Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Geologi Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2011183741-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen 2012-06-20

Oppdragsrapport Nr. 2011183741-002 Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 324151-7114361 Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP Vurdering av foreslåtte tunneltraseer Oppdragsgiver: Asbjørn Rune Moe 43 Dato: 2012-06-20 1 Antall sider: Antall vedlegg: Kommune nr. Kommune Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: 1702 STEINKJER Finn Sverre Karlsen Papirarkivnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Per Olav Berg Anders Aal Sammendrag På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført innledende geologisk kartlegging og undersøkelser som en del av kommunedelplan for nye traseer langs Fv 17 på strekningen mellom Kvarving og Sprova. Med grunnlag i utført feltkartlegging og flyfotostudier har Berg- og geoteknikkseksjonen utarbeidet denne geologiske rapporten. For hvert av tunnelalternativene er det gjort ei vurdering av bl a bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggforhold, topografi og bergoverdekning. Det enkelte tunnelalternativ er ut fra en ingeniørgeologisk vurdering inndelt i dårlig, middels og god grad av gjennomførbarhet. Videre er det gitt en anbefaling om alternativet bør forkastes, eller om det anbefales for videre undersøkelser. Emneord: Kommunedelplan, geologi, påhugg, alternativer til tunneler, gjennomførbarhet Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Asbjørn Rune Moe Anders Aal Per Olav Berg Kjell Eriksen

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...4 1 UTFØRTE UNDERSØKELSER...4 2 GRUNNFORHOLD...5 2.1 Topografi og løsmasser... 5 2.1.1 Topografi... 5 2.1.2 Blotningsgrad... 5 2.1.3 Kvartærgeologi, løsmasser og mektighet... 5 2.1.4 Boredata... 6 2.2 Berggrunnsgeologi... 6 3 BESKRIVELSE AV TUNNELALTERNATIV...7 3.1 Tunnel 1... 8 3.2 Tunnel 2... 9 3.3 Tunnel 3... 10 3.4 Tunnel 4... 12 3.5 Tunnel 5... 14 3.6 Tunnel 6... 15 3.7 Tunnel 7... 17 3.8 Tunnel 8... 19 3.9 Tunnel 9... 21 3.10 Tunnel 10... 23 3.11 Tunnel 11... 25 3.12 Tunnel 12... 26 3.13 Tunnel 13... 27 3.14 Tunnel 14... 29 3.15 Tunnel 15... 30 3.16 Tunnel 16... 32 3.17 Tunnel 17 og 18... 34 3.18 Tunnel 19... 38 4 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON...41 5 REFERANSER...42 TEGNINGSOVERSIKT Målestokk V001 Topografisk kart med traseer og svakhetssoner M=1:15 000 Side 3 av 43

Fv 17 Kvarving - Sprova. Innledende geologisk rapport for kommunedelplan. Sveis nr. 2011183741-002 INNLEDNING På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har berg- og geoteknikkseksjonen utført innledende geologisk kartlegging og undersøkelser. Dette er gjort som en del av en kommunedelplan for nye traseer langs Fv 17 på strekningen mellom Kvarving og Sprova, se figur 1 og V001. Bakgrunnen for dette prosjektet er bl.a. den dårlige linjeføringen, dårlig sikt og mye tungtrafikk. ÅDT er på ca. 2000. Med grunnlag i utført feltkartlegging og flyfotostudier har Berg- og geoteknikkseksjonen utarbeidet denne geologiske rapporten. Hensikten med rapporten er å beskrive (ingeniør)geologien og å belyse de forskjellige tunnelalternativenes grad av gjennomførbarhet. For hvert av tunnelalternativene er det gjort en vurdering av bergart, bergmassekvalitet, svakhetssoner/skjærsoner, påhuggforhold, topografi, bergoverdekning og graden av gjennomførbarhet. Alternativene er også inndelt i hvorvidt de er gode, middels, dårlige, evt. Ikke gjennomførbare/ikke anbefalte alternativ. Figur 1:Kart over området ved Kvarving og Sprova. Det aktuelle planområde er rammet inn. Målestokk 1:5000. 1 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er utført geologisk feltkartlegging i det aktuelle området høst 2010 og høst 2011. Det er i tillegg utført studier av geologiske kart. Side 4 av 43

2 GRUNNFORHOLD 2.1 Topografi og løsmasser 2.1.1 Topografi Terrenget i det undersøkte området har et relativt lavt relieff som består av brede daler, 200 500 meter høye åser og høydedrag, alle sørvest - nordøstvendte. Høydedragene er avrundet men har stedvis bratte sider mot nordvest. 2.1.2 Blotningsgrad Området har bra med fjellblotninger foruten dalene og søkkene. På høydedragene er berggrunnen blottet på omtrent 1/3 av arealet. I tillegg er det flere vegskjæringer som gjør det relativt lett å kartlegge slik at man til sammen får et bra bilde av berggrunnsgeologien i området. Figur 2: Kvartærgeologisk kart over området. Marine avsetninger dominerer i daler og lavtliggende områder. Kilde NGU (ref 1). 2.1.3 Kvartærgeologi, løsmasser og mektighet Det undersøkte området består av et landskap som bærer preg av isens gjentatte erosjon de siste 2,6 millioner årene. Etter at den store nedsmeltinga tok til for om lag 12 000 år siden ser den dominerende brebevegelsesretningen å ha fulgt strukturene i berget og topografien fra nordøst mot sørvest. Som figur 2 viser er daler og lavtliggende områder preget av marine avsetninger, hvor en stor del av disse inneholder siltig leire. Fra tidligere prosjekt er det påvist kvikkleire i Hjellosen. Hele det undersøkte området ligger under marin grense, MG, som er 170 moh. Side 5 av 43

2.1.4 Boredata Det er utført grunnboringer for undersøkelse av løsmassekvalitet og dybde til fjell. Noen data foreligger og er tatt med i beskrivelsene til noen av alternativene. Den endelige rapporten er ikke ferdig. Sprova Kvarving Malm Figur 3: Utsnitt fra berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref 2). De enkelte bergartene og strukturgeologien er nøyere beskrevet under hvert underkapittel. 2.2 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området ved Bangsund består for det meste av omdannete vulkanitter og omdannete sediment., se figur 3. Strukturgeologisk er området komplekst, men som en ser av orienteringen av daler og fjorder er en nordøstsørvestlig orientering gjennomgående. Dette skyldes først og fremst lagdelingen på bergartene. I ettertid har disse blitt deformert fra flere retninger slik det går fram av figur 3. i slike strukturer fremgår det tydelige søkk i terrenget, noe som skyldes skjærdeformasjon i berget. Side 6 av 43

3 BESKRIVELSE AV TUNNELALTERNATIV Det enkelte tunnelalternativ er ut fra en ingeniørgeologisk vurdering inndelt i dårlig, middels og god grad av gjennomførbarhet. Videre er det gitt en anbefaling om alternativet bør forkastes, eller om det anbefales for videre undersøkelser. Omfang av forundersøkelser, grad av usikkerhet og byggekostnader vil generelt øke fra kategori god dårlig. God grad av gjennomførbarhet: I kategorien god grad av gjennomførbarhet forventes det at tunnelen kan drives konvensjonelt. Tunneler i denne kategorien har god bergoverdekning, > 20 m, sett bort i fra påhuggsområder. Påhuggsforholdene er gode. Middels grad av gjennomførbarhet: I kategorien middels grad av gjennomførbarhet forventes det at tunnelen kan drives konvensjonelt. Tunneler i denne kategorien har lengre partier med lav bergoverdekning, < 20 m. Det kan være vanskelige påhuggsforhold med skrått påhugg, høye forskjæringer, store løsmassemektigheter, eller urmasser/skredfare kan gjøre at alternativet havner i denne kategorien. Dårlig grad av gjennomførbarhet: I kategorien dårlig grad av gjennomførbarhet menes at tunnelarbeidet vil være komplisert med omfattende forundersøkelser, stor usikkerhet og antatt høye byggekostnader. For eksempel kritisk lav bergoverdekning over lengre partier, mektige svakhetssoner eller kompliserte påhuggsforhold. Det foreligger i alt 19 tunnelalternativer. Tunnel 3 Tunnel 2 Tunnel 1 Figur 4: Det er tre tunnelalternativer ved Bjønnadalberget. Målestokk 1: 15 000. Side 7 av 43

3.1 Tunnel 1 Tunnel 1 blir om lag 300 meter lang og er orientert i sørvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 75 meter åsen høye Høgberget, se figur 4, 5, 6 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av ca. 1 meter med vegetasjon. Det er 15 20 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med god bergmassekvalitet. Før vestre påhugg går traseen over dyrka mark av marine avsetninger via ur, myr og skog før den treffer på berg i en slakt skrånende åsrygg. Forskjæring går med ca. 60º vinkel på berget og blir omlag 50 meter lang for å få minimum 5 meter bergoverdekning. Det er middels gode påhuggforhold uten skredfare. Før østre påhugg går traseen over en dyp elvedal av bløte marine avsetninger. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 5 meter lang for å få minimum 5 meter bergoverdekning. Det er påvist ca. 20 meter løsmasser her. Det er meget gode påhuggforhold, men det bratte terrenget tilsier at en må fjerne skog over påhuggsområdet. Tunnelen har middels - god grad av gjennomførbarhet og anbefales. Figur 5: Vestre påhugg til tunnel 1, sett mot sør. Side 8 av 43

Figur 6: Østre påhugg til tunnel 1, sett mot sørvest. 3.2 Tunnel 2 Tunnel 2 blir om lag 275 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 75 meter høye åsen Høgberget, se figur 4, 6, 7 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av ca. 1 meter med vegetasjonsdekke. Det er 10 15 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med god bergmassekvalitet. Før det vestre påhugg går trase går over en smal dal av marine sediment via skog og ur før den treffer på berg i en 20 meter høy bratt åsrygg. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med god bergmassekvalitet. Boringer viser ca. 20 meter løsmasser om lag 20 meter vest for dette påhugget. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 10 meter lang før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Det er gode påhuggforhold uten skredfare. Før det østre påhugget går traseen over en dyp elvedal av bløte marine avsetninger, se figur 6. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 5 meter lang for å få minimum 5 meter bergoverdekning. Det er påvist ca. 20 meter løsmasser her. Det er meget gode påhuggforhold, men det bratte terrenget tilsier at en må fjerne skog over påhuggsområdet. Tunnelen har middels grad av gjennomførbarhet og anbefales. Side 9 av 43

Figur 7: Vestre påhugg til tunnel 2, sett mot øst. 3.3 Tunnel 3 Tunnel 3 blir om lag 75 meter lang og er orientert i nordvestsørøstlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 50 meter høye åsen Bjørndalsberget, se figur 4, 8, 9 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av vegetasjonsdekke med ukjent mektighet. Det er antatt ca. 5 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med middels god bergmassekvalitet. Berget er stedvis oppsprukket i blokker. Før vestre påhugg går trase over myr, skog og ur før den treffer på berg i en lav åsrygg. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 40 meter lang før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Påhuggforholdene er relativt dårlige, men uten skredfare. Før østre påhugg går trase går over marine avsetninger, jord og blokker før den treffer på berg. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 30 meter lang før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Påhuggforholdene er middels gode og uten skredfare. Dette blir en veldig kort tunnel med lite bergoverdekning og med lange forskjæringer. Tunnelen har dårlig grad av gjennomførbarhet og forkasta pga lite bergoverdekning og dårlig bergkvalitet. Det anbefales i stedet bergskjæringer. Side 10 av 43

Figur 8: Vestre påhugg til tunnel 3, sett mot øst. Figur 9: Østre påhugg til tunnel 3, sett mot vest. Side 11 av 43

Tunnel 5 Tunnel 4 Figur 10: De to tunnelalternativene gjennom Bratbergåsen. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1: 15 000 3.4 Tunnel 4 Tunnel 4 blir om lag 1250 meter lang og er orientert i nordvestsørøstlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 170 meter høye åsen Bjørndalsberget, se figur 10, 11, 12 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som myr, marine avsetninger og vegetasjonsdekke med varierende mektighet. Det er antatt ca. 90 100 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved Lauvås, se figur 10. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med middels god bergmassekvalitet. To svakhetssoner forventes å krysses. Tunnel 4 og tunnel 5 har felles søndre påhugg, se figur 11. Før påhugg sør går trase over dyrkamark bestående av bløte marine avsetninger med kvikkleire før den går inn i kort strekning med urmassser og deretter inn på fast fjell med gode påhuggsforhold. Det er ca 7 meter med løsmasser. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 20 meter lang før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Det bratte terrenget medfører noe skredfare over påhuggsområdet. Før nordre påhugg går trase over dyrka mark med bløte marine avsetninger og videre over elv og skogområde med rasmateriale/urmassser før den fortsetter inn i fast fjell med god bergmassekvalitet. Det er middels gode påhuggforhold og ingen svakhetssoner er registrert ved påhuggsområdet. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 50 før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Det bratte terrenget kan medføre noe skredfare som medfører rensk ved påhuggsområdet. Tunnelen har god grad av gjennomførbarhet og anbefales. Side 12 av 43

Figur 11: Søndre påhugg til tunnel 4 og 5 sett mot Bratbergåsen i nordvest Figur 12: Nordre påhugg til tunnel 4 sett mot øst. Side 13 av 43

3.5 Tunnel 5 Tunnel 5 blir om lag 1200 meter lang og er orientert i nordvestsørøstlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 170 meter høye åsen Bjørndalsberget, se figur 10, 11, 13 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som myr, marine avsetninger og vegetasjonsdekke med varierende mektighet. Det er antatt ca. 90 100 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved Lauvås, se figur 10. Bergarten er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med middels god bergmassekvalitet. Man forventer at to svakhetssoner krysser traseen. Tunnel 5 og tunnel 4 har felles søndre påhugg, se figur 11. Før påhugg sør går trase over dyrkamark bestående av bløte marine avsetninger med kvikkleire før den går inn i kort strekning med urmassser og deretter inn på fast fjell med gode påhuggsforhold. Det er ca 7 meter med løsmasser her. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 20 meter lang før en får minimum 5 meter bergoverdekning. Det bratte terrenget kan medføre noe skredfare over påhuggsområdet. Før nordre påhugg går trase over dyrka mark med bløte marine sediment som leire. Den krysser ei elv og et skogområde og videre et område med rasmateriale og urmassser før den går inn i fast fjell med god bergmassekvalitet og middels gode påhuggforhold. Det er 4 5 meter med løsmasser her. Forskjæring går vinkelrett på berget og blir omlag 50 meter lang før den oppnår minimalt 5 meters bergoverdekning. Det bratte terrenget skaper litt skredfare som medfører rensk ved påhuggsområdet. Tunnelen har god grad av gjennomførbarhet og anbefales. Figur 13: Nordre påhugg til tunnel 5 sett mot sørøst. Side 14 av 43

Tunnel 7 Tunnel 6 Figur 14: De to tunnelalternativene gjennom Bratbergåsen ved Benan. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1: 10 000. 3.6 Tunnel 6 Tunnel 6 blir om lag 140 meter lang og er orientert i nordvestsørøstlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den ca. 100 meter høye åsen Kleivhaugan, se figur 14, 15, 16 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som vegetasjonsdekke med anslagsvis 1 2 meters mektighet. Det er antatt ca. 30 40 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene, se figur 15 og 16. Bergarten er omdannet siltstein og omdannet sandstein/metagråvakke med middels god bergmassekvalitet. Tunnelen vil trolig krysse ei svakhetssone, se figur 14. Den kan få negativ innflytelse på bygging av tunnelen med vanninnsig og ekstra sikring. Om det er flere slike soner vites ikke på dette nivå. Før søndre påhugg går trase over dyrkamark av marine sedimenter og passerer deretter urmassser før fast fjell. Forskjæring går med om lag 45º vinkel på berget og blir omlag 20 meter lang før man har minimalt 5 meter bergoverdekning. Det er middels gode påhuggforhold. Det bratte terrenget skaper litt skredfare som medfører rensk over påhuggsområdet. Før nordre påhugg går trase over dyrkamark med marine sediment og deretter inn i åsryggen. Forskjæring går med om lag 45º på bergflata og blir om lag 15 meter lang før en oppnår minimum 5 meter bergoverdekning. Det er gode påhuggforhold. Det bratte terrenget skaper litt skredfare som medfører rensk over påhuggsområdet. Tunnelalternativet har dårlig grad av gjennomførbarhet og forkastes pga ugunstig strukturgeologi. Side 15 av 43

Figur 15: Søndre påhugg til tunnel 6 sett mot vest. Figur 16: Det nordre påhugg til tunnel 6 sett mot sør. Side 16 av 43

3.7 Tunnel 7 Tunnel 7 blir om lag 140 meter lang og er orientert i nordvestsørøstlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den sørvestre delen av åsen Kleivhaugan som her er bare ca. 40 meter høy, se figur 14, 17, 18 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som vegetasjonsdekke med anslagsvis 1 2 meters mektighet. Det er antatt 10 15 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og der de to svakhetssonene er, se figur 14. Bergarten er omdannet siltstein med relativt dårlig bergmassekvalitet med sprekker og blokkdannelse. Tunnelen ser ut til å krysse to svakhetssoner som kan få negativ innflytelse på bygging av tunnelen i form av vanninnsig og ekstra sikring, se figur 14. Om det er flere slike soner vites ikke på dette nivå. Før søndre påhugg går trase inn i urmassser og deretter inn i den lave åsryggen. Forskjæring går med om lag 45º vinkel på berget og blir omlag 20 meter lang før en oppnår minimum 5 meters bergoverdekning. Det er middels gode påhuggsforhold. Det bratte terrenget skaper litt skredfare som medfører rensk ved påhuggsområdet. Før nordre påhugg går trase over dyrkamark av marine avsetninger, inn i urmassser og vegetasjonsdekke og deretter inn i fast fjell. Forskjæring går med ca. 60º vinkel på bergflata og blir ca. 20 meter lang før en oppnår minimum 5 meters bergoverdekning. Det er bra påhuggforhold. Tunnelalternativet har dårlig grad av gjennomførbarhet og forkastes pga lite bergoverdekning og ugunstig strukturgeologi. Figur 17: Søndre påhugg til tunnel 7 sett mot vest. Side 17 av 43

Figur 18: Nordre påhugg til tunnel 7 sett mot sør. Side 18 av 43

Tunnel 9 Tunnel 8 Figur 19: De 2 tunnelalternativene ved Fosnes i Vellamelen. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1: 8 000. 3.8 Tunnel 8 Tunnel 8 blir om lag 800 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den åsen mellom Fosnes og Nord-Fosnes som er ca. 55 meter høy, se figur 19, 20, 21 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som marine sediment, skog og vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 20 25 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og der svakhetssonen er, se figur 19. Bergarten er grønnstein med usikker bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse ei stor svakhetssone. Denne er ugunstig for tunnelbygging da den er såpass nær det østre påhugg, se figur 19. En kan forvente vanninnsig. Om det er flere slike soner vites ikke på dette nivå. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire før den ved et skogområde går inn i påhugg i en slak åsrygg med omtrent rett vinkel, se figur 20. Må trolig ha ei minst 50 meter lang forskjæring før fast fjell og før en oppnår minimum 5 meters bergoverdekning. Det er ikke gunstige påhuggforhold. Før vestre påhugg går trase opp etter Nord-Fosnesdalen i dyrkamark av marin silt og leire og med ca 80º vinkel inn i et påhuggsområde av løsmasser. Hvor lang forskjæringa blir og hvor langt inn til fast fjell vites ikke. Heller ikke om det er tilstrekkelig med bergoverdekning. Ved påhuggsområdet er det ei svakhetssone i en elvedal med stor vannføring. Svært ugunstige påhuggsforhold. Store deler av traseen kommer til å gå like ved og langsetter ei svakhetssone i en elvedal med stor vannføring. Det er relativt lite bergoverdekning. Tunnelalternativet har dårlig grad av gjennomførbarhet og forkastes pga forventa vanninnsig, ugunstige påhuggsforhold og ugunstig strukturgeologi. Side 19 av 43

Figur 20: Østre påhugg til tunnel 8 sett mot vest. Figur 21: Vestre påhugg til tunnel 8 sett mot sør. Side 20 av 43

3.9 Tunnel 9 Tunnel 9 blir om lag 900 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom den åsen mellom Fosnes og Nord-Fosnes som er ca. 55 meter høy, se figur 19, 22, 23 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som marine sediment, skog og vegetasjonsdekke med ukjent dybde. Bergarten er grønnstein med usikker bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse ei svakhetssone. Dette er ugunstig for tunnelbygging da den følger langs tunneltraseen over ei lang strekning, se figur 19. En kan forvente vanninnsig. Om det er flere slike soner i samband med dette alternativet vites ikke på dette nivå. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire for så å gå inn i påhugg i en slak åsrygg med omtrent rett vinkel, se figur 22. Det er om lag 17 meter med løsmasser her. En må ha ei ca 200 meter lang forskjæring før fast fjell og før en oppnår minimum 5 meters bergoverdekning. Det er ikke gunstige påhuggforhold. Før vestre påhugg går trase opp etter en elvedal omgitt av dyrkamark av marin silt og leire, hvor den er planlagt å gå inn i påhugg, se figur 23. Det er 13 18 meter med løsmasser her, så en må regne med ei ca 200 meter lang forskjæring. Det er også usikkert om det er tilstrekkelig med bergoverdekning her og videre langs tunneltrasen mot øst. Dette er et tunnelalternativ med lite eller ingen bergoverdekning og ugunstig strukturgeologi. I tillegg er vestre påhugg planlagt å plasseres ved elv. Tunnelalternativet har dårlig grad av gjennomførbarhet og forkastes pga lite bergoverdekning, forventa vanninnsig og ugunstig strukturgeologi. Figur 22: Østre påhugg til tunnel 9 sett mot vest. Side 21 av 43

Figur 23: Vestre påhugg til tunnel 9 sett mot øst. Side 22 av 43

Tunnel 10 Tunnel 11 Tunnel 15 Tunnel 13 Tunnel 14 Tunnel 12 Figur 24: De 6 tunnelalternativene mellom Velle og Hjelltrøa. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1: 10 000. 3.10 Tunnel 10 Tunnel 10 blir om lag 3000 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom åsen Furuhaugen mellom Heimly og Hjelltrøa. Furuhaugen er om lag 300 meter høy, se figur 24, 25, 26 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som skog og vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 100 240 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved antatte svakhetssoner, se figur 24. Bergarten er grønnstein/amfibolitt med middels god bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse ei svakhetssone like ved det østre påhugget, og to ved det vestre påhugget, se figur 24. I tillegg ser den ut til å krysse flere svakhetssoner utenom disse. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire og så inn i en slak rygg under veg og hus før høy åsrygg. En må ha ei ca 100 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Fra påhugget og videre er det 10 15 meter med bergoverdekning de første 200 meterne hvor en også passerer ei svakhetssone. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark som består av marin leire og silt. Videre går den med ca 90º vinkel inn i løsmasser/rasmasser i påhuggsområdet og deretter inn i en åsrygg. Det er boret og påvist om lag 2 meter løsmasser om lag 30 meter vest for påhugget. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Tunnelen har god grad av gjennomførbarhet og anbefales. Side 23 av 43

Figur 25: Østre påhugg til tunnelalternativ 10. Figur 26: Vestre påhugg til tunnelalternativ 10, 11 og 12 sett mot sørøst. Side 24 av 43

3.11 Tunnel 11 Tunnel 10 blir om lag 2600 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom åsen Furuhaugen mellom Heimly og Hjelltrøa. Furuhaugen er om lag 300 meter høy, se figur 24, 26, 27 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 100 240 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved antatte svakhetssoner, se figur 24. Bergarten er grønnstein/amfibolitt med middels god bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse ei svakhetssone like vest for det østre påhugget og to like øst for det vestre påhugget, se figur 24. I tillegg ser en ut til å krysse flere svakhetssoner utenom disse. Om det er flere slike soner i samband med dette alternativet vites ikke på dette nivå. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire og så på skrå inn i høy åsrygg. En må ha ei ca 150 meter lang forskjæring med høy skjæring på høyresiden før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Trase like ved påhugget må krysse 2 4 elver. Det har vært gjentatte utrasninger av steinblokker i ås rett over påhugg, se figur 27. Tunnel 11 har felles vestre påhugg med tunnel 10 og 12. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark av marin leire og silt med ca 90º vinkel inn i løsmasser/rasmasser og deretter inn i en åsrygg. Det er om lag 2 meter løsmasser her. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Tunnelen er gjennomførbar, men anbefales ikke, pga kompliserte forhold i østre påhugg. Tunnelalternativ 10 er et godt alternativ til 11. Figur 27: Østre påhugg til tunnel 11 sett mot vest. Utrasing av steinblokker fra der pil er plassert. Side 25 av 43

3.12 Tunnel 12 Tunnel 12 blir om lag 2300 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom åsen Furuhaugen mellom Heimly og Hjelltrøa. Furuhaugen er om lag 300 meter høy, se figur 24, 28, 29 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 100 240 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og der det er antatt svakhetssoner, se figur 24. Bergarten er grønnstein med god bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse to svakhetssoner like øst for det vestre påhugget, se figur 24. Om det er flere slike soner i samband med dette alternativet vites ikke på dette nivå, til det kreves ytterligere kartlegging. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire. Videre går traseen med om lag 90º vinkel på en bratt åsrygg. Det vil bli ei ca 20 meter lang forskjæring før en oppnår før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Det er meget gode påhuggsforhold. Tunnel 12 har felles vestre påhugg med tunnel 10 og 11. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark av marin leire og silt med ca 90º vinkel inn i løsmasser/rasmasser og deretter inn i en åsrygg. Det er om lag 2 meter løsmasser her. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Tunnelalternativet har god grad av gjennomførbarhet og anbefales. Figur 28: Østre påhugg til tunnel 12 sett mot vest. Side 26 av 43

3.13 Tunnel 13 Tunnel 13 blir om lag 1800 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom Heståsen mellom Hesttrøa i øst til Hjelltrøa i vest. Heståsen er om lag 220 meter høy, se figur 24, 29, 30 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 100 150 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved antatte svakhetssoner, se figur 24. Bergarten er grønnstein/amfibolitt med middels god bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse to svakhetssoner like øst for det vestre påhugget, se figur 24. Før østre påhugg går trase 300 400 meter langs en bratt åskant før den med ca 10º vinkel går inn i urmasser før den treffer på fast fjell i en bratt og høy åsrygg. Den høyre siden av skjæringa blir lengst og høyest, trolig 200 meter eller mer før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Berget er stedvis oppsprukket. Mindre gode påhuggsforhold. Det er felles vestre påhugg for tunnel 13 og 14. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark av marin leire og silt med ca 90º vinkel inn i løsmasser og deretter inn i en åsrygg. Det er om lag 13 meter løsmasser her. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Berggrunnen er en del oppsprukket. Middels gode påhuggforhold. Tunnelen har lav grads gjennomførbarhet og forkastes pga ugunstig linjeføring langsmed bratt åskant, påhuggsområde i ur og ei forskjæring med liten vinkel på påhuggsflate. Figur 29: Østre påhugg til tunnel 13 sett mot vest. Side 27 av 43

Figur 30: Vestre påhugg til tunnel 13 og 14 sett mot sørøst. Side 28 av 43

3.14 Tunnel 14 Tunnel 14 blir om lag 1750 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom Heståsen mellom Hesttrøa i øst til Hjelltrøa i vest og følger stort sett samme geometri som for tunnel 13. Heståsen er om lag 220 meter høy, se figur 24, 31, 32 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 100 150 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene og ved antatte svakhetssoner, se figur 24. Bergarten er grønnstein/amfibolitt med middels god bergmassekvalitet. Tunnelen ser ut til å krysse to svakhetssoner like øst for det vestre påhugget, se figur 24. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire og med om lag ca 45º vinkel inn i urmasser og deretter inn i en høy og bratt åsrygg. Det vil bli ei ca 100 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Det er boret og påvist ca. 10 meter løsmasser ved påhuggsområdet. Den høyre siden av skjæringa blir lengst og høyest. Traseen krysser sannsynligvis ei svakhetssone ca 100 meter vest for påhugget. Relativt greie påhuggforhold. Det er felles vestre påhugg for tunnel 13 og 14. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark av marin leire og silt med ca 90º vinkel inn i løsmasser og deretter inn i en åsrygg. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Det er påvist ca 13 meter løsmasser her. Berggrunnen er en del oppsprukket. Middels gode påhuggforhold. Tunnelen er langs store deler av traseen svært lik alternativ 13. Den har middels grad av gjennomførbarhet og kan anbefales. Figur 31: Østre påhugg til tunnel 14 sett mot vest. Side 29 av 43

3.15 Tunnel 15 Tunnel 15 blir om lag 1850 meter lang og er orientert i østvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom Trøaåsen mellom Storberget i øst til Osen i vest. Trøaåsen er om lag 160 meter høy, se figur 24, 32, 33 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 50 100 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene, se figur 24. Tunnelen vil krysse ei svakhetssone 50 meter vest for østre påhugg og fire andre langs vestre del av tunneltrase, se figur 24. Før østre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire og skjærer med ca 45º vinkel inn i løsmasser og deretter inn i en slak åsrygg. Det vil bli ei ca 150 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Det er boret og påvist ca 10 meter løsmasser 40 meter øst for påhuggsområdet. Den høyre siden av skjæringa blir lengst og høyest. Det er generelt god bergkvalitet men med en del oppsprukket fjell. Ellers er det greie påhuggforhold. Bergarten i området er grønnstein. Traseen må krysse ei elv. Før vestre påhugg går trase over dyrkamark av marin silt og leire med ca 80º vinkel inn i løsmasser og deretter inn i en slak åsrygg. Det vil bli ei ca 100 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Det er påvist ca 5 meter løsmasser her. Bergarten i området er leirskifer/sandskifer. Berget er en del oppsprukket. Ellers er det greie påhuggforhold. Tunnelen har middels grad av gjennomførbarhet og kan anbefales. Figur 32: Østre påhugg til tunnel 15 sett mot vest. Side 30 av 43

Figur 33: Vestre påhugg til tunnel 15 sett mot sørøst. Side 31 av 43

Tunnel 16 Figur 34: Tunnelalternativ 16 ved Hjellosen. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1: 8 000. 3.16 Tunnel 16 Tunnel 16 blir om lag 350 meter lang og er orientert i sørøstnordvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom Osberget som er om lag 70 meter høyt, se figur 34, 35, 36 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av løsmasser som skog og vegetasjonsdekke med usikker dybde. Det er antatt 40 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene, se figur 34. Tunnelen vil krysse to svakhetssoner, ei ca. 50 meter vest for østre påhugg og ei ca. 100 meter øst for vestre påhugg, se figur 34. Om det er flere slike soner, vites ikke på dette nivå, til det kreves ytterligere kartlegging. Før østre påhugg går trase langsetter dagens Fv 17 og på berg med om lag 45º vinkel. Det vil bli ei 20 50 meters forskjæring før man oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Skjæringen blir lengst og høgest på høyre side. Bergarten i området er grønnstein. De første 100 meterne fra påhugg mot vest vil får relativt lite bergoverdekning. Greie påhuggsforhold, men ved påhuggsområdet kommer man til å passere under et gårdsbruk. Før vestre påhugg går trase langsetter dagens Fv 17 og på berg med om lag 45º vinkel. Det vil bli ei 20 50 meters forskjæring før man oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Skjæringen blir lengst og høgest på høyre side. Bergarten i området er leirskifer/sandskifer. De første 100 meterne fra påhugg og østover får relativt lite overdekning. Det er greie påhuggforhold selv om vinkelen er spiss. Det er lite bergoverdekning. Tunnelen har middels grad av gjennomførbarhet og forkastes pga strukturgeologi og lite bergoverdekning. Side 32 av 43

Figur 35: Østre påhugg til tunnel 16 sett mot vest. Figur 35: Vestre påhugg til tunnel 16 sett mot sør. Side 33 av 43

Tunnel 17 Tunnel 18 Tunnel 19 Figur 36: De 3 tunnelalternativene ved Hjellosen, Holmvikbogen og Strømmen. Svakhetssoner i grått. Målestokk 1:10 000. 3.17 Tunnel 17 og 18 Tunnel 17 og 18 blir begge om lag 600 meter lange og er orienterte sør-nord. De er planlagt å gå gjennom østre del av Brennberget som er om lag 120 160 meter høyt, se figur 36 40 samt V001. Berggrunnen over tunnelalternativene er dekket av skog og tynt vegetasjonsdekke. For tunnel 17 er det antatt oppimot 100 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene. For tunnel 18 er den antatt å bli opp mot 150 meter unntatt ved påhuggsområdene, se figur 36. Tunnelene vil krysse trefire svakhetssoner mellom påhuggene, se figur 36. Om det er flere slike soner og hvor dypt de eventuelt stikker vites ikke på dette nivå, til det kreves ytterligere kartlegging. For tunnel 17 og 18 er det felles nordre påhugg(sområde). Før påhugg går trase langsetter dagens Fv 720 og over rasmasser før den går med rett vinkel inn i bratt og høy åsrygg. Det vil bli ei ca 15 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Bergarten i området er leirskifer/sandskifer med god kvalitet. Gode påhuggforhold. Før tunnel 17s søndre påhugg går trase langsetter dagens Fv 720 og skjærer inn i løsmasser av marin silt og leire og deretter med en 45º vinkel på berg i åssiden på Brennberget. Det vil bli ei ca 250 meter lang forskjæring på venstre side. Da det er sidebratt på venstre side bør en flytte linja lengre mot høyre, mot dagens fv. 720, for å unngå ei slik lang og høg/bratt forskjæring og for å få bedre vinkel i påhugget. Boredata for tunnel 17 viser dybde til fjell mellom 0 9 meter ved søndre påhuggsområde. En må trolig 50 meter inn før en oppnår bergoverdekning på minimum 5 meter. Side 34 av 43

Bergarten i området er omdanna vulkanitter som grønnstein og grønnskifer med god bergkvalitet. En kommer til å krysse om lag 3 svakhetssoner mellom nordre og søndre påhugg, se figur 36. Det er middels gode påhuggforhold. Før tunnel 18s søndre påhugg går trase langsetter dagens fv. 720 og skjærer inn i løsmasser av marin silt og leire og deretter med en 45º vinkel på berg i åssiden på Brennberget. Det vil bli ei ca 200 meter lang forskjæring på begge sider, men høgest på venstre side. Det er svært sidebratt på venstre side slik at en bør vurdere heller å bruke linja til tunnel 17. Boredata for tunnel 18 foreligger og viser dybde ned til fjell mellom 9 og 50 meter langs søndre forskjæring til tunnel 18. En må trolig 100 meter inn før en oppnår bergoverdekning på minimum 5 meter. Bergarten i området er omdanna vulkanitter som grønnstein og grønnskifer med god bergkvalitet. En kommer til å krysse om lag 3 svakhetssoner mellom nordre og søndre påhugg, se figur 36. Det er relativt dårlige påhuggforhold. Tunnel 18 har dårlig gjennomførbarhet og forkastes pga kompliserte forhold ved søndre påhuggsområde. Den anbefales flytta/erstatta av tunnel 17. Tunnel 17 har god gjennomførbarhetgrad og anbefales. Figur 37: Nordre påhugg til tunnel 17 og 18 sett mot sør. Side 35 av 43

Figur 38: Søndre påhugg til tunnel 17, sett mot nord. Side 36 av 43

Figur 39: Gode påhuggsforhold ved søndre påhugg til tunnel 17, sett mot sørvest. Merk stikningspåle til venstre. Side 37 av 43

Tunnel 17 Figur 40: Søndre påhugg til tunnel 18, til venstre, sett mot nordøst. Tunnel 17 ytterst til høyre. Merk at det er bratt lende og svært sidebratt til venstre for tunnel 18. 3.18 Tunnel 19 Tunnel 19 blir om lag 800 meter lang og er orientert i sørøstnordvestlig retning. Den er planlagt å gå gjennom Høgberget som er om lag 150 meter høyt, se figur 36, 42, 43 og V001. Berggrunnen over tunnel er dekket av skog og myrer med usikker dybde. Det er antatt om lag 70 meter bergoverdekning unntatt ved påhuggsområdene, se figur 36. Det er registrert 2 stykk svakhetssoner som tunnelen trolig vil komme til å krysse. Før nordre påhugg går trase over elvedal av marine sedimenter. Ei stor elv krysser traseen. Traseen går gjennom skog og rasmasser før den går med rett vinkel inn i bratt åsrygg. Det vil bli ei ca 150 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Bergarten i området er grønnstein med middels god bergkvalitet. Bratt terreng gjør at det må renskes en del pga rasfare. Gode påhuggforhold. Før søndre påhugg går trase som bru over Beitstadsundet før den skjærer inn i løsmasser/rasmasser og med rett vinkel på berg i slak åsrygg. Det vil bli ei ca 100 meter lang forskjæring før en oppnår tilstrekkelig bergoverdekning. Bergarten i området er omdannet sandstein, til dels metagråvakke med god bergkvalitet. Det er ei lita svakhetssone ca. 150 meter fra påhugg. Ellers middels gode påhuggforhold. Tunnelen har høy grad av gjennomførbarhet og anbefales. Side 38 av 43

Figur 42: Nordre påhugg til tunnel 19 sett mot sørøst. Side 39 av 43

Figur 43: Søndre påhugg til tunnel 19 sett mot nord. Side 40 av 43

4 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Det har i denne rapporten blitt beskrevet 19 alternative tunneler. I dette kapitlet er det oppsummert de tunneler som anbefales til å gå videre med og hvilke som kan vurderes. Til sist er det listet opp hvilke alternativ som anbefales forkasta. 1. Anbefalte tunnelalternativer: Tunnel 1 Tunnel 2 Tunnel 4. Tunnel 5. Tunnel 10. Tunnel 12. Tunnel 17. Tunnel 19. 2. Tunnelalternativer som kan vurderes: Tunnel 14. Tunnel 15. 3. Tunnelalternativer som anbefales forkasta: Tunnel 3, evt bygge som skjæring. Tunnel 6. Tunnel 7. Tunnel 8. Forkasta også utifra ikke-geologiske kriterier. Tunnel 9. Forkasta også utifra ikke-geologiske kriterier. Tunnel 11. Tunnel 13. Tunnel 16. Tunnel 18. Forkasta også utifra ikke-geologiske kriterier. Side 41 av 43

5 REFERANSER 1. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Løsmassekart på web (1:250 000), http://www.ngu.no/kart/bg250/ 2. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Berggrunnskart på web (1:250 000), http://www.ngu.no/kart/bg250/ Side 42 av 43