Sakprosa Sakprosatekster er tekster som forteller fakta eller noe som har skjedd. Eksempler på sakprosatekster er: nyhetsartikler, reportasjer i avis eller ukeblad, lærebøker, leksikon, referater, utredninger, kontrakter og rapporter. Alle sjangrene som er nevnt over finner vi i norsk, men finner vi da akkurat det samme på tegnspråk? De nevnte sjangrene forbinder vi som oftest med skriftlige medium, men finner vi det i tegnspråk som er et muntlig språk? Svaret på spørsmålet er at noen av disse sjangrene finner vi også på tegnspråk, noen ikke. Andre ligner, men har en annen form. I tegnspråktimen kan du fortelle om noe du har opplevd eller lært, det blir et slags muntlig referat som formidles her og nå. Det kan også spilles inn på video, noe som gjør det mer varig og sammenlignbart med skriftlig materiale. Eksempler på sakprosatekster på tegnspråk er nyhetsopplesning på tegnspråk, faktatekster på video, reportasjer på tegnspråk, foredrag, debatt og intervju. Som nevnt er tegnspråk et muntlig språk, det er preget av her og nå. Tegnspråkfaget er et ungt fag. Det å jobbe systematisk med å lage tegnspråklige skjønnlitterære tekster og sakprosa som spilles inn på video og bearbeides, har vi altså ikke lang erfaring med. Derimot har døve i Norge en rik tradisjon for muntlige fortellinger. Det finnes mange historier om elever på døveskolene som underholdt med å fortelle spennende og morsomme historier. Da de første døveforeningene kom hadde de som hovedmål å hjelpe døve i deres "åndelige" utvikling og som et ledd i dette ble det holdt "belærende" foredrag for medlemmene i foreningene. Disse foredragene ble holdt av døve og kan kanskje være noen av de første eksemplene på sakprosa på tegnspråk. Teorien om sakprosa i dette dokumentet er bygget på litteratur i norskfaget. Vi vil prøve å tilpasse det til tegnspråk der det er mulig og der vi mener vi kan sammenligne. Dette bør derfor leses med kritiske øyne og det er fint om du stiller spørsmål som dere kan diskuter med læreren og i klassen. Informative tekster Det finnes mange ulike typer sakprosatekster, noen tekster forteller om noe som har skjedd, for eksempel nyhetssaker. Dette kaller vi informative tekster, de informerer om noe. Eksempel på informative tekster kan være leksikonartikler, lærebøker, nyhetsreportasjer, referat, rapport, foredrag osv. Appellative tekster Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Ekspressive tekster I en ekspressiv tekst avspeiles forfatterens følelser og holdninger. Det kaller vi språkets ekspressive funksjon. Den ekspressive funksjon forteller oss noe om senderen. 1
Estetisk funksjon Den estetiske funksjonen med språket er hvordan vi bruker spesielle virkemidler for å understreke eller for å fange leserens oppmerksomhet. Språkbruken, eller hvordan vi formulerer oss og på hvilken måte budskapet blir formidlet er et virkemiddel i seg selv. Det kan for eksempel være at teksten er på rim, eller at vi bruker et "hardt" språk for å få frem budskapet vårt. Det er det vi ofte kaller kreativ språkbruk. På tegnspråk kan vi nok ofte si at de non-manuelle elementene vil være viktige i denne sammenhengen. En tekst inneholder vanligvis litt av alle elementene over, men hovedvekten ligger vanligvis på en funksjon. Hvilket språk og hvilke uttrykk en velger å bruke avspeiler tekstforfatterens holding til temaet han/hun snakker om. Oppsummering av ulike funksjoner i sakprosatekst Etter en modell fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug 2000 Tegnvalg Et tegn er ikke bare et tegn. Noen ganger kan et tegn bety noe annet eller noe mer enn det selve tegnet forteller. Vi har ulike assosiasjoner til ulike tegn ut fra våre erfaringer. For noen kan tegnet for taletrening være positivt for andre er det negativt. Vi sier at et ord har ulike konnotasjoner. Sammenhengen vi bruker tegnene i kan avgjøre hvordan mottakeren tolker dem. Da sier vi at tegnene er verdiladet og vi snakker om plusstegn og minustegn, altså om de har en postiv eller negativ verdiladning. Noen tegn har fast verdiladning, andre endrer verdi ut i fra sammenhengen (konteksten). Objektivitet og subjektivitet At en tekst er objektiv betyr at den ikke er farget av forfatterens eget syn. 2
En tekst som er subjektiv bærer preg av forfatterens holdninger, meninger og vurderinger. Subjektive tekster er preget av et subjektivt utvalg av opplysninger. Vi kan for eksempel si at en tekst er ensidig hvis viktige opplysninger er utelatt. Det er flere teksttyper innenfor sakprosa. Disse sjangrene blir tatt opp i ressursheftet: Resonnerende tekster Nyhetsartikkel Kåseri Anmeldelse Referat Resymè Rapport Resonnerende tekster I en resonnerende tekst vil forfatteren drøfte, vurdere og ta stilling til en aktuell sak. Når vi lager en resonnerende tekst er det viktig at de synspunkter og argumenter vi har er saklige og sanne og at vi har en begrunnelse for våre argument. Målet med en resonnerende tekst er at vi skal prøve å overbevise den som ser teksten om at det standpunktet som blir presentert er riktig. Meningsytringer, debattinnlegg, tolkning av skjønnlitteratur og analyse av sakprosa er eksempler på resonnerende tekster. Råd når du skal lage en resonnerende tekst: Når du skal lage en resonnerende tekst er det viktig at du tenker gjennom hva du kan om det aktuelle temaet og skaffer deg ny informasjon dersom det er nødvendig. I en resonnerende tekst kan du både vise til andre som har sagt noe eller forskning på et område og du kan bruke dine egne meninger. Hvis du er usikker på hva du mener er riktig eller galt, er det lov å si det. Det er viktig at du begrunner de påstandene du har. Hvis du refererer til noe du har sett eller lest er det viktig at du sier hvor du har sett eller lest det og om mulig hvem som har sagt det. I et framlegg kan det kanskje være ryddig å bruke overhead, tavle eller powerpoint for å vise hvilke kilde som er brukt. Det er viktig at du ikke bare presenterer dine egne synspunkter, men også presenterer andres synspunkter selv om du ikke er enig i dem og si gjerne hvorfor du ikke er enig. Vær forsiktig med å generalisere. Hvis du har opplevd noe negativt, betyr det ikke at alle har opplevd det samme. Det er greit å trekke generaliserende slutninger hvis du har gode argumenter for det. Prøv å se saken fra flere sider og med flere perspektiver. Se på de argumentene og de forslagene du har og kom gjerne med ulike forslag til løsninger. Vil forslagene være positive for alle? Nyhetsartikkel En nyhetsartikkel omhandler nyheter. Det er det stoffet vi finner i aviser og nyhetssendinger på TV. En nyhetsartikkel skal gi svar på: 3
Hva som skjedde Hvem som var innblandet Når det skjedde Hva årsaken var Hvordan det skjedde I en artikkel kommer gjerne det mest oppsiktsvekkende eller det viktigste først. Nyhetsartikler skrives ikke på tegnspråk. Men nyheter formidles på tegnspråk hver dag på NRK. I tillegg er det Tid for tegn på mandager der det blant annet er aktuelt stoff fra døvemiljøet. Bakgrunnsartikkel Ikke alle artikler er sensasjonspreget. En bakgrunnsartikkel gir en grundigere framstilling av en sak enn nyhetsartikkelen og forteller gjerne historien bak en nyhet. Kommentarartikkelen Kommentarartikkelen er nært beslektet med nyhetsartikkelen og er en subjektiv artikkel der journalisten analyserer og vurderer samfunnsspørsmål, gjerne politiske spørsmål. Reportasje Nyhetsartikkelen er nært beslektet med reportasjen. En reportasje er gjerne satt sammen av flere elementer som bilde, artikkel, intervju og journalistens egne synspunkter. Kåseri Ordet kåseri kommer fra det franske ordet causer, som betyr å prate eller snakke. Kåseriet startet som en avissjanger på begynnelsen av 1800-tallet. I Norge har vi lang tradisjon for kåserier på radio. Et kåseri behandler et tema, gjerne et dagsaktuelt tema og er sterkt preget av kåsørens personlige meninger. Humor og ironi brukes ofte som virkemidler i kåseri for å understreke poengene selv om det kan være alvorlige tema som tas opp. Kåsøren må kunne ta seg selv uhøytidlig. Et kåseri skiller seg også fra en saklig tekst ved at det i kåseriet ofte dukker opp overraskende tanker og sammenligninger. Kåseriet har ofte en moral det vil formidle. Framføring av kåseriet er viktig for å få fram innholdet. Hvordan språk og kroppsspråk brukeres er med på å understreke poenger og få fram ironi og humor. Et kåseri på tegnspråk vil skille seg ut fra et på norsk når det gjelder språklige virkemidler. Et eksempel kan være at der man på norsk bruker stemme og intonasjon, vil man på tegnspråk bruke mimikk for å få frem ironi. Det er ikkje mye tradisjon for å lage kåseri på tegnspråk, men døve har alltid harselert med sin egen situasjon og dumme hørende som gjør rare ting. Det har de blant annet gjort gjennom å spille teater. De sjangrene som omtales her har vi ikke tegnspråkeksempler på fordi de er lite brukt. Er det vanlig med referat på tegnspråk? Referater må oppbevares og distribueres, er det lettvint å gjøre med en tegnspråktekst? Er du vant til å se referat på tegnspråk? Når du skal jobbe med disse sjangrene er det viktig å reflektere rundt at vi baserer tegnspråktekst på kriterier som laget for norsk. Kanskje dere finner ut at en anmeldelse på tegnspråk inneholder andre elementer enn på norsk. 4
Anmeldelse Vi kan anmelde bøker, TV-program, teaterstykker filmer osv. Anmeldelser kalles også kritikker, vi kan for eksempel si filmkritikk eller litteraturkritikk. En anmeldelse skal veilede mottaker av teksten. En filmanmeldelse inneholder opplysninger om filmen som filmsjanger, skuespillere, handling, filming, klipping og en vurdering av filmen. Referat Referat er en kort gjenfortelling av noe vi har sett eller lest. Et referat skrives som en sammenhengende tekst i motsetning til et resymé som bare skal ha med hovedpunktene. Det finnes ulike typer referat. Møtereferat gjengir det viktigste innholdet og resultat fra et møte. Et tekstreferat er en kort sammenhengende gjengivelse av en tekst. I et referat er det viktig å være nøyaktig og objektiv. Du skal ikke ta med dine egne meninger i et referat. I et referat er det vanlig å si "Foredragsholderen mente at..." eller bruke navn på den som sier noe. Resymé I et resymé tar vi kortfattet med hovedpunktene i en tekst. Et resymé kan framstilles punktvis hvis det er ønskelig. Det er dette som er forskjell på et referat og et resymé, referatet må være en sammenhengende tekst. I et resymé av en sakprosatekst tar vi med hovedsynspunkter og konklusjoner og i et resymé av en novelle tar vi bare med hovedhandlingen. Rapport En rapport er en nøyaktig gjengivelse av noe som har skjedd eller et arbeid som er utført. Hvis du kjører bil og har et trafikkuhell må du skrive en skademeldingsrapport. Ut fra den kan man senere hente ut opplysninger om tidspunkt for uhellet, værforhold, sted, fart, osv. Eller du kan lage en rapport om en arbeidsprosess du har gjennomført på verkstedet. Det er viktig at en rapport inneholder den type informasjon som er viktig i den sammenhengen. En rapport kan være vurderende eller beskrivende. Beskrivende rapporter legger fram saksforhold på en systematisk måte, mens i en vurderende rapport skal en vurdere hvorfor det gikk som det gikk og eventuelt komme med forslag til løsninger på et problem. Noen punkter som må være med i en rapport: - en presentasjon av hva rapporten dreier seg om og bakgrunnen for at du lager rapporten - opplysningene må legges fram så klart og objektivt som mulig - konklusjon: en vurderende rapport skal inneholde egne vurderinger og forslag til løsninger Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosa og læringsområder, Anders Mehlum: Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærerutdanning 1995 Tekstskaping på tegnspråk - Guri Amundsen: semesteroppgave i Anvendt språkvitenskap, 1996 5