Nr. 6 desember 2006 NUKs adventsaksjon: Flyktninger i fokus
Leder K j æ r e l e s e r! Vi arbeider for å forandre verden, vi har samme mål, vi vil overvinne den urettferdigheten, fattigdommen og marginaliseringen som forhindrer halvparten av menneskehetens rett til fullverdig liv. Så vanskelig, og så enkelt er det. Dette oppdraget er inkludert i alt Caritas Norge arbeider med, enten vi deltar i nødhjelpsoperasjoner, gir mennesker muligheter for bedre levekår, arbeider for å forebygge hiv og aids, arbeider for fred, er talsmann for demokratibygging, økonomisk rettferdighet eller for likeverdighet mellom menn og kvinner. Det inkluderer mobiliseringen av landsbyskoler, menigheter, lokalsamfunn og gamle, unge og barn. Det er menneskene vi skal høre på, det er deres fremtid det dreier seg om. Å arbeide sammen med andre i partnerskap forblir grunnfjellet i arbeidet vårt, særlig gjennom Caritas-familien, som er det verdensomspennende globale nettverket av katolske bistandsorganisasjoner. Oscar Romero viser oss vårt felles formål når han sier: Dette er hva det dreier seg om. Vi planter frøene som en dag skal gro. Vi vanner frøene som allerede er plantet, vel vitende om at de ivaretar løftene for fremtiden. Vi legger fundamentet som muliggjør videre utbygging. Vi skaffer gjæren som skaper effekter som overgår vår egen dyktighet. Kjære leser, det er vi som skal være gjeterne på markene som holder nattevakt over flokken sin. Jeg ønsker dere en god jul og et godt nyttår og takker for all støtte, innsats og forbønn. Fred og alt godt. Vennlig hilsen I n n h o l d s f o r t e g n e l s e Verdens yngste nasjon i tumulter... side 3 Gull eller grønne skoger?... side 6 Fem gode grunner for å støtte Caritas... side 8 NUKs adventsaksjon... side 10 Julegaven som forandrer verden... side 11 Mot ny rekord i gaveinntekter... side 12 Forside: Størstedelen av befolkningen i Nord-Uganda bor stuet sammen i flyktningleirer. Dette har gjort oss til et umenneskeliggjort folk, sa erkebiskopen i Gulu i Nord-Uganda, John Baptist Odama til Caritas i september i år. (Foto: Caritas)
Bander tenner på det de finner, som her en bil. (Foto: Caritas) Verdens yngste nasjon i tumulter Et varelager brenner og svart røyk legger seg som en kåpe over hovedstaden Dili på Øst-Timor, mens svarte helikoptre flyr i lav høyde for å speide etter ildspåsettere. Utenlandske sikkerhetstyrker forsøker å holde brannen nede og folk unna samtidig som de ikke kan dy seg for å fotografere det som skjer. Fredelige lille Dili har blitt forvandlet til en blanding av militærbase og flyktningleir der redsel og usikkerhet råder. Freden har lenge vært skjør i verdens yngste nasjon. Det har vært ulmende konflikter mellom hæren og veteraner, mellom ulike grupper innad i hæren, og mellom hær og politi. Det stadig voksende gapet mellom folks forventninger til økonomisk utvikling på den ene side og de økonomiske og politiske realiter på den annen side, har de senere år skapt uro, misnøye, frustrasjon og aggresjon i befolkningen. I slutten av april demonstrerte oppsagte soldater fra vestlige distrikter som hevdet de ble diskriminert av folk fra østlige distrikter. Demonstrasjonen endte med voldelige opptøyer, fem drepte, flere sårede, mange brente hus, og titusener som rømte i