Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Bindal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Bindal kommune

2 Innhold 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag... 4 2.0 Informasjon om oversikten... 4 3.0 Statistikk og oversikter... 6 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.1.1 Befolkningsendring... 6 3.1.2 Befolkningsframskriving... 7 3.1.3 Elevgrunnlag... 8 3.1.4 Framskrevet behov for kommunal institusjonsplass og omsorgsbolig... 8 3.1.5 Etnisitet... 9 3.1.6 Personer som bor alene... 10 3.1.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 10 3.2 Oppvekst og levekårsforhold... 12 3.2.1 Barnehage... 12 3.2.2 Grunnskole... 12 3.2.3 Trivsel, mestring og mobbing... 13 3.2.4 Frafall i videregående skole... 13 3.2.5 Utdanning... 14 3.2.6 Pendling... 15 3.2.7 Næring og sysselsetning... 15 3.2.8 Arbeidsledighet... 16 3.2.9 Barn av eneforsørgere... 17 3.2.10 Lavinntekt husholdninger... 17 3.2.11 Uføretrygdede... 18 3.2.12 Sosialhjelpsmottagere... 19 3.2.13 Sykefravær... 19 3.2.14 Barnevern... 20 3.2.15 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 21

3 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 23 3.3.1 Drikkevannskvalitet... 23 3.3.2 Radon og bruk av sprøytemidler... 23 3.3.3 Tilgang på friluftsområder... 23 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner... 23 3.3.5 Valgdeltagelse... 24 3.3.6 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 25 3.4 Skader og ulykker... 26 3.4.1 Personskader... 26 3.4.2 Trafikkulykker... 26 3.4.3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 27 3.5 Helserelatert atferd... 28 3.5.1 Tobakk... 28 3.5.2 Skjenking alkohol... 29 3.5.3 Alkohol og narkotiske stoffer samt rusproblem... 29 3.5.4 Overvekt... 30 3.5.5 Fysisk aktivitet i fritiden... 30 3.5.6 Kosthold... 30 3.5.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 31 3.6. Helsetilstand... 32 3.6.1 Forventet levealder... 32 3.6.2 Vaksinasjonsdekning... 32 3.6.3 Tannhelse... 32 3.6.4 Legemiddelbruk smertestillende og antibiotika... 33 3.6.5 Muskel- og skjelettlidelser... 34 3.6.6 Psykisk helse... 34 3.6.7 Diabetes... 35 3.6.8 Hjerte- og karsykdommer... 35 3.6.9 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma... 36 3.6.10 Kreft... 37 3.6.11 Individuell plan... 37 3.6.12 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser... 37

4 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag På bakgrunn av Folkehelseloven 5 skal Bindal kommune ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig, identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig systematisk satsing. Oversiktsdokumentet skal utarbeides hvert fjerde år. Det skal også være et løpende oversiktsarbeid mellom disse fireårsperiodene. Dette er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Oversikten baseres seg på: Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen Kunnskap fra de kommunale tjenester Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning og inntekt. Dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Ved å definere utfordringer kan oversikten bidra til å nå folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Hovedområdene som omtales i dokumentet er (Folkehelseloven 3): Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand 2.0 Informasjon om oversikten I denne oversikten er det valgt å sammenligne seg statistisk med gjennomsnittet for landet og Nordland fylke, samt nabokommunene Nærøy, Vikna, Brønnøy, Sømna og Vega. Dette er kommuner som vi samarbeider med. Da arbeidet med dette dokumentet startet var vi i samme kommunegruppe som Vega. Vi er nå flyttet til kommunegruppe 5 i Kostra. Oversiktsdokumentet inneholder informasjon som er hentet fra blant annet; Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Ungdata undersøkelsen, Nordland Fylkeskommune og Bindal kommune. Kilder er angitt ved hver tabell/graf/informasjon. Det er innhentet informasjon og vurderinger fra de ulike tjenestene i kommunen. Ungdataundersøkelsen i Bindal ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 2013. Dette er

5 derfor «unge» ungdommer, og resultatet ville trolig blitt annerledes hvis undersøkelsen hadde vært utført på slutten av skoleåret (våren). Det er brukt statistikk og tabeller innen ulike områder ut fra hva en ser som relevant. Informasjonen er vurdert ut fra om det er en utfordring eller ressurs for kommunen, og hva dette kan føre til. Dette er kort oppsummert bakerst i hvert kapittel. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes blant annet personvern og for lite befolknings/datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Derfor brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelmåling over flere år. Ved sammenligning av data må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon.

6 3.0 Statistikk og oversikter 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.1 Befolkningsendring Folketallet i Bindal kommune har sunket gradvis fra 2373 personer i 1970 til 1482 i 2015 (1. januar i året). Antall levendefødte de siste 7 årene har variert fra 9 (2011) til 17 (2012). I Bindal er det er flere menn enn kvinner i aldersgruppa 20 39 år. Det er størst mobilitet i aldersgruppen 18 35 år. Det er flere som flytter ut, og dette er en av årsakene til negativ befolkningsvekst (2000 2013). I 2013 flyttet 79 personer fra kommunen mens 55 flyttet hit. Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold, blant annet kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Historisk befolkningsutvikling Bindal 2000 2015 (pr. 1. januar i året). Kilde: SSB/Panda 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1921 1911 1867 1822 1804 1778 1741 1692 1631 1616 1601 1592 1562 1545 1503 1482 Kvinner per 100 menn, 20-39 år, 2005 2014. Kilde: SSB/Panda 2006 2008 2010 2012 2014 Bindal 88 92 96 93 90 Det er kun Vega som har flere kvinner enn menn i 2014 i nabokommunene som vi har sammenlignet oss med. Flytting mellom kommuner i regionen og resten av landet i 2013. Kilde: SSB/Panda Flytting til: Vikna Nærøy Bindal Brønnøy Vega Resten av landet Flytting fra: Vikna 50 3 158 Nærøy 61 2 3 171 Bindal 2 6 13 58 Brønnøy 3 4 5 300 Vega 5 42 Resten av landet 160 163 46 299 40 Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger (nettoflytting). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bindal -2-4 -2-19 -18-24 -16

