0110 1909 Sluttrapport Assistansehundprosjekt Prosjektet hadde i utgangspunktet en tidsramme på 10 mnd, noe vi så var litt knapt. I og med at det er mennesker med ulike utfordringer i hverdagen så vi at sykdom hos brukerne med dårlige perioder var noe vi måtte legge inn i planen. Prosjektet ble derfor utvidet med 5 mnd. Vi hadde 3 fellessamlinger med teori og praktisk trening. Mellom samlingene trente brukerne hjemme på oppgaver som brukeren og instruktøren ble enige om. Instruktøren kom hjem til deltakerne 5 ganger i løpet av kurset for å gi individuell veiledning. Kurset la vekt på brukermedvirkning, den enkelte bruker var i stor grad med på å utvikle sin egen individuelle opplæringsplan for seg og sin hund. Dette viste seg å være viktig for brukernes motivasjon til trening av egen hund, samt at ressursene ble vektet der de fikk størst effekt hos bruker. Kursplanen var dynamisk, tilpasset deltakernes individuelle behov. Alle hundene lærte å apportere ulike gjenstander, flere av hundene lærte å skille mellom to til tre ord på hva som skulle hentes som for eksempel forskjellen på sokk, sko og telefon, to av hundene lærte å dra av sokkene, noe som er praktisk når en sitter i rullestol og har lite bevegelsesevne. Se vedlegg. Erfaringene med dette pilotprosjektet var at flere av hundene hadde atferdsproblemer i hverdagen som kom frem etter hvert som kurset gikk sin gang. Det ble mindre tid til trening av spesifikke øvelser som å lukke opp dører, dytte igjen skuffer etc. på enkelte av hundene, da en del brukere måtte legge mye vekt på hverdagslydighet. At hunden skulle komme når de ropte, at den skulle gå tur uten å dra de over ende, at de skulle kunne gå på tur uten at hunden gjorde utfall mot andre hunder, at en skulle kunne støvsuge inne uten at hunden ble svært urolig, med mer. Selv for disse som ikke har fått trent så mye nye ferdigheter har kurset ført til at brukerne har fått mer mestring i omgang med egen hund, de har kunnet blitt mer sosiale og kommet seg ut mer da hundens atferd ikke lenger er en begrensende faktor i hverdagen. Nå har de kommet så langt at også disse hundene har begynt å lære ferdigheter som er til direkte hjelp i hverdagen for den enkelte bruker.
DELTAKERNES ERFARINGER Deltaker X Vår første oppgave skulle være å ta opp ting fra gulvet og gi til meg. Dette var en morsom oppgave, men også vanskelig da det ikke var så lett å få henne til å gi fra seg tingen til meg. Men etter første hjemmebesøk av instruktør så gikk alt så mye bedre, så ganske raskt lærte hun å plukke opp alt jeg mister, alt fra klær, ting, penger og lignende. Etter dette har vi lært henne å ta av meg sokkene om kvelden, lært forskjellen på sokk og sko så hun henter det jeg ber om. Det siste hun har lært er å lukke døren og hente ved til meg i kjelleren. Synes dette har vært et fantastisk lærerikt år som har gått alt for fort. Utrolig å se hundens utvikling og samspillet mellom meg og hunden etter hvert som tiden har gått. Ser hvor utrolig avhengig jeg har blitt av vår hund etter dette prosjektet, for er ikke hunden hjemme når jeg skal legge meg, hvem skal da ta av meg sokkene som jeg ikke klarer selv, og alt det jeg mister på gulvet i løpet av en dag. Men det mest fantastiske er jo at jeg slipper å be andre familiemedlemmer om å måtte hjelpe meg med sånne småting hele tiden. Hunden synes jo det er kjempegøy å kunne gjøre oppgaver for meg. Og selvfølgelig en trygghet når jeg er alene i huset, i bilen eller på tur. Også sosialt når jeg må være mye inne om vinteren fordi det er for kaldt og kanskje t.o.m. snø, som gjør at jeg ikke kommer så mye ut. Hunden gir samhold i familien, da hunden er ikke bare min hjelper, men også noe jeg kan bidra positivt med i familien, for alle blir glad i hunden. Bare synd at dette var over på 1 år, er så mye mer man kunne lære og det tar såpass lang tid å lære inn nye ting, at dette året var borte så alt for fort. Man lærer også veldig mye av de andre deltakerne, i og med at vi har forskjellige ønsker om hva hunden skal lære og kunne så får vi andre også gode ideer av de andre som vi selv ikke har tenkt på kan være mulig å lære. Derfor var det veldig moro med 2 dagers treff, men ennå mer spennende med instruktør i hjemmet, da får de se hunden i en annen setting hvor de kanskje ikke er like lærevillige som på kurs. Skulle gjerne hatt videre oppfølging, dette fordi det er mye letter å ha noen å rådføre seg med i nye innlæringsprosesser. Instruktørene har ofte lettere og gode tips om hvordan vi skal få til nye ting enn vi selv har. Ofte er det heller ikke lett å starte en treningsprosess når man sitter i rullestol og skal lære hunden ting som krever at vi selv ikke kan utføre det på egen kommando, før det er startet innlæring av en instruktør som kan vise hunden hva som skal gjøres. Som f.eks det med å hente ved. Veden hos oss ligger i kjelleren og jeg kommer ikke ned trappen og kan vise hunden veden der nede, er da avhengig at en instruktør lærer hunden hvor den skal hente ved, før jeg kan bruke kommandoen hente ved.