panikk og søkte tilflukt i kirker og klostre. Caritas-nettverket startet øyeblikkelig hjelpearbeid. De etablerte mobile helseklinikker og hjalp syke og underernærte gjennom den vanskeligste tiden, mens ordinære helsesentre ble tømt for helsearbeidere på grunn av den økende volden. Også tuberkulosepasienter i herbergene som Caritas støtter rømte av redsel for den voldelige situasjonen, som bare ble verre fram mot slutten av mai. Da kollapset politistyrken i Dili etter en konfrontasjon med hæren, og daværende
Bildet til venstre: De siste månedenes uroligheter har gjort at mange østtimoresere nå bor i flyktningleirer. Bildet til høyre: Store deler av Dili er igjen i ruiner. Fienden er ukjent, sier biskopen i Dili, Ricardo da Silva. (Begge foto: Caritas) utenriksminister José Ramos Horta så seg nødt til å be om støtte fra utenlandske sikkerhetsstyrker. Det kom for en dag at innenriksminister Rogerio Lobato hadde distribuert våpen til sivile grupper for å knuse politisk motstand i forkant av valget som skal arrangeres i mai 2007. President Xanana Gusmao avsatte både innenriksminister Lobato og forsvarsminister Roque Rodriguez. Folket krevde også statsminister Mari Alkatiris avgang, da han ble mistenkt for å være delaktig i den illegale våpendistribusjonen. Etter hardt press gikk statsministeren av i slutten av juni, og José Ramos Horta, som fikk Nobels fredspris i 1996, ble innsatt som ny regjeringssjef i juli. En uavhengig FN-kommisjon ble nedsatt for å uttale seg om ansvarsforholdene rundt de uheldige hendelsene. De mistenkte tidligere ministrene ble satt i husarrest. Voldsnivået i landet senket seg etter at de utenlandske sikkerhetsstyrkene kom og ny regjering ble innsatt. Likevel foregår fremdeles daglige voldshandlinger. Volden organiseres av udemokratiske krefter som ønsker å destabilisere landet, og betaler ungdom for å true, drepe, brenne bygninger og drive mennesker på flukt. De forsøker også å true de utenlandske sikkerhetsstyrkene til å trekke seg ut. En ny konfliktsituasjon mellom folk fra østlige og vestlige deler av Øst-Timor har oppstått. Denne splittelsen virker sterkt inn på folks bevegelsesfrihet. Ettersom man ikke er helt sikker på hvem fienden er, og hvor volden kommer fra, eller hvem den rammer, er alle redd for alle. Biskop Ricardo da Silva i Dili hevder situasjonen i dag er verre enn den var 1999. Den gang var fienden kjent (indonesierne), og da de forlot landet kunne befolkningen som ble tilbake se fram til å bygge sin egen, lenge etterlengtede nasjon sammen. Nå er fienden overalt. Folks håp om fred, frihet og demokrati svinner. Fattigdommen øker. Antipatien og umoralen er i ferd med å overta. Regjeringen, som skal sitte fram mot valget i mai, gjør sitt beste for at situasjonen i landet skal normaliseres. Regjeringens mål er at de vel 150.000 menneskene som har flyktet fra sine hjem skal kunne vende hjem før jul. Svært mange av Caritas Dilis ansatte har vært og er ofre for volden i Dili. Mange har fått husene robbet og nedbrent, og bor i telt i mottakssentre. Ikke desto mindre holder de et høyt trykk på hjelpearbeidet. Caritas Norge har fått 1,5 millioner norske kroner fra Utenriksdepartementet som går til nødhjelp og forsoningsarbeid i samarbeid med Caritas-organisasjoner på Øst-Timor.