Antall personer KILDE: 7 Flytting etter alder i perioden 2000 til og med 2013, Bindal kommune. Kilde: SSB/Panda Utflytting Innflytting Nettoflytting 40 20 0-20 -40-60 -80 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 Alder 3.1.2 Befolkningsframskriving Fram til 2040 kan man anta at det kommer en moderat nedgang i aldersgruppen 0 44 år. I samme periode er det en betydelig nedgang i aldersgruppa 45 64 år. Samtidig er det nesten en fordobling av aldersgruppen 80 +. Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2014. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 2020 2025 2030 2040 Bindal 1430 1378 1328 1237 Befolkningsframskriving Bindal: mot 2040 fordelt på ulike aldersgrupper. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank/ SSB. Befolkningsframskrivingen mot 2040 er basert på SSBs MMMM-alternativ. Denne baserer seg på middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring

8 3.1.3 Elevgrunnlag Det fødes få barn i Bindal pr. år og det er få barn på hvert klassetrinn. I framskrivingen er det heller ikke noen økning i barnefødsler. Fødselstall og framskriving er nyttig verktøy for å planlegging av tjenester i kommunen. Utvikling i elevtall i Bindal kommune. Kilde: Bindal kommune Skole 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 Bindalseidet 47 52 65 66 65 65 66 *Kjella skole 26 12 - - - - - Terråk skole 85 90 95 89 87 **91 **86 Sum 158 154 160 155 152 156 152 *= Kjella skole hadde 1.-10 trinn i 13/14, 1.-7. trinn 14/15 og midlertidig nedlagt fra15/16. **=Skolestartere fra tidl. Kjella skolekrets inkluderes i Terråk skole da de nå tilhører samme skolekrets. Framskrevet elevgrunnlag etter 2020 se kapittel 3.1.2 3.1.4 Framskrevet behov for kommunal institusjonsplass og omsorgsbolig Behovet for pleie- og omsorgstjenester har gått ned de siste årene, og tjenestebehovet er redusert. Behovet for omsorgsbolig vil gradvis stige fra 2023 mens behovet for institusjonsplasser vil stige fram til 2030. Vi har 36 boenheter i trygde- og omsorgsboliger. Vi erfarer at innbyggerne nå har bedre boliger og vil bo lengre heime i egen bolig en tidligere. Pr. 1.11.15 er det flere ledige kommunale trygde- og omsorgsboliger. Bindal behov for kommunal institusjonsplass 2016 2040. Kilde: SSB/SINTEF/PANDA Framskrivingen forutsetter at det er samme behov for plass per aldersgruppe som i 2006. Framskrivingen er basert på MMMM.

9 Bindal - Behov kommunal omsorgsbolig 2014 2040. Kilde: SSB/SINTEF/Pand Framskrivingen forutsetter at det er samme behov for plass per aldersgruppe som i 2006. Framskrivning er basert på alternativ MMMM. 3.1.5 Etnisitet I Bindal er det få innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Her er færrest innvandrere sammenlignet med alle Nordlandskommunene. De som bor her er her hovedsakelig pga. jobb og familie. Det er flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Polen. Deretter følger Tyskland. Oversikt over etnisitet er et nyttig verktøy for planlegging av tjenester i kommunen. Antall innvandrere etter innvandringsbakgrunn i Bindal per 1.januar 2015. Kilde: SSB/IMDI Innvandrere etter innvandringsbakgrunn Innvandringsbakgrunn: arbeid Innvandringsbakgrunn: familie 34 17 17 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2006-2014 per 1. januar i året. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

10 3.1.6 Personer som bor alene Andel I Bindal personer bodde 19 som % av befolkningen bor i en-personshusholdninger i en-personshusholdninger i 2014. prosent Dette av er litt flere befolkningen enn nabokommunene, per 1. fylket januar. og landet som helhet. I aldersgruppen 30 44 år er det 6 % færre personer som bor i en-personshusholdning sammenlignet med nabokommunene. Andel personer som bor i èn-personshusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. Andel av befolkningen (alle aldre) registrert i en-personshusholdninger 2005-2014. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet Vikna Nærøy Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega 3.1.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendring: Synkende folketall. Størst netto utflytting i aldersgruppen som stifter familie. Utfordring i forhold til arbeidskraft i kommunen. Små sosiale nettverk. Befolkningsframskriving: Moderat nedgang i aldergruppen 0 44 år, og betydelig nedgang i aldersgruppen 45 65 år. Nesten en fordobling av aldersgruppen 80+ Utflytting p.g.a. utdanning, etablering av familie, mulighet for jobb for hele familien, fagmiljø, behov for større miljø, ønske om å være mindre synlig. Tilflytting p.g.a. lite samfunn som gir trygghet, tilknytning, mange lag og foreninger, natur, billige fritidsaktiviteter og billige hus. Lite tilflytting og få fødsler. Behovet for helse- og velferdstjenester vil øke. Bl.a. økt behov for personell og mer bruk av velferdsteknologi. Utfordrer planlegging av tjenester som barnehage, skole, helse- og tekniske tjenester. Pr. sept. 2015 er det ledig omsorgsboliger. Boligmassen

11 Elevgrunnlag skolekretser: Få elever i hvert kull og små skoler. Gradvis økt behov for omsorgsbolig fra 2022 og rask økning på behov for institusjonsplass fra 2030. Etnisitet: Få innvandrere. De som bor her er her hovedsakelig p.g.a. jobb og familie. Personer som bor alene: Mange personer som bor alene. Få fødsler og lite tilflytting. Nesten en fordobling av aldersgruppen 80 +. Pr. november 2015 bosetter vi ikke flyktninger. Få arbeidsplasser. Lite variasjon i arbeidsmarkedet. må rehabiliteres. Lite innvandring holder fødselstallet og befolkningsmengden lav. Enslige har større risiko for dårlig helse.

