Desember 2004 Forbrukerombudets retningslinjer for mobile innholdstjenester
1 Innledning Forbrukerombudet skal, ut fra hensynet til forbrukerne, føre tilsyn med at de næringsdrivendes 1 markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.). Med mobile innholdstjenester menes tjenester som for eksempel ringetoner, bilder, avstemninger eller chat som via offentlig telenett leveres til og benyttes ved hjelp av mobiltelefon (eller annen mobilterminal). Betaling for tjenestene skjer enten umiddelbart gjennom trekk fra kontantkort eller etterskuddsvis gjennom telefonregning. Markedet for mobile innholdstjenester har de siste årene vokst kraftig og er preget av å være et svært uoversiktlig marked som utvikles kontinuerlig gjennom at det dukker opp nye tjenester og leverandører. Tjenestene markedsføres i en rekke forskjellige medier, deriblant TV og Internett, og ofte på måter hvor viktig informasjon om tjenestene ikke kommer tilstrekkelig klart nok frem i markedsføringen. Barn og unge er, som storforbrukere av mobile innholdstjenester, en klar målgruppe for leverandørene av disse tjenestene. Dette fordrer at leverandørene tar visse særlig hensyn i forhold til markedsføring og salg når barn og unge er målgruppe og avtalemotparter. Forbrukerombudet vil i det følgende redegjøre for kravene som med hjemmel i markedsføringsloven og avtalene mellom innholdsleverandørene og operatørene stilles ved salg av mobile innholdstjenester til så vel myndige som barn og unge. Retningslinjene angir krav på to nivåer; i form av skal-regler og børregler. Der det er benyttet skal, må eller lignende, angis de krav Forbrukerombudet vil stille etter markedsføringsloven. Bør angir en anbefaling. Forbrukerombudet har ikke tatt stilling til om det i alle tilfeller vil være i strid med loven ikke å følge en slik anbefaling, men vil vurdere dette konkret. Retningslinjene tar først og fremst sikte på å gi næringsdrivende en enkel oversikt over de viktigste kravene som stilles ved markedsføring og salg av innholdstjenester til mobiltelefon. Av denne grunn er det ikke tatt med en nærmere begrunnelse for standpunktene. Henvisninger til rettskilder, eksempler o.l. er til en viss grad tatt med i fotnoter. En rekke av kravene til markedsføring og salg av mobile innholdstjenester som oppstilles i disse retningslinjene, følger av de etablerte bransjenormene som har kommet til uttrykk i CPA-avtalene som inngås mellom 1 Markedsrådet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forståelse av hva som anses som næringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag og veldedige organisasjoner vil også kunne bli ansett som næringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenester, som f.eks. salg av lodd, kort. Rene innsamlingsaksjoner omfattes ikke. 2
mobiloperatørene og innholdsleverandørene. 2 Forbrukerombudet vil lett kunne anse avvik fra de etablerte normene for markedsføring og avtaleregulering innenfor en bransje for å være urimelig og i strid med markedsføringsloven 3. Forbrukerombudet understreker at retningslinjene ikke er forskrifter, og at de ikke gir en uttømmende fremstilling. 2 Lovgivning og avtaleverk Disse retningslinjene er basert på de krav som stilles til markedsføring og salg av mobile innholdstjenester etter: markedsføringsloven vergemålsloven angrerettloven lotteriloven personopplysningsloven og øvrig lovgivning I tillegg blir det, som nevnt, i stor grad sett hen til prinsippene som har kommet til uttrykk i CPA-avtalene. 