Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:



Like dokumenter
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR

Master i idrettsvitenskap

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i fremmedspråk

Studieplan 2017/2018

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK PRIVATISTER 2019

MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Mal for vurderingsbidrag

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Mappeeksamen Botanisk Design. Versjon per 21. mai Eksamensoppgave. for fagskolestudiet Botanisk Design. Tverrfaglig mappeeksamen

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2015/2016

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan 2016/2017

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den med hjemmel i Uhl

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK ELEVER 2018

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Gode læringsmål. Petter Nielsen

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan - Master of Public Administration

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Transkript:

VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse prestasjoner som vurderes helhetlig, med utgangspunkt i profesjonelt skjønn og kvalitative kriterier. Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: Undersøkelse Analyse Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Samarbeid og selvstendig profesjonelt arbeid Vurderingssituasjoner er viktige arenaer for læring. Kriteriene er fastsatt for å bidra til at studentene forstår hva som forventes av dem, hva som er de sterke sidene ved arbeidet deres og hvilke aspekter som bør utvikles videre. En nærmere omtale av kriteriene og hvordan de brukes på bachelornivå finnes i siste del av dette dokumentet. 1

2. Semestervurdering Semestervurdering er en formell vurdering som finner sted mot slutten av hvert semester. Vurderingen skjer i form av en muntlig samtale, der studenten får strukturert tilbakemelding om eget arbeid og progresjon. Karakterene som benyttes er bestått og ikke bestått. Bestått semestervurdering er en forutsetning for videre studier i bachelorprogrammet, og utløser 30 studiepoeng. Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Semester 1 Etter første semester skal studentene, på et grunnleggende nivå, kunne utføre kreative eksperimenter bruke designfaglige verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer beskrive fagområdets egenart og designerens roller Skriftlig rapport/ semesterrapport; refleksjon over egen læring og progresjon Visuell rapport/portfolio Muntlig redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats under semestervurderingen ta ansvar for egen læringsprosess under veiledning og samarbeide med andre Tilbakemelding fra faglærere i forbindelse med gjennomførte kurs reflektere over sammenhenger mellom erfaringskunnskap og teoretisk kunnskap 2

Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Semester 2 Etter andre semester skal studentene kunne utvikle idéer og konsepter gjennomføre enkle designprosesser, presentere og argumentere for egne løsninger sette designløsninger i en historisk og teoretisk sammenheng Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Skriftlig rapport/ semesterrapport; refleksjon over egen læring og progresjon Visuell rapport/portfolio Muntlig redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats under semestervurderingen Tilbakemelding fra faglærere i forbindelse med gjennomførte kurs eksperimentere med ulike uttrykksformer identifisere og reflektere kritisk over aktuelle fagetiske problemstillinger 3

Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Semester 3 Etter tredje semester skal studenten kunne identifisere kompleksiteten i designfaglige oppgaver utvikle designløsninger for ulike brukergrupper, i samsvar med en verdibasert og kritisk grunnholdning analysere sentrale designfaglige problemstillinger, muntlig og skriftlig Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Skriftlig rapport/ semesterrapport; refleksjon over egen læring og progresjon Visuell rapport/portfolio Muntlig redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats under semestervurderingen Tilbakemelding fra faglærere i forbindelse med gjennomførte kurs velge og anvende relevante metoder for ulike deler av designprosesser videreutvikle eget uttrykksrepertoar gjennom å variere virkemidler avhengig av problemstilling og brukergruppe 4

Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Semester 4 Etter fjerde semester skal studenten kunne kombinere strategiske og samfunnsmessige perspektiver i egne prosjekter håndtere komplekse designprosjekter ut fra innsikt og innlevelse i brukerens situasjon fortolke, overføre og produsere innhold visuelt, i form eller romlig Undersøkelse Analyse Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Skriftlig rapport/ semesterrapport; refleksjon over egen læring og progresjon Visuell rapport/portfolio Muntlig redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats under semestervurderingen Tilbakemelding fra faglærere i forbindelse med gjennomførte kurs forklare og analysere designprosesser Samarbeid og selvstendig profesjonelt arbeid eksperimentere og fordype seg i bruk av faglige virkemidler 5

Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Semester 5 Etter femte semester skal studenten kunne initiere og styre kollektive kreative prosesser og dokumentere designfaglig metodeforståelse utvikle selvstendige prosjekter som uttrykker nytenkning og mot samarbeide med andre i tverrfaglige prosjekter presentere og markedsføre egne idéer, konsepter og prosjekter til differensierte målgrupper Undersøkelse Analyse Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Samarbeid og selvstendig profesjonelt arbeid Skriftlig rapport/ semesterrapport; refleksjon over egen læring og progresjon Visuell rapport/portfolio Muntlig redegjørelse for egen læring og arbeidsinnsats under semestervurderingen Tilbakemelding fra faglærere i forbindelse med gjennomførte kurs 6

