') Fylkesmannen l Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Iver Tanem 73 19 92 21 24.11.2017 2017/8435- Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. 15.11.2017.. få, (57111774.TTS Norges vassdrags- og energidirektorat Lilit,, Å,;,.Å..;,f, ' ' * Abels gate 9. 4 4. 1 7030 TRONDHEIM : l U JL; tal. i ' i gaa say,.... 4 ; l % ',, -.,., i i. i = * :; = L_KA_,, Zei?, zwei i ;,. f l Fylkesm änr'iéhtii-dering av søknad om forbygging i Skauga/ Olsøybekken Vi viser til mail fra Roar Gartland datert 15.november 2017 med tre ulike søknader om tiltak i Skaugavassdraget. Den første søknaden omhandler plastring av Olsøybekken. Normal saksgang i saker som omhandler tiltak som berører vassdrag, er at en beskrivelse av tiltaket sendes til NVE for vurdering av konsesjonsplikt. Hvis tiltaket er av et slikt omfang at det berører allmenne interesser kan NVE konsesjonsbehandle tiltaket og tilrettelegger all videre saksbehandling. Hvis NVE ikke konsesjonsbehandler saken, skal inngrepet vurderes for behandling etter lakse- og innlandsfiskeloven. Fylkesmannen er myndighet på anadrome strekninger og Fylkeskommunen er myndighet på strekninger som berører innlandsfisk. Problemene som grunneier ved gnr/bnr 100/2 i Rissa kommune opplever i nedre deler av Olsøybekken er i stor grad framprovosert av et ulovlig inngrep i 2015. Det var da gjennomført snauhogst av kantskog på begge sider av Olsøybekken på eiendommene med gnr./bnr. 99/2 og 100/2..../' /,. Figur 1: Eiendomsgrenser langs nedre deler av Olsøybekken. Gnr./bnr. 99/2 til venstre og 100/2 til høyre. Det omsøkte tiltaket berører begge eiendommene. E-post: fmstpostmottaköfvlkesmannen.no Internett: wyikesmannenholst' ' ' Organisasjonsnummer: 974764350
I, i 2 's Frem til 2015 hadde dette området en god kantvegetasjon. Fjerningen ble dokumentert ved befaring den 20.5.2015, der bl.a. NVE, Vannregionmyndigheten, representanter for elveeierlaget, Statens vegvesen, Rissa utvikling og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var tilstede. Det ble da bekreftet at bekken var utenfor planområdet til SVV og at de ikke hadde noe med dette å gjøre..ge?" : ; A å???. f ' l gar l a", l., Figur 2: Bildet viser Olsøybekken med kantvegetasjon slik den var før den ble hugget i 2015. ' år. -'V. av. ' x an.;.,,,vå Figur 3: Nedre deler av Olsøybekken 20.5.2015. Bildet viser nylig snauhogst av all kantskog langs bekken.
l 3 å,.g ",, ' ' fue. "x,. _ ; 4-71331773: ' 33; ' i' :? far.»-» ' " h. g.. Figur 4: Samløpet for Olsøybekken og Skauga 20.5.2015. Bi/dene viser snauhogst og gra ving/fjerning av røtter. Her er det lite igjen som binder løsmassene på elvebredden. Fylkesmannen ønsker å øke fokus på å bevare kantskogen langs vassdrag. Skogen er svært viktig for livet i og ved elva, og er viktige leveområder og trekkveier for en rekke arter planter og dyr. Fjerning av disse kvalitetene utgjør et betydelig tap for vassdraget. I tillegg er skogen viktige som erosjon og energidemper ved flom. På grunn av endringene i klimaet, forventes hyppigheten av flom å øke i årene som kommer. Fjerning av kantskog vil ikke være noe landbruket er tjent med, da dette vil kunne føre til økt jordtap og lavere produksjon i tillegg til at landbruket som sektor står i fare for ikke å nå kravene etter vannforskriften. Laks (ansvarsart) og elvemusling finnes i Skauga. Muslingen finnes bare på svært få kjente lokaliteter. Trolig er denne borte fra store deler av vassdraget på grunn av tidligere inngrep (forbygning, kanalisering, grusuttak). Nye inngrep kan fort gjøre stor skade for en eventuell restbestand av denne, eller andre sårbare eller trua arter. I tillegg til fjerning av all kantskog langs nedre deler av Olsøybekken, ble også all gytegrus og mulig habitat for elvemusling gravd ut. Bunnsubstratet besto i mai 2015 av leire, mens elvegrusen lå på land.
4 ( han 1. Figur 5: Olsøybekken 20.5.2015. Bildet til venstre viser bunnen etter utgraving. Tydelig avtrykk etter gravemaskinskuffe vises i leira som er igjen. Bildet til høyre viser en blanding av elvegrus og leire på bredden av Olsøybekken. Regelverk Vannressursloven Vannressurslovens 11 sier at langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vassdragsmyndighetene kan etter 60a ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av vannressursloven. 63 innebærer at den som forsettlig eller uaktsomt d) overtrer bestemmelsene i 5 tredje ledd, 10 første ledd (jf. 44 annet ledd), 11, 16 annet ledd, 37 første ledd, 38 første ledd første punktum, 39, 46 eller 54; Kan få bøter eller fengsel inntil tre måneder. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskriftens 11 sier at dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Rundskriv 2015-41 fra Landbruksdirektoratet med kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket utdyper 11 slik; «Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Men også regelverk underlagt andre departement vi/ kunne være relevant, typisk
. t 5 miljø- og forurensningsregelverk. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet». Naturmangfoldloven Målet med naturmangfoldloven er at naturen skal tas vare på og brukes på en måte som ikke ødelegger den. Naturen har verdi i seg selv og den er verdifull for oss mennesker. Vi skal ta vare på mangfoldet av geologi, landskap, naturtyper, arter og gener ( 4 og 5). Den generelle aktsomhetsplikten i loven ( 6) sier at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå å skade naturmangfoldet. Jamfør 7 skal alle offentlige beslutninger vurderes etter naturmangfoldlovens 8-12; Kunnska s runnla et 8 : Kantskogen er viktige leveområder for mange dyr og planter Flommarkskog består ofte av løvtrær som gråor, svartor, hegg og ulike pil- og vierarter og er svært produktive skogområder med mye insekter. Luftfuktigheten er ofte høy i slik skog og flere sjeldne og trua lav, moser, karplanter og sopp finnes her. Det er et stort mangfold av insekter og smådyr i det fuktige strøfallet og flommaterialet som samler seg opp i slik skog. Gråorskoger er viktig for fugl og det kan finnes 3500-4500 spurvefuglpar per kvadratkilometer i slik skog. Kantskogen betyr mye for livet i elva og vannet Fra vegetasjonen faller insekter ned i vannet og blir til mat for fisk. Røtter og nedfallstre i vannet danner gode skjul- og oppvekstområder for yngel, og organisk materiale som løv osv. gir gode næringsforhold for blant annet bunndyr. Kantskogen gir skjul til fisk og annet liv i elva i tillegg til at den gir skygge for sola på varme sommerdager. Dette er spesielt viktig i mindre bekker, der soloppvarmingen kan bli betydelig. For høy vanntemperatur kan få negativ innvirkning på vekst, utvikling og overlevelse for larver og yngel av fisk. Kantskog langs vassdrag har stor betydning for jordbruksarealer og infrastruktur I større elver vil et belte med kantskog kanalisere isgang i elveløpet og redusere skader på bebyggelse og infrastruktur. Kantskog hindrer erosjon og andre skader av flomvann og reduserer faren for at flomvannet når inn på dyrka mark eller inn til bebyggelse. Skaugaundersøkelsene Gjennom arbeidet etter vannforskriften er det startet undersøkelser og kartlegging av Skauga og enkelte sidevassdrag. Sidevassdragene til Skauga er viktige gytebekker for sjøørreten, og bidrar i vesentlig grad til at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand i vassdraget. Betydning for laks i Sidevassdragene ser ut til å øke med økende
. l 6 vassdragsstørrelse, der de største og mest vannrike sidevassdragene er viktige gyte og oppvekstområder for laksebestanden i Skauga. De største utfordringene i enkelte sidevassdrag som ble undersøkt i 2015 er av hydromorfologisk art, ved at oppgangsmulighetene er forverret under vei, eller at vassdragsløpet har redusert habitatkvalitet og areal som følge av landbruk. Inngrepene har redusert produksjonen av laks og sjøørret. For flere vassdrag må tiltak iverksettes for å avbøte på inngrepene, slik at miljømål kan oppnås etter vannforskriften. Tiltak i sidevassdragene vil også ha positiv effekt på Skauga. Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en relativt god produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er samlet sett svært viktige bidragsytere til bestanden av både laks og sjøørret i Skauga. Den relative betydningen (for hovedelva Skauga) av å ha sidevassdrag med god vannkjemisk og økologisk tilstand er større enn normalt, gitt dagens sumbelastninger av menneskelige påvirkninger (kraftregulering, landbrukspåvirkning, veiutbygging/urbanisering m.m.) i hovedelva. Overvåkingen de senere årene avdekker at stadig nye inngrep tilkommer langs Skauga, og omfanget av inngrepsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede segment av vassdraget kan se ut til å øke for hvert år. Dette skjer til tross for økt fokus på å ivareta disse vassdragene, både gjennom strengere vannforskrift, og økt allmennopplysning. Fjerning av kantskogen i Olsøybekken er skadelig for ørret gjennom redusert skjul og mattilgang og bortfall av gyte- og oppvekstområder. Man kan også forvente økt predasjon som følge av tiltaket. I St.prp.nr.32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder står det at; Fysiske inngrep som kanalisering, forbygging, erosjonssikring, senkning, utfylling, masseuttak, grusgraving, vannuttak, lj'erning av kantvegetasjon, grøfting eller oppdyrking er registrert som trusse/faktor i 27 laksevassdrag. Et fellestrekk ved fysiske inngrep i vassdragene er at inngrepene enkeltvis er små, og at det trolig er de sammenlagte effektene som skaper problemer. Det er ingen regler for pålegg om kompensasjonstiltak ved slike inngrep, og ofte er inngrepene enkeltvis så små at konsekvensene for laksen ikke blir tilstrekkelig utredet og vurdert. På bakgrunn av det store omfanget av inngrep, er det årlige produksjonstapet av smolt som følge av andre fysiske inngrep i vassdragene anslått til å være i samme størrelsesorden som bruttotapet ved vannkraftregulering, det vil si om lag en mil/. smolt.
7 F re-var rinsi et 9 : Hvis vi ikke har nok kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for natur og miljø skal vi være føre-var og unngå å skade naturen. Det er alltid en viss usikkerhet om hvilke konsekvenser ulike inngrep i naturen får. Det er imidlertid lite tvil om at hogst av all kantskog langs elv har negativ innvirkning på elvenatur og særlig i fiskeførende vassdrag. Samla belastnin 10 : Undersøkelser i Skaugavassdraget de senere år, viser til dels store områder med jevnt over lave tettheter av laksunger i hovedelva. Habitatkvalitet i hovedelva er et problem grunnet flatt, tettet bunnsubstrat med lite skjulkapasitet. Flere av sidebekkene har god vannkvalitet og har potensiale for å produsere godt, men mange har fysiske hindringer som hindrer oppgang av gytefisk. Stadig nye, uheldige inngrep tilkommer i små sidevassdrag til Skauga, og omfanget av inngrepsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede vassdrag kan se ut til å øke for hvert år. Dette er en trend som må stoppes. Fjerning av kantskogen, rotstrukturen og naturlig elvebunn langs nedre deler av Olsøybekken er skadelig for ørret gjennom redusert skjul og mattilgang og man kan forvente økt predasjon som følge av tiltaket. Det er også fjernet en potensiell elvemuslinglokalitet her. Kostnader ved mil' forrin else skal bæres av tiltakshaver 11 : Kostnadene i forhold til retting må dekkes av tiltakshaver. Det er grunneier som er ansvarlig for tiltak på sin grunn. Mil" forsvarli e teknikker o driftsmetoder 12 : Ved oppretting skal det ikke brukes kjøretøy eller annet som lager kjørespor eller forårsaker andre ødeleggelser av elvekant eller vannkant. Kantskogens bredde må tilbakeføres til den bredden den opprinnelig var før hugging. Fylkesmannens vurderinger Den hogsten som er gjennomført langs nedre deler av Olsøybekken har fjernet levestedet for dyr og planter på begge sider av elva over en strekning på om lag 400 meter. Dette er også den bakenforliggende årsak til at grunneierne nå søker om å gjennomføre nye fysiske inngrep i samløpet mellom Olsøybekken og Skauga. Tiltaket i forhold til hogst er ikke omsøkt og er dermed et brudd på vannressurslovens 11. NVE er vassdragsmyndighet og kan bruke reaksjonsbestemmelsene i vannressursloven kapittel 12 i tilfeller der plikten til å opprettholde kantvegetasjonen ikke er overholdt. Samtidig er det fylkesmannen som har fått delegert myndighet til å gi fritak fra kravet i 11, 1. ledd.
8 Brudd på vassdragslovgivningen kan påvirke utbetalingen av produksjonstilskudd jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 11. Dette må følges opp av kommunen. NVE må vurdere om det omsøkte tiltaket er et inngrep som krever konsesjon etter vannressursloven. Om ikke, skal Fylkesmannen behandle saken etter lakse- og innlandsfiskeloven. Med hilsen Stein Arne Andreassen (e.f.) Iver Øfsti Tanem miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Rissa kommune Rådhusvegen 13 7100 RISSA