Jeg ønsker å kunne utvikle henting av ting til meg enda mer, ved at den kan utvikle sitt ordforråd. Fint om hunden også kan lære å gå ut på do i haven alene, når jeg er alene hjemme. Og lære seg å trykke på/utløse trygghetsalarmen på kommando, når jeg er alene med hunden og må ha hjelp, som f.eks. hvis jeg har ramlet av toalettet. Mor til deltaker Y Dette kurset har betydd mye for hele vår familie. Det har vært særlig bra å få hjelp hjemme- som er skreddersydd til våre behov. Av noen som har erfaring og forståelse for hva vi trenger. Også det å møte andre funksjonshemmede, og se hvordan deres hunder kan hjelpe har vært inspirerende og motiverende. Det har gitt oss utholdenhet og tålmodighet. Til sammenligning ville vi ikke opplevd dette på et vanlig dressurkurs. Her er vi «normale» og det er så deilig, samtidig som det bidrar til at vi lettere lykkes i dressuren fordi vi får gjøre dette sammen med likesinnede. Bikkja henter fjernkontrollen og tar opp nøkler fra gulvet, og hun er en varmepute i senga. Hun har blitt roligere, og vi har hatt stor nytte av oppfølgingen. Når en har en kronisk sykdom er det ekstra viktig at dette blir tilpasset våre behov. Dette gjelder også oppfølging over tid- fordi det er lett å gi opp innimellom, det er derfor godt med møter sammen med andre funksjonshemmede og hjemmebesøk. Deltaker Z Jeg startet dette kurset med en glad og lykkelig familiehund, som hadde den vesentlige hverdagslydigheten inne. Dessverre gjør helsa at jeg ofte må bruke krykker i hverdagen, og har vondt for å bøye meg, og bevege meg. Da jeg så var så heldig å få plass på dette kurset valgte jeg å prøve og henge med så lenge jeg orket. Jeg skal si jeg ble overrasket!! Hjemmebesøkene har gjort det mulig for meg å trene selv om formen har vært dårlig. Line har kommet hit og vist meg hvordan jeg kan trene hunden stillesittende i sofaen. Samlingene har vært interessante og lærerike, da man kan se hvordan andre hunder løser samme/ulike oppgaver, og ikke minst utbytte av diskusjoner, og svar på alle spørsmålene som automatisk dukker opp. Da jeg startet kurset hadde jeg en hund som absolutt ikke ville apportere noe som helst! I dag apporterer hun hva det skal være; votter, blyanter, penger, krykker Uten den opplæringen jeg har fått hadde jeg aldri klart dette! I dag har jeg en hund som kan assistere meg i hverdagen med å plukke opp ting fra gulvet, for så å gi det til meg. Det gjør livet mitt adskillig bedre, og hverdagen utrolig mye enklere!
Dersom jeg får muligheten til å fortsette treningen med Line vil jeg gripe den med begge hender! Jeg trenger fremdeles hjelp til å lære hunden å plukke opp bestemte ting (ved navn), samt lære henne til å plukke opp tøy og legge inn i vaskemaskinen. Dessuten vet jeg at flere spørsmål og flere hindringer vil dukke opp når jeg flytter alt utendørs.. Jeg vil veldig gjerne ha hjemmebesøk 2 3 ganger i året, da det er enklere for meg å trene hunden i sitt konkrete miljø der jeg trenger det størsteparten av tiden. I tillegg synes jeg det er godt med samlinger, sånn at man også har muligheten til å komme ut og lære av de andre som er en del av kurset. Alle mennesker med en eller annen form for funksjonshemming burde virkelig få denne enestående muligheten. Det å kunne trene opp sin egen hund til å hjelpe til har gitt livet en helt ny dimensjon! Tusen takk for at jeg fikk være med på dette kurset! Jeg håper virkelig at det ikke tar slutt nå Deltaker Æ Hele opplevelsen har vært spennende og jeg håper man også videre kan få oppfølging. Det jeg har trent mest på er at hundene gir meg saker og ting fra bakken/gulvet, og jeg har selv merket bedring på at jeg slipper å bøye meg for alt. Spesielt når vi er ute å leker, så får jeg nå leken levert på fanget eller i hånden. Vi trener fortsatt inne på å skille ting ved navn, men begge hundene viser fin fremgang, og dette hadde jeg ikke klart aleine. Jeg har dessverre ikke fått vært på alle samlingene på Ås, da jeg sliten en del med kroppen, og det å kjøre langt, men setter stor pris på besøkene Line har tatt for å hjelpe meg her hjemme. Dette prosjektet har gitt meg muligheten til en lettere hverdag, med bedre dresserte hunder, har satt utfordringer i bås, og gitt meg en del å jobbe med fremover. Deltaker Ø Kurset har gitt oss en lettere og bedre hverdag. Det å kunne få hjelp av egen hund og det å være selv hjelpen, synes jeg har vært flott! Kurset har hatt stor betydning for meg, synes jeg har vært knall heldig som har fått en slik mulighet, til å være med på ett slikt prosjekt!! Mitt behov for oppfølging er; Det er flott å få tilbakemeldinger på det vi har jobbet med.
Det er fint å få råd og tips, på hva vi skal og kan bør jobbe mere med! Håpe det lar seg gjøre med oppfølging! Takk for ett knall bra kurs, som kan anbf på det sterkeste. Deltaker Å Jeg har en liten synlig funksjonshemming, men den merkes godt i hverdagen for meg og mine. Jeg er for "frisk" til å få assistanse hund ferdig dressert, og dessverre for mye syk til å gå på vanlig dressurkurs. Jeg har i alle år hatt hund, trent mye hund og kost meg med hund. Og når jeg ble dårligere for 12 år siden hadde jeg en meget dressert hund som kunne enkle kommandoer som hjalp meg i hverdagen, og vi "kjente" hverandre så godt at han var ved min side i tykk og tynt. Den gangen jeg hadde han som valp var jeg i bedre fysisk form og jeg hadde anledning til å trene flere dager i uka år etter år. Men dessverre så ble han syk og døde for noen år siden, og jeg ville jo gjerne ha ny tur kompis og en hjelper. Det jeg hadde glemt var alle timene som ligger bak en "flink" hund. Og det er vel med valper som med unger, når de er blitt store og flinke, så glemmer vi jobben som ligger bak. Så da satt jeg der da med en hund som er trenervillig, stor, rask og lærenem. Ideelt vil mange si, men hjelp jeg er jo ikke i form til å ta utfordringen. Jeg klarer å trene inne her vi bor, men det gjør jo at han ikke hører ute blant resten av verden. Han er så stor at når han trekker for fort i båndet så greier ikke jeg å holde meg på beina. Har meldt oss på 3 dressur kurs, men ikke fått gjennom ført noen av dem pga min helse, så min hund er halvdressert... Men så kom dette tilbudet om trening av egen assistanse hund. Dette har hjulpet meg og min hund så mye at jeg nesten mangler ord. Dette prosjektet handlet om å gi oss muligheten til å trene egen hund til det vi trengte at den skulle gjøre for oss. Det var ikke som andre kurs der du står sammen andre i 3-4 timer 2 ettermiddager i uka i 10 uker og trener lydighet. For det har jeg prøvd før og etter 2 uker der er jeg så sliten at jeg ikke får blitt med på de 4 neste, for så å komme tilbake til en gruppe som da har kommet mye lengre enn oss. Nei dette var lagt opp i bolker med teori og praksis, der praksis ble vist, men skulle trenes hjemme. Og det beste er jo at de har kommet hjem til oss og hjulpet oss der vi er i hverdagen og sett på løsninger som hjelper her hjemme. Jeg har for eksempel nå fått et gå-tur-bånd som gjør at vi har fine turer uten å være redd for at han drar meg over, vi har fått trent at han henter forskjellig ting til meg som jeg trenger, og jeg har fått god hjelp til å lære han det å ikke være så vakt hund. For når jeg har vært "dårlig" så har han hatt et enormt beskyttelses trang og voktet meg med livet som innsats. Dette ble jo registrert av de når de kom hjem til meg, og jeg fikk tips og råd
om hvordan jeg kunne snu dette, og jeg fikk en roligere hund. Vi har enda mye igjen, men vi er på rett vei. Det jeg håper for framtiden er at dette er noe vi får fortsette med, og at dette prosjektet blir utvidet slik at vi får videreført dette som vi nå er så godt i gang med. Jeg som funksjonshemmet har så veldig godt av det å ha en hund som jeg kan gå tur med, ha hjelp av når jeg ikke selv klarer og det gir min familie en enklere hverdag å vite at jeg har hjelp om jeg skal dette eller på noen måte trenge hjelp når de er på jobb og skole. I forhold til budsjettet ble det brukt mer penger til reise og hjemmebesøk enn det som var budsjettert. Dette fordi vi hadde med deltakere også utenfor Akershus fylke. AntrozoologiSenteret, 2012. Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser. Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale med henvisning til AntrozoologiSenteret. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave uten at det kommer klart fram at dette er AntrozoologiSenterets materiale. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via Internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder uten at det kommer klart fram at dette er AntrozoologiSenterets materiale. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med AntrozoologiSenteret. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.