Caritas bistår folk i flyktningleirene med blant annet mat. (Foto: Caritas) Fakta om Øst-Timor Innbyggere: 800 000 Hovedstad: Dili Plass på HDI*: 140 Forventet levealder ved fødsel: 55 år Skrive- og leseferdighet blant voksne over 15 år: ikke oppgitt Spedbarnsdødelighet: 87 av 1000 levendefødte * Se side 11
Gull eller grønne skoger? Oktober var en travel måned for mennesker i sivilsamfunnsorganisasjoner som Caritas Norge. Det har gått av stabelen en rekke møter og konferanser som har hatt åpenhet og anti-korrupsjon som tema. Caritas Norge mener at mer åpenhet i både inntekter og utgifter for stater kan føre til at menneskene i landene kan stille sine politiske ledere til ansvar for økonomiske prioriteringer og eventuell manglende utvikling. I dag er det slik at mange land i Sør opplever at det ikke er noen nødvendig positiv sammenheng mellom det å være et ressursrikt land og det å oppleve framgang og utvikling. Snarere virker det som om det motsatte er tilfelle. Sør-Korea og Japan er to land som ikke kan skryte på seg mye naturressurser, likevel er disse landene ledende når det gjelder de siste års økonomiske framgang og utvikling. I fattige land som f.eks Honduras, El Salvador og Den demokratiske republikken Kongo er det slik at utvinningen av naturressurser som mineraler, diamanter og olje ikke kommer sivilbefolkningen til gode. Denne typen aktivitet er svært lukrativ, men kommer dessverre bare selskapene og statsledere til gode. På et seminar under globaliseringskonferansen 2006 (se bildet oppe til venstre) stilte Caritas Norge spørsmålet: Hvorfor er det slik, og enda mer viktig; trenger det være slik? Caritas-seminaret under globaliseringskonferansen hadde tittel: Gull eller grønne skoger? Seminaret hadde til hensikt å sette internasjonale gruve-selskaper på dagsorden. Det ble også stilt spørsmål om i hvilken grad spesielt gullutvinning var med på å redusere fattigdommen i Honduras, El Salvador og Den demokratiske republikken Kongo, og hvordan man kunne sikre at utvinningen kom befolkningen, og spesielt de fattige til gode. Til seminaret hadde Caritas Norge invitert tre innledere fra Caritas-nettverket. Claudia Torres fra Kommisjonen for rettferdighet og fred i El Salvador fortalte om den forsvinnende lille gevinsten lokalsamfunnene satt igjen med fra gullgruvedriften. Léonie Kiangu fra Kommisjonen for rettferdighet og fred og Publish What You Pay-kampanjen i Den demokratiske republikken Kongo understreket den negative innvirkningen gruvedriften hadde på miljøet, mens Anne Lindsay fra Cafod (Caritas England og Wales) fortalte om Cafods kampanje rettet mot internasjonale gruvelselskapers sosiale ansvar. Konklusjonen på seminaret ble at sjøl om gruvedrift kan skape jobber og inntekter, kan den også påføre lokalsamfunn og miljø varig skade. Gullgruvedrift har vært nært knyttet til konflikt, korrupsjon og sosiale problem. Utenlandske gruveselskapers interesser 6
Fakta om EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) * Fokus på økt åpenhet om pengene i oljeog gruveindustrien i utviklingsland. * Olje- og gruveindustrien som er svært sentral i mer enn femti utviklingsland er spesielt utsatt for korrupsjon. * Lansert av Storbritannias statsminister Tony Blair i 2002. * Støttes av myndigheter, oljeselskaper, industrisammenslutninger, investorer, samt multinasjonale og ikke-statlige organisasjoner. * Norge har sagt seg villig til å overta ansvaret for EITI-sekretariatet etter Storbritannia. Publish What You Pay-Norge med Caritas ønsker dette velkommen. Les mer på www.eitransparency.org Fakta om Publish What You Pay (PWYP) * En global koalisjon med over 300 medlemsorganisasjoner fra det sivile samfunn. Cafod (Caritas England og Wales) og Caritas Frankrike har vært og er svært aktive i koalisjonen. Caritas Norge ble medlem i 2003, og sitter i styringsgruppen. * Jobber for at innbyggerne i ressursrike land i Sør skal kunne holde myndighetene ansvarlig for bruken av inntektene fra ressursutvinning. * Koordinerer det sivile samfunnets innsats i EITIarbeidet. * Egen PWYP-Norge fra 2006. Les mer på www.publishwhatyoupay.no Globaliseringskonferansen 2006 * Norges sosiale forum er en del av en mangslungen internasjonal bevegelse som arbeider for en rettferdig verden og mot den nyliberale økonomien og politikken som dominerer i verden i dag. * Norges sosiale forum er en norsk avlegger av World Social Forum. * Globaliseringskonferansen 2006 ble arrangert fra 19. 