12 3.2 Oppvekst og levekårsforhold 3.2.1 Barnehage I Bindal har nesten alle barn mellom 3 5 år barnehageplass. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning lå på landsgjennomsnittet (2010 2014) foruten i 2013. I Bindal er det en barnehage, Bindal barnehage. Den er organisert med en avd. på Kjella, Bindalseidet og Terråk. Barnehagen hadde gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen 2013/2014 og ved regionalt utført tilsyn ved Kjella (2014) og Bindalseidet (2015). Bindal: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning og andel barn ulike aldersgrupper. Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, % 34,6 34,6 32,3 27,6 35,7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggerne 1-2 år. 85,7 88,9 95,0 88,9 71,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år. 97,7 94,9 100,0 102,4 97,5 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning har på landsbasis har ligget mellom 32 og 34,6 % de fem siste årene. 3.2.2 Grunnskole Gjennomsnittlig gruppestørrelse i skolene i Bindal er langt lavere enn landsgjennomsnittet. Nesten halvparten av barna i skolen kjører skolebuss. De siste årene har mellom 16,4 % og 32,8 % av barna i 1. 4. klasse vært på SFO. Andelen barn som har spesialundervisning i Bindal er høy. Avgangselevene i grunnskolen i Bindal har bedre grunnskolepoeng enn fylket og landet som helhet. Fra høsten 2015 er det to skoler i Bindal: Terråk skole (kommunal) og Bindalseidet skole (privat). Begge skolene har elever fra 1. til 10. trinn. Når vi ser på antall lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, ligger Bindal på nivå med sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet (Kilde: samfunnsplanen, Bindal kommune). Bindal: Andel som bruker skoleskyss og SFO pr. årstrinn. Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Andel elever i prosent i grunnskolen som får skoleskyss 46,7 47,4 45,4 50,6 46,7 (både til privat og kommunal skole). Kilde: SSB Andel elever (1.-4. trinn) som har tilbud ved SFO. Kilde: SSB 20,8 24,7 32,8 16,4 23,7 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning (samlet for begge skolene). Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Bindal 21,3 23,4 21,3 17,7 17,8 Nordland 10,5 11,1 10,8 10,2 10,1 Norge 8,2 8,6 8,5 8,3 8,0

13 Grunnskolepoeng. Indikatoren baserer seg på elever i både kommunale og private grunnskoler. Kilde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 Bindal 42,4 43,5 41,0 44,8 41,3 Nordland ---- ---- 39,9 39,9 40,3 Norge ---- ---- 40,0 40,0 40,4 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. En legger sammen alle avsluttende karakterer i vitnemålet og deler på antall karakterer. Multipliserer deretter gjennomsnittet med 10. Elever som har færre en 8 karakterer regnes ikke med i statistikken. 3.2.3 Trivsel, mestring og mobbing Høsten 2013 sa 87 % av ungdommen i Bindal (Ungdata) at de trives godt/nokså godt på skolen. Dette er litt lavere enn ellers i landet (94 %). Elevundersøkelsen for 7. og 10 trinn viser også at vi samlet har noe mindre trivselsgrad enn landsgjennomsnittet. Jentene trives bedre enn guttene. Betydelig flere i Bindal (15 %) opplever å bli mobbet enn ellers i landet (7 %). Nettmobbing er en stor utfordring. Det er færre ungdom som rapporterer om psykiske plager enn landet for øvrig. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena, og trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. 76 % av ungdommene i Bindal kunne forestille seg å la sine barn vokse opp i det nærmiljøet de selv bor i. Kilde: Ungdata Bindal 2013. Trivsel: Andel elever som trives godt/svært godt på skolen i prosent av alle som svarte. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Skoleår 2006/07-2010/11 2007/08-2011/12 2008/09-2013/14 2009/10-2014/15 hele landet 83 83,6 84,5 85,1 Nordland 78,8 79,6 79,9 81,1 Bindal 80,9 83,6 81,5 81,8 3.2.4 Frafall i videregående skole Andel som ikke fullfører videregående skole i Bindal har ligget over landsgjennomsnittet og samtidig økt noe de siste årene. Glidende gjennomsnitt for 2011-2013 er: 30,2 % i Bindal mot 24,6 % i landet. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført

14 Frafall videregående skole, 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 36 34 32 30 28 26 24 22 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 20 hele landet Vikna Nærøy Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Siden 2014 kan avgangselevene i Bindal også søke videregående skoletilbud ved Ytre Namdal VGS og Olav Duun VGS. 3.2.5 Utdanning I Bindal er det prosentvis flere med fullført grunnskolenivå og færre med universitets- og høgskolenivå sammenlignet med landet og fylket. Statistikken viser at det har blitt prosentvis flere med kun fullført grunnskolenivå de siste årene. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer 16 år og over, etter region og utdanningsnivå i prosent av befolkningen 1.10.2014 Kilde: SSB 50 40 30 20 10 0 Grunnskole-nivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang

15 Andel personer med et gitt utdanningsnivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 100 80 60 40 20 grunnskole videregående eller høyere 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3.2.6 Pendling Pendling innad i regionen og resten av landet i 2013. Kilde: SSB/Panda Pendling til: Vikna Nærøy Bindal Brønnøy Vega Resten av landet Pendling fra: 1750 Vikna 161 1 1 239 1751 Nærøy 526 14 3 317 1811 Bindal 16 35 29 105 1813 Brønnøy 2 1 5 6 655 1815 Vega 1 40 107 Resten av landet 118 84 15 490 16 3.2.7 Næring og sysselsetning Offentlig forvaltning er den største næringen i Bindal og genererer flest arbeidsplasser. Fra 2008 til 2014 har det blitt 144 færre sysselsatte i Bindal. De siste 12 årene har det vært meget få nyetablerte foretak. Få og lite varierte arbeidsplasser fører til at folk må pendle eller flytter ut av kommunen. Flere kan bli ufør. Næringsstruktur Bindal 2014 i %. Kilde: SSB/Panda Ikke offentlige næringer Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0 10 20 30 40 50 60

16 Antall sysselsatte hovedgrupper næringer i Bindal 2008 og 2014. Kilde: SSB/Panda 2008 2014 Jordbruk, jakt og viltstell 86 55 Skogbruk 5 6 Fiske, fangst og akvakultur 14 15 Industri og bergverksdrift 92 12 Kraft- og vannforsyning 9 8 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 30 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 52 51 Transport og kommunikasjon 40 31 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 10 6 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 297 260 Uoppgitt næring 2 3 SUM sysselsatte 621 477 Bindal kommune er i tidsrommet 2015-2020 omstillingskommune. Dette skal primært bidra til å nå målsetting om sysselsettingsvekst og økt verdiskaping. 24 millioner kroner skal i hovedsak benyttes til forprosjekt/studier, og unntaksvis til hovedprosjekt. Omsetningen i detaljhandel i Bindal (33 137 kr i 2014) er lav i forhold til nabokommunene, fylket og landet som helhet. Tallene for detaljhandel er eksklusiv omsetning av kjøretøyer og bensin, og eksklusive merverdiavgift. Kilde: SSB 3.2.8 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i kommunen har ligget lavt, men i 2013 kom en stor økning i forbindelse med konkursen av Bindalsbruket (2013 3,9 %). I 2014 var Bindal igjen på nivå med landsgjennomsnittet (Bindal 2,7 % og Norge 2,8 %). Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Registrerte helt arbeidsledige i prosent av befolkningen, 15-74 år, begge kjønn. Kilde: SSB 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norge Nordlang Nærøy Bindal Sømna Brønnøy Vega

17 3.2.9 Barn av eneforsørgere I Bindal er det litt færre barn som bor med bare mor eller bare far sammenlignet med landsgjennomsnittet og noen av nabokommunene. Å være aleneforsørger kan være en økonomisk belastning. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Barn av eneforsørgere. Indikatoren viser antallet/andelen av barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eneforsørger. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. 3.2.10 Lavinntekt husholdninger I Bindal er det flere personer som bor i husholdninger med lav inntekt i forhold til de vi sammenligner oss med. Medianinntekt er også lavere i Bindal sammenlignet med de andre. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist 3.2 at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I Bindal er det lav medlemskontingent i idrettslag og foreninger jevnført med byer og større steder.

18 Lavinntekt husholdninger: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala*. Årlige tall, alle aldre. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank * EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. 3.2.11 Uføretrygdede Bindal kommune har den høyeste andelen uføretrygdede i Nordland (pr. 30.6.2015). Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. I 2013 og 2014 var det rundt 185 mottagere av uføretrygd i Bindal kommune. Pr. 31.6.2015 var dette redusert til 178 mottagere. Dette utgjør 20,7 % av befolkningen mellom 18 67 år i Bindal kommune. Dette er den den høyeste andelen uføremottagere i Nordland. Andel mottagere av uførestønad, 18 67 år pr 30.6.15 Bindal Nordland Sømna Brønnøy Vega Nærøy Vikna 20,7 13,9 14,5 12,8 16,8 14,2 12,2

