Prehospitale områder - Nasjonal koordinering

Prehospitale områder - Nasjonal koordinering Teknologi møter fag 2016

1. INNLEDNING... 5 1.1 Hensikten med nasjonal koordinering... 5 1.2 Utfordringsbilde... 6 2. MULIGE UTVIKLINGSOMRÅDER... 7 3. ANBEFALING NASJONAL KOORDINERING... 8 3.1 Understøtte og ivareta sammenheng mellom nasjonale funksjoner innenfor helsefag og teknologi... 8 3.2 Standardisering av prosesser, data og teknologi med utgangspunkt i nasjonale standarder 9 3.3 Tilrettelegge for tilgang til datagrunnlag for videre utvikling av det prehospitale området... 9 3.4 Effektmål... 9 4. GJENNOMFØRING AV ARBEIDET MED NASJONAL KOORDINERING... 10 4.1 Faser og tidsplan... 10 4.1.1. Fase 1 initiering, analyse og etablere mandat:... 10 4.1.2. Fase 2 Videre analyse og gjennomføring... 10 4.1.3. Fase 3 Implementering... 10 4.2 Detaljering av arbeidet i fase 1... 11 4.2.1 Organisering og ansvarfordeling i fase 1... 11 4.2.2 Fremdriftsplan fase 1... 13 4.2.3. Formelle styringslinjer... 13 4.3 Økonomi... 14 4.4 Kritiske suksessfaktorer... 14 VEDLEGG... 15 28-sep-16 Side 1 av 30 HDO

Sammendrag Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) har, gjennom sitt oppdragsdokument for 2016, fått i oppdrag å ta initiativ til nasjonal koordinering av aktørene innen det prehospitale området. Planen for nasjonal koordinering er utviklet i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de fire regionale helseforetakene. Planen bygger på de regionale helseforetakenes «sørge for ansvar», i helseforetakenes ansvar for planlegging og drift av de prehospitale tjenester, samt HDOs rolle som leverandør av teknologibaserte tjenester og kompetanse til helseforetak og kommuner. Den nasjonale koordineringen i det prehospitale området skal styrke samhandlingen mellom helsefag og teknologi ved å skape arenaer for samarbeid mellom nasjonal funksjoner innenfor teknologi og helsefag, tilrettelegge for standardisering av blant annet prosesser og teknologi med utgangspunkt i nasjonale standarder, og legge til rette for tilgang til datamateriale. Koordinering i det prehospitale området vil gi gevinster på flere områder: Kvalitet: Koordinering mellom teknologimiljøet og fagmiljøet vil kunne understøtte kvaliteten på tjenestene som leveres til befolkningen. Økonomi og ressursutnyttelse: Effektivisering gjennom drift og forvaltning av fellessystemer, koordinerte anskaffelser og teknologiutvikling. Koordineringen vil også legge til rette for å samle erfaringsgrunnlag knyttet til ressursutnyttelse i utøvelsen av de prehospitale tjenestene. Å møte samfunnets forventinger til teknologi og fagutvikling: Koordinering på tvers av eksisterende organisasjonsgrenser for å utnytte stordriftsfordeler og standardisering for å forbedre kvalitet og sikre likeverdige helsetjenester til befolkningen. Utvikling og styring: Forbedret tilgang på datamateriale til virksomhetsstyring, rapportering og forskning. Samarbeid: Nasjonal koordinering vil føre til et bedre samarbeid mellom de ulike organisasjonene i det prehospitale miljøet, og dette vil kunne gi større muligheter for videreutvikling i en samlet retning. Innovasjon: Et styrket samarbeid mellom fag- og teknologimiljøet vil kunne føre til økt innovasjon og utvikling av nye tekniske løsninger i det prehospitale området. Arbeidet med nasjonal koordinering anbefales delt inn i tre faser: Fase 1 Initiering, analyse og etablere mandat Fase 2 Videre analyse og gjennomføring Fase 3 Implementering Det anbefales at det etableres et nasjonalt råd for koordinering av prehospitale tjenester som vil fungere som en styringsgruppe i fase 1. Dette rådet vil bestå av representanter fra de fire regionale helseforetak med blant annet kompetanse innenfor helsefag, organisering, ledelse og teknologi. Representantene i dette rådet skal også ivareta den formelle forankringen inn i det enkelte regionale helseforetak. Videre anbefales det at det opprettes arbeidsgrupper som skal være de utøvende organene i arbeidet med nasjonal koordinering i Fase 1. Arbeidsgruppene vil bestå av en arbeidsgruppeleder fra HDO, samt representanter fra hvert regionale helseforetak. Arbeidsgruppene bør inkludere andre ressurser med spesifikk kompetanse i det prehospitale miljøet i arbeidet, der det er hensiktsmessig. Utover å delta i arbeidsgruppene anbefales det at HDO administrerer arbeidsgruppene og koordineringsrådet. Det 28-sep-16 Side 2 av 30 HDO

anbefales også at HDO utvikler nødvendig beslutningsunderlag som skal forankres i koordineringsrådet. Videre organisering og mandat for de påfølgende fasene vil bli detaljert i Fase 1. I Fase 1 anbefales det at fagdirektørene fungerer som beslutningsorgan. Anbefalinger, mandater, og beslutninger må formaliseres av det interregionale fagdirektørmøtet, på vegne av de fire RHF ene. Det anbefales også at fagdirektørene skal beslutte prosjektmandat for de konkrete områdene koordineringsrådet anbefaler å iverksette. Det legges opp til at arbeidet i fase 1 starter januar 2017. 28-sep-16 Side 3 av 30 HDO

Begrepsliste Begrep Prehospitalt område Fagmiljøer Helsefag/Helsefaglige funksjoner Teknologimiljø Nasjonal koordinering Data System Definisjon Herunder ligger ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten med AMK, legevaktsentraler, leger i vakt, luftambulanse, pasientreiser. Samhandlingen inn mot akuttmottakene etc. Ulike fagmiljøer knyttet til helsefag, medisin, teknologi og andre relevante støttefag til prehospitalt område. Med helsefag menes i dette dokumentet de kompetansemiljøer og ressurser som drifter og leverer de prehospitale tjenestene leger, sykepleiere, AMK operatører, ambulansearbeidere etc. Tekniske fagmiljøer som HDO, regionale IKT selskap, ulike leverandører som allerede er inne i prehospitalt område. Med nasjonal koordinering menes koordinering mellom helsefag og teknologi i det prehospitale området. Datagrunnlag, informasjon, statistikk, Data som kan gi grunnlag til statistikk, rapportering, forskning etc. Sammenheng mellom kompetanse, prosedyrer, rutiner, data og teknologiske løsninger som henger sammen i en helhet. 28-sep-16 Side 4 av 30 HDO

1. Innledning Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) har, gjennom sitt oppdragsdokument for 2016, fått i oppdrag å ta initiativ til nasjonal koordinering av aktørene innen det prehospitale området, og å utvikle en plan for videre nasjonal koordinering. I oppdragsdokumentet for 2016 (kapittel 3, punkt L) står det: «Nasjonal koordinering: Det vises til AD-møtesak 64-2015 Samordning av nødnett og øvrige prehospitale tjenester utfordringer, der det fremgår at Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF skal ta initiativ til nasjonal koordinering av aktørene innen det prehospitale området og at det skal legges frem en konkretisert plan for arbeidet. Det forutsettes at planen forankres faglig i de fire regionale helseforetakene og behandles av det interregionale fagdirektørmøtet, før den forelegges AD-møtet. Arbeidet iverksettes når planen er godkjent». Oppdraget forstås som at HDO skal ta initiativ til å etablere foraene og møteplassene, samt bistå med teknologisk rådgivning, i arbeidet med nasjonal koordinering. For å få til en god koordinering vil det være avgjørende at de helsefaglige miljøene både bidrar og driver arbeidet med nasjonal koordinering fremover. Dette dokumentet skal beskrive planen for videre arbeid med koordinering av aktørene innen det prehospitale området. Planen er utformet i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av rådgivere ansatt i de regionale helseforetakene (RHFene) og ledere/fagpersoner innenfor prehospitale tjenester i helseforetakene (HFene). Resten av kapittel 1 vil beskrive hensikten med nasjonal koordinering og utfordringsbildet. I kapittel 2 har arbeidsgruppen identifisert mulige utviklingsområder for koordinering i det prehospitale området. De resterende kapitlene tar for seg selve planen som inkluderer arbeidsgruppens anbefaling, effektmål og konkretisering av hvordan arbeidet med nasjonal koordinering anbefales gjennomført og organisert, kritiske suksessfaktorer, og økonomi knyttet til planen. 1.1 Hensikten med nasjonal koordinering Den nasjonale koordineringen skal ta utgangspunkt i å lage felles målbilder og å styrke samhandlingen mellom helsefag og teknologi. Som figuren under viser er det en rekke krav og behov i det prehospitale området som skal oppfylles av helsefaglige funksjoner. De helsefaglige funksjonene har behov for teknologisk støtte i form av systemer og tjenester for å oppfylle kravene. En god dialog mellom helsefag og teknologifag vil være en premiss for videre utvikling av både helsefag og teknologiske løsninger i tråd med fremtidens behov. Det vil også kunne føre til et mer multidisiplinært miljø, noe de prehospitale tjenestene vil være avhengig av for videre framtidig utvikling. Formålet med arbeidet er derfor å legge til rette for samhandling mellom disse to miljøene, og å sikre utvikling mot felles målbilder og lik praksis, der dette er hensiktsmessig. 28-sep-16 Side 5 av 30 HDO

God koordinering mellom de ulike aktørene vil kunne gi økt kvalitet på tjenestene som leveres ut til publikum, bedre samarbeid mellom de ulike organisasjonene i det prehospitale miljøet, og vil kunne bidra til kostnadseffektiv drift. Det vil også kunne bidra til en videreutvikling av nasjonale systemer som for eksempel nødnett og felles IKT systemer knyttet til prehospitalt område. Arbeidet skal ta utgangspunkt i allerede eksisterende fag- og teknologimiljøer i regionale helseforetak, helseforetak og kommuner. Planen bygger på de regionale helseforetakenes «sørge for ansvar», helseforetakenes ansvar for planlegging og drift av prehospitale tjenester, samt HDO s rolle som leverandør av teknologibaserte tjenester og kompetanse til helseforetak og kommuner. I kapittel 4 er det en nærmere beskrivelse av effektmålene for arbeidet. 1.2 Utfordringsbilde Et antall ulike utredninger og rapporter peker på behovet for en bedre koordinering nasjonalt. Videre indikerer også antallet parallelle initiativ som pågår i den enkelte region, og lokalt i det enkelte helseforetak, at det er gevinster knyttet til bedre koordinering mellom fagmiljøet og teknologimiljøet nasjonalt. Det er flere utfordringer knyttet til å få til økt nasjonal koordinering i det prehospitale området. Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende utfordringer som nasjonal koordinering kan bidra til å forbedre: Det er behov for å få en oversikt og koordinering av nasjonale arenaer hvor fag møter teknologi. Det er behov for å få bedre oversikt over alle tiltakene som er igangsatt eller planlegges innenfor det prehospitale området som vil medføre behov for teknologiske løsninger. 28-sep-16 Side 6 av 30 HDO

Flere store prosjekter forventer hver for seg å legge beslag på knappe ressurser (spesiell kompetanse) i fagmiljøene samtidig. En god koordinering kan utnytte disse ressursene optimalt i en tidslinje. Antall involverte aktører medfører at enhetlig styring og utvikling innen det prehospitale området fremstår som krevende. Det er mange innovative aktiviteter rundt om i helsetjenesten, og det er behov for ett sted hvor disse ideene og prosjektene kan løftes fram, synliggjøres og eventuelt videreføres på tvers av eksisterende organisatoriske grenser. Det er utfordringer knyttet til å skape en felles forståelse av roller og ansvar i det prehospitale miljøet. Det er til dels uklar forståelse og oppfattelse av ansvarsområdene og egne oppgaver i miljøet og det er mange aktører (RHFene, Nasjonal IKT, HDO, Norsk helsenett, Helsedirektoratet, ehelsedirektoratet, Direktoratet for Nødkommunikasjon etc.) som skal samarbeide og samhandle. Det vil være viktig for videre utvikling å sikre en avklaring av roller og ansvar, og en effektiv koordineringen mellom disse aktørene. Det er i regi av Nasjonal IKT startet et arbeid med anskaffelse av ny teknologi for alle AMKsentraler i Norge. Dette initiativet aktualiserer behovet for en mer enhetlig og standardisert tilnærming til utvikling og anvendelse av teknologi innen den akuttmedisinske kjeden. Dette vil også måtte omfatte en enhetlig tilnærming til drift og forvaltning av den samlede systemporteføljen (teknologi og applikasjoner) for å understøtte hele den akuttmedisinske kjeden. Kommunikasjon og samhandling mellom RHFene og kommunene er til tider utfordrende. Avtaleverk og prosedyrer er forskjellige, og lokal oppfølging har varierende kvalitet. Det er utfordringer i nødmeldetjenesten knyttet til standardisering av felles prosedyrer, prosesser, kodeverk og verktøy, for eksempel med tanke på ROS standarder. 2. Mulige utviklingsområder Utfordringsbildet peker på at det er nødvendig for de regionale helseforetakene å iverksette en plan for å sikre nasjonal koordinering. Gjennom diskusjoner med de fire regionale helseforetakene er følgende mulige områder innenfor nasjonal koordinering blitt identifisert. Disse områdene vil bli detaljert og analysert i det videre arbeidet: Tekniske løsninger Tekniske løsninger for AMK og ambulansetjenesten for å etablere felles infrastruktur og legge til rette for innovasjon og lokale tilpasninger Tekniske løsninger for samhandling mellom AMK og legevakt/legevaktsentraler Reserve AMK for bedre beredskap IKT-sikkerhet, ROS standarder & internkontroll Systemeierskap for ulike IKT-løsninger og samordning av felles funksjonalitet 28-sep-16 Side 7 av 30 HDO

IKT-sikkerhet for å ivareta felles utvikling i tråd med lover og forskrifter Internkontroll for bedre og mer effektiv virksomhetsstyring Felles grunnlag og ROS-standarder for nødmeldetjenesten for å bidra til utbedring av akuttutvalgets kommentarer (NOU 17:2015 Først og fremst) om at lite har skjedd innen utvikling av data, registre og rapportering fra tjenestene siden forrige Akuttutvalg la frem sin NOU i 1998 Intern og ekstern koordinering for helsetjenesten Forvaltning av nødnett i hele helsetjenesten Koordinering av spesialisthelsetjenesten mot ulike aktører i grensesnitt med det prehospitale for å forankre felles utvikling (eks. Direktoratet for Nødkommunikasjon og Helsedirektoratet) Koordinering mellom nasjonale aktører innenfor spesialisthelsetjenesten (eks. Pasientreiser ANS og Luftambulansen ANS), for å øke effektivitet Koordinering mellom ulike nasjonale aktører som Nasjonal IKT HF, NAKOS, KoKom, Norsk Helsenett SF, og i noen grad Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, for å bidra til felles utvikling Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene 3. Anbefaling nasjonal koordinering På bakgrunn av blant annet diskusjoner med de regionale helseforetakene i arbeidsgruppen, krav satt i akuttmedisinforskriften og HDOs styringsdokument for 2016, har arbeidsgruppen kommet frem til følgende anbefalte målbilde for nasjonal koordinering. Den nasjonale koordineringen anbefales å ta utgangspunkt i å styrke koordineringen mellom teknologi og helsefag. Målbildet for koordinering av aktørene innen det prehospitale området må ta utgangspunkt i utviklingsområdene identifisert i kapittel 2 og må adressere følgende sentrale tema for å ivareta behovene identifisert: Understøtte og ivareta sammenheng mellom helsefag og teknologi, herunder: Skape arenaer for samordning mellom nasjonale funksjoner innenfor teknologi og helsefag Tilrettelegge for standardisering av prosesser, data og teknologi med utgangspunkt i nasjonale standarder Tilrettelegge for tilgang til datagrunnlag for videre utvikling av det prehospitale området For å få til denne koordineringen må eksisterende fagmiljøer nasjonalt, regionalt og lokalt bidra i videre arbeid. Videre utvikling av nasjonal koordinering vil forutsette langsiktighet, og involvering av fagmiljøer på tvers av eksisterende organisasjonsgrenser. 3.1 Understøtte og ivareta sammenheng mellom nasjonale funksjoner innenfor helsefag og teknologi Vurdere sammenheng og organisering av eksisterende nasjonale funksjoner (Nakos, Kokom, HDO etc.) Koordinering med Luftambulansetjenestene ANS, Pasientreiser ANS etc, Grensesnitt mot Helsedirektoratet Grensesnitt mot Nasjonal IKT 28-sep-16 Side 8 av 30 HDO

Grensesnitt mellom nasjonale og regionale (både fag og teknologi) funksjoner og ansvar En samordning av nasjonale funksjoner innen helsefag og teknologi vil legge til rette for en framtidig utvikling hvor flere fagdisipliner må samarbeide på en god måte. 3.2 Standardisering av prosesser, data og teknologi med utgangspunkt i nasjonale standarder Ros-analyser, intern kontroll, og standardisering av virksomhetsstyring Prosedyrer og prosesser KPIer (nasjonale måleindikatorer) Samhandling/grensesnitt mellom kommuner og HF, for eksempel felles avtalemaler Enhetlige metoder for registrering av data Standardisering av prosesser, data og teknologi er en forutsetning for at det skal være mulig å realisere robuste teknologiske løsninger i tråd med samfunnets forventninger og behov. 3.3 Tilrettelegge for tilgang til datagrunnlag for videre utvikling av det prehospitale området Kartlegge og identifisere felles behov for datagrunnlag til virksomhetsstyring, forskning og utvikling, og kartlegging av datatilgjengelighet i pågående forskningsprosjekter Tilgang til relevante og korrekte data er en forutsetning for forskning og utvikling innenfor det prehospitale området. Tilgang til data, på tvers av eksisterende organisasjonsgrenser, vil legge bedre til rette for en evidensbasert utvikling av hele det prehospitale området. 3.4 Effektmål Koordinering i det prehospitale området vil gi gevinster på flere områder. Gevinstområder nasjonal koordinering vil kunne bidra inn i er: Kvalitet: Koordinering mellom teknologimiljøet og fagmiljøet vil kunne understøtte og videreutvikle kvaliteten av de prehospitale tjenestene. Økonomi og ressursutnyttelse: Veksten i prehospitale tjenester vil kreve økt effektivisering. En nasjonal koordinering kan bidra til effektivisering gjennom fellessystemer, koordinerte anskaffelser og teknologiutvikling. Koordineringen vil også legge til rette for å samle erfaringsgrunnlag knyttet til ressursutnyttelse. Samfunnets forventinger til teknologi og fagutvikling: Utnytte stordriftsfordeler og standardisering for å forbedre kvalitet og sikre likeverdige helsetjenester til befolkningen. Forbedret tilgang på datamateriale til rapportering og forskning: Det er i flere tilfeller pekt på at en forbedring av data til forskning vil kunne bidra til at den prehospitale forskningen styrkes. Samarbeid: Det er i dag mange organisasjoner i det prehospitale miljøet som hver for seg jobber med mange gode initiativ og tiltak. Nasjonal koordinering vil føre til et bedre samarbeid mellom de ulike organisasjonene, og dette vil kunne gi større muligheter for videreutvikling i en samlet retning. Innovasjon: Et styrket samarbeid mellom fag- og teknologimiljøet vil kunne føre til økt innovasjon og utvikling av nye tekniske løsninger og tjenester i det prehospitale området, og bidra til utvikling av multidisiplinære fagmiljøer. 28-sep-16 Side 9 av 30 HDO

Disse områdene er utgangspunkt for å definere et felles målbilde nasjonalt. 4. Gjennomføring av arbeidet med nasjonal koordinering 4.1 Faser og tidsplan Nasjonal koordinering må ha en organisering som formaliserer beslutninger inn i RHF ene, og som har et bredt forankringsnettverk inn i den prehospitale tjenesten. Utviklingen må ta hensyn til interne beslutningsprosesser i den enkelte region, og sikre tydelige beslutningsunderlag. 4.1.1. Fase 1 initiering, analyse og etablere mandat: Fase 1 bør gjennomføres som et prosjekt med følgende hovedaktiviteter: Implementere anbefalt modell for eierskap/forvaltning av nødnett, systemeierforum med tilhørende undergrupper (Dette oppdraget er gitt til HDO fra eierne, og styres således gjennom HDO HF Styret) Analyse og kartlegging av nasjonale prehospitale aktører organisert i spesialisthelsetjenesten - Identifisere prosesser som nasjonal koordinering bør ivareta (for eksempel standardiseringsbehov, koordinering av utviklingsinitiativ etc.) - Kartlegge nasjonale, regionale og/eller lokale initiativ/prosjekt som allerede pågår i det prehospitale området Detaljering av felles målbilde - Må blant annet sees i sammenheng med tiltak foreslått i NOU 2015-17 og krav satt i akuttmedisinforskriften og identifiserte gevinstområder Tydeliggjøre mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten (som for eksempel Helsedirektoratet) Planlegging av videre arbeid med nasjonal koordinering: - Anbefaling videre tiltak for kommende faser - Anbefaling om videre organisering for gjennomføring fase 2 og 3 Organisering og ansvarsfordeling av arbeidet i fase 1 vil bli detaljert i kapittel 5.2. 4.1.2. Fase 2 Videre analyse og gjennomføring Fase 2 gjennomføres på mandat fra fase 1, men bør inneholde følgende hovedaktiviteter: Analyse og kartlegging av standardiseringsbehov - Anbefaling av områder for nasjonal standardisering Kartlegging av gevinstområder - Anbefaling av tiltak for å hente ut gevinster Initiativ for videre utvikling av felles målbilde - Anbefaling av hvilke mål nasjonal koordinering i prehospital område skal jobbe mot, og prioritering av de enkelte områder - Iverksette prioriterte prosjekter og initiativ Samordning og organisering av nasjonal koordinering videre i helsetjenesten - Anbefaling av organisering av nasjonal koordinering i prehospitalt område 4.1.3. Fase 3 Implementering I fase 3 må anbefalinger og tiltak identifisert i fase 2 gjennomføres: Iverksette anbefalinger 28-sep-16 Side 10 av 30 HDO

Nasjonal standardisering innenfor avtalte områder/systemer etc. Implementering av prosesser for nasjonal koordinering Figuren under viser en overordnet fremdriftsplan for arbeidet med nasjonal koordinering. Det anbefales at fase 1 avsluttes i midten av 2017. Implementeringsfasen vil starte etter hvert som konkrete anbefalinger blir vedtatt. 4.2 Detaljering av arbeidet i fase 1 4.2.1 Organisering og ansvarfordeling i fase 1 Det anbefales at det etableres et nasjonalt råd for koordinering av prehospitale tjenester som vil bestå av tre representanter fra hvert RHF med kompetanse innen: helsefag og medisinsk kompetanse innenfor prehospitalt fag, organisering, ledelse og teknologi, samt en forankring som gjør at de kan representere sitt eget RHF. Representantene i rådet skal ivareta den formelle forankringen inn i det enkelte regionale helseforetak. Dette rådet skal ikke være det utøvende organet i arbeidet, men skal fungere som en styringsgruppe for arbeidet med nasjonal koordinering. De regionale helseforetakene oppnevner sine respektive representanter. Videre arbeid må avklare eventuell deltakelse og involvering av Helsedirektoratet og andre aktører i dette. Videre må det opprettes arbeidsgruppe(r) som består av en arbeidsgruppeleder fra HDO, samt representanter fra hvert regionale helseforetak. Arbeidsgruppene skal være det utøvende organet i arbeidet. Der det er hensiktsmessig bør arbeidsgruppene inkludere andre ressurser med spesifikk kompetanse i det prehospitale miljøet i arbeidet. Det vil for eksempel kunne være relevant å inkludere representanter fra Luftambulanse ANS og representanter fra ulike forskningsmiljøer. Arbeidsgruppene må etableres for å bidra til å utvikle spesifikke tema og for å involvere en god bredde av fagkompetanser fra helseforetakene. 28-sep-16 Side 11 av 30 HDO

Selve arbeidet vil bli gjennomført av arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene skal: Utarbeide en oversikt over nasjonale prehospitale aktører organisert i spesialisthelsetjenesten, herunder hvilke prosesser som nasjonal koordinering kan ivareta og hvilke nasjonale, regionale eller lokale initiativ og prosjekter som allerede pågår i det prehospitale området Tydeliggjøre mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten (som for eksempel Helsedirektoratet) Beskrive og utdype felles målbilde for arbeidet med nasjonal koordinering Komme med en anbefaling for videre organisering for gjennomføring av fase 2 og tiltak for kommende faser Forberede og fremme saker for det nasjonale rådet for koordinering av prehospitale tjenester Det vil videre bli gjennomført jevnlige møter (ca. 4 per år) med nasjonalt råd for koordinering av prehospitale tjenester, hvor HDO fungerer som et sekretariat og er ansvarlig for forberedelser og etterarbeid. Det nasjonale rådet skal: Rådgi arbeidsgruppene i arbeidet med nasjonal koordinering Bidra med faglige og ledelsesmessige behov for å sikre sammenheng med den enkelte region Bidra til forankring i egen region (i regionalt helseforetak og helseforetak) HDO skal: Administrere arbeidsgruppene Administrere nasjonalt råd for koordinering av prehospitale tjenester: Sikre koordinering mellom aktørene, igangsette aktiviteter og sørge for at møter blir gjennomført Utvikle nødvendige beslutningsunderlag, og forankre disse i nasjonalt råd for koordinering av prehospitale tjenester Forankre videre arbeid i Styret i HDO HF og med fagdirektørene i RHF ene 28-sep-16 Side 12 av 30 HDO

4.2.2 Fremdriftsplan fase 1 Se vedlegg 2 for detaljert mandat for fase 1. 4.2.3. Formelle styringslinjer Det anbefales at fagdirektørene fungerer som beslutningsorgan i fase 1 av arbeidet når det kommer til de områdene som er utenfor HDOs mandat, men innenfor denne planens omfang. Anbefalinger, mandater, og beslutninger må formaliseres av det interregionale fagdirektørmøtet, på vegne av de fire RHF ene. Det anbefales også at fagdirektørene skal beslutte prosjektmandat for de konkrete områdene koordineringsrådet anbefaler å iverksette. Videre anbefales det at koordineringsrådet fungerer som en styringsgruppe for gjennomføring av prosjekter i tråd med vedtatt mandat. Oppdrag forankret i foretaksmøtet eller oppdragsdokument for HDO HF, for eksempel oppdrag knyttet til eierskap og forvaltning av nødnett-brukerutstyr, styres gjennom HDO HF styret. Videre organisering og gjennomføring av planen må besluttes av AD-møtet etter behandling i interregionalt fagdirektørmøte og i HDO HF styret. HDO HF er ansvarlig for å fremme saker for det interregionale fagdirektørmøtet, og eventuelt løfte formelle beslutninger til AD-møtet. 28-sep-16 Side 13 av 30 HDO

Styringsstrukturen for de påfølgende fasene må detaljeres i løpet av fase 1. 4.3 Økonomi Ressursbehov fra HDO er estimert til 3 mnok per år i 2017 og 2018 for å koordinere og gjennomføre planen. Alle RHF og HF (med prehospital aktivitet) må påregnes å delta i arbeidet - ressurser fra RHF ene og HF må håndteres innenfor de enkelte helseforetaks egne rammer. 4.4 Kritiske suksessfaktorer God administrativ forankring i de medisinske fagmiljøene God tverrfaglig kompetanse i nasjonalt prehospitalt koordineringsråd Avklarte grensesnitt mellom RHF, HF og kommuner Etablere møtefora for å jobbe på tvers av regioner og foretaksgrenser Tydelige mandater og forankring i eierlinjene i forhold til de ulike aktørene God koordinering og oversikt over ulike prosjekter nasjonalt som kan være sammenfallende, påvirke hverandre eller ha nytteverdier på tvers Informasjon ut til RHF, HF og kommuner slik at nasjonalt prehospitalt koordineringsråd blir kjent og benyttet av de ulike tjenestene Det vil være svært viktig at arbeidet inkluderer målbilder og gevinstområder som teknologi- og fagmiljøene kan relatere seg til og se verdien av Grensesnitt mot en forvaltningsmodell innen det prehospitale området med avklart finansieringsmodell 28-sep-16 Side 14 av 30 HDO

Vedlegg Vedlegg 1: Prosess for utarbeidelse av plan for nasjonal koordinering Vedlegg 2: Mandat Fase 1 Vedlegg 3: Bakgrunn for arbeidet med nasjonal koordinering Vedlegg 4: Aktører og interessenter i det prehospitale område Vedlegg 5: Om HDO 28-sep-16 Side 15 av 30 HDO

Vedlegg 1 Prosess for utarbeidelse av plan for nasjonal koordinering Arbeidet med planen for nasjonal koordinering har i hovedsak blitt utført av en arbeidsgruppe fra HDO, og en arbeidsgruppe bestående av følgende deltakere: Arbeidsgruppe: Navn Tittel - stilling Arbeidssted Jan Edvin Agdestein Spesialrådgiver Helse Bergen HF Anne Hilde Bjøntegård Klinikkdirektør Helse Fonna HF Siri Tau Ursin Avdelingsoverlege Helse Stavanger HF Sindre Mellesmo Klinikksjef akutt og mottaksmedisin St.Olavs hospital Steinar Bjørås Spesialrådgiver Helse Midt-Norge RHF Bodil Margrethe Holm Avdelingsleder AMK Helse Nord-Trøndelag HF Jostein Svendsen Spesialrådgiver Helse Sør-Øst Christel G. Meyer Spesialrådgiver Helse Sør-Øst Tim Papas Spesialrådgiver Helse Sør-Øst Jon Mathisen Klinikksjef UNN HF Lars-Jøran Andersson Avdelingsoverlege Ambulanseavdelingen UNN HF Trond M. Elsbak Rådgiver Helse Nord RHF Fra HDO: Navn Tittel - stilling Arbeidssted Ketil Are Lund Direktør Strategisk utvikling og virksomhetsstyring HDO HF Kristine Torve Brukeransvarlig HDO HF Arbeidsgruppen fra HDO har utarbeidet utkast til planen, som har blitt diskutert i møter med den nasjonale arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt 3 heldagsmøter, samt flere innspillsrunder på planen via mail og telefon. Arbeidsgruppen i HDO har innarbeidet forslagene fra arbeidsgruppen. Figuren under viser fremdriftsplanen for fase 1: 28-sep-16 Side 16 av 30 HDO

28-sep-16 Side 17 av 30 HDO

Vedlegg 2 Mandat Fase 1 Nasjonal koordinering Mandat fase 1 28-sep-16 Side 18 av 30 HDO

1. Dokumentinformasjon 1.1 Endringslogg Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Kvalitetssikret av / Godkjent av 28-sep-16 Side 19 av 30 HDO

2. Bakgrunn Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) har, gjennom sitt oppdragsdokument for 2016, fått i oppdrag å ta initiativ til nasjonal koordinering av aktørene innen det prehospitale området, og å utvikle en plan for videre nasjonal koordinering. I oppdragsdokumentet for 2016 (kapittel 3, punkt L) står det: «Nasjonal koordinering: Det vises til AD-møtesak 64-2015 Samordning av nødnett og øvrige prehospitale tjenester utfordringer, der det fremgår at Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF skal ta initiativ til nasjonal koordinering av aktørene innen det prehospitale området og at det skal legges frem en konkretisert plan for arbeidet. Det forutsettes at planen forankres faglig i de fire regionale helseforetakene og behandles av det interregionale fagdirektørmøtet, før den forelegges AD-møtet. Arbeidet iverksettes når planen er godkjent». På bakgrunn av dette oppdraget har HDO, i samarbeid med en arbeidsgruppe, laget en plan for arbeidet med nasjonal koordinering. I denne planen spesifiseres det at arbeidet vil deles inn i tre faser: Fase 1 Initiering, analyse og etablere mandat: Fase 2 Videre analyse og gjennomføring Fase 3 Implementering Dette mandatet har fokus på mål, gjennomføring og organisering av arbeidet som skal utføres i fase 1. 3. Mål for fase 1 Den nasjonale koordineringen i det prehospitale området skal ta utgangspunkt i å styrke koordineringen mellom helsefag og teknologi. Mål for fase 1: 1. Utarbeide en oversikt over nasjonale prehospitale aktører organisert i spesialisthelsetjenesten, herunder hvilke prosesser som må involvere nasjonal koordinering, og hvilke nasjonale, regionale eller lokale initiativ og prosjekter som allerede pågår i det prehospitale området 2. Beskrive og utdype felles målbilde for arbeidet med nasjonal koordinering 3. Tydeliggjøre mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten (som for eksempel Helsedirektoratet) 4. Komme med en anbefaling for videre organisering for gjennomføring av fase 2 og 3, samt anbefale tiltak for kommende faser 5. Forberede og fremme saker for det nasjonale koordineringsrådet 4. Gjennomføring fase 1 Fase 1 vil inneholde følgende hovedaktiviteter: Etablere nasjonalt koordineringsråd for Fase 1 Implementere anbefalt modell for eierskap/forvaltning av nødnett, systemeierforum med tilhørende undergrupper o Det forutsettes at dette oppdraget blir gitt HDO fra eierne, og styres således gjennom HDO HF Styret. o Det nasjonal koordineringsrådet vil være en referansegruppe for dette arbeidet. Analyse og kartlegging av nasjonale prehospitale aktører organisert i spesialisthelsetjenesten 28-sep-16 Side 20 av 30 HDO

- Kartlegge og beskrive prosesser og prosjekter som nasjonal koordinering bør ivareta (for eksempel standardiseringsbehov, koordinering av utviklingsinitiativ på tvers av regionene etc.). - Kartlegge nasjonale, regionale og/eller lokale initiativ/prosjekt som allerede pågår i det prehospitale området Dette arbeidet vil gjennomføres med dokumentinnsamling, analyser og intervjuer med personer fra RHF og HF. Videre skal prosjektet jobbe med: Detaljering av felles målbilde - Beskrive felles målbilde for prehospitale området, og etablere grunnlag for videre planlegging Tydeliggjøre mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten. - Roller og ansvar og avhengigheter mellom de ulike aktører må beskrives, ved blant annet å etablere et felles årshjul Planlegging av videre arbeid med nasjonal koordinering: - Anbefaling videre tiltak for kommende faser - Anbefaling om videre organisering for gjennomføring fase 2 og 3 Dette arbeidet må gjennomføres i arbeidsgrupper, med representanter utnevnt av de regionale helseforetakene. Arbeidsgruppene må utarbeide en detaljert plan og et mandat for fase 2 av arbeidet med nasjonal koordinering. Planen for nasjonal koordinering legger til grunn at man i fase 2 skal komme frem til en konkret anbefaling om områder for nasjonal standardisering, samt prioritering av prosjekter og initiativ. Det vil derfor være svært viktig at man i fase 1 kommer frem til hvilke aktører som skal inkluderes i dette arbeidet og hvordan arbeidet skal organiseres. 4.1. Fremdriftsplan 28-sep-16 Side 21 av 30 HDO

4.2. Hovedleveranser Følgende sentrale leveranser er definert i prosjektet: Fase Leveranser Kommentar Kartlegging og analyse Oversikt over prosesser som nasjonal koordinering bør ivareta Kartlegging og analyse Utarbeide målbilde, tydeliggjøre mandater og roller, anbefaling av videre tiltak Utarbeide målbilde, tydeliggjøre mandater og roller, anbefaling av videre tiltak Oversikt over nasjonale, regionale eller lokale initiativ og prosjekter som allerede pågår i det prehospitale området Beskrivelse av felles målbilde for nasjonal koordinering Tydeliggjøring av mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten Felles årshjul som grunnlag for videre planer Utarbeide målbilde, tydeliggjøre mandater og roller, anbefaling av videre tiltak Planlegging Fase 2 Videre analyse og gjennomføring Anbefaling av videre tiltak for fase 2 og 3 Mandat for fase 2 28-sep-16 Side 22 av 30 HDO

4.3. Organisering og styring I dette prosjektet har de regionale helseforetakene ansvaret for å: Oppnevne representanter til nasjonalt prehospitalt koordineringsråd, inntil 3 representanter per region Nasjonal prehospitalt koordineringsråd har ansvaret for: Sikre forankring av mandat og videre arbeid i egen region Rådgi arbeidsgruppene i arbeidet Anbefale videre arbeid og planer, før endelig beslutning av interregionalt fagdirektørmøte HDO ansvaret for: Administrere nasjonalt prehospitalt koordineringsråd Administrere arbeidsgruppene Sikre koordinering mellom aktørene, igangsette aktiviteter og etablere møtearenaer Utvikle nødvendig beslutningsunderlag og forankre disse i nasjonalt prehospitalt koordineringsråd, før de legges fram for interregionalt fagdirektørmøte Forankre videre planer og arbeid i Styret i HDO HF og interregionalt fagdirektørmøte Arbeidsgruppene skal bidra til å: Utarbeide oversikt over nasjonale prehospitale aktører organisert i spesialisthelsetjenesten Beskrive hvilke prosesser og initiativ som nasjonal koordinering bør ivareta Kartlegge nasjonale, regionale eller lokale initiativ Beskrive mandater og roller i grensesnitt til andre aktører, utenfor spesialisthelsetjenesten Beskrive og utdype felles målbilde Beskrive og anbefale videre mandat og videre organisering for gjennomføring av fase 2 Forberede og fremme saker til det nasjonale prehospitale koordineringsrådet 28-sep-16 Side 23 av 30 HDO

Vedlegg 3 Bakgrunn for arbeidet med nasjonal koordinering HDO sitt oppdrag Mål 5 i HDO HF sine strategiske hovedmål er at HDO skal være en pådriver for videreutvikling derunder «være et verktøy for eiere og kunder for å realisere stordriftsfordeler innenfor informasjons og kommunikasjonsløsninger i det prehospitale miljøet og den akuttmedisinske kjede, og derav løse helseberedskapsmessige behov» Foretaksmøtet de 4 regionale helseforetakene holdt med HDO 25.04.16 mener at dette er et viktig mål som også berører helseforetakene og de regionale helseforetakenes ansvarsområder og utviklingsoppgaver. Foretaksmøtet la dermed til grunn at oppfølgingen av dette målet konkretiseres iht. oppdragsdokumentet for 2016, (pkt 3.1), for Nasjonal koordinering. Bakgrunn for oppdraget Akuttmedisinske tjenester er forankret både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Prehospitale tjenester i spesialisthelsetjenesten skal tilby befolkningen akuttmedisinsk beredskap, overvåkning og behandling. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for AMK-sentraler i den medisinske nødmeldetjenesten, samt ambulansetjeneste med bil-, båt- og luftambulanse. Videre har spesialisthelsetjenesten ansvaret for pasienttransport med helseekspress, pasienttransportbiler og drosjer. Kommunen har ansvar for legevaktsentraler og legevaktsordningen. Akuttmedisinforskriften (gjeldende fra 1. mai 2015) påpeker at de regionale helseforetakene har ansvar for at bil-, båt- og luftambulansetjenesten i nødvendig grad er samordnet nasjonalt. Det er viktig at de regionale helseforetakene kan bidra til at de samlede ressurser utnyttes på en god måte, til å skape lokale, regionale og nasjonale effekter innen prehospitale tjenester, samt til bedre koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Akuttutvalget, nedsatt av Regjeringen, stiller i sitt foreløpige arbeid spørsmål om hvordan den akuttmedisinske kjede kan bli bedre og de peker på behovet for større grad av standardisering og bedre samordning, både på regionalt og nasjonalt nivå. Organisering av prehospital koordinering i RHFene Det er i dag mange ulike fora og aktører innenfor det prehospitale området. RHFene organiserer seg ulikt i forhold til koordinering prehospitalt. Arbeidsgruppen prøvd å skissere hvordan de ulike RHFene organiserer seg i forhold til koordinering prehospitalt i eget RHF: Helse Sør-Øst RHF HSØ består av 11 HF, og har 5 AMK. Fora knyttet mot medisin og helsefag i prehospitalt område: Medisin og helsefag ledes av fagdirektøren i RHF som rapporterer til AD Fagdirektøren får råd fra fagdirektørene i HFene, samt øvrige fagdirektører i andre RHF (interregionalt fagdirektørmøte hvor også HOD og Hdir deltar) Enhetsdirektør Kvalitet, Fag og Pasientsikkerhet rapporterer til fagdirektør Fagansvarlige for PHT rapporterer til Enhetsdirektør Fagråd for prehospitale tjenester og akuttmottak gir faglige råd 28-sep-16 Side 24 av 30 HDO

I tillegg er det undergrupper for akuttmottak, pasientreiser, luftambulansetjenesten, ambulansetjenesten og AMK. Fagansvarlig er fagrådets kontaktpunkt på vegne av fagdirektøren og fagansvarlig representerer avdelingen i fora inn mot blant annet felleseide selskaper. Fora knyttet mot IKT: Teknologi og ehelse (ToeH) har ansvaret for IKT-delen i Helse Sør-Øst og det inkluderer også det prehospitale området. Teknologi og ehelse ledes av direktøren som rapporterer til AD Prehospitalt område håndteres fra 1. oktober av enhet for ehelse som rapporterer til direktør ToeH deltar også i det regionale prehospitale prosjektet og i nasjonale prosjekter HSØ har prosjekt gående i forhold til videreutvikling av prehospitale tjenester. Dette går på tvers av HFene og er et samarbeid innad i egen region på det prehospitale området. Helse Vest RHF Helse Vest RHF har 4 HF i egen region og alle har hver sin AMK-sentral. Det er under planlegging innføring av en felles virtuell AMK-sentral i Helse Vest sammensatt av de eksisterende kontrollrommene. Samhandling innad RHF på tvers av AMK-områder: Nettverksmøter for prehospitale tjenester AMK-ledermøter Ambulansesjefmøter Regionale arbeidsgrupper faglige oppdrag (felles prehospital tiltaksbok, utdanning og kompetanseplan AMK, bruk av video/bilde kommunikasjon, innfasing av nødnett i beredskap, sykehusene og psykisk helsevern m.fl.) Regionalt Beredskapsutvalg Det skal innen 1.oktober være etablert regionalt fagråd for prehospitale tjenester med representasjon fra HFene sine lokale fagråd. Sammensetning skal omfatte akuttmottak, AMK, ambulanse, luftambulanse og beredskap. Samhandling innad i HF-ene: Lokale regionale prehospitale fagråd noen med underutvalg Operativt lederforum mellom nødetaten 11X forum Samarbeidsforum med kommunene ( 6-1 tjenesteavtale 11) skal knyttes til prehospitale fagråd Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF har 3 HF i egen region, som har hver sin AMK-sentral. Samarbeidsfora innad i RHF på tvers av AMK-områder: Fagledernettverk for prehospitale tjenester Fagråd i ambulanse og AMK pr. i dag Felles servicefunksjon for ambulansetjenesten Felles opplæring av nye AMK-operatører på St. Olav hospital 28-sep-16 Side 25 av 30 HDO

Sharepoint-løsning for lister og info på tvers av HF Samarbeidsfora innad i AMK-området (HF): Fora ut mot kommunene Helse Nord RHF Helse Nord RHF har 4 HF i egen region, og 4 AMK-områder. RHF eier/bestiller og ivaretar sørge for ansvaret, mens HFene har ansvar for helsetjenestene. HFene er noe ulikt organisert og gjør ulike vurderinger. Samarbeidsfora innad i RHF på tvers av AMK-områder: Fagråd akuttmedisin: Deltakere fra alle HF ene, eies av fagdirektør Helse Nord RHF Regionalt AMK-møte fagnettverk for AMK ledelsen, deltakere fra alle HF Regionalt fagnettverk av samhandlingssjefer, deltakere fra alle HF (Samarbeid med kommunene, tjenesteavtaler mm.) Samarbeidsfora innad i AMK-området (HF) Ulike samarbeidsmøter med øvrige nødetater Mot kommuner: Overordnet samarbeidsorgan (OSO) og klinisk samarbeidsutvalg (KSU) Eksisterende uformelle og formelle fora og pågående nasjonale prosjekter R-AMK møter Beredskapsmøter RHF Prosjektledermøte (Nødnett) Ambulansesjefmøte Interregionalt AMK forum Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene tar løpende initiativ til aktiviteter som skal bidra til å utvikle det prehospitale området som for eksempel «utredning av sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene», nasjonal traumeplan og anskaffelse av ny teknologi for AMKsentraler i hele landet. I dagens situasjon foregår prehospital koordinering stort sett kun nedad i egen RHF og HF. Det mangler nasjonal organisasjon som kan trekke tråder fra de ulike fora. Det sees en ganske lik struktur i de ulike RHF. Koordinering mot kommunene virker i størst grad å ligge på HF-nivå. 28-sep-16 Side 26 av 30 HDO

