.johansen@dinpost.no Telefon. 90683976 4
5