Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017

Like dokumenter
Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

inf 1510: å lage ideer og visjoner

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Informasjonsarkitektur - Planlegging og design av store nettsteder Peter Morville & Louise Rosenfeld. Kapittel 1-4

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

FN-SAMBANDET I NY DRAKT

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Mandag Rom 01 Rom 21 Rom 22 Rom 23 Rom 24 Rom 31 Rom 33 Rom 34 Rom 35 Rom 36 Rom 37 Rom 41 Rom 42 Rom 43 Rom 44 Rom 45 Rom 46

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

ÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.

En enkel modell. Hvorfor?

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

Resultater av WebEvaluering

Nye kilder til meteorologidata

Excited. Hvordan komme i gang med tekstbasert programmering? Centre for Excellent IT Education. Guttorm Sindre

Vegmeteorologi.

Idehefte. MEMOdayplanner 3. Beskriver også bruken av tilbehøret Tilpasningsmateriale for Memodayplanner 3. Rev A NO

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Arbeidsplan for 8-trinn

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

6.2 Signifikanstester

Leveransedokument met.no. Thor Fredrik Eie Kari Hamnes

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen

Mandag Rom 01 Rom 21 Rom 22 Rom 23 Rom 24 Rom 31 Rom 33 Rom 34 Rom 35 Rom 36 Rom 37 Rom 41 Rom 42 Rom 43 Rom 44 Rom 45 Rom 46

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Klimautfordringen globalt og lokalt

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

MET info. Case studie av MEPS

Hvordan få tak i reell usikkerhet av kost-nytte i en skjev verden? Magne Jørgensen

Albert Einstein: The true sign of intelligence is not knowledge but imagination

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Last ned Ekstremvær. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ekstremvær Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

Visuell identitet Januar 2015

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Handle hvitt Facebook kampanje Uke 20 og 22: Betalt kampanje i to deler med film fra byggeplass og på skole

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Hvor står vi i folkehelsearbeidet?

Konstruktivistisk Veiledning

MET info Hendingsrapport

Handle hvitt Facebook kampanje Uke 20 og 22 samt bølge to november 2017: Betalt kampanje i to deler med film fra byggeplass og på skole

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Arktiske værfenomener

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø FRODE SVARTDAL 1 V Frode Svartdal

Håndbok i kjøp av oversettingstjenester

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

Mandag Rom 01 Rom 21 Rom 22 Rom 23 Rom 24 Rom 31 Rom 32 Rom 33 Rom 34 Rom 35 Rom 36 Rom 37 Rom 41 Rom 42 Rom 43 Rom 44 Rom 45 Rom 46

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Snake Expert Scratch PDF

Visualisering er den nye grammatikken. Levende bilder utkonkurrerer de lange tekstene... Hvordan kommuniserer vi akademisk kvalitet?

Bedømmelse av usikkerhet

met.info Ekstremværrapport

Håndbok. i kjøp av oversettingstjenester

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Kvalitetskrav til løsninger

Kulturdepartementets strategi for åpne data vedtatt av Kulturdepartementet Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto

Misoppfatninger knyttet til tall

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Samina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder

Sikkerhet adferd eller teknologi? Ellef Mørk, sikkerhetsleder

Arktiske vær og Helikoptertransport

Meteorologiske utfordringer i nord

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Slik skriver vi i Oslo kommune

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Befolkning og velferd ECON 1730, H2016. Regresjonsanalyse

Transkript:

Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017

If not provided, people attempt to estimate forecast uncertainty themselves Og, estimatet varierer fra person til person Norwegian Meteorological Institute

Hvor stor er usikkerheten? Flertallet av brukere legger selv til et intervall av usikkerhet, hvis ikke værvarselet har det fra før. 3 grader kan tolkes som 2-5 grader, 10 mm regn kan tolkes som 8-12 mm. Intervallet varierer!

Det er ikke enighet hva som er beste måte å presentere usikkerhet på! Fungerer sannsynligheter? Norwegian Meteorological Institute

Eksempel - sannsynlighet A 30% chance of rain tomorrow Kan tolkes som: Regn i 30% Regn i 30% av et område Regn i 30% av den tiden varselet gjelder av tilfellene med et slikt værvarsel Meteorologens tolkning Problemet er ikke sannsynlighetene i seg selv, men at man ikke vet hva de refererer til: 30% av hva? (tid, område, antall hendelser etc.)

Eksempel (Yr) - høy sannsynlighet Over ca 70% tolkes som det blir regn

Eksempel (Yr) - medium sannsynlighet Ca 50% tolkes som man vet ikke

Eksempel (Yr) - lav sannsynlighet Under ca 30% tolkes som blir ikke regn Studier viser at brukerne har en funksjonell forståelse av sannsynlighetene

Lav sannsynlighet - psykologi 20% sjanse for orkan Lave sannsynligheter kan rundes ned til null hvis hendelsen er sjelden og man ikke har opplevd den eller det er lenge siden. Andre ganger overvurderes faren - som dersom det nylig har vært en hendelse man husker. 200 ganger større sjanse orkan enn normalt Odds kan virke (veldig) overbevisende!

Eksempel - sannsynlighet x2 A 30% chance of rain tomorrow Ikke tydelig at det da er 70% sjanse for oppholdsvær. Å si både 30% sjanse for regn - 70% sjanse for oppholdsvær økte forståelsen i en amerikansk studie. Å i tillegg bruke visualisering økte forståelsen ytterligere:

Eller bør man bruke frekvens? Norwegian Meteorological Institute

Eksempel - relativ frekvens En naturlig måte for mennesker å tenke på, men har også utfordringer: 3 av 10 eller 30 av 100?