22. oktober. Det ble avholdt over 60 møter, seminarer og fordrag, og ble besøkt av over 1750 deltakere. * Caritas Norge arrangerte ett seminar under konferansen: Gull eller grønne skoger? Internasjonale gruveselskaper på dagsorden. Les mer på www.globalisering.no
i ressursutvinningen forsterker ofte disse problemene. Det sivile samfunnet har en klar oppgave i å stille selskapene ansvarlig for sin framferd. Den katolske kirken Over hele verden har Den katolske kirken vokst til å bli en ledende kritisk stemme i den folkelige mobiliseringen mot den urettferdige og ødeleggende delen av gruvedrift. Kirken i Latin-Amerika er kjent for sin kamp mot diktatorer og for å fremme frigjøringsteologi og sosial rettferdighet. Den katolske kirken i Afrika har siden åttitallet vært sentral i kampen mot strukturell urettferdighet. I dette arbeidet har kirken vært talsmenn for demokratisering og folkelig deltakelse. Kirken har mange steder vært de eneste med mot og legitimitet til å snakke om at naturressursene tilhører folket, og at utvinningen må tilgodese de fattige. I tillegg understreker kirken at utvinningen av ressursene må skje i takt med respekten for menneskets ukrenkelige verdighet og miljøet. Caritas-organisasjoner i Nord Flere Caritas-organisasjoner har vært med på opprettelsen av den internasjonale kampanjen Publish What You Pay. Hensikten med kampanjen er å sette fokus på behovet for åpenhet i pengeoverføringer i ressursutvinningssektoren (olje, gass, gruver). Bare ved at menneskene i de samfunnene der det utvinnes ikke-fornybare ressurser får informasjon om pengeflyten fra internasjonale og nasjonale selskaper til staten, kan de begynne å kreve at disse pengene kommer folket til gode. Hva kan vi gjøre? Vi er alle solidarisk ansvarlig for hverandre. Som innbyggere i et rikt land har vi et ansvar for dem som ikke har vært like heldig som oss. Et lands ressurser tilhører folket, både dagens mennesker og framtidige generasjoner. Gjennom Publish What You Pay-kampanjen jobber Caritas med å åpne pengeflyten, slik at folket får innsyn i sine egne inntekter. Dette er bare én av mange måter man kan bidra i kampen om ressursene og mot korrupsjon. Vi tror at åpenhet gir det sivile samfunn muligheten til å holde sine politiske ledere ansvarlig for sine handlinger, og dette er med på å bygge demokrati og sikre en utvikling for alle. Fem gode grunner til å støtte Caritas I en flora av bistandsorganisasjoner og andre veldedige formål, er det ikke alltid lett å vite hvem eller hva man skal støtte. Skal man velge å støtte gode tiltak i Norge, eller skal man velge å støtte tiltak i fjerne himmelstrøk? Det er selvsagt opp til den enkelte å velge sjøl, men her er i hvert fall fem gode grunner for å velge å støtte nettopp Caritas arbeid. 1 Caritas er den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Det innebærer at Caritas Norge er den katolske kirke i Norges bistandsorganisasjon. Caritas er et av kirkens redskap til å forandre verden. Caritas er også et av kirkens redskap i de troendes utøvelse av sin kristenplikt. Vi er forpliktet av kirken
og pave Benedikt XVI understreker dette til å gjøre noe med den urettferdige fordelingen i verden. Det er da ikke rettferdig at noen ganske få her oppe i Nord forbruker en altoverveiende andel av jordens ressurser, mens et flertall av jorden befolkning lever i nød? Kirken slår fast at dette er urettferdig. Og litt av urettferdigheten kan bøtes på ved å støtte Caritas arbeid. Det er derfor kirken har opprettet en bistandsorganisasjon, og fortsetter å støtte den. 2 Caritas Norge jobber gjennom det internasjonale nettverket Caritas Internationalis. Et spørsmål man selvsagt stiller seg er: Hvordan i all verden kan en liten organisasjon i Norge med sju ansatte kunne følge med på alle utfordringene som finnes i verden, og vite hva som skal gjøres, hvor og når? Til å hjelpe oss har vi det internasjonale nettverket eller konføderasjonen Caritas Internationalis. Som medlemmer i dette nettverket er vi en del av et av verdens største bistandsnettverk. Vi er tilstede, og kan både raskt og profesjonelt gjøre bistandsarbeid, og samordne hjelpen fra og til de ulike land og regioner. Enten det dreier seg om naturkatastrofer, menneskeskapte kantastrofer, eller langsiktig utviklingsarbeid, er nettverket en styrke for Caritas Norge. 3 Caritas finnes i lokalsamfunn over hele verden. Ved at vi er en del av Caritas-nettverket, er vi tilstede over hele verden. Nettverket omfatter 164 nasjonale Caritas-organisasjoner, og arbeider i over 200 land og territorier. Ved at vi er tilstede som Caritas overalt, kan vi arbeide i lokalsamfunnene med dem som bor der. Den katolske kirken er tilstede i hele verden, og i fattige land er det ofte bare kirkestrukturen som fungerer ut i lokalsamfunnene på landsbygden. Under mottoet; den vet best hvor skoen trykker, som har den på bruker vi kirken for å kunne nå ut til mennesker. Det er menneskene som bor i de ulike lokalsamfunnene og landene som er eiere av egen utvikling. Caritas Norge sender ikke sine eksperter til land i sør for å drive bistandsarbeid. Menneskene sjøl identifiserer sine problemer og sine løsninger. Kirken vektlegger dette subsidiaritetsprinsippet i all utvikling. 4 Caritas Norge er en profesjonell organisasjon, med mennesker som brenner for det de gjør. Caritas Norge har siden sekstitallet arbeidet med bistandsprosjekter i fattige land. I løpet av denne tiden har man utviklet Caritas til å bli en solid og profesjonell organisasjon. Norske myndigheter anerkjenner dette og støttet Caritas Norges arbeid med mer enn førtifem millioner kroner i 2005. Staben i Caritas Norge består av dyktige mennesker som både har utdannelse og erfaring i bistands- og kirkearbeid. I tillegg brenner de for jobben sin, og synes at det de gjør er viktig, ja nødvendig i verden i dag. Faktisk er det slik at man arbeider for å gjøre seg sjøl overflødig. Hvis verden hadde vært rettferdig hadde man ikke trengt Caritas, men all den tid den ikke er det, vil staben hos Caritas sammen med sine støttespillere ute i menighetene og hele Caritas-nettverket arbeide for å forandre verden. 5 Caritas Norge har svært lave administrasjonskostnader. I bistandsdebatten i Norge er det ofte fokus på at de ulike organisasjonene har høye administrasjonsutgifter. Man hører om administrasjonskostnader helt opp i 30 %. Det er viktig for giverne at så mye som mulig av bidraget går til utviklingsprosjekter, og ikke spises opp underveis av administrasjon. I 2005 brukte Caritas Norge 7,5 % av inntektene sine til administrasjon. Dette er et av de laveste tallene i Norge, og det er vi stolte av. Når det i tillegg er innført skattefradrag på gaver til Caritas og man vet at innsamlede midler i Norge utløser støtte fra norske myndigheter, er det svært mye godt bistandsarbeid man får ut av bidragene sine, hvis man gir dem gjennom Caritas Norge. Enhver menighet har tre bein å stå på: Liturgi; katekese; diakoni. Alle tre er like vesentlig, dropper man en av oppgavene blir det en amputeret menighet. Prinsippet gjelder ikke bare for en menighet, men også for en kristen familie og for enhver kristen: Liturgi/bønn; katekese/trosformidling; diakoni/tjeneste. Ved å støtte opp om Caritas arbeid bidrar man til å forandre verden, og man lever ut sin katolske tro.
