Rapport fra møteplass - Elektroniske verktøy for ernæringskartlegging og - behandling behov for nye verktøy

Rapport fra møteplass - Elektroniske verktøy for ernæringskartlegging og - behandling behov for nye verktøy Best Western Hotell Gardermoen 4. november 2014 Mål for møteplassen: Gi et innblikk i status for dette behovsområdet i pleie og omsorgsektoren og i spesialisthelsetjenesten i de forskjellige regioner. Vise eksempler på løsninger som brukes i dag. Presentere og diskutere krav som bør stilles til fremtidige løsninger. Diskutere forslag til mål og aktiviteter som kan igangsettes for å komme videre. 1. Målgruppe Helsepersonell og annet personell som har ansvar for ernæring i primær- og spesialisthelsetjenesten, ledere, FOU miljø, fagmiljø, Helsedirektoratet, Helsetilsynet m.m. 2. Møteplassen skulle belyse Hva finnes av IT verktøy som tilbyr prosesstøtte og innsamling av strukturerte data for ernæringsbehandling som en del av medisinsk behandling? Hva er status i Pleie- og Omsorgssektoren og i spesialisthelsetjenesten i de forskjellige regioner? Hva trengs av løsninger? Hvor bør det satses fremover? På denne møteplassen skulle man få oversikt over myndighetenes krav, status og hva som skjer rundt om i landet og litt om hva som finnes av løsninger. Det skulle også gis mulighet for å diskutere hvor det må satses videre fremover. Program Alle presentasjoner finnes på www.innomed.no/moteplasser. De er nummerert i samme rekkefølge som programmet. 1 Velkommen, introduksjon til dagens program. Wenche Poppe, Innomed 2 Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring. Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted. 3 Kvalitetsindikatorer hva er det, hvorfor er det viktig og hvordan utvikles de? Hva kan være mulige kvalitetsindikatorer innen ernæring? 4 Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk. Brobygging mellom forskning og klinikk. 5 Helse Sør-Øst, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Kartlegging av ressursbruk og måling av resultater - hvilke behov har en enhetsleder? 6 Helse Midt, St. Olavs Hospital. Erfaringer og utfordringer ved bruk av elektronisk hjelpeverktøy for ernæringsscreening og tiltak. Guro Smedshaug, Helsedirektoratet Janne Lind, Helsedirektoratet Siv Kjølsrud Bøhn, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Tonje Mellin Olsen, Lovisenberg, Lovisenberg diakonale sykehus Else Rabbås Holsdal, Avdeling klinisk ernæring og logopedi, St.Olavs Hospital HF 7 Helse-Nord, UNN. Elektronisk hjelpeverktøy beregnet for implementering av retningslinjer for ernæringsarbeid i sykehus. Erfaringer med bruk i UNN. Hugo Nilssen, Universitetssykehuset Nord-Norge 1

8 Tromsø kommune. Mat er den beste medisin. Erfaringer og behov for nye løsninger. 9 Bergen kommune. Status og erfaringer, behov for løsninger felles med spesialisthelsetjenesten. 10 Helse Vest, Haukeland universitetssjukehus. Erfaringer fra prosjekter i Helse-Bergen og litt om aktiviteter i andre foretak i Helse-Vest, samt utfordringsbildet. Birgitte Forsaa Åbotsvik Spesialsykepleier, Nordøya hjemmetjeneste Elona Zakariassen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland og Bergen Kommune Kari Sygnestveit, Mari Helene Kårstad Helse Bergen 11 Elektronisk plattform for kostholdskartleggingsmetoder Monica H Carlsen/Lene Frost Andersen, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO 12 Dietist net, hvordan kan verktøyet brukes av pleiepersonell i spesialist- og pleie- og omsorgstjenesten. 13 To screen or not to screen for malnutrition, that is not anymore the question in the Netherlands! Henrik Dryselius, programmerer og leder teknikutveckling, Kost och Näringsdata Cora F. Jonkers - Schuitema RD, dietitian Nutrition Support Team, Academic Medical Center, Amsterdam, member of the Dutch Malnutrition Steering Group 14 Arketyper Hallvard Lærum, leder i redaksjonsutvalget for arketyper i Nasjonal IKT 15 Status og utfordringer med forordning av ernæring i elektronisk kurve. 16 Hva gjør DIPS på dette området. Hvordan kan DIPS og andre relevante løsninger integreres? 17 Aivos programvare et verktøy for kostregistrering og ernæringskartlegging på norsk, med integrasjonsmuligheter til andre fagsystemer Lars Marius Ytrebø UNN, Stine Bryn Tallaksen, Sykehusapoteket Arne Løberg Sæter, medisinsk rådgiver DIPS Mette Grefsrud Persson, Marknadschef Aivo AB 18 Verktøy for enkel kostregistrering i en institusjonssetting. Mari Helene Kårstad, Helse Bergen Kort fra innleggene 2. Guro Smedshaug Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring, Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted. Helsedirektoratet (Hdir) har rolle som fagorgan, forvaltningsorgan og iverksetter av sosial og helsepolitikken. Helse- og omsorgstjenesteloven 12-5 sier at Hdir har et lovfestet ansvar for å utvikle, videreformidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende ved at det pekes på ønskede og anbefalte handlingsvalg for å skape forsvarlig og god praksis. Nasjonale faglige retningslinjer utarbeides der det er: store pasientgrupper, stor ressursbruk, fare for svikt, ulik praksis eller mangel på samhandling. Arbeidsgruppen og referansegruppen mener at det er viktig at alle sykehus- og sykehjemspasienter vurderes for ernæringsrisiko ved innleggelse/innskriving. Det kan ikke være opp til den enkelte helsearbeider å bestemme om vurderingen skal gjøres eller ikke. De 30 % som er underernært ved innleggelsen oppdages ikke hvis man ikke systematisk vurderer ernæringsrisiko. Unnlater man å avdekke ernæringssvikt ved innleggelsen, tar vedkommende på seg et ansvar for at ingen tiltak settes inn. Anbefalte verktøy for ernæringsscreening er NRS 2002, MNA, MUST, SGA. Personer som er funnet i ernæringsmessig risiko skal ha en vurdering og en ernæringsplan. Kosthåndboken skal bidra til økt 2

ernæringskompetanse. Den skal være et praktisk hjelpemiddel for å planlegge måltider og mattilbud, gjennomføre god ernæringspraksis, gi anbefalinger om kosthold og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper og danne grunnlag for ernæringsplan, -prosedyrer, og kvalitetsindikatorer innen klinisk ernæring. Forutsetning for god ernæringspraksis er at helseforetakene og kommunene sikrer at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. Ledelsesforankring og en definert ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet. Dokumentasjon skal implementeres i gjeldende dokumentasjonssystemer og videreføres når pasienten/bruker overføres til et annet omsorgsledd. Helseforetakene og kommunene skal bidra til at helsepersonell i tjenesten får tilstrekkelig opplæring i ernæring for å sikre kompetanse og faglig forsvarlighet. Dagens utfordring sett fra Hdir er: Hvordan skal vi, på en enhetlig, enkel, men tilstrekkelig måte, kartlegge ernæringsstatus, ernæringsmessig risiko, kost- og ernæringsplanlegging/- behandling/- oppfølging/-evaluering i primær- og spesialisthelsetjenesten, i samhandling mellom tjenestene og mellom nivåene? 3. Janne Lind. Kvalitetsindikatorer hva er det, hvorfor er det viktig og hvordan utvikles de? Hva kan være mulige kvalitetsindikatorer innen ernæring? Nasjonale kvalitetsindikatorer skal måle tjenestekvalitet, rettigheter og praksis i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk. Kvalitetsindikatorene skal gjøre det mulig å analysere utvikling, vise resultater tilpasset målgruppe, varsle om negative trender og understøtte kontinuerlig forbedring på tjenestenivå. Mulige nasjonale indikatorer innen ernæring kan være i tråd med nasjonal retningslinje (IS-1580) for forebygging og behandling av underernæring: Andel pasienter/brukere med kartlagt ernæringsstatus, andel pasienter/brukere i ernæringsmessig risiko/underernæring, andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer. Det er forventninger til at det er mulig å få frem kvalitetsindikatorer raskere enn det man har klart og det har vist seg ikke gjennomførbart å få tak i informasjon om indikatorene fra alle deler av tjenesten. Det er i gang et prosjekt for å få frem kvalitetsindikatorer inne ernæring. Der er det flere faser der fase 3 innebærer å komme med en anbefaling om hva som skal registreres (strukturert) i et journalsystem og fase 4 innebærer en IT-messig konsekvensutredning og planlegging av en pilot. Visjonen er å kunne dokumentere kvalitet i Helse og Omsorgstjenestene. 4. Siv Kjølsrud Bøhn. Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk. Brobygging mellom forskning og klinikk. Som samfunn forventer vi at forskningen stadig drives fremover for å gi oss ny kunnskap og nye medisinske innovasjoner knyttet til behandlingsrutiner og nye medikamenter. For å kunne tolke resultater som fremkommer av forskningen er vi avhengig av å sette data fra forskningen i sammenheng med data som genereres i sykehusene. Medisinsk forskning er avhengig av tilgang på data som er samlet inn i klinikken. Bare en liten del av dataene som samles inn i sykehuset brukes til å drive medisinsk progresjon fremover. Grunnen er at mesteparten av dataene som blir registrert er enten verdiløs for forskning eller vanskelig tilgjengelig. Typisk Norsk studien er en klinisk randomisert studie. Målet med forskningsprosjektet er å kunne bidra med økt forståelse på hvordan kostrådene påvirker dødelighet og helse og avdekke 3

årsaksforhold som har med hvorfor enkeltindivider responderer forskjellig i studien. Denne informasjonen skal igjen komme klinikken til gode så man kan bruke denne informasjonen til å gi råd som er prøvd ut i en populasjon av kreftoverlevere, og ikke bare gi råd som er basert på forskning på den generelle populasjonen. Informasjonen kan også forhåpentligvis brukes for å gi bedre individbaserte kostråd. I forskningsprosjektet samles det inn enorme mengder med nye data om pasientene men for å finne den medisinske betydningen av endringer i alle disse parametrene må dataene knyttes til annen informasjon som allerede finnes på pasientene og som er samlet i klinikkens journalsystemer. I tillegg er man avhengig av å innhente informasjon fra andre registre som f.eks dødsårsaksregisteret. Data er lagret mange steder og er ikke standardisert, kan være gjemt i lange tekstfelt, er avhengig av at helsepersonell med rett kunnskap henter ut informasjonen. Som regel får man da bare ut data på en og en pasient. Data er vanskelig tilgjengelige for KEFFer som mangler ernæringsrelevante elektroniske verktøy. Med bakgrunn i disse utfordringer er det tatt initiativ til å søke midler fra Norges forskningsråd for å etablere et NutriCentre som et senter for forskningsdrevet innovasjon. Hovedmålsettingene for senteret vil bli å utvikle og validere kliniske beslutningssystemer for ernæringsbehandling i klinikken og øke flyten av informasjon mellom klinikk og forskning. Får man til dette kan man tenke seg at algoritmene som beslutningsverktøyet er basert på vil kunne formes og presiseres ettersom datagrunnlaget blir stadig større. 5. Tonje Mellin-Olsen, Kartlegging av ressursbruk og måling av resultater hvilke behov har en enhetsleder? Lovisenberg Diakonale Sykehus. En enhetsleder trenger oversikt over ressursbruk og antall konsultasjoner for å finne ut hvor ressursene trengs. Det må være mulig å måle effekt av KEFs arbeid og det må være enkle muligheter for systematisk datainnsamling fra klinisk arbeid og til forskning. Sykehuset benytter prosedyrekoder for ernæring fra Nutrition care Process. Sykehuset har lagt IDNT koder i DIPS og bruker Quick View til å trekke ut data. De vet derfor hvor mange som screenes for ernæringsmessig risiko. 6. Else Rabbås Holsdal, Erfaringer og utfordringer ved bruk av elektronisk hjelpeverktøy for ernæringsscreening og tiltak. Helse Midt, St. Olavs Hospital. Sykehusene i regionen har jobbet med å innføre ernæringsscreening og har lykkes i varierende grad. Ved St. Olav ble det i 2009 vedtatt at det skulle utvikles en ernæringsstrategi og denne ble vedtatt i 2010. I 2013 startet et forbedringsprogram med mål om at pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse. I et brev fra ernæringsutvalget til klinikksjefene ble det oppfordret til at vekt og høyde tas av alle pasienter ved innkomst. Innlagte pasienter screenes for ernæringsmessig risiko innen 48 timer. Organisert opplæring startet mai 2013. Det er utviklet skjema for screening og disse ligger i Doculive. Ved Kristiansund sykehus har man tall fra et prosjekt som gikk i 2009. Ca. 50 % av pasienter var screenet, men andelen gikk ned etter organisatoriske endringer. Ernæringsgruppa skal sette ekstra fokus i på ernæringsscreening i 2015. Ved Ålesund sykehus er noen avdelinger flinke til å bruke ernæringsscreening, andre bruker det ikke i det hele tatt pga tidspress. Noen avdelinger har fått dette inn på sjekkliste for sykepleiers innkomstnotat. Uklart om ernæringstiltak dokumentet brukes. Ved St. Olav er antallet screenede pasienter økt etter forbedringsprogrammet som ble gjennomført i 2013. Sykehuset oppsummerer behov som både er knyttet til verktøy og organisering og ledelse av arbeidet. 4

I Helse-midt skal man i 2015 velge nytt journalsystem og dette medfører at man forelpig ikke tenker på utvikling av nye systemer for arbeidet med ernæring. 7. Hugo Nilssen, Implementering av Retningslinjer for forebygging av underernæring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy. UNN gjorde en «baseline studie» i 2010 og fant at antall med risiko for underernæring lå på 29,1 %. Av disse var det bare 1/3 som fikk behandling. For å synliggjøre ernæringsarbeidet skal diagnosekoder og prosedyrekoder for ernæring brukes. Ved en inspeksjon utført av helsetilsynet i 2011 ble det konkludert med at det i mange journaler ikke er gjennomført kartlegging av risiko for underernæring og det iverksettes heller ikke tiltak ved underernæring. De beskrevne manglene i pasientjournaler er brudd på journalforskriften 8 og 9, og representerer en risiko for at også forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven 2-2 brytes. For å bedre på dette er det utviklet et hjelpeverktøy i Exel som understøtter screening i hht NRS 2002 og utarbeiding av kostholdsplan. Det legges koder og tekst fra dette arbeidet inn i DIPS journal. Det lagres også data fra kartlegging i en database som senere kan benyttes til forskning eller fagutvikling. Etter innføring av verktøyet har antallet screenede pasienter økt, dette kan måles gjennom å sjekke antall pasienter som har fått diagnosekoder for dette i DIPS. I Helse Finnmark har de tatt verktøyet i bruk og fått en sterk økning i andelen screenede pasienter. Det ble derfor tildelt en pris til dette foretaket i 2013 for godt ernæringsarbeid. 8. Birgitte Forsaa Åbotsvik, Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten, erfaringer etter gjennomført prosjekt i hjemmetjenesten, Tromsø kommune. Mål for prosjektet: Utvikle gode, hensiktsmessige felles rutiner for å gjennomføre intensjoner og krav i de Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Problemer: journalen inneholdt ingen verktøy for screening, det er opp til den enkelte å finne slike. Papirbasert MNA skjema benyttes. Det kan registreres høyde og vekt i journalen men ikke regnes ut BMI. Skjema scannes inn som word dokument i journalen men resultatet utløser ingen oppfølging. Det ønskes et elektronisk verktøy med beslutningsstøtte innlagte data eller resultat av innlagte data bør automatisk utløse forslag til videre tiltak. Det gjøres kostregistrering vha en papirbasert variant av UNN sitt verktøy. Det ligger ikke i journal. Kommunen ønsker seg en mal som grunnlag for å skape et godt arbeidsverktøy i ernæringsarbeidet for den enkelte pasient. Det ønskes et verktøy som støtter den enkelte ansatte i å finne fram til ny kunnskapen og ta den i bruk i praksis, et verktøy som til en viss grad sikrer at tilgjengelig kunnskap kommer til anvendelse. Det ønskes en nasjonal standard som bidrar til å løse samhandlingsutfordringer, sikrer helhetlig pasientforløp, sikrer god kvalitet, sikrer riktige prioriteringer og hindrer uønsket variasjon i tjenester. 9. Elona Zakariassen. Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, hvordan kan vi føre behandling videre, Bergen Kommune. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten benytter forskjellige screeningverktøy som gir score på forskjellig skala. Verdien som er registrert gir ingen mening i systemet til den neste behandleren i kjeden. Behandlingsplaner utveksles heller ikke. Sykepleiesammenfatningen inneholder et punkt om ernæring men det er ikke definert typer innhold som skal inn i dette feltet og feltet benyttes på mange forskjellige vis. Det er uklart hvilke roller eller 5

yrkesgrupper som bestemmer hvilken informasjon som skal utveksles. I en kommune er det mange representanter for de forskjellige rollene og informasjonen bestemmes av den enkelte. Det må utvikles en felles plan for informasjonsflyt mellom de forskjellige behandlere. 10. Mari Helene Kårstad og Kari Sygnestveit. Erfaringar frå Haukeland universitetssjukehus inkl aktivitetar i Helse-Vest. Siden 2007 har Helse Bergen hatt følgende tiltak innen ernæring: forbedre behandlingen, forbedre mattilbudet, øke kunnskapsnivået og dokumentere effekt av tiltak. På området ernæring i EPJ er det behov for rydding og koordinert utvikling. Det er aktiviteter innen ernæringskartlegging og behandling i hele flyten fra pasienten legges inn til pasienten skrives ut av sykehuset. Det er innført et nytt skjema i forbindelse med «Trygg pleie» satsingen og noen registrerer ernæringsstatus her. NRS 2002 brukes for kartlegging av ernæringsmessig risiko som skal opprettes ved innleggelse på alle pasienter og det dokumenteres i et skjema i DIPS. Dette gjelder per i dag i Helse Bergen. Helse Vest har innført et nytt skjema i forbindelse med «Trygg pleie» satsingen, der NRS 2002 inngår, og flere foretak i Helse Vest registrerer ernæringsstatus her. Når en pasient er i ernæringsmessig risiko, skal det opprettes en ernæringsplan og det skal kodes. Alternative steder å dokumentere ernæringsplan er i sykepleiedokumentasjon og KEF notat. Klinikken etterlyser mer synlighet av rutiner for ernæringsoppfølging og behandling i EPJ. De ønsker påminnelser for eksempel i sengepostlisten (et daglig arbeidsark). Ved videreutvikling i EPJ bør det bli lett å gjøre rett: ett sted å dokumentere ernæring, påminnelser, forslag til diagnosekoder, i tråd med arbeidsprosessen. Det må følge arbeidsflyten og det må gi verdi ut over det å registrere. Tverrfaglig dokumentasjon. Rapporter og datauttrekk må gjøre det mulig å finne ut i hvor stor grad retningslinjer følges. Sykehuset gjennomfører en tvungen kartlegging av inneliggende pasienter 3-4 g pr år men dette registreres i et eget datasystem. Det ønskes å kunne trekke ut data fra eksisterende journalsystem. Utviklingsprosjektet DIPS arena, et Helse-Vest prosjekt, skal bygge på strukturerte data (arketyper) og vil gi gode muligheter for rapporter og datauttrekk. I prosjektet KULE (elektronisk kurve) er det valgt leverandør (Meona, tysk) og ernæring er tenkt inn med kartlegging av ernæringsstatus og ernæringsplan (ordinasjon av ernæringsbehandling). Planlegges pilotert i mars 2015. Det ønskes føringer fra myndighetene om ernæringsdokumentasjon inn i grunnleggende dokumentasjonssystem og samarbeid på tvers av foretak og kommuner 11. Monica Hauger Carlsen og Lene Frost Andersen. Elektronisk plattform for innsamling av kostholdsdata. Avdeling for ernæringsvitenskap UiO. Ingen studietyper er alene tilstrekkelig og det er behov for en sammenstilling av resultater fra mange studietyper for å få tilfredsstillende dokumentasjon. Det er ønskelig å kunne måle hva folk faktisk spiser på en ressursbesparende og så nøyaktig måte som mulig. Slike data kan kobles med registerdata i eksisterende registre dersom dataene er personidentifiserbare. Frem til nå har mye av kostholdsforskningen, innhenting av data om kosthold blitt gjort på papir som er scannet etterpå. Tiden er kommet for nettbaserte løsninger man slipper porto som er dyrt, de fleste norske hjem har tilgang til internett og det gir muligheter i forhold til interaksjon med brukeren som man ikke har med papir. I 2010-11 begynte avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO å tenke på å bygge opp en infrastruktur for nettbasert innsamling av kostholdsdata. Kostholdsdata som samles inn skal være personidentifiserbare og det er viktig å sikre at personvern ivaretas på en god måte så lagring av 6

