Boring av letebrønn 7318/12-1 Boné i PL716

ENI Norge AS PO Box 101 Forus NO-4064 Stavanger Oslo, 7. desember 2016 Deres ref.: 8032-3-69 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/8020 Saksbehandler: Marte Braathen Boring av letebrønn 7318/12-1 Boné i PL716 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Eni Norge AS om boring av letebrønn Boné og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet stiller krav om at det skal framgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn det beregningsgrunnlaget tilsier. Dersom olje eller kondensat når iskanten til tross for beredskapstiltak som er satt i verk, skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en aksjon i iskanten. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. Miljødirektoratet forutsetter at leteaktiviteten tilpasses dersom nedising tilsier at beredskapstiltak ikke kan iverksettes. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Eni Norge AS (heretter kalt Eni) datert 19. august 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Eni søker om tillatelse til å bore letebrønn 7318/12-1 Boné i PL716. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8, som vil være oppankret under boringen. Boringen har planlagt oppstart i årsskiftet 2016/17 og har planlagt varighet på 74 dager om det gjøres funn og 53 dager om det bores tørt. Brønnen er lokalisert sentralt i Barentshavet, 292 km nordvest for Sørøya i Finnmark og 136 km sør for Bjørnøya. Vanndypet på borelokasjonen er 418 m. Hovedmålene for brønnen er ifølge Eni Stø- og Nordmela-formasjonene og sekundære letemål er Trias-sandsteiner i Fruholmen og Snaddformasjonene. Eventuelle funn forventes å inneholde olje med mulig gasskappe. Eni planlegger å bore brønnen med vannbasert borevæske i topphullseksjonen, 42" og 24" seksjonene, samt pilothullet. Alle kjemikalier som er planlagt brukt i den vannbaserte borevæsken er PLONOR (grønn kategori) og er planlagt sluppet ut på sjøbunnen sammen med borekaks. Eni anslår at det vil slippes ut 328 tonn kjemikalier med den vannbaserte borevæsken. Seksjonene 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" er planlagt boret med oljebasert borevæske av typen EMS 4600. Det er planlagt et forbruk på 373 tonn oljebasert borevæske og det skal ikke slippes ut kaks og borevæske fra disse seksjonene. Eni søker om å slippe ut 2 194 kg kjemikalier i gul kategori og 380 898 kg kjemikalier i grønn kategori. De skal ikke slippes ut kjemikalier i svart eller rød kategori. Det vil være forbruk av kjemikalier i svart og rød kategori i lukkede systemer (hydraulikkvæskene HydraWay HVXA 32 HP og HydraWay HVXA 46 HP), samt at det søkes om tillatelse til bruk av brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1%. Dette kjemikaliet er kategorisert som svart stoff. Eni's begrunnelse for å benytte brannskum i svart kategori, er at det i følge Eni kun er det aktuelle produktet som på nåværende tidspunkt tilfredsstiller designkravene til bruk i temperatur ned til -20 C. 2

Eni har fått utarbeidet en helårig, miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for aktiviteten. Det ble beregnet høyest miljørisiko for pelagisk sjøfugl. Havhest var arten som slo høyest ut på miljørisiko, med 11 % av Eni's operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade i vintersesongen. Det er i tillegg utført en vurdering av miljørisiko basert på datamateriale fra et pågående lysloggerstudie for lomvi. Dette arbeidet fant høyeste risikonivå på 4 % av akseptkriteriene for moderat miljøskade i høstsesongen. Det ble funnet svært lav risiko for at et oljeutslipp fra Boné kan føre til skade på bestander tilknyttet kystområder, samt for sjøpattedyr og strandhabitater. Eni har i tillegg gjort en vurdering av risiko i forbindelse med den marginale issonen. Konklusjonen fra denne vurderingen er at sannsynligheten for at et oljeutslipp vil treffe dette området er svært liten. Undersøkelser av bunnfauna viser at det er lav til spredt tetthet av svamp på majoriteten av områdene undersøkt. Sjøstjerner og eremittkreps var dominerende arter. Brønnlokasjonen har blitt flyttet ca. 1,4 km sørvest for opprinnelig posisjon. Dette er begrunnet med at Eni ville optimalisere datainnsamlingen/brønnlokasjonen. Eni opplyser videre at borestedsundersøkelsen rundt den nye borelokasjonen viser at det er relativt homogene sedimentforhold og artssammensetninger der og konkluderer med at det ikke er koraller, svamp eller andre spesielt sårbare ressurser rundt den planlagte lokasjonen. Eni vil foreta en verifisering av forholdene på havbunnen på borelokasjonen før borestart med hensyn til koraller og svamp før borestart. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 23. september 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser IUA Midt og Nord Troms tar miljø og beredskapsanalysene til etterretning og har ingen nye kommentarer til søknaden. Fiskeridirektoratet forventer liten eller ingen fiskeriaktivitet i nærliggende områder for den aktuelle perioden, men det kan ikke utelukkes helt. Det vil ventelig være noe trafikk av fiskefartøyer igjennom området på tur til-fra fiskefelt ved Bjørnøya/Svalbard. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Sysselmannen på Svalbard informerer om at dersom det til tross for lav sannsynlighet skulle skje en utblåsning fra Boné, så er det sannsynlig at det vil få konsekvenser for fuglelivet. 3

Dette gjelder spesielt dersom oljen fortsatt finnes langs strandlinja på Bjørnøya når sjøfuglene ankommer om våren. Sysselmannen mener at det er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Havforskningsinstituttet. Ettersom Havforskningsinstituttet (HI) ikke har tilgang til NEMSdatabasen, mener HI at Miljødirektoratet må gjøre en økotoksikologisk vurdering av utslipp av disse kjemikaliene. Når det gjelder miljørisiko, så mener HI at en risikovurdering i tillegg til å bli basert på vektede eller mest sannsynlige rater og varigheter også bør inneholde konsekvenser for scenarier etter et betydelig og relevant utslipp. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene IUA Midt og Nord Troms: Eni har ingen kommentarer til uttalelsen. Fiskeridirektoratet: Boreoperasjonen vil medføre utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, som beskrevet i søknaden fra Eni. Eni gjør oppmerksom på at teksten under tabell 2-2 i søknaden inneholder en trykkfeil, da mengde grønne kjemikalier som går til utslipp sjø skal være 380,9 tonn (som det står i tabellen 2-2, og ikke 988 tonn som det står i teksten). Mengde grønne kjemikalier som forlates i brønnen utgjør 988 tonn, som tabellen viser. Totale utslipp av grønne kjemikalier er med andre ord 38,6 % lavere enn hva teksten, som refererer til tabellen, gir uttrykk for. Eni mener de har lagt vekt på å finne løsninger for boreoperasjonen som utelukker utslipp av kjemikalier, og Eni har besluttet å anvende teknikker som bidrar til at operasjonen kommer så nært dette målet som praktisk mulig. Beste industristandard blir i følge Eni benyttet ved boring av topphull før stigerør (riser) er installert. Dette har den konsekvens at kjemikalier i grønn kategori går til utslipp til sjø. Kjemikaliene vil i følge Eni løses i sjøvannet og fortynnes raskt slik at eventuelle konsekvenser for marine organismer ansees å være nærmest neglisjerbare. Eni opplyser i tillegg at det vil forekomme utslipp av små mengder kjemikalier i gul kategori, som følger vaskevann fra riggens sementenhet etter bruk. Av praktiske årsaker kan dette vaskevannet ikke samles opp. Sysselmannen på Svalbard: Eni forholder seg til dagens krav fra myndigheter hva angår dokumentasjon av miljørisiko, og anvender konservative krav til akseptkriterier ved kalkulering av miljørisiko og miljøpåvirkning. Eni deler Sysselmannens omtanke for mulig negativ påvirkning av miljø ved boreoperasjoner generelt, og vurderer kontinuerlig hvordan miljøpåvirkninger kan reduseres ytterligere. Havforskningsinstituttet: Eni opplyser at de har tillit til myndighetenes evne til å vurdere mulige økotoksikologiske påvirkninger fra utslipp av kjemikalier. Det er gjennomført 4

detaljerte vurderinger av mulig risiko som følger ved bruk av alle kjemikaliene som anvendes i boreoperasjonene. Resultatene av vurderingene er lagt til grunn for de kjemikalievalg som er tatt, og som er beskrevet i søknaden. Eni har gjennomført en miljørisikoanalyse som benytter alle rater og varigheter i rate/varighetsmatrisen for å beregne miljørisiko. Vektet rate er benyttet i forbindelse med beredskapsanalysen for å beregne beredskapsbehov for aktiviteten. Denne tilnærmingen er i tråd med Norsk olje og gass' veiledere for gjennomføring av miljø- og beredskapsanalyse. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011) - Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Ifølge operatøren er det ikke påvist nevneverdige funn at svamp, koraller eller annen sensitiv fauna på havbunnen i området. Imidlertid kan det forventes bunnsamfunn med høyt biologisk mangfold og høy produksjon ved polarfronten. Avstanden fra letebrønnen til Bjørnøya er 136 km. Bjørnøya og havet rundt er naturreservat og sjøfuglkoloniene på Bjørnøya er blant de største i verden. Bjørnøya har en strategisk posisjon midt i Barentshavet, og dette gjør øya til en av de viktigste hekkekoloniene i området. Vår største gjenværende bestand av lomvi hekker her etter at fastlandsbestandene har blitt kraftig redusert. De vanligste fugleartene som hekker på 5

Bjørnøya er lomvi, polarlomvi, krykkje, havhest, alkekonge og polarmåke. Mange av bestandene som opptrer i Barentshavet er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet må regnes som en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Lysloggerdata har avdekket at lomvi fra mange norske kolonier inkludert Bjørnøya, Hjelmsøya, Sklinna og Hornøya overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. Lomvi er som flere sjøfuglarter særlig sårbar for oljeutslipp siden de tilbringer hele livet på sjøen og har lang restitusjonstid. Både lomvi og polarlomvi er ført opp på norsk rødliste for arter; lomvien på fastlandet er kategorisert som kritisk truet (CR) og polarlomvien er sårbar (VU). Begge artene er også oppført på rødlisten for Svalbard (hhv. sårbar (VU) og nær truet (NT)). Dette skyldes at bestanden av polarlomvi på Svalbard (både Spitsbergen og Bjørnøya) har blitt halvert siden overvåkingen startet i 1987. Bestandssituasjonen for lomvi på fastlandet er kritisk og har gjennomgått en reduksjon på 80 % i perioden 1962-2009. Bestanden på Bjørnøya er i oppgang, men utgjør vår største bestand (9 av 10 lomvier hekker på Bjørnøya). Avstanden fra Boné til iskanten kan være mindre enn 200 km i vintermånedene, dvs. i perioden brønnen er planlagt boret. Området rundt iskanten er et spesielt produktivt økosystem i Barentshavet. Når isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planktonproduksjon. Fisk som nyttiggjør seg av iskantproduksjonen, er i hovedsak lodde og polartorsk. Området tiltrekker seg også store mengder sjøfugl og sjøpattedyr. I tillegg benytter mange sjøpattedyr sjøisen i forbindelse med hvile og fødsler. Flere av disse sel- og hvalartene og mange av sjøfuglartene står på den norske rødlista. Det er kombinasjonen av høyt biologisk mangfold og høy produksjon som gjør området særlig verdifullt. Polarfronten er området hvor varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt og mindre salt vann fra Arktis. Forskjellene i temperatur og saltholdighet medfører omrøring av vannmassene, som igjen gir høy produksjon og biodiversitet. Organismer på alle nivåer av næringskjeden, fra planteplankton til sjøfugl og sjøpattedyr, konsentreres langs den smale fronten, og dermed vil en betydelig del av bestanden til de enkelte artene kunne bli berørt samtidig ved eventuell forurensning. Polarfronten flytter seg noe med årstidene, alt etter hvor varmt atlantisk vann og kaldt polarvann møtes, men følger i store trekk bunntopografien, særlig i vest. Våre vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger framkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til 6

grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. Imidlertid er lokasjonen flyttet 1,4 km sørvest fra området som opprinnelig ble undersøkt. Det er gjort en borestedsundersøkelse rundt den nye lokasjonen som i følge Eni understøtter observasjonene gjort i de opprinnelige studiene. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Eni har planlagt boreoperasjonen slik at utslippet av stoff i gul kategori er lavere enn normalt for leteboringer, og det vil ikke være utslipp av stoff i hverken rød eller svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Eni har informert om at det vil slippes ut thrusteroljer under operasjonen. Disse oljene er i svart kategori. Miljødirektoratet ser at det vil være behov for bruk av thrustere i slike operasjoner og at slike systemer vil kunne medføre utslipp av oljer. Thrusteroljer er pr. i dag ikke omfattet av aktivitetsforskriften eller regulert i OSPAR eller IMO. Behovet for spesifikk regulering av thrusteroljer i forbindelse med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel vil derfor bli vurdert samlet for bransjen. 7

Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke bruk eller utslipp av kjemikalier i rød kategori forøvrig. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 1,9 tonn kjemikalier i gul kategori, hvorav 0,95 tonn er i Y1-kategori. Kjemikaliene som søkes sluppet ut, er i all hovedsak sementeringskjemikalier. Kjemikalier i Y1 kategori brytes ikke ned til stoffer som er farlige for det ytre miljø. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av 381 tonn stoff i grønn kategori. Stoffene i grønn kategori er i denne sammenhengen sementeringskjemikalier og vannbaserte borevæsker. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Eni ønsker å bruke oljebasert borevæske i 17 ½", 12 ¼" og 8 1/2" seksjonene. De har beregnet at det trengs 373,4 tonn oljebasert borevæske til boring av disse seksjonene, hvorav 202 tonn er i gul kategori og 171 tonn er i grønn kategori. Eni opplyser at den aktuelle borevæsken har egenskaper som gir økt sikkerhet i boringen, bedre hullintegritet, raskere boring og lavere forbruk av borevæske. Miljødirektoratet finner at Eni har begrunnet behovet for bruk av oljebaserte borevæske tilstrekkelig og gir derfor tillatelse i tråd med søknaden. Kjemikalier i lukkede system Eni har søkt om bruk av 1 648 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 110 kg stoff i svart kategori, og 1 538 kg stoff i rød kategori. Dette omfatter hydraulikkvæskene HydraWay HVXA 32 HP og HydraWay HVXA 46 HP. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Dersom det vil være behov for å etterfylle hydraulikkvæske, vil det kunne forbrukes 10 674 kg kjemikalier i svart kategori og 21 005 kg kjemikalier i rød kategori. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Forbruket skal minimeres. 8

Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikaliene gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet eller være til hinder for å nå målene i Naturmangfoldloven 4 og 5. Vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Riggen skal etter planen operere i ca. 74 dager ved funn og Eni har beregnet følgende utslipp: Aktivitet Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering 8477 135,6 13,4 1,3 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, 9

organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Boné-brønnen. Miljørisikoen ble funnet å være høyest for havhest på åpent hav i vintersesongen, der risikoen utgjorde 11% av akseptkriteriet i moderat skadekategori. Analyse av miljørisiko basert på resultater fra det pågående lyslogger-prosjektet for lomvi viste en miljørisiko på 4% av akseptkriteriet for moderat miljørisiko i høstsesongen. For sjøpattedyr ble miljørisikoen funnet å være lavere enn 1% i alle skadekategorier. Det ble ikke funnet sannsynlighet for kvantifiserbare effekter på fisk. Sannsynligheten for stranding ble funnet å være mindre enn 4 % for oljedrift til Bjørnøya eller fastlandet. Ifølge miljørisikoanalysen er det svært lite sannsynlig at olje vil drive inn i iskanten på grunn av lang avstand. Miljødirektoratet presiserer imidlertid at variasjoner i iskantens utbredelse de siste 30 årene har vist at maksimal utbredelse kan være godt innenfor influensområdet til en utblåsning fra letebrønnen i perioden det i følge søknaden skal bores. Bekjemping i iskanten er utfordrende på grunn av uforutsigbar drift av oljen, vanskelig deteksjon mellom isflak, redusert operasjonelt vindu og effektivitet av oppsamlingsutstyr. En primærstrategi må uansett være å bekjempe oljen før den når isen, om nødvendig med ressurser utover det dimensjonerende. Tiltak som settes inn i nærområdet til brønnen er mest effektive. I og med at det er knyttet usikkerhet til både tidspunkt for boring, værprognoser fremover og faktisk utblåsningsrate ved en hendelse, stiller vi derfor krav om at dersom olje eller kondensat når iskanten til tross for beredskapstiltak som er satt i verk, skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant 10