Kanskje ord er bedre enn tall? Norwegian Meteorological Institute

Eksempel - verbal sannsynlighet Bør man heller bruke verbale uttrykk?

Utfordring - verbal sannsynlighet A good chance of rain En utfordring er at tolkningen avhenger av kontekst. Mulighet for regn kan tolkes som større sjanse i Bergen, der det regner ofte, enn i Lom, der det regner sjelden. A small chance of storm Folks oppfatning av usikkerhet påvirkes av alvorlighet til utfallet. F.eks. en liten mulighet for sterk storm kan tolkes som større sjanse skjer enn en liten mulighet for lett bris.

Ord og tall må kombineres! Norwegian Meteorological Institute

Løsning - ord og tall En løsning som anbefales er å varsle både tallverdier ( 30% ) og verbaluttrykk ( liten sjanse ) sammen

Eksempel (Yr) - sannsynlighet Yr gjør dette på en fordekt måte Oftere enn 70% 50-70% Sjeldnere enn 50%

Eksempel (Yr) - sannsynlighet Forvirret av ulik farge på symbol og nedbør Tolkes som sikker Oftere enn 70% 50-70% Tolkes som usikker Sjeldnere enn 50% Samme farge tolkes som mer usikker lenger ut i varselet

Usikker - sikker - så usikker Varslet onsdag Oftere enn 70% Sjeldnere enn 50% Varslet torsdag kveld Varslet Sjeldnere fredag enn 50% formiddag

Sannsynligheter Brukerne tar bedre beslutninger! Norwegian Meteorological Institute

Bedre beslutninger Studier viser at brukerne tar bedre beslutninger med usikkerhets-info enn deterministiske varsler Virker som greit å tolke intervaller Å oppgi usikkerhet i varselet øker tilliten! (Men noen synes det var forvirrende )

Men det er kanskje ikke så lett? Norwegian Meteorological Institute

Komplekse helhetlige vurderinger Flere dråper betyr sikrere varsel 12-16 grader Hvite skyer, da skal det ikke regne Regnet kan komme litt før eller litt senere Mørk sky, da er det usikkert for regn Vind fra nord, da blir det finere vær

Egne måter å vurdere usikkerhet Vurderinger av usikkerhet krever mer kognitiv innsats, og kuttes i raske beslutninger Varslene må oppleves konsistente Bruker erfaringer med varselkvalitet Tolker alle nyanser i symbolene Bruker erfaringer med lokalt vær

Visualisering av usikkerhet Norwegian Meteorological Institute

Endre eksisterende objekter Usikkerhet er en integrert del av visningen

Manipulere visuelle variable Fint å bruke ulike farger til ulike kategorier (dataene, ikke usikkerheten) Fin tekstur er sikker, grov tekstur er usikkert (som nedbørsøylene) Gjennomsiktig er mer usikker Tja, er lys farge usikker, eller er mørk farge usikker? Color saturation, shape, og orientation er lite effektive Metafor til tåke. skarpt = klart = sikkert

Legge til nye objekter for å gi informasjon om annet objekt Usikkerhet er et eget lag i visningen

Eksempel - cone of uncertainty Mye brukt i USA ved orkaner. Fungerer bra på kart, men også denne tolkes ulikt.

Usikre på hvor treffer/hvor sterk vind

Det er enighet om noe! Oppsummering Norwegian Meteorological Institute

Oppsummerende verktøykasse #1 Bruk flere formater, ingen passer alle, alle passer noen Vurder å gi sannsynlighet for både regn og opphold Støtt grafikk med både ord og tall Finn helhetlige løsninger på tvers av formater konflikter øker usikkerheten Ha en mening med alle nyanser, og unngå motsetninger Anta lav tallkunnskap - vær enkel og direkte i budskapet Vurder egne løsninger for ekstremt vær

Oppsummerende verktøykasse #2 Interaktivitet og grafikk gir mulighet å tilpasse til brukerbehov Pass på at sannsynlighetene er til å stole på Hva som er mest effektivt kommer an på situasjonen, hvem brukeren er, hva de skal, forkunnskap, hvilke data som presenteres etc. Flere formater muliggjør både raske og mer omfattende beslutninger Viktigst: undersøk brukernes behov, eksperimenter, test, og gjenta prosessen frem til et ferdig design

Spørsmål? Kommentarer? Idèer? Anders.Sivle@met.no

Spørsmål som må besvares Hvilket format skal man bruke? Hvilket perspektiv skal man gi? Hva refererer usikkerheten til? Hva med usikkerhet som ikke kan tallfestes?

Kombinere fare og sannsynlighet Støtte til meteorolog Varsel til publikum Varsel 9.sept Varsel 10.sept Varsel 11.sept

Er grønn faktisk sikkert? Varslet onsdag Oftere enn 70% Sjeldnere enn 50% Varslet torsdag Oftere enn 70% Varslet fredag

Når vi er usikre på hvor L-utvikling

Sannsynligheter for vind/vindkast

Når vi er usikre på hvor bygene treffer

Tre scenarier

Når vi er usikre på temperaturen

Usikker - så sikker Varslet onsdag 50-70% Sjeldnere enn 50% Varslet torsdag kveld Oftere enn 70% Varslet fredag formiddag

Kjente ukjente Hvordan kommunisere usikkerhet i tilfeller der de er vanskelig å tallfeste? For eksempel polare lavtrykk. Det er ikke bare slik at du kan få litt mer eller mindre snø eller vind, men været kan bli snudd helt på hodet - til storm og snø!

Hva med ekstreme hendelser? Norwegian Meteorological Institute