Vedlegg 4: Aktører og interessenter i det prehospitale område I det prehospitale området er det mange aktører som påvirker og fatter beslutninger på felles og selvstendig grunnlag. Noen av de er listet opp i tabellen under. Organisasjon Aktør Kort beskrivelse Helse og Omsorgsdepartement - Eier - Bestiller gjennomføring av politiske vedtak Helsedirektoratet - Iverksette politiske tiltak - Følge med ansvar Regionale Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt Norge RHF Helse Nord RHF - Sørge for ansvar - Eier av helseforetak og underliggende selskaper Helseforetak 29 HF i Norge pr 11.4.16 - Gjennomføringsansvar - Drifte de prehospitale tjenestene Kommune 428 kommuner i Norge pr 7.3.16 - Sørge for ansvar - Legevaktsentraler - Leger i vakt Nasjonale aktører IKT Norsk Helsenett (NHN) - Statsforetak, eid av helse og omsorgsdepartementet - Levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse og omsorgstjenesten Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) - Statlig forvaltningsorgan med ansvar for innføring, drift og forvaltning av nødnett - Fagdirektorat for nødnett KommIT (KS sitt IKT selskap) - KommIT er et program i KS som skal høyne forståelsen av og kunnskapen om IKT som virkemiddel for effektivisering og kvalitetsheving i kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. Felleseide Selskaper (Nasjonale aktører innen helse) Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF - Driftssenter for helsetjenestens bruk av løsninger innen nødmeldetjenesten - Eier av brukerutstyr i nødnett helse på vegne av helseforetak og kommuner - Felleseid foretak 28-sep-16 Side 27 av 30 HDO

Regionale selskaper Nasjonale kompetansesenter Luftambulansetjenesten ANS - Ansvarlig for all luftambulanse i Norge. - Selskapet eies av de regionale helseforetakene og er fullfinansiert av det offentlige Pasientreiser ANS - Administrering av pasientreiseområdet i Norge. - Nasjonalt selskap med 18 lokale pasientreisekontor HINAS AS - De regionale helseforetakenes eget innkjøpsselskap - Koordinere nasjonale innkjøpsavtaler for helseforetakene i Norge Nasjonal IKT HF - Arena for samhandling både innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. - Felleseid helseforetak Sykehusbygg HF - Være en internleverandør for de regionale helseforetakene og landets helseforetak innen prosjektering og bygging av sykehus - Felleseid foretak Sykehuspartner HF Helse Vest IKTAS HEMIT Helse Nord IKT Kommunale og interkommunale selskaper - Spesialisthelsetjenestens regionale aktører i forhold til IKT, HR og innkjøpstjenester - Selskaper i forhold til IKT, HR og innkjøpstjenester i kommunehelsetjenesten NAKOS - Administrativt underlagt Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF. - NAKOS arbeider med undervisning, forskning og kvalitetsprosedyrer innen området akuttmedisin utenfor sykehus. KOKOM - Administrativt er KoKom underlagt Seksjon for E-Helse, i Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Helse Bergen HF 28-sep-16 Side 28 av 30 HDO

- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap - Senterets hovedoppgave er å optimalisere medisinsk nødmeldetjeneste i Norge, et landsdekkende system for melding, varsling og oppfølging i akuttmedisinske situasjoner Senter for legevaktsmedisin - Skal gjennom forskning og fagutvikling, og gjennom samarbeid med andre fagmiljøer, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. - Nklm har en «følge med»-rolle - Etablert av helsedepartementet Nasjonalt senter for distriktsmedisin - fremme forskning, fagutvikling, utdanning og nettverk blant leger og helsepersonell i distriktene. - NSDM er etablert i det allmennmedisinske miljøet ved Institutt for samfunnsmedisin, Helsevitenskapeligfakultet, UiT Norges arktiske universitet. Nasjonale forum R-AMK Forum - Et uformelt møtepunkt mellom de 4 Regionale AMK ene 28-sep-16 Side 29 av 30 HDO

Vedlegg 5 Om HDO Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) ble stiftet 29. april 2013 som et driftssenter for helsetjenestens bruk av løsninger for nødmeldetjenester. HDO arbeider i en kritisk disiplin hvor hvert sekund teller. HDOs brukere er helsepersonell i regionale helseforetak, helseforetak og alle landets kommuner. HDO skal være et verktøy for våre eiere gjennom å levere gode informasjons- og kommunikasjonsløsninger i det prehospitale miljøet og den akuttmedisinske kjede. HDOs formål Forventet utvikling i strategiperioden vil ytterligere forsterke behov for kompetanse innenfor det prehospitale området spesielt og mer generelt innenfor den samlede helsetjenestens virksomhet. Vårt formål er: HDO skal bidra til å realisere helsetjenestes samlede målsetninger for den nasjonale medisinske nødmeldetjenesten, herunder nødvendig og lovpålagt samarbeid mellom regionale helseforetak og kommuner innen nødmeldetjenesten slik det fremgår av Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. HDO skal bidra til å realisere enhetlige og stabile kommunikasjonsløsninger og fagsystemer som skal støtte opp om sørge for- ansvaret, samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til videre utvikling av helsesektorens nødmeldetjeneste, herunder teknisk utvikling, test, implementering, drift og opplæring. HDO plikter på forespørsel å yte effektive og brukervennlige tjenester til brukere av Nødnett i den akuttmedisinske kjeden innen de regionale helseforetakene med underliggende helseforetak og alle landets kommuner, samt til eventuelle andre relevante samarbeidspartnere innenfor den akuttmedisinske tjeneste. Helseforetaket har ikke adgang til å tilby sine tjenester på det kommersielle markedet eller med kommersielt øyemed. HDO er organisert som en del av spesialisthelsetjenesten, og de overordnede politiske mål for helsetjenesten skal gjelde for virksomheten. Utvikling av ny strategi HDO startet våren 2016 et arbeid med å revidere sin strategi, hensikten med revisjonen har vært å tydeliggjøre hvor HDO står i dag og den nye strategien tar i større grad høyde for at innføringen av nødnett snart er ferdig. Videre er den nye strategien tilpasset nye oppdrag gitt av oppdragsgivere. Den nye strategien skal besluttes i løpet av høsten 2016. 28-sep-16 Side 30 av 30 HDO