utstyr til å gjennomføre en aksjon i iskanten. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. Polarfronten danner et meget produktivt og viktig økosystem. Produksjonen av planteplankton ved polarfronten er begrenset til en kort periode, men gir store konsentrasjoner av krepsdyr og fisk som beiter. Polarfronten regnes som særlig miljøsensitiv og er karakterisert ved høy konsentrasjon av krill og andre krepsdyr, av sjøfugl og marine pattedyr og rike bunnsamfunn. Eni har ikke beskrevet miljørisikoen ved polarfronten, men Miljødirektoratet påpeker at et uhellsutslipp kan gjøre skade på økosystemet tilknyttet polarfronten, noe som gjør det spesielt viktig å unngå slike utslipp. Eni har planlagt med ett system for oppsamling av olje nær kilden/på åpent hav innen 2 timer. Fullt utbygget barriere med 6 systemer skal være operativt innen 53 timer. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren iverksetter nødvendige, kompenserende risikoreduserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helse miljø- og sikkerhetsnivå jf. Styringsforskriften 22. Oljedriftsmodelleringen viser at det liten sannsynlighet for at olje skal nå kysten til fastlands-norge eller Bjørnøya. For Bjørnøya baserer Eni seg på generisk oljevernplan for Bjørnøya som sier at en eventuell kystnær bekjempning bør uføres med havgående systemer på grunn av eksponering mot åpent hav. For kystsonen, skal ressurser til bekjempning inn i barrieren være operativt innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, som tilsvarer 32 døgn i vintersesongen for drift til Bjørnøya. Miljødirektoratets vurdering er at sannsynligheten for stranding på Bjørnøya er liten og at mengden oljeemulsjon som når land vil være liten. Det er likevel mulig at sjøfugl på og rundt Bjørnøya kan påvirkes gitt en utblåsning. Miljødirektoratet har imidlertid ikke funnet grunnlag for å stille ytterligere krav til beredskap utover det som operatøren har planlagt for. Det viktigste tiltaket for å beskytte sjøfugl på Bjørnøya vil være en effektiv aksjon nærmest mulig kilden og med tilstrekkelig havgående utstyr i første barriere. Operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder eller iskanten. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling utover det som er beskrevet av Eni. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Fjernmåling er viktig for å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensning raskt. Miljødirektoratet finner det derfor nødvendig å spesifisere krav til deteksjon av akutt forurensning, samt understreke operatørens plikt til å ha tilstrekkelig kompetanse og systemer for å håndtere overvåkingsresultater og beredskapsmateriell slik at en aksjon mot akutt forurensning kan ivaretas på best mulig måte. Vi tar til etterretning at Eni stiller krav til å oppdage akutt forurensning i løpet av tre timer. 11

Ising kan være et problem, spesielt fordi aktiviteten er planlagt i vintersesongen. Dette må ivaretas gjennom at Eni i størst mulig grad benytter beredskapsfartøy, lektere for lagring av oppsamlet emulsjon og øvrig beredskapsmateriell som er klargjort for å begrense nedising. Miljødirektoratet forutsetter at leteaktiviteten tilpasses dersom nedising tilsier at beredskapstiltak ikke kan iverksettes. Miljødirektoratet legger til grunn at Eni har tilstrekkelig grunnlag for sin vurdering av at bunnforholdene ikke inneholder arter som er sårbare for boreaktiviteten. Dersom det under verifisering av lokasjonen før boreoppstart eller under oppstart ankerleggingen likevel skulle avdekkes områder med høy tetthet sårbare arter, forutsetter Miljødirektoratet at det gjøres tiltak så langt det er mulig for å hindre skade. Et slikt tiltak kan være at ankerkjettinger legges utenfor disse områdene. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 56 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. 12

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Marte Braathen senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger IUA Midt og Nord Troms, Forsøket 9, 9010 Tromsø Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Sysselmannen på Svalbard, Postboks 633, 9171 Longyearbyen Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Kystverkets hovedkontor, Postboks 1502, 6025 Ålesund 13