SØKN AD OM U TSLI PPSTI LLATELSE FOR FØRDE LUFTH A M N BRIN GELAN D

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 Leikanger Dagny Alvik Vår ref. Vår dato : 15/05097 21.09.2017 Deres ref. Deres dato : 2010/15606 11.03.2014 Vår saksbehandler : Marthe - Lise Søvik SØKN AD OM U TSLI PPSTI LLATELSE FOR FØRDE LUFTH A M N BRIN GELAN D Det refereres til eksisterende utslippstillatelse for Førde luftham n Bringeland fra 2 014. I h enhold til kap. 3 11 i Forurensningsloven søker Avinor herved om ny utslippstillatelse for lufthavnen, se vedlagte søknadsdokument med vedlegg. Søknaden er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer de tre siste avisingssesonger. Førde luftham n Bringeland søker om følgende tillatelse r: 1. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 11000 kg KOF per år. 2. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 11000 liter 100 % glykol per år. 3. Bortfall fra krav om dokumentasjon av oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier, vilkår 3.4 i eksisterende tillatelse. 4. Tillatelse til månedlig testing av skumkanoner ved lufthavnen. Vi ser frem til positiv behandling av vår søknad. Dersom det skulle være uklarheter eller andre momenter ved vår søknad som dere vil diskutere nærmere, ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen Avinor AS Kjell Otto Gjesdal Lufthavnsjef, Førde lufthavn Antall vedlegg : 1 2 (søknadsdokument + 11 vedlegg til dette) Postboks 150 NO - 2061 Gardermoen Tlf : +47 815 30 550 / Fax : +47 64 81 20 01 post@avinor.no / avinor.no NO 985 198 292 MVA

Søknad om utslippstillatelse for Førde lufthamn Bringeland Avinor AS Dronning Eufemias gate 6 NO-0154 OSLO Tel: +47 815 30 550 Post@avinor.no Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 1 av 17

Dokumentkontroll Prosjekt Miljøavdelingen Versjon 1.0 Status Godkjent Dato siste endring 22.09.2017 Dato uttrykk 22.09.2017 Forfatter(e) Marthe-Lise Søvik Lagringssted \\sgm434.lv.no\avdelinger2$\ca\konsernstab\ytre Miljø\Miljøkoordinering\Lufthavner\Førde\Utslippssøknad 2017 Endringskontroll: Versjon Dato Endret av Endringer Status 0.1 06.06.2017 Marthe-Lise Søvik Opprettelse av dokument for første interne høring Utkast 0.2 15.09.2017 Marthe-Lise Søvik Revidert etter første interne høring Utkast 1.0 22.09.2017 Marthe-Lise Søvik Revidert etter andre interne høring Godkjent Godkjenning: Firma Navn Funksjon Kjell Otto Gjesdal Lufthavnsjef, Førde lufthamn Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 2 av 17

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden... 4 2 Opplysninger om søkerbedrift... 4 3 Biologisk mangfold... 4 4 Avrenningsområder... 5 5 Nye, permanente tiltak for oppsamling av avisingskjemikalier... 7 6 Miljøovervåkning... 8 7 Avising av baner... 9 7.1 Generelt... 9 7.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier... 10 7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk... 10 7.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak... 11 8 Avising av fly... 11 8.1 Generelt... 11 8.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier... 12 8.3 Eksisterende tillatelse og forbruk... 12 9 Beregning av organisk belastning forårsaket av avisingskjemikalier... 12 10 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem... 15 11 Oljeutskillere... 15 11.1 Generelt... 15 12 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen... 15 12.1 Avinors miljømål 2016-2020... 15 12.2 Miljøstyringssystem... 16 12.3 Beredskap mot akutt forurensning... 16 12.4 Eksterne aktører ved lufthavnen... 16 12.5 Avfallshåndtering... 16 12.6 Miljørisikoanalyse... 17 Vedlegg: 1. Rapport Biologisk mangfold ved Førde lufthamn, Miljøfaglig Utredning 2014. 2. Førde lufthamn, nytt driftsbygg med VA-prosjekt. Forprosjektrapport 2017. 3. Miljøovervåkningsprogram for Førde lufthamn. 4. Datablad, baneavisingskjemikalier, hvorav Vedlegg 5A gjelder Aviform S-solid og Vedlegg 5B gjelder Aviform L50. 5. Datablad, flyavisingskjemikalie. 6. Regneark for beregning av organisk belastning grunnet avisingskjemikalier. 7. Avinors interne instruks for bruk og utslipp av slukkemidler. 8. Datablad, Moussol slukkeskum. 9. Krisehåndteringsplan, hvorav 9A er lokal krisehåndteringsplan for Førde lufthavn og 9B er Avinors tiltakskort for ytre miljø. 10. Avfallsplan for lufthavnen. 11. Miljørisikoanalyse for Førde lufthamn. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 3 av 17

1 Sammendrag og bakgrunn for søknaden Eksisterende utslippstillatelse for Førde lufthamn Bringeland ble revidert i 2014, i forbindelse med etablering av avisingsplattform med oppsamling av glykolholdig overvann. Denne tillatelsen setter grenser for tillatt forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, samt stiller krav til dokumentasjon om oppsamling av glykol brukt til flyavising. Avinor AS v/ Førde lufthamn har i avisingssesongene 2015-2016 og 2016-2017 hatt dispensasjon fra enkelte av kravene satt i utslippstillatelsen. Før avisingssesongen 2017-2018 ønsker både Avinor og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane at en endring i utslippstillatelsen for Førde lufthamn skal omsøkes. Avinor har de siste sesongene sett at det er vanskelig å kunne dokumentere hvor stor andel av forbrukt glykol som blir samlet opp i oppsamlingstank, og ønsker derfor bortfall fra kravet om dokumentasjon av oppsamlingsgrad i utslippstillatelsen. Dette er beskrevet i kapittel 9. Videre regulerer ikke gjeldende tillatelse utslipp i forbindelse med lovpålagte månedlige tester av skumkanoner. Avinor søker om å få tillatelse til påkrevet månedlig testing av skumkanoner, siden dette kan medføre utslipp til naturmiljøet. Dette er beskrevet i kapittel 10. Avinor ved Førde lufthamn søker, i henhold til kap. 3 11 i Forurensningsloven, om permanent tillatelse til følgende: 1. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 11000 kg KOF pr. år. Omtalt i kap. 7.4. 2. Videreføring av dagens tillatelse til forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende 11000 liter 100 % glykol pr. år. Omtalt i kap. 8.4. 3. Bortfall fra krav om dokumentasjon av oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier, vilkår 3.4 i eksisterende tillatelse. Omtalt i kap. 9. 4. Avinor søker om tillatelse til månedlig testing av skumkanoner ved lufthavnen. Omtalt i kap. 10. Det søkes om tillatelse til ovenfor nevnte forbruk og aktiviteter fra og med avisingssesongen 2017-2018. 2 Opplysninger om søkerbedrift Søker: Lufthavn: Adresse: Kontaktperson: Avinor AS Førde lufthamn Bringeland 6977 Bygstad Telefon: 67 03 19 33 Org.nummer: 985 198 292 Kjell Otto Gjesdal (lufthavnsjef) Kontaktadresse: post@avinor.no 3 Biologisk mangfold Biologisk mangfold ved Førde lufthamn ble kartlagt i 2013 av Miljøfaglig Utredning. På bakgrunn av feltundersøkelsen ble det utarbeidet