NUKs adventsaksjon: Flyktninger i fokus Tema for NUKs adventsaksjon er flyktninger og rehabilitering, og innsamlede midler går til ulike fredsfremmende prosjekter ledet av Caritas i borgerkrigsrammede Nord-Uganda. I Nord-Uganda har befolkningen i 20 år lidd under en grusom geriljakrig ledet av opprørsbevegelsen Lord s Resistance Army. Krigen ble kalt klodens største glemte humanitære krise av FNs nødhjelpskoordinator, Jan Egeland. Dette er ingen krig der sivilbefolkningen primært rammes gjennom materiell skade det er en krig rettet direkte mot sivilbefolkningen, særlig barn. Du kan lese mer om situasjonen i Nord-Uganda og Caritas arbeid der i CaritasINFO 5/06. i Nord-Uganda. Caritas Norge samarbeider med Caritas i Nord-Uganda Caritas Gulu. Caritas Gulu har arbeidet med og sett krigens grusomheter på nært hold i mer enn 20 år. De har meget god erfaring med å yte nødhjelp og rehabilitering av mennesker rammet av konflikten. I 2005 startet Caritas Gulu et langsiktig utviklingsprogram med følgende tre hovedmålsetninger: * Arbeide for langsiktig fred, og fremme respekt for menneskerettigheter og verdighet i samfunnet. Adventsaksjonen er NUKs årlige solidaritetsaksjon, og foregår i samarbeid med Caritas. Den katolske kirke bygger sitt sosiale arbeid på sosiallæren. Kirkens sosiallære er den del av vår kirkes lære som omhandler alle sosiale og samfunnsmessige spørsmål, og fremmer kanskje først og fremst tanken om menneskerettighetene som et redskap for å beskytte menneskets ukrenkelige verdighet. Gjennom å støtte årets adventsaksjon kan du bidra til å hjelpe befolkningen som er rammet av krigen * Forebygge spredningen av hiv, og lindre effekten av hiv og aids i lokalsamfunnene. * Støtte lokale initiativer for å bidra til utvikling i lokalsamfunnene, samt gjenopprette lokalsamfunnenes tradisjonelle systemer som er fraværende etter år i flyktningleirer. Sammen med Norges Unge Katolikker ønsker Caritas Norge å utfordre deg til å bidra i innsatsen for befolkningen i Nord-Uganda. 10
Julegaven som forandrer verden Bestill årets vakre julegavekort, illustrert av billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen, og gi en julegave som gir fattige og nødlidende mulighet til å skape seg et bedre liv. INFO Utgis av Caritas Norge Postboks 5254,Majorstua. 0303 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Design & Layout: Gnizt as www.gniztdesign.no Trykk: Hegland Trykkeri AS www.heglandtrykkeri.no Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder) Ingrid Rosendorf Joys (kommunikasjonskonsulent) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Sigrid Nagoda (programkoordinator, permisjon til 31/03-07 Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Mau Don Thi (Betty) Nguyen (ledersekretær, engasjement til 30/04-07) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Velg selv hvor mye du vil gi: Kr 100 bidrar til å holde en sulttruet familie i Eritrea med såkorn Kr 250 bidrar til å forsyne internt fordrevne i Øst-Timor med mat og nødvendighetsartikler Kr 500 bidrar til å styrke kvinners stilling i Honduras Kr 1000 bidrar til å gi hiv/aids rammede i Uganda et bedre liv Sett inn beløpet du vil gi på vår gavekonto 8200.01.93433, og merk innbetalingen med antall gavekort og formål (f.eks. 3 gavekort, Øst-Timor (750 kroner)). Vi sender deg gavekort og konvolutt, der du selv fyller inn mottakers navn og eventuelt en personlig hilsen. Beløpet du gir, framkommer ikke på gavekortet. Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen * HDI er plassering på Human Development Index, en oversikt som rangerer land etter utviklingsgrad, basert på en rekke indikatorer. I rapporten fra 2005 inkluderer oversikten 177 land rangert fra mest utviklet (!) til minst utviklet (177). Kilde: UNDPs Human Development report 2005. Tallene gjelder for 2004. 11
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men returneres til avsenderen med opplysning om den nye adressen B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Gode gaveinntekter til Caritas så langt i år Alt tyder på at Caritas Norge også i år får et godt innsamlingsresultat. Gaveinntektene har ligget høyt gjennom hele året, og passerte 10. november tre millioner kroner. Det betyr et rekordresultat ordinære gaver (altså ikke medregnet store testamentariske bidrag og den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med flodbølgen i Det indiske hav) har aldri før passert tre millioner kroner i løpet av ett år. Og fremdeles gjenstår desember, som vanligvis er en av de månedene som medfører størst gaveinntekter. Caritas-søndag, som også i år ble gjennomført siste søndag i september, har gitt ca 190.000 kroner i kollekter og andre innsamlingsaktiviteter det høyeste tallet noen sinne. Årets høstaksjon til inntekt for arbeidet mot hiv og aids har så langt (13. november) gitt ca 155.000 kroner. Vi regner fortsatt med at det vil komme inn en del bidrag til høstaksjonen, så et resultat i nærheten av rekorden på 170.000 kroner er slett ikke usannsynlig. Caritas Norge takker for alle gaver så langt i år. Behovene er store, og hver krone kommer godt med i arbeidet mot fattigdom og for et menneskeverdig liv for alle. @ Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: 23 33 43 60 Faks: 23 33 43 61