3. Eksamen Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for bachelorprogrammet. Eksamen skjer i form av en presentasjon som inkluderer visning og kritisk vurdering av eksamensprosjektet, inkludert den skriftlige refleksjonen. Karakterene som benyttes er bestått og ikke bestått. Eksamensvurderingen blir foretatt av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og studentens hovedveileder. Bestått eksamen utløser 30 studiepoeng. Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsgrunnlag Etter fullført bachelorutdanning i design skal kandidaten kunne realisere og formidle sine designfaglige intensjoner på et profesjonelt nivå Undersøkelse Analyse Eksamensprosjekt; designfaglig/praktisk del Eksamensprosjekt; skriftlig refleksjon utvikle og gjennomføre prosjekter ved å kombinere relevante verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer til helhetlige designløsninger reflektere kritisk over egen og andres designpraksis, og sette denne inn i en videre samfunnsmessig sammenheng med utgangspunkt i relevant teori arbeide målrettet, kreativt og selvstendig i designprosesser og kunne initiere egne prosjekter Kommunikasjon og presentasjon Personlig og profesjonell utvikling Samarbeid og selvstendig profesjonelt arbeid Muntlig redegjørelse for utvikling og gjennomføring av eksamensprosjektet under eksamensvurderingen 7

utvikle designløsninger som uttrykker vilje til eksperimentering og evne til innlevelse i brukerens situasjon orientere seg i relevant designfaglig utviklingsarbeid og anvende dette i egne designløsninger ta ansvar for egen designfaglig utvikling kommunisere muntlig og skriftlig om designfaglige problemstillinger, også med målgrupper utenfor eget fagmiljø 8

4. Bruk av vurderingskriteriene på bachelornivå 1. Undersøkelse Identifisering og undersøkelse av relevante kilder 2. Analyse Bruk og tolkning av kildemateriale 3. Forståelse og bruk av fagkunnskap og underliggende prinsipper 4. Utprøving av idéer, prosesser, metoder og materialer i realisering av konsepter. Bestått Presenterer og systematiserer informasjon fra flere kilder. Relaterer innsamlet informasjon til eget arbeid. Identifiserer hovedelementer fra kildemateriale, kan sammenlikne og overføre til eget arbeid. Bruker fagkunnskap i eget arbeid. Kan forklare vesentlige prinsipper og særtrekk ved faget, og sette dem i sammenheng. Prøver aktivt ut idéer, prosesser, metoder og materialer. Ikke bestått Presenterer lite innsamlet informasjon. Manglende eller uklar sammenheng mellom innsamlet informasjon og eget arbeid. Dokumenterer i liten grad hvordan kildemateriale er brukt og tolket. Kan i liten grad bruke eller forklare grunnleggende prinsipper innen faget. Har liten kunnskap om fagets egenart. Prøver i liten grad ut idéer, prosesser, metoder og materialer. 9

5. Ferdigheter som gjør det mulig å realisere idéer i et relevant medium eller materiale 6. Kommunikasjon og presentasjon Struktur, ferdigheter i relevante presentasjonsformer, bevissthet om fremgangsmåter og ulike publikumsgruppers behov 7. Personlig og profesjonell utvikling Selvstyrt læring gjennom refleksjon, planlegging, faglig engasjement og forpliktelse 8. Samarbeid og selvstendig profesjonelt arbeid Evne til å arbeide i en profesjonell sammenheng, alene og sammen med andre Bruker relevante ferdigheter til å formidle idéer, teste og gjennomføre. Kan kommunisere og strukturere innhold til ulike formål og målgrupper. Velger relevante medier og uttrykksformer. Planlegger og tar ansvar for egen læring. Reflekterer over egne styrker og svakheter. Utvikler profesjonelle holdninger. Arbeider effektivt selvstendig. Deltar og tar ansvar i samarbeid. Mestrer ulike verktøy i liten grad, bruker i liten grad relevante ferdigheter. Kommuniserer uklart, uten tydelig formål. Bruker i liten grad relevante medier og uttrykksformer. Tar i liten grad ansvar for egen læring. Kan i liten grad beskrive egne styrker og svakheter. Tar i liten grad ansvar for å utvikle profesjonelle holdninger. Viser lite selvstendig arbeid. Kan eller vil ikke samarbeide. 10