19 3.2.12 Sosialhjelpsmottagere Det er forholdsvis lite utbetalinger av sosialhjelp, og mange får supplerende sosialhjelp i perioder gjennom året sammenlignet med andre kommuner. Over halvparten av utbetalingene er lavere enn 10 000,- kr. Antall søkere av sosialhjelp er relativt stabilt, men andelen som har ansvar for mindreårige barn har økt mye. I aldersgruppa 18 24 år er det flere mottagere i Bindal enn landsgjennomsnittet, mens det i aldersgruppen 25-66 år er færre sosialhjelpsmottagere. Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Forskning viser også at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Utbetaling av sosialhjelp, antall sosialhjelpstilfeller/husstander, utbetalinger mindre enn 10 000,- og saker der søker har omsorg for mindreårige barn. Kilde: Årsmelding Bindal kommune 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Utbetaling sosialhjelp 360 000 240 000 339 000 420 000 360 000 Antall sosialhjelpstilfeller/husstander 31 28 30 29 24 Antall som har mottatt mindre en «halvparten» "de fleste "de fleste 10 000,- sakene" sakene" 16 15 Antall saker der søker har omsorg for mindreårige barn - 14 10 17 25 3.2.13 Sykefravær I Bindal ligger det samlede legemeldte sykefraværet (4. kvartal) de siste fem årene mellom 5 og 7 %. Andelen av fravær er størst i aldersgruppen 60 69 år. Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20 Bindal: Legemeldt sykefravær 4. kvartal fordelt på alder og samlet, for begge kjønn. Tapte dagsverk i prosent. Kilde: NAV 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 16-20 21-29 30-39 40-49 50-59 60-69 16-69 2010 2011 2012 2013 2014 Bindal. Bruk av gradert sykemelding 4. kvartal samlet for begge kjønn. Antall tilfeller i %. Kilde: NAV 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 22,0 21,1 11,7 21,1 19,2 Kvinne 28,6 27,7 13,6 23,0 20,0 Mann 14,5 12,2 9,1 18,8 18,2 Sykefravær pr. år hos ansatte i Bindal kommune, %. Kilde: Bindal kommune 7,76 6,86 9,15 7,99 7,87 9,30 7,70 7,49 9,44 8,95 7,73 9,31 6,07 7,28 7,98 3.2.14 Barnevern Det er for få innbyggere i Bindal kommune til at en kan se på Bindal særskilt. Bindal kommune har felles barnevernstjeneste med Brønnøy, Vega, Sømna og Vevelstad. På Sør-Helgeland er det økning i antall bekymringsmeldinger og en liten økning i barn med omsorgstiltak. Å leve under utrygge oppvekstvilkår kan skade barnets helse og utvikling. Nye bekymringsmeldinger og antall barn med ulike hjelpetiltak hos Barnevernstjenesten Sør- Helgeland (Brønnøy, Vega, Bindal, Sømna og Vevelstad kommune). Kilde: Årsmelding Barnevernstjenesten Sør-Helgeland 2014. 2012 2013 2014 Nye bekymringsmeldinger 133 148 173 Barn med hjelpetiltak pr. 31.12 125 138 122 Barn med omsorgstiltak 28 25 33

21 3.2.15 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulig årsaker Mulige konsekvenser Barnehage: De fleste har barnehageplass. Andel med barnehagelærerutdanning på landsgjennomsnittet. Full barnehagedekning. Grunnskole: Få barn i hvert klassetrinn. Nesten halvparten av elevene kjører skolebuss. Høy andel spesialundervisning. Godt gjennomsnitt i grunnskolepoeng. Trivsel, mestring og mobbing: Ungdomsskoleelevene trives litt dårligere på skolen enn landsgjennomsnittet. Jenter trives bedre enn guttene. 15 % av elevene opplever å bli mobbet. Nettmobbing en utfordring. Færre ungdomsskoleelever rapporterer om psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole: Høyt (30 %). Andelen har økt. Utdanning: Færre med høyskole og universitetsutdannelse og flere med grunnskoleutdanning sammenlignet med andre. Pendling: Mange pendlere. Næring og sysselsetning: Offentlig forvaltning er den største arbeidsgiveren. Meget få nyetablerte foretak. Arbeidsledighet: Foruten i 2013 er ledigheten under landsgjennomsnittet. Barn av eneforsørgere: 14,2 % bor sammen med bare mor eller far. Lavt fødselstall og tilflytting. Elevene bor langt fra skolene. Tidlig innsats. Forskning viser en sammenheng mellom skoleprestasjoner og foreldrenes utdanning og økonomi Relativt få arbeidsplasser med krav til høyskoleutdanning. Høy andel frafall i videregående skole. Det er blitt en større arbeidsmarkedsregion. Bruket konkurs i 2013. Bindal ble omstillingskommune i 2015. Mistrivsel i skolen kan medføre frafall i videregående på sikt. Kan også knyttes mot livstilfredshet. Mennesker med kun grunnskoleutdanning eller de som ikke har fullført videregående skole er mer utsatt for levekårs- og helseproblem. Arbeidsledige er mer utsatt, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Barn av aleneforsørgere kan være utsatt, både økonomisk og sosialt. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død.

22 Lavinntekt husholdninger: Flere bor i husholdninger med lav inntekt. Uføretrygdede: Størst andel uføretrygdede i Nordland fylke pr. juni 2015. Sosialhjelpsmottagere: Forholdsvis små utbetalinger. Stor økning i andel søkere med mindreårige barn. Sykefravær: Sykefraværet varierer mellom 5 7 % de siste fem årene. Barnevern: Barnevernstjenesten på Sør-Helgeland opplever flere bekymringsmeldinger og det er noen flere barn med omsorgstiltak. Utdanningsnivå, arbeidsmarkedet, stor andel uføretrygdede. Lite variert arbeidsmarked. Utdanningsnivå. Større fokus lokalt og sentralt på barnefattigdom.

23 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.3.1 Drikkevannskvalitet 97 % av befolkninga i Bindal (2013) er tilknyttet rapportpliktige vannverk (forsyner minst 50 fastboende og/eller 20 husstander, både privat og kommunalt). Disse har tilfredsstillende kvalitet på vannet. Leveringsstabiliteten var 100 % (2013) hos vannverkene. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. Trygg vannforsyning er avhengig av en sikker desinfeksjon og gode beredskapsrutiner for å sikre kontinuerlig tilfredsstillende vann til forbrukeren. 3.3.2 Radon og bruk av sprøytemidler Bindal kommune har målt radon i offentlige bygg og kommunale utleieboliger (2014 og 2015). Det er ikke funnet urovekkende nivå ved disse målingene. Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Forhøyede radonverdier øker risikoen for lungekreft. Strålevernet anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. Bruken av plantevernmidler er lav i Norge i forhold til i mange andre land. Bruken av plantevernmidler har imidlertid en del uønskede effekter, og kan føre til skadevirkninger på både helse og miljø (Regjeringen.no, 14.03.2011). Bruken av midler mot lakselus har økt mye de senere årene. Dette skyldes dels at man har tatt i bruk midler som er mindre potente (krever høyere konsentrasjoner) og dels at myndighetene pålegger oppdrettsanleggene å være tilnærmet frie for lakselus for å beskytte villaksen i den perioden ung laks (smolt) vandrer fra elvene og ut i havet. Myndighetenes overvåkingsprogrammer dokumenterer at det er trygt å spise oppdrettslaks (Regjeringen.no, 02.10.2013). 3.3.3 Tilgang på friluftsområder Det er god tilgang på friluftsområder i Bindal. Ny arealplan for Bindal kommune er under utarbeiding og friluftsliv er en viktig faktor i dette arbeidet. Det er også gjort en kartlegging av friluftsområdene. En del turområder er gjort lettere tilgjengelig gjennom tilrettelegging, rydding av stier og merking/skilting. Naturopplevelser og fysisk aktivitet har direkte effekt på folks trivsel og helse. 3.3.4 Aktive i fritidsorganisasjoner Bindal kommune har rundt 75 lag / organisasjoner / foreninger. Ungdomsskoleelevene er blant de minst aktive i organisasjoner, og tilbringer mest tid hjemme sammenlignet med andre kommuner som gjennomførte UNGdata i 2013.

