1
Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler for hvem som kan gifte seg i Norge. Den gir også regler for hvordan man inngår ekteskap og hvordan ekteskap oppløses. Først må ekteskapet prøves. Dette gjøres hos Skatt Øst, gjennom å fylle ut og levere inn et skjema. Deretter mottar man en attest av Skatteetaten. Denne attesten sendes til vigsler (prest, tingrett, moské etc.). Fra man får attesten til man gifter seg, må det maks gå 4 måneder. Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten. To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra den som har foreldreansvar og godkjenning av fylkesmannen. 2
Personer under 16 år kan ikke inngå ekteskap. Ekteskap kan kun inngås mellom to personer som har lovlig opphold i landet. Brudefolkene må hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje. Brudefolkene må også anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse. 2
Som vi lærte på forrige side må brudefolkene hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje. Et tvangsekteskap er et ekteskap som er inngått mot den enes eller begges ønske. Dette er ikke en lov Norge har funnet på selv. Det er FN-konvensjonen som sier at ekteskap må stiftes på grunnlag av et fritt samtykke av brudefolkene. Dette er gjeldende norsk lov og omtales i ekteskapsloven 1b. Har man opplevd tvangsekteskap og vil ut, kan det ugyldiggjøres. Da må man kontakte advokat og søke om ugyldiggjøring av ekteskapet. Å være utsatt for tvangsekteskap er ikke ulovlig. Man trenger ikke frykte rettslige konsekvenser ved å varsle. Å tvinge andre til ekteskap er derimot ulovlig og straffes med inntil 6 års fengsel. De samme reglene gjelder ekteskap inngått i utlandet. 3
Som vi lærte tidligere så må ekteskap som inngås før fylte 18 år godkjennes av foreldre og fylkesmann. Vi lærte også at det ikke under noen omstendigheter er lov å gifte seg før man er 16 år. Alle ekteskap inngått før fylte 18 år uten å møte kriteriene om godkjenning fra foreldre og fylkesmann, kalles barneekteskap. Ekteskap med barn forekommer over hele verden, men det er jenter i fattige land som rammes aller hardest. Niger, Tsjad og Bangladesh er de landene dette forekommer oftest. 4
Arrangert ekteskap og tvangsekteskap må ikke forveksles. I et arrangert ekteskap har brudefolkene et valg, der de kan si ja eller nei til å gifte seg med den andre. Det er vanlig at det nær familie eller slektning som er behjelpelig med å finne kone eller mann. Et arrangert ekteskap møter ekteskapsbetingelsene vi snakket om tidligere og er lovlig i Norge. Det er på den andre siden ikke lov å gifte seg med nær familie. Fettere og kusiner er tillatt, men det anbefales ikke, da det er en økt risiko for familiære sykdommer og misdannelser. 5
I Norge er det mange samlivsformer. Man kan bo alene. Man kan bo sammen med en venn. Man kan dele bolig med flere. Man kan bo sammen med kjæreste eller ektefelle. Man kan bo sammen med familien. Det er mange muligheter og alle er lovlige. Det er veldig vanlig å bo alene i Norge. Nesten halvparten gjør det. Det er fortsatt mer vanlig å bo sammen med noen andre. Ekteskap er den mest forpliktende samlivsformen. Men det blir mer og mer vanlig med samboerskap. Også mennesker av samme kjønn kan inngå samboerskap, partnerskap og gifte seg. 6
En kjønnsrolle er normer eller forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Kjønnsrollene bestemmer gjerne tankemønstre, følelser og atferd. De gir også forventninger til hva man bør mene og interessere seg for. Normer og forventninger til ulike kjønn varierer på noen områder fra kultur til kultur, men det vil også finnes likhetstrekk på tvers av kulturer. Noen kjønnsroller kan være skapt og opprettholdt av kultur, dvs. familie, venner, media osv. Mens noen andre kan være biologisk eller psykologisk betinget. Kjønnsrollene i Norge har forandret seg mye i løpet av de siste tiårene. En av de store endringene er at menn har blitt mer aktive foreldre og tilbringer mer tid sammen med barna. Det er også oftere og oftere mannen som lager mat eller tar klesvasken for eksempel. 7
De store endringene i kjønnsrollemønstre skyldes at vi blir flinkere og flinkere på likestilling. Likestilling handler om at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og pliktene, og at alle skal ha samme muligheter i samfunnet. Likestillingsloven i Norge skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinners stilling som er fokus. Kvinner kjempet for likestilling i Norge i mange år før likestillingsloven ble vedtatt. Kvinner fikk arverett på lik linje med menn i 1854 og ugifte kvinner ble gjort myndige i 1864. Likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Kvinnesaksforeningen ble stiftet i 1884 og mot slutten av 1800-tallet fikk kvinner nye muligheter til utdanning og yrkesvalg. Kvinner fikk rett til å jobbe som lærere fra 1870. Samfunnet forandret seg fort på denne tiden, og det var stort behov for ny arbeidskraft. Mange begynte å jobbe på telefonsentralen. Begge deler krevde utdanning og hadde derfor størst betydning for kvinner i middelklassen. 8
9
Norsk lov definerer vold i nære relasjoner som «vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre og besteforeldre. Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold. Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Flere departementer har gått sammen om en egen handlingsplan for å motvirke vold i nære relasjoner. Planen innebærer blant annet styrking av krisesentrene og det lokale helseapparatet, og åpning av nødtelefon for barn. Kvinnebevegelsen, som vi akkurat har lært om, begynte på 1970-tallet å snakke om kvinnemishandling. De krevde tiltak for å hindre dette. Den gangen tenkte man fortsatt at kvinnemishandling og vold i hjemmet var en privatsak. 10
Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge. Mishandling i familieforhold blir sett på som mer avskyelig og straffes strengere enn annen vold. Det kan straffes med inntil 15 års fengsel i grove tilfeller etter straffeloven 283. 10
18 år. Eller 16 år med samtykke fra foreldre og godkjenning fra fylkesmannen. Nei Ja 11