2.1 Markedsføringsloven 4 Den som driver markedsføring og salg av mobile innholdstjenester må følge de krav som gjelder for markedsføring etter markedsføringsloven. Markedsføringsloven 1 forbyr næringsdrivende å foreta handlinger som er urimelige i forhold til forbrukerne, eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk. Markedsføring som er i strid med bestemmelser i øvrig lovgivning satt til å beskytte forbrukerne, vil kunne bli ansett for å være i strid med mfl. 1 første ledd. 5 Markedsføringsloven 2 setter forbud mot å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling i markedsføringen dersom framstillingen er egnet til å påvirke etterspørselen etter den næringsdrivendes produkter. Markedsføringsloven 3 forbyr næringsdrivende å benytte framstilling som ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning til forbrukerne. I tillegg kan det i markedsføringen ikke benyttes lokkemidler som tilgift eller utlodning/konkurranse for å forsøke å påvirke forbrukeren til å kjøpe en tjeneste (mfl. 4 og 5). Markedsføringsloven 9a gir Forbrukerombudet hjemmel til å forby avtalevilkår som er urimelige overfor forbrukerne. Avtalevilkår som er i strid med ufravikelig lovgivning vil alltid være urimelige og vil således rammes 2 Se nærmere beskrivelse av CPA-avtalene under punkt 2.5 3 Jf. mfl. 1 og 9a 4 Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (Nr. 47 av 16. juni 1972) 5 Lovstridsprinsippet. MR-sak nr. 13/93, 17/93, 1/97, 2/00. 3
av mfl. 9a. Er vilkår i strid med fravikelig rett, vil lovreglene i utgangspunktet angi normen for hva som er rimelig. 6 Markedsføringsloven inneholder ikke noe generelt forbud mot markedsføring rettet til barn, men setter likevel visse skranker for markedsføring rettet mot barn og unge. Markedsføringsloven 1 inneholder en aktsomhetsnorm, og det skal mindre til for at denne anses overtrådt når markedsføringen rettes mot mindreårige. Ved markedsføring rettet mot barn og unge, må det derfor utvises forsiktighet, slik at ikke deres uerfarenhet, godtroenhet og lojalitet utnyttes. Informasjon om produkter og tjenester må være tilpasset målgruppens alder, slik at ikke barn og unge villedes. Jo yngre målgruppen antas å være, jo strengere vil vurderingen være. 2.2 Vergemålsloven 7 Vergemålsloven inneholder blant annet regler om mindreårige og andre umyndiges evne til å inngå avtaler med næringsdrivende. Etter vergemålsloven 2 kan mindreårige ikke selv råde over sine midler eller binde seg ved rettshandel. Mindreårige kan ikke stifte gjeld, og kan derfor i utgangspunktet heller ikke inngå avtale om kjøp av mobile innholdstjenester der betaling for disse faktureres etterskuddsvis gjennom telefonregning. Mindreårige har imidlertid rett til å foreta økonomiske disposisjoner ved å disponere over penger stilt deres rådighet av vergen eller andre. Ungdom over 15 år kan i tillegg disponere over sin egen arbeidsinntekt. Denne begrensningen i avtalekompetansen medfører at det må stilles strengere krav til vilkår som ligger til grunn for avtaler med mindreårige, enn ved avtaler med myndige. 2.3 Angrerettloven 8 Angrerettloven inneholder en rekke regler om opplysningsplikt før og etter avtaleinngåelsen, samt regler om angrerett. Formålet med loven er å sikre at forbrukeren får relevant og nødvendig informasjon ved enkelte særlige salgssituasjoner hvor forbrukeren, sammenlignet med butikksalg, ikke kan se varen eller danne seg et inntrykk av tjenesten. Formålet er videre å gi forbrukeren en viss betenkningstid ved at forbrukeren i visse tilfeller gis rett til å gå fra avtalen (angrerett). 6 Ot. prp. nr. 38 (1979-80) s. 18). 7 Lov om vergemål for umyndige (Nr. 3 av 22. april 1927) 8 Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (Nr. 105 av 21. desember 2000) 4