24 Andel av ungdomsskoleelevene i Bindal som er med, eller har vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger (etter at de var ti år). Kilde: Ungdata Bindal 80 60 40 20 0 63 19 19 Ja, jeg er med nå Nei, men har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med Sammenlignet med de andre kommunene som deltok i Ungdata-undersøkelsen i 2013 er ungdommen i Bindal blant de som er minst aktiv i fritidsorganisasjoner og tilbringer mest tid hjemme. Ungdata-undersøkelsen i Bindal viste at de bruker mye tid på datamaskin. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Skalaen går fra 0-10, der 10 er best. Bindal kommune fikk en score på 5,9 i 2014. Dette gav en 175. plass av 428 kommuner. 3.3.5 Valgdeltagelse Valgdeltagelsen var lavere enn landsgjennomsnitt i de første målingene. Bindal har hatt høyere valgdeltagelse enn landsgjennomsnittet i kommunestyrevalg siden 1975 og siden 1993 for stortingsvalg. Ved siste valg var valgdeltagelsen 79,2 % for kommunestyrevalg (2015) og 81 % for stortingsvalget (2013). Valgdeltagelse kan gjenspeile samfunnsengasjementet i kommunen og det er hensiktsmessig å ha en høy prosentandel. Bindal Kommunestyrevalg, valgdeltagelse i prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå 85 75 65 55 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Bindal 64,8 67,7 88,1 81,7 70,5 78,6 78,4 75,6 74,7 74,6 80,7 77,9 78,8 75,6 74,5 79,2 Norge 71,5 72,9 81 76,3 73 71,4 72,8 72,1 69,4 66 62,8 60,4 59 61,2 64,2 59,8 Bindal - Stortingsvalget, valgdeltagelse i prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå 90 85 80 75 70 65 60 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 Bindal 66,5 62,2 68,3 68,1 79,8 76,4 77,3 78,4 82 81,7 81 76,6 79,9 78,6 80,6 78,6 80,9 Norge 82 79,3 78,3 79,1 85,4 83,8 80,2 82,9 82 84 83,2 75,8 78,3 75,5 77,4 76,4 78,2

25 3.3.6 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Drikkevannskvalitet: 97 % er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Disse har tilfredsstillende vannkvalitet og har 100 % leveringsstabilitet. Mange kommunale vannverk spredt i hele kommunen. Risiko for smitte av for eksempel e.coli dersom det ikke er tilfredsstillende vannkvalitet Radon og bruk av sprøytemidler: Ingen urovekkende målinger i offentlig bygg. Tilgang på friluftsområder: God tilgang på friluftsområder både for korte og lange turer. Aktive i fritidsorganisasjoner: Ungdomsskoleelever lite aktiv sammenlignet med andre. Ca. 75 lag/foreninger. Valgdeltagelse: Valgdeltagelsen er større enn landsgjennomsnittet. Lange avstander til aktivitet. Liten befolkning. Ildsjeler driver aktivitetene. Stor opplevelse av å påvirke demokratiet. Stor andel benytter seg av friluftsområdene.

26 3.4 Skader og ulykker 3.4.1 Personskader Statistikken viser at Bindal ligger under landet og fylket i antall lårbensbrudd og i personskader. Dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet, men ulykkesskader er fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Landbruket er en sektor som er belastet med mange ulykker. Det finnes (30.9.2014) ingen registrering av antall ulykker i norsk landbruk som gjør det mulig å si noe om verken ulykkesomfanget eller hvilke ulykker som daglig skjer i norsk landbruk (regjeringen.no). Antall pasienter innlagt med lårbensbrudd og personskade i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 2,5 2 1,5 1 0,5 0 hele landet Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) Nordland Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) Bindal Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) 13,5 13 12,5 12 11,5 11 10,5 10 hele landet Personskader (S00-T35) Nordland Personskader (S00-T35) Bindal Personskader (S00-T35) 3.4.2 Trafikkulykker Statistikken viser at det det er flest skadde i trafikken i Bindal i aldersgruppen 15 24 år. Statistikken for Nordland fylke viser at aldersgruppen 18 24 år er involvert i færre ulykker enn eldre, men ulykkene her er mer alvorlige og fører oftere til dødsfall og alvorlige skader. De fleste ulykkene skjer i sommerferien og ved overgang Blant sommer/vinterføre. ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den

27 Det er ingen drepte i dette tidsrommet. Kilde: Statens vegvesen 3.4. 3 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Skader: Færre innleggelser med personskader og hoftebrudd en n landsgjennomsnittet. Mange ulykker i norsk landbruk. Indre faktorer som eks. medisinb ruk, sykdommer, svekket gange, balanse og syn. Ytre faktorer som eks. dårlig lys, glatte veier, dårlig tilrettelagt hjem. Ruspåvirketilstand. Innleggelse i sykehus/rehabilitering, redusert funksjon, færre år med god helse. I tillegg kommer det store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Trafikkulykker: Flest alvorlig sk adde i aldersgruppe 15 24 år. Flest ulykker i s ommerferien og overgang høst - vinterføre. Vesentlig mer trafikk i sommerferien. Dårlig tilpasset kjøring i forhold til kjøreforhold i perioden for dekkskifte sommer/vinterdekk.

