Norad Fagdirektorat under Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet (klima/skogprosjektet) Startet i 1962 Omlag 240 ansatte i 2017 Samarbeider med blant annet utenrikstjenesten, organisasjoner, næringsliv, forskningsmiljøer, statlige etater og institusjoner 2
Oppgaver Bistandsfaglig rådgiving Kvalitetssikring og kontroll Tilskuddsordninger Kommunikasjon Evaluering Norads strategi mot 2020 3
Internasjonal bistand øker 4
Total norsk bistand 2007-2016 40,0 35,0 32,1 34,5 36,8 30,0 Milliarder kroner 25,0 20,0 15,0 21,8 10,0 5,0 0,0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Total bistand 5
ODA som andel av BNI 1,20 1,12 1,00 1,0 0,80 0,7 0,60 0,40 0,32 0,20 0,00 Kilde: OECD.org 6
Forvaltningsansvar 2016 1 % 1 % 0 % 0 % 12 % UD - Oslo ekskl. flyktningutgifter i Norge og overføringen til Norfund Flyktningutgifter i Norge* Norfund** 14 % 4 % 50 % UD - Embassies NORAD Klima- og miljødepartementet Fredskorpset 18 % Finansdepartementet Riksrevisjonen *I bistandsstatistikken oppført med UD - Oslo som forvaltende enhet, men administreres av JD, BLD og KD. **I bistandsstatistikken oppført med UD - Oslo som forvaltende enhet. 7
9
Utfordringer i resultatmålingen 1 Svakt datamateriale i partnerland Vanskelige arbeidsforhold Langt tidsperspektiv grunnskole tar 7 år, godt styresett tar. Mange aktører og andre forhold som påvirker Uklare målformuleringer 10
Hvorfor blir målene ofte uklare? Av politiske årsaker er man forsiktig med å være direkte (unngå eksplisitt kritikk av regimer osv) Frykt for dårlige resultater uklare mål gjør det lettere å unngå kritikk hvis det går dårlig Tidspress eller press for å bruke opp budsjetter Man vet jo at noe må gjøres problemene er åpenbare Det er riktig å hjelpe; menneskerettigheter, likestilling, styresett er så viktig at man ikke kan la være, eller vente på forundersøkelser ol. Vaner: Vi har blitt vant til å bistå fattige land, vi har målt bistanden vår etter ressursbruk 11
Karakteristiske trekk ved uklare mål Sammenblanding av mål og middel: skill mellom det som skal gjøres og det som skal oppnås Mål på flere nivåer i samme formulering. Mål må normalt fordeles på flere nivåer Kompliserte, sammensatte mål si én ting av gangen Manglende presisjon og konkretisering: styrke innsatsen? Forbedre tilbudet? Hva innebærer det? 12
Målformuleringer: kort og presist, heller flere enn lange Dårlige målformuleringer The programme will contribute to facilitating a comprehensive approach by the government, civil society and minority community leaders in order to enhance inclusive development in the Romba Delta, and thereby promote poverty reduction Continue to contribute to strengthening the awareness among farmers in the province of the need to boil their drinking water, in close cooperation with relevant NGOs To support the new government with developing an improved Action Plan for Environmental Sustainability by preparing a draft Road Map for the Drafting of a New Action Plan for Environmental Sustainability Gode målformuleringer Reduced poverty in Romba Delta Farmers in the province know they should boil their drinking water A Draft Road Map for a New Action Plan for Environmental Sustainability
Målformuleringene avgjør målbarheten: «Farmers produce climate-smart coffee by implementing climate smart agriculture practices, increasing productivity, resilience and reducing deforestation and can demonstrate their performance» 1) Farmers produce climate smart coffee 2) Farmers use climate smart agricultural practices 3) Farmers increase productivity 4) Farmers resilience increased 5) Reduced deforestation 6) Farmers demonstrate their performance 14
Hva krever vi av tilskuddsmottakere? Skal kunne angi «graden av måloppnåelse» (Bestemmelser om økonomistyring i staten): Må kunne si noe om utgangspunktet (baseline) Må spesifisere hva man vil oppnå (mål) Må ha en måte å bestemme endring på (ofte indikatorer) Ikke høye krav til presisjon (men vil variere). Sannsynliggjøring mer enn bevisførsel. Attribusjon er ikke et krav 15
Prosjekt- eller tiltakssyklusen Henvendelse eller initiativ: søknad (kunngjøring), program, plan eller strategi fra nye og gamle partnere, eller samarbeid Vurdering: Beslutningsdokument, forhåndsvurdering, partnervurdering i henhold til økonomireglementet og ordningsregelverk Avtaleinngåelse, utbetaling Oppfølging (se neste) Avslutning: sluttrapport, avsluttes i PTA, evt evaluering 16
Oppfølging Tilskuddsforvalter: Avtalen er viktig som styringsdokument Regelmessige, avtalefestede møter med partner Rapportering og gjennomganger Kontroll av årlige budsjetter og regnskap, innhenting av revisor Utbetaling av delbeløp Kvalitetssikring, rådgiving (UD: Seksjon for tilskuddsforvaltning, Norad: Avdeling for metode og resultater): Kurs Rådgiving Forvaltningsgjennomganger Stikkprøver Støttebesøk 17
Lederperspektivet Tendens til å se resultatmåling (og tilsvarende) som byrder, mer enn hjelpemidler Jo mer politisk, jo viktigere med god forvaltning Resultatmåling dreier seg om langt mer enn det å stå til ansvar for ressursbruk (accountability) Helt nødvendig at ledere forstår og krever godt resultatarbeid Klar sammenheng mellom god forvaltning og ledere som viser interesse for dette 18