Reglene for angrerett er noe forskjellige avhengig av hvilken salgssituasjon man har å gjøre med. Det vil for eksempel være av betydning om man har å gjøre med en ytelse som ikke kan leveres tilbake til selger så snart den er mottatt av forbruker. 2.4 Lotteriloven 9 - konkurranser hvor det ytes innskudd Lotteriloven setter grensene for hvilke lotterier det er tillatt å iverksette i Norge, og håndheves av Lotteritilsynet. Lotteri defineres som virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. Som innskudd regnes enhver sum som overstiger normal pris (maks 1 krone) for en tekstmelding. Lotterier, utlodninger og lignende hvor det ikke kreves noe innskudd, reguleres av mfl 5. Etter lotteriloven 5 og 6 kan lotteri bare avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål. Videre er det forbudt å avholde lotteri uten tillatelse. Det er forbudt å drive markedsføring eller formidling av lotterier som ikke er gitt tillatelse, jf. lotteriloven 11. 2.5 Personopplysningsloven 10 Personopplysningsloven inneholder generelle regler om behandling av personopplysninger. Datatilsynet fører tilsyn med denne loven. Når behandling av personopplysninger blir en del av avtalen eller markedsføringsmetoden til en næringsdrivende som handler med forbrukere, vil både markedsføringsloven og personopplysningsloven gjelde. 11 Forbrukerombudet har, i samarbeid med Datatilsynet, utarbeidet egne retningslinjer for innhenting av personopplysninger fra både barn og unge og myndige. 12 2.6 CPA-avtalene 13 Dette er avtaler som inngås mellom selskap som ønsker å levere mobile innholdstjenester og Telenor og Netcom som eiere av de to mobilnettene i Norge. Når avtalene er inngått, kan selskapene, via ett eller flere fire- eller femsifrede kortnumre, levere innholdstjenester til alle brukere i Telenor og Netcoms mobilnett. 9 Lov om lotterier m.v. (Nr. 11 av 24. februar 1995) 10 Lov om behandling av personopplysninger (Nr. 31 av 14. april 2000) 11 Mer informasjon om krysningspunktet mellom markedsføringsloven og personopplysningsloven finnes på våre internettsider: http://forbrukerombudet.no/index.db2?id=909 12 Veiledning for innhenting og bruk av myndiges personopplysninger: http://forbrukerombudet.no/index.db2?id=975. Veiledning for innhenting og bruk av barn og unges personopplysninger: http://www.forbrukerombudet.no/assets/1211/barn-personoppl.pdf 13 Se: http://netcom.no/partnere/innholdsleverandorer/retningslinjer/retningslinjer.pdf 5
Telenor og Netcom har i CPA-avtalene fastsatt en rekke prinsipper og regler som innholdsleverandørene må følge. Disse gjelder for all levering av innholdstjenester til norske forbrukere uavhengig av hvilket mobilselskap forbrukerne er kunde hos. Gjennom CPA-avtalene klargjøres det hvilke normer for markedsføring og inngåelse av avtaler om salg av mobile innholdstjenester som gjelder i bransjen. Som nevnt ovenfor, vil Forbrukerombudet lett kunne anse avvik fra disse bransjenormene for å være urimelig og i strid med markedsføringsloven 14. 3 Definisjoner Med mobile innholdstjenester menes tjenester som for eksempel ringetoner, bilder, avstemninger eller chat som via offentlig telenett leveres til og benyttes ved hjelp av mobiltelefon (eller annen mobilterminal). Mobile innholdstjenester betales enten umiddelbart gjennom trekk fra kontantkort eller etterskuddsvis gjennom telefonregning. Med innholdsleverandør menes det selskapet som markedsfører og leverer mobile innholdstjenester til forbrukerne. Med operatører menes selskapene som eier mobilnettene i Norge. Med barn og unge menes mindreårige. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år. Med kortnummer menes det nummeret som innholdsleverandøren benytter for å levere tjenestene. For en oversikt over hvilke selskaper som benytter hvilke kortnumre, se: http://netcom.no/partnere/innholdsleverandorer/kunderogkortnummer.html eller http://cpa.telenor.no/cpa/ Med abonnementstjeneste menes en tjeneste hvor forbruker etter å ha sendt en bestilling får levert tjenesten fortløpende inntil den stanses. Eksempler på abonnementstjenester er varslingstjenester, abonnement på ringetoner eller logoer og mobil-chat. Abonnementstjenester kalles også for push-tjenester. 14 Jf. mfl. 1 og 9a. 6
4 Markedsføring av mobile innholdstjenester krav til informasjonen som skal gis før kjøp av en innholdstjeneste gjennomføres 4.1 Generelt All markedsføring rettet til forbrukere skal utformes på en klar og tydelig måte slik at den ikke er villedende eller utilstrekkelig veiledende. Forbrukeren skal gjennom markedsføringen få de opplysningene hun eller han har grunn til å regne med å få. Med dette menes at forbrukeren skal få kjennskap til alle vesentlige avtalevilkår som er knyttet til kjøpet før forbrukeren velger å inngå avtalen. Mobile innholdstjenester må ikke markedsføres overfor barn og unge dersom de, på grunn av sitt innhold, ikke er egnet for denne aldersgruppen. Dette gjelder for eksempel tjenester med skremmende, voldelig, erotisk/pornografisk innhold eller lignende. 4.2 Informasjon som skal gis i markedsføringen I all markedsføring av mobile innholdstjenester skal som et minimum følgende informasjon gis: 1. Pris på tjenesten. Prisene for alle innholdstjenester på SMS og MMS skal angis per mottatte melding (eller per mottatte ringetone, bilde, etc.). Prisen skal inkludere eventuell kostnad for velkomstmelding. 2. Hvem som er leverandør av tjenesten (innholdsleverandør). 3. Dersom det er en abonnementstjeneste (se definisjon i punkt 3) må følgende fremgå: at levering av tjenesten vil skje løpende om avtalen er tidsbegrenset eller tidsubegrenset om abonnementet løper for eksempel per dag eller per måned, og om abonnementet fornyes automatisk om retten til å benytte innholdstjenester som forbrukeren har betalt for, men som han ikke har benyttet, går tapt ved fornyelse av abonnementet antall meldinger som forbrukeren kan forvente å motta. Dersom dette ikke er mulig skal det forventede antall meldinger fremgå prisen for innholdstjenester som blir levert i henhold til abonnementet 4. Hvis det er en abonnementstjeneste må forbrukeren informeres om at tjenesten kan stoppes ved å sende STOPP til samme kortnummer som tjenesten er bestilt fra. I all markedsføring skal kodeordet STOPP brukes ved informasjon om hvordan en abonnementstjeneste stoppes. 5. Eventuell aldersgrense for bruk av tjenesten. 6. Kontaktinformasjon og telefonnummer til innholdsleverandørens kundeservice eller til det selskapet som er ansvarlig for å behandle henvendelser vedrørende tjenesten. 7
7. Hvilken telefon og eventuelt konfigurasjon som forbrukeren må ha for å få levert riktig innhold. 4.3 Krav til hvordan informasjonen om tjenesten skal gis På WAP skal informasjonen som omtalt i punkt 4.2 gis direkte i WAP- dialogen før forbrukeren godkjenner og betaling skjer. I trykt media som aviser, blader og liknende skal informasjonen i punkt 4.2 være horisontal, tydelig, og lett lesbar. På TV, Tekst-tv, Internett og andre liknende markedsføringskanaler skal informasjonen i punkt 4.2 være horisontal, lett lesbar når det gjelder størrelse, farge og plassering. Prisopplysing skal eksponeres under minst like lang tid som kortnummeret og i direkte tilknytning til dette. For øvrig skal pris alltid opplyses med lik meddelelseseffekt som kortnummer. På TV er det forbudt å vise reklameinnslag som særlig er rettet mot barn, jf. 3-1 i lov om kringkasting. I radio, telefon, og liknende markedsføringskanaler skal informasjonen i punkt 4.2 tydelig angis når opplysning om, eller henvising til en innholdstjeneste gis. 5 Inngåelse av avtale om kjøp av mobile innholdstjenester - krav til hvordan avtalen skal inngås og gjennomføres 5.1 Generelt For at en gyldig avtale om levering av mobile innholdstjenester skal være inngått, må brukeren ha fått presentert opplysningene som nevnt under punkt 4 forut for levering av tjenesten. Når en forbruker bestiller en tjeneste fra et kortnummer, skal tjenesten og alle relaterte meldinger bli levert via det samme kortnummeret, med mindre leverandøren på forhånd har informert om at andre kortnummer vil kunne bli brukt. 5.2 Innhenting av samtykke til å sende markedsføring via SMS Det kan ikke settes som et vilkår for å kunne kjøpe innholdstjenester at forbrukeren må samtykke til å motta reklame via SMS, MMS, e-post eller lignende. Å lokke forbrukerne med tilgang til gratis innholdstjenester mot at hun eller han gir samtykke til å motta reklamemeldinger, kan også i visse tilfelle være lovstridig. Her må det foretas en konkret vurdering av hvert enkelt konsept/markedsføringstiltak for å avgjøre hvorvidt en slik fremgangsmåte er tillatt. 8
Innhenting av samtykke kan kun skje ved at forbrukeren foretar en aktiv handling for å avgi samtykket etter å ha blitt informert om hva dette vil innebære. Dette gjelder uavhengig av om det er barn eller voksne det blir forsøkt innhentet samtykke fra, jf. veiledningene for innhenting og bruk av personopplysninger. 15 Ved spørsmål om en forbruker ønsker å gi samtykke til å motta markedsføring via for eksempel SMS, er det viktig å være oppmerksom på at barn og unge ikke selv kan samtykke til å motta direktemarkedsføring på e-post, SMS, MMS, e.l. før fylte 15 år. 16 5.3 Betaling En innholdsleverandør kan ikke ta betalt via flere betalingstransaksjoner i forbindelse med leveranse av en tjeneste. Leverandøren må derfor bruke definerte takstklasser og kun ta betalt en gang. For eksempel kan ikke innholdsleverandører bruke flere betalingstransaksjoner for å overskride høyeste definerte tariff. Innholdsleverandører skal ikke taksere forbrukeren for en innholdstjeneste før tjenesten er levert til forbrukerens telefon. Dersom mobilkontoen er tom eller mobilen er sperret, skal innholdsleverandøren kansellere tjenesten og ikke forsøke med betalingstransaksjon eller levering på nytt inntil en ny tjeneste er bestilt av forbrukeren. Leverandøren må informere forbrukeren om prisen på hjelpe- og feilmeldinger dersom de ikke er gratis for forbrukeren. Det vises for øvrig til at det gjennom CPA-avtalen er fastsatt som en bransjenorm at maksimal pris for SMS som innholder hjelpe-, feilmeldinger eller annen generell informasjon, skal være kr 1. 5.4 Beløpsgrense Beløpsgrense for myndige I henhold til bransjenormen som er fastsatt gjennom CPA-avtalene, skal innholdsleverandørene etablere en beløpsgrense slik at forbrukeren ikke kan belastes for mer enn kr 5 000 inkl. mva per kalendermåned for kjøp av tjenester fra et kortnummer. Forbrukeren skal uten kostnad gis informasjon via SMS om at grensen på kr 5.000 er passert, og at leverandøren ikke har anledning til å tilby vedkommende forbruker innholdstjenester ut gjeldende kalendermåned. Beløpsgrense for umyndige Ved tjenester rettet mot barn og unge, skal beløpsgrensen settes betydelig lavere enn for voksne. Forbrukerombudet vil kunne anse det i strid med 15 Se fotnote 10 16 Jf Veiledning for innhenting og bruk av barn og unges personopplysninger. 9
markedsføringsloven dersom innholdsleverandørene ikke setter en grense på rundt kr 1 000 inkl. mva per kalendermåned for kjøp av tjenester fra et kortnummer. Forbrukerombudet har forståelse for at det med dagens registrering av mobilkunder vil kunne være vanskelig å kontrollere hvorvidt den enkelte bruker er mindreårig, bl.a. fordi det ofte bare er foreldrene som står registrert i abonnementsavtalen. Hvorvidt det skal være en beløpsgrense på kr 1 000 vil derfor ikke kunne gjøres avhengig av hvem som kjøper tjenestene, men må i stedet vurderes ut fra om tjenestene som tilbys kan sies å være rettet mot barn og unge. Ved vurderingen av hvorvidt en tjeneste er rettet mot barn og unge, må det blant annet vektlegges hvor tjenestene markedsføres. Dersom tjenestene markedsføres i typiske barne- og ungdomsblader, eller på internettsider for barn og unge, vil tjenestene som regel vurderes å være rettet mot barn og unge. 5.5 Særskilt om salg av abonnementstjenester Forbrukerombudet har sett at det har vært betydelige problemer knyttet til markedsføring og salg av abonnementstjenester. Som eksempel kan nevnes problemer med å få stanset en tjeneste, mangelfull informasjon om pris og vanskeligheter med å kontrollere kostnadene. Forbrukerombudet merker seg at bransjen har sett de samme problemene, og gjennom CPA-avtalene vedtatt normer som i det store og hele er sammenfallende med Forbrukerombudets vurderinger. Informasjonsmeldinger All nødvendig informasjon knyttet til tjenesten skal være med i innformasjonsmeldingen, herunder informasjon om alle vesentlige avtalevilkår. Det følger av bransjenormene at forbrukere som bestiller abonnementstjenester 17 umiddelbart skal motta en informasjonsmelding med følgende opplysninger: Tjenesten kan stoppes ved å sende en SMS med kodeord STOPP Abonnementets varighet. Prisen for tjenesten og de enkelte mottatte meldingene. Tjenesten løper per X (måned, år osv.) og fornyes/ikke fornyes automatisk. Telefonnummer til innholdsleverandørens kundeservice. Dersom det er øvrige avtalevilkår av vesentlig betydning, skal informasjonsmeldingen også opplyse om disse. 17 Se definisjon av abonnementstjeneste under punkt 3 10
En lenke til annen informasjonskilde som ikke automatisk vil være tilgjengelig fra mobiltelefonen, for eksempel Internett eller tekst-tv, er ikke godt nok. Prisen for informasjonen til forbruker skal maksimalt være kr. 1. Eksempel: Velkommen til ABC. Send STOPP til 19xx for å stoppe denne tjenesten. Kr 5 per mottatt melding. Kundeservice 2233 4455. Denne melding koster kr 1. For at forbruker skal ha mulighet til å lese innholdet i informasjonsmeldingen, skal leverandøren ved bestilling av en tjeneste sende ut informasjonsmeldingen som første melding, og deretter vente med leveringen av abonnementstjenesten til forbrukeren er gitt mulighet til å lese informasjonsmeldingen. Når forbrukeren har mottatt 20 meldinger siden sist informasjonsmelding ble sendt, plikter leverandøren å sende en ny melding med den samme informasjonen. Stans av tjenesten - myndige Hvis en forbruker har mottatt mer enn 20 meldinger siden forbrukeren sist sendte en melding, skal innholdsleverandøren stoppe tjenesten umiddelbart. Forbrukeren må da inngå en ny avtale om levering dersom hun eller han ønsker å benytte tjenesten ytterligere. Hvis det er en abonnementstjeneste med begrenset antall meldinger, for eksempel 0-10 meldinger per uke, trenger ikke tjenesten stoppes etter 20 meldinger. Stans av tjenesten umyndige Forbrukerombudet er i tillegg av den oppfatning at det ved abonnementstjenester som markedsføres og selges til barn og unge må settes en maksimalgrense på kr. 100 for påløpte kostnader, eller på 20 mottatte meldinger så lenge kostnaden for disse ikke overstiger kr 100. Når denne grensen er nådd, skal tjenesten stoppes umiddelbart. Forbrukeren må inngå en ny avtale om levering dersom hun eller han ønsker å benytte tjenesten ytterligere. Omfang Det følger av CPA-avtalene at det ikke må sendes for mange meldinger til en forbruker innenfor et kort tidsrom (for eksempel mer enn 4 mottatte meldinger i minuttet). For å unngå dette skal innholdsleverandørene kunne tilby tjenester hvor forbrukerne mottar et begrenset antall meldinger innenfor et bestemt tidsrom. Stopp -kommando Det gis videre i CPA-avtalene pålegg om at forbruker skal ha mulighet til å stoppe en hvilken som helst abonnementstjeneste ved å sende en SMS med kodeord STOPP eller STOP til kortnummeret tjenesten blir levert fra. Det skal ikke ha noen betydning om forbrukeren bruker store eller små bokstaver i stoppmeldingen. 11
Innholdsleverandøren skal stoppe alle abonnementstjenestene (på SMS, WAP, MMS osv) umiddelbart. Hvis det er flere aktive tjenester, skal leverandøren sende informasjon til forbrukeren via SMS om de aktive tjenestene og informasjon om hvordan forbruker kan stoppe de enkelte tjenestene via SMS. Maksimal pris for disse SMSene skal være kr. 1. Når en forbruker er meldt av en abonnementstjeneste skal forbruker motta en bekreftelse. Hvis innholdsleverandøren mottar kodeord STOPPALLE eller STOPALL, så skal leverandøren umiddelbart stoppe alle abonnementstjenester (SMS, WAP, MMS osv) for forbrukeren som har sendt meldingen uten fortsatt dialog med denne. Maksimal kostnad En abonnementstjeneste skal maksimalt koste kr. 30 per melding. 18 6 Sperring Abonnenten skal kunne sperre eller åpne for tilgang til mobile innholdstjenester så langt dette er teknisk mulig i de tilgjengelige telenett. Det skal også være mulig å sperre mot enkelte kortnumre. Krav om sperring skal fremsettes direkte overfor innholdsleverandør eller eventuelt overfor mobiloperatør, dersom denne har lagt til rette for dette. Sperring skal være gratis for abonnenten. 7 Kundeservice og klagebehandling Kundeservice Følgende normer for kundeservice følger av CPA-avtalene, og er i samsvar med Forbrukerombudets anbefalinger: Innholdsleverandøren plikter å ha kundeservice på alle tjenester som tilbys via de kortnummer selskapet har avtale med Telenor/Netcom om å benytte. Kundeservice for alle tjenester som leveres via ett enkelt kortnummer skal kunne nås av forbruker på ett felles telefonnummer. Innholdsleverandøren må håndtere kundeservice direkte og kan ikke viderekoble kundeservicen. Kundeservice skal kommunisere på norsk. Åpningstiden skal som et minimum være fra kl 9-15 i ukedagene. Utenfor kundeservice sin åpningstid skal det, ved opprigning til nummeret, gis informasjon om åpningstidene. For eksempel: Kundeservice: 930 00 000, åpent hverdager 9-15. 18 Se Netcom og Telenors CPA-avtaler: http://netcom.no/includes/faner/partnere/produkter/smsinnhold/avtale/hovedavtale.pdf og http://cpa.telenor.no/cpa/avtalerdoc/cpa-sms_051101.pdf 12
Sluttbrukers kostnad ved å kontakte kundeservice skal ikke overstige ordinær mobiltakst for tale. Klagebehandling Klager skal behandles innen rimelig tid etter at klagen er mottatt. Alle klager skal realitetsbehandles. Dersom klagen ikke tas til følge, er det et minimumskrav at standpunktet i en klageavgjørelse begrunnes og at klagers anførsler i størst mulig grad besvares. Hvis innholdsleverandøren ikke klarer å løse en klage fra forbruker vedrørende betaling, skal leverandøren ta direkte kontakt med operatørene for å løse spørsmålet. Deretter skal innholdsleverandøren uten ugrunnet opphold ta kontakt med forbrukeren. 13