28 3.5 Helserelatert atferd 3.5.1 Tobakk Ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 viste at ingen ungdom røykte, og svært få brukte snus. Blant kvinner i starten av svangerskapet er det 2 % flere (gjennomsnittet for 2004 2013) som oppgir at de røyker sammenlignet med landet som helhet (14 %). Andelen som oppgir at de røyker ved starten av svangerskapet har gått raskere nedover i Bindal sammenlignet med de andre vi jevnfører oss med. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på folkehelsen. Hvert år dør om lag 5100 personer i Norge av sykdommer forårsaket av dette, og i gjennomsnitt har hver av dem tapt 11 leveår. Røyking er en viktig årsak til sosiale helseforskjeller. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengre utdanning. Andelen røykere i befolkningen har gått ned de siste årene, mens andelen unge som bruker snus har økt kraftig. Dette er bekymringsfullt fordi også snus kan føre til alvorlige helseskader. Røyking gravide, 10 års glidende gjennomsnitt. Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Kilde: Folkehelsa statistikkbank Andel ungdomsskoleelever som røyker i Bindal. Kilde: Ungdata, Bindal 2013 Har røkt før, men har sluttet nå Har aldri røkt 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Ifølge ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 var andel ungdomsskoleelever som aldri hadde brukt snus 88 %. 6 % snuste daglig eller sjeldnere enn en gang i uka. Dette er færre enn landsgjennomsnittet og Helgelandskommunene som vi har sammenlignet oss med

29 3.5. 2 Skjenking alkohol Det er 3 salgsbevil l ninger og 4 serveringssteder med skjen kebevill ning i Bindal. I 2014 ble det gitt 24 skjenkebevil l ninger til enkeltarrangement. Det ble ikke avdekket noen avvik ved skjenkekontroll i 2014. Oversikt over salg i butikk i Bindal kommune 2010 2014. Kilde: Bindal kommune 2010 2011 2012 2013 2014 Salg, liter 53 256 50 860 51 371 47 293 57 523 Oversikt over skjenking av alkoholholdig drikke i Bindal for perioden 2010 2014. Kilde: Bindal kommune Skjenking Gr. 1: 2,5 4,7 % Gr. 2: 4,7 22 % Gr. 3: 22 60 % 2010 2 082 liter 242,5 liter 164,5 liter 2011 * 520 liter 113 liter 37,5 liter 2012 * 668 liter 219 liter 53 liter 2013 2 930 liter 1 393 liter 205 liter 2014 3 348 liter 1301 liter 174 liter * Terråk gjestegård var ute av drift i deler av 2011 og 2012. 3.5. 3 Alkohol og narkotiske stoffer samt rusproblem Ungdataundersøkelsen i Bindal høsten 2013 viste at færre en landsgjennomsnittet hadde drukket seg betydelig beruset. Blant de som har vært tydelig beruset er det 59 % av de som får lov til å drikke av foreldrene sine. Straffestatistikk viser også at det er voksne brukere av illegale rusmidler i kommunen. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblem er, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og på langt sikt. Forskning viser at det er foreldrene som har størst betydning når det gjelder barnas holdninger til alkohol, ikke idoler, venner, skole og ligne nde. I tillegg er det en stor sammenheng mellom tidlig debut og hvor mye man drikker senere i livet Ungdataundersøkelsen i Bindal viste at 96 % av ungdommen aldri hadde blitt tilbudt hasj/marihuana Alkohol andel ungdom som i løpet av siste året har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset. Ungdata Bindal 2013. Andel i prosent som har vært tydelig beruset etter om de får lov til å drikke alkohol av foreldrenesine. Kilde: Ungdata Bindal 2013 100 59 50 28 16 0 Ja Nei Vet ikke Vega Svalbard Flakstad Hamarøy Sørfold Leirfjord Vestvågøy Sømna Hattfjelldal Moskenes Steigen Nord-Norge Fauske Grane Narvik Brønnøy Alstahaug Tysfjord Vadsø Balsfjord Storfjord Lyngen Hammerfest Norge Vefsn Rana Bindal 0 50 100

30 3.5.4 Overvekt Ved sesjon var det flere menn fra Bindal (29,7 %) med overvekt og fedme (KMI lik eller over 25 kg/m2) sammenlignet med landet som helhet (25,5%) (2003 2009, 7 års glidende gjennomsnitt). I 2010 ble det gjennomført en omlegging av sesjonsprosessen, og tallene er nå ikke direkte sammenlignbare. Ved første svangerskapskontroll var 35 % av kvinnene i landet (44 % i Nordland) overvektige ved første svangerskapskontroll (2011 2013, 3-årig glidende gjennomsnitt). Det er for lite befolkningsgrunnlag for slik statistikk for Bindal kommune. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMIgrense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. 3.5.5 Fysisk aktivitet i fritiden I Ungdataundersøkelsen høsten 2013 i Bindal svarte 71 % av ungdommen at de trener ukentlig (utenom skoletida), mot 79 % på landsgjennomsnittet. Fysisk inaktivitet er en av hovedfaktorene til overvekt og livsstilssykdommer, som er en av hovedutfordringene i samfunnet og fører til økt bruk av helsevesenet, mindre arbeidskapasitet og uføre. Andel ungdomsskoleelever som trener ukentlig. Kilde: Ungdata Bindal 2013 Norge 79 Bindal 71 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 3.5.6 Kosthold Skolene og barnehagene i kommunen jobber etter retningslinjer for helsefremmende skoler og barnehager. Retningslinjene følger de nasjonale retningslinjene for kost. I 2013 solgte Coop marked på Terråk mest frukt og grønt i landet (i forhold til den totale varemengden) i denne butikkjeden.