sensitive data måtte sikres. USIT ved UiO ble tidlig kontaktet da fagmiljøet var opptatt av en god forankring av prosjektet når det gjelder utvikling av selve den nettbaserte metodikk og den sikre lagring. Oppgavene systemet må kunne håndtere: invitasjon til potensielle deltakere, innloggingsside og et web-basert kostholdspørreskjema. Deretter må det utvikles systemer for lagring og analyser av data, samt et system for deltakeradministrasjon. I fremtiden blir det mulig å samle inn kostholdsinformasjon på store populasjoner. Når vi har personidentifiserbare data og sikret informert samtykke fra deltageren kan dataene kobles til registerdata. Web applikasjonen (FFQ) er ferdig til bruk høsten 2014 og skal testes i en større pilot feb-mars 2015. 12. Henrik Dryselius. Dietist Net, ett online-verktyg för att underlätta dietistens arbete. Det er i dag mange bruker av verktøyet i Sverige: Alle Sveriges landsting fra sykehjem til universitetssykehus, de fleste universitet och høgskoler ernæringsfysiologer, leger, idrett, svenske fotballslandslaget, riksidrettsforbundet etc... Det er foreløpig få brukere i Norge. Selskapet er familieeid og startet opp i begynnelsen til 1970-talet. Tett dialog med brukerne gir ett funksjonellt dataprogram. Systemet er rimelig og har mange fornøyde brukere. Programmet er alltid oppdaterat med de nyeste programoppdateringene, livsmiddelsdatabasene og næringsanbefalinger. Det er også startet utvikling av apper til pasienter. Programmet finns på norsk med norske næringsmiddeldatabaser, også ernæringsprodukter fra Semper, Nutricia, Nestlé, Novartis m.fl. 13. Cora F. Jonkers. Fighting malnutrition, the Dutch approach. To screen or not to screen for malnutrition, that is not anymore the question in the Netherlands! I Nederland har man oppnådd å få feilernæring anerkjent som et viktig helsetjeneste problem. Feilernæring har blitt en av hovedindikatorene for kvalitet i nederlandsk helsevesen. Det utvikles guidelines og verktøy. Ernæring har blitt en offisiell indikator for kostnader som skal dekkes i basis helseforsikring. Arbeidet har redusert forekomsten av feilernæring i sykehus, hjemmetjeneste og sykehjem. I den nederlandske strategien har man definert 10 steg til suksess (se ppt for mer detaljer om hvert av punktene). 1. En multidisiplinær styringsgruppe med nøkkelpersoner som har mandat til å representere forskjellig miljøer og profesjoner. 2. Oppdaterte prevalensdata for å skape og opprettholde oppmerksomhet om temaet. 3. Raske og enkle screeningverktøy med behandlingsplan. 4. Screening som egen kvalitetsindikator. 5. Evidensbaserte validerte verktøy og forskning på kost nytte. 6. Helsemyndighetene er nøkkelinteressenter. 7. Implementeringsprosjekter i alle behandlingssettinger. 8. Gratis verktøysett med lett tilgjengelig halvfabrikata og best practice på www.fightmalnutrition.eu. 9. Multidisiplinære prosjektteam i alle institusjoner. 10. Opplæringsprogram og workshops. Mange av disse punktene er overførbare til den Norske settingen. 7

Videre fremover vil man jobbe med å: Videreføre kvalitetsindikatorer og analyserer og rapportere resultater. Fokus på diagnostikk og integrasjon av ernæringsbehandling i den totale medisinske behandlingen. Styrke behandlingskjeden. Etablere et kunnskapssenter om feilernæring. Feilernæring skal være inkludert i basisundervisning i klinisk ernæring for leger og sykepleiere. Dele kunnskap og erfaringer i Europa. 14. Hallvard Lærum. Arketyper, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT. EPJ er i dag dominert av fritekst. Dette skaper problemer ved fremhenting av data og sammenkobling av data f.eks i elektronisk kurve. Prosesstøtte og beslutningsstøtte er også vanskelig å få til ved mye fritekst i journal. En måte å få mer strukturerte data i journal er å benytte arketyper. Arketyper er en måte å binde sammen termer og informasjon som hører naturlig sammen. Templater er lokalt utformede forenklinger eller tilpasninger av arketyper. Arketyper kan definere hvordan journalen henger sammen og hvordan detaljene registreres. Det kan selvfølgelig lages arketyper for ernæring. Arketyper er bra fordi de er adskillig lettere å forstå enn andre strukturerings-metoder. Vi kan legge til så mye detaljer vi vil og klinikerne vil vanligvis bare bruke et utvalg av dem, via sine egne templater. Vi slipper minste felles multiplum-debatten. Vi kan knytte arketyper til terminologier etter eget ønske Eks. ICD-10, ATC, SNOMED CT. Vi har allerede systemer som kan benytte dem direkte for eksempel DIPS Arena EPJ. Nasjonalt redaksjonsutvalg for arketyper vil involvere klinikere i utvikling av nye arketyper. Klinikere må være faglig førende i definering av arketyper for norsk medisin og helsefag. 15. Stine B. Tallaksen og Lars Marius Ytrebø. Ernæring i elektronisk kurve status og utfordringer. Sykehusapoteket Oslo og Universitetssykehuset i Nord Norge. Elektronisk kurve i HSØ og Helse-Nord utvikles i Metavision. I HSØ er det OuS akuttklinikken Ullevål og Rikshospitalet, Sykehuset Østfold og A-Hus med lokal løsning. I elektronisk kurve kan ernæring forordnes på ulike måter, bl.a. kontinuerlig, til faste tidspunkt eller etter pasientens vekt. Problemet er at informasjon om det som forordnes av ernæringsprodukter er vanskelig tilgjengelig og må legges inn manuelt. Dette skaper problemer med mye manuell jobb, dobbeltkontroll, utfordring med oppdateringer og nye produkter samt uregistrerte preparater. Ønsket er å få nok informasjon enkelt inn i elektroniske løsninger. Ønsker å importere en komplett varekatalog med informasjon om ernæringsinnhold. Kvalitet på helsetjenesten kan vurderes ut fra struktur, prosess og outcome. For å vurdere behandlingsprosessen setter man fokus på om god medisinsk praksis har vært anvendt. Vurderingene gjøres ut fra kriterier som Appropriateness og Completeness. I forbindelse med intensivbehandling er dette svært vanskelig å holde oversikt over da det foregår mange prosesser på en gang og de har innflytelse på hverandre. Ved forordning av medikamenter i kurven er det avdekket en mengde alvorlige risikofaktorer som vil bli redusert ved innføring av elektronisk kurve. Ideelt sett burde alle sykehus velge sammen kurveløsning slik at man kunne gjenbruke hverandres løsninger. I forbindelse med innførings av elektronisk kurve i Helse-Nord er det utfordringer med manglende informasjon om ernæringsprodukter i FEST databasen (Statens 8

legemiddelverk, SLV). Eneste realistiske løsning for kurveløsningene er at nødvendige data ligger i FEST databasen. Det burde være teknisk mulig. SLV sin fremdriftsplan for dette må evalueres regelmessig. Sykehusene trenger Integrerte elektroniske prosess og beslutningsstøtte verktøy som tar hensyn til hele pasientforløpet ikke bare biter av det! 16. Arne Løberg Sæter. Ernæringskartlegging og behandling, hva gjør DIPS og hvordan kan andre relevante løsninger integreres? Behovene vi har er: Bedre verktøy for kartlegging av ernæringsstatus, nasjonale kvalitetsindikatorer og informasjon om kvaliteten på tilbudet og tjenestene i helsevesenet. Vi trenger å måle ressursbruk og resultater til bruk innen administrasjon og ledelse. Kliniske data må bli bedre tilgjengelig for forskning. Det må være konsistent og oppdatert pasientbehandling der beslutninger skal være uavhengig av hvem beslutningstakeren er eller hvor denne jobber. For å få dette til trenger vi: Strukturerte registreringer av ernæringsdata, kvalitetsindikatorer, administrative data og kliniske data. Vi trenger også rapporteringsløsning for strukturerte data og klinisk beslutnings- og prosess-støtte. DIPS sitt svar på behovene er å utvikle DIPS Arena. En av kjernefunksjonalitetene i DIPS Arena er Strukturerte data = arketypebaserte skjema. Nasjonal IKT har ansvaret for å forvalte nasjonale arketyper. Se arketyper.no. DIPS Arena følger OpenEHR-standarden og arketypeskjema kan importeres rett inn i Arena. Språk for å kunne definere regler om beslutnings- og prosess-støtte i Arena er GDL (Guideline definition language og, Workflow-script. Integrering mot eksterne systemer gjøres ved videreutvikling av DIPS Context Manager. Løsningen er basert på CCOW som er en del av HL7- standarden. 17. Mette Grefsrud Persson. Aivo, Profesjonelle IT-løsninger for matomsorg. Avio tilbyr profesjonelle IT-løsninger og virksomhetstjenester innenfor måltidsbransjen. Avio har bla programvare for kostplanlegging og næringsberegning. Systemet gjør oppslag i den norske matvaretabellen og har integrasjon mot økonomi og pasientjournal. Avio har mange kunder blant sykehus og kommuner i Norge. I Avio Diet finner man individuelle måltidsanbefalinger, ulike kostregistreringsmetoder, veid mengde eller 24h recall, Matvaretabellen og oppskrifter. 18. Mari Helene Karstad. Digitalt verktøy for å registrere næringsinntak i en institusjonssetting. Forprosjekt våren 2014, et initiativ fra kliniske ernæringsfysiologer ved Helse Bergen i Forskning- og utviklingsavdelingen og gjennomført i samarbeid med Bergen Teknologioverføring. Gjennomført med intervjuer og besøk ved sentralkjøkken, spisestover (betjente pasientkantiner), postkjøkken og sykehjem. Workshoper med sykepleiere, helsefagarbeidere, en diettkokk, samt en klinisk ernæringsfysiolog og spesialsykepleier fra primærhelsetjenesten deltok. Målsetning: Gjøre kostregistering enklere. Presentere resultatet av kostregistreringen slik at det fungerer som en prosess- og beslutningstøtte. God ernæringspraksis i helsetjenesten mangler gode verktøy for vurdering av matinntak i forhold til behov. Dagens situasjon innen kostregistrering er: Omstendelig å registrere hva pasienten har spist, med stor risiko for ufullstendig og feil registrering. Omstendelig å regne sammen (kcal, protein, væske/ml). Ikke mulig å innhente strukturerte data som kan følges over tid. 9

I tillegg må en løsning integreres mot eksisterende systemer som, matbestillingssystem /verktøy for menyplanlegging (+ ev. næringsberegning av meny), elektronisk journal, elektroniske kurver, matvaredatabaser og pasient-id-brikke/armband. Løsningsforslag: Konseptet har to fysiske komponenter. En skjerm med NCF (Near Field Communication) -leser, og en NFC-brikke (klipp) for hver seng. Sammen med et tilpasset grensesnitt utgjør dette grunnlaget for den nye prosessen. En klipp kobles til rommet en gang, og gjenbrukes ved framtidige registreringer for samme rom. Klipp (koblet til rom/seng) festes på brettet og scannes ved sjekkpunkt. På skjermen dukker det opp hva som skal serveres basert på standardiserte menyer basert på kartlegging/menybestilling gjort ved innleggelse, Ev. kvittering på måltidet kan skrives ut, dersom andre skal legge opp. Ved behov for kostregistrering, påminnelse om dette. Løsningen er beskrevet for flere scenarier og flere typer måltider. Dagens løsning er inntil elektronisk løsning utvikles: papirskjema inndelt etter måltider, mat- og drikkevarer, standard retter, næringsdrikker og tilskudd. Gruppearbeid Deltakerne meldte seg på i grupper ut fra interesse for følgende tema: 1. Kartlegging ernæringsstatus/screening, 2. Kostholdskartlegging 3. Ernæringsplan, ernæringsbehandling 4. Dokumentasjon og koding, kvalitetsindikatorer og forskning Tema 2 og 3 ble slått sammen i en gruppe pga få deltakere som var påmeldt. Gruppene skulle diskutere: Hvor vil vi, hva er målet for videre arbeid på dette området? Hva bør bli neste steg i prosessen? Hvordan få til god forankring og samarbeid om fremtidige løsninger? Nedenfor er de samlede innspill fra gruppene listet opp for hvert spørsmål som ble diskutert. Hva er målet for videre arbeid: Bedre pasientbehandling, utvikling av nasjonale standarder, forsvarlig støtte for riktig behandling. Felles systemer (evt tilpassede systemer) som kommuniserer på samme måte innad og mellom sykehus og ut mot primærhelsetjenesten. Det må anerkjennes som et krav som skal etterleves av ernæringsstatus skal kartlegges. Det må innføres system som er uavhengig av bruker slik at praksisen blir lik Neste steg: HD nevnes mange ganger og har en sentral rolle i det videre arbeidet. De må dra det videre arbeidet og hente fagfolk som kan sitte i arbeidsgrupper. De må stille nasjonale krav. Det må utvikles flere felles arenaer. Det må kartlegges hvordan ting fungerer i dag med mange ulike løsninger. Kanskje noen løsninger bør brukes av flere. Det må skaffes oversikt og det trengs en opprydning og en samlet henvendelse til journalleverandører ( bla. DIPS). Hvordan få til god forankring: Arbeidet bør forankres i kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. Sykepleiere og ernæringsfysiologer må trekkes med i arbeidet. HD må jobbe med å utvikle nasjonale standarder som alle løsninger må følge. 10

KONKLUSJON, veien videre. Helsedirektoratet har en sentral rolle, alle etterspør standarder og krav fra HD. Krav fra HD gjør at leverandørene må rette seg etter det. HD kan også initiere og koordinere prosesser for å få til samarbeid og utvikling av felles praksis og løsninger. Det er behov for oversikt over det som finnes av løsninger og deling av erfaring om disse. Da kan det defineres hva som må utvikles. Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring kan stå sentralt i dette arbeidet. 11