31 3.5.7 Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Tema og status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Tobakk: Høsten 2013 røykte ingen av ungdomsskoleelevene. Her er litt flere enn landsgjennomsnittet som røyker ved starten av svangerskapet. Program i skolen for å unngå tobakk. Skjenking alkohol: Liberal skjenkepolitikk. Ikke avdekket noen avvik ved kontroll i 2014. Skjenkebevilling gis på arrangement der ungdom under 18 år er til stede. Alkohol, narkotiske stoffer og rusproblem: Færre ungdomsskoleelever enn landsgjennomsnittet har drukket seg betydelig beruset. Blant de som drakk seg tydelig beruset hadde 59 % lov til dette hos foreldrene. Overvekt: Fysisk aktivitet i fritiden: Færre enn landsgjennomsnittet av ungdommen trener ukentlig utenom skoletiden. Kosthold: Skole og barnehage skal følge de nasjonale retningslinjene for kost. Politisk enighet om skjenkepolitikken. Ungdataundersøkelse anbefales gjennomført på vinter/vår, da ungdomsskoleelevene er litt «eldre» og har opplevd mer. Ungdommen tilbringer mye tid foran en dataskjerm. Ikke alle passer inn i de aktivitetene som tilbys. Avstander mellom heim og der aktiviteten tilbys. Mindre hverdagsaktivitet. Stor tilgang på usunne matvarer. «Tidsklemma» går utover kosthold/matlaging. Matvarene er forholdsvis dyre. Røyking under graviditet kan blant annet føre til lav fødselsvekt. Større risiko for livsstilssykdommer ved røyking. Helseskade, vold, ulykker, psykiske konsekvenser. Det kan føre til arbeidsledighet og uførepensjon. Dårligere motorikk, overvekt og utvikling av livsstilssykdommer over tid.

32 3.6. Helsetilstand 3.6.1 Forventet levealder Forventet levealder for kvinner i Bindal er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Menn har lavere forventet levealder enn landet som helhet. Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Forventet levealder, 1999-2013. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Bindal Norge Nordland Brønnøy Sømna Vega Vikna Nærøy Kvinner 81,7 82,6 82,5 82,7 82,3 81,4 82,3 82,8 Menn 75,5 77,9 77,6 77,7 77,1 76,5 77,4 76,4 Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. 3.6.2 Vaksinasjonsdekning Det finns ingen statistikk for Bindal som viser dekningsgraden av fullvaksinering (eks. meslinger, kusma og røde hunder) p.g.a. at tallene er så små at de er anonymisert. For hele landet ligger dekningsgraden på 93,5 % for 2-åringer og 94,7% for 9-åringer. Dekningsgraden i Nordland er litt lavere for 2-åringer (91,4%) og lik for 9-åringer. Også i 2014 var det nedgang i etterspørsel etter sesongvaksine mot influensa i Bindal i forhold til tidligere år. Det ble satt 125 reisevaksiner i 2014. Det er lusekampanjer i barnehager/ skoler vår og høst for å forbygge epidemier med hodelus. For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og føre til at uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. 3.6.3 Tannhelse Det har blitt flere med karies i tennene siste årene. Det er få barn i hvert årskull i Bindal, så utslagene blir store når en eller to har flere karies. Dette kan ha flere årsaker, og kan bl.a. ha sammenheng med ustabil tannlegedekning.

33 * Terråk tannlegekontor omfatter alle barn i Bindal. Kilde: Folketannrøkta. 3.6.4 Legemiddelbruk smertestillende og antibiotika I Bindal skrives det ut færre legemidler totalt, mindre smertestillende og antibiotika sammenlignet med hele landet og Nordland. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. Legemidler, smertestillende og antibiotika - utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

34 3.6.5 Muskel- og skjelettlidelser I Bindal kan vi med høy grad av sikkerhet si det er flere brukere med muskel- og skjelettdiagnoser sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for alle aldersgrupper som det finnes statistikk på: 0-74, 0-44, 15-29 og 45 74. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Muskel- og skjelettlidelser: Antall brukere (kjønn samlet) i primærhelsetjenesten i aldersgruppen 0 74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. 3 års glidende gjennomsnitt*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 320 300 280 260 240 * Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. 3.6.6 Psykisk helse 2010-2012 2011-2013 Norge Bindal Statistikken viser med høy grad av sikkerhet at det er mindre legemiddelbruk knyttet mot psykisk helse i Bindal sammenlignet med Norge og Nordland. Statistikken viser også at det er færre som har kontakt med lege i forbindelse med psykisk helse. Legemiddelbruk er ikke synonymt med sykdomsforekomst. 8 % av barn og unge har en psykisk lidelse. Angstlidelser er den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen, fulgt av depresjon. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er noen av de viktigste følgene. Psykisk helse, primærhelsetjenesten - antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år*. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 150 140 130 120 110 0-74 år 15-29 år 0-74 år 15-29 år 0-74 år 15-29 år hele landet Nordland Bindal 2010-2012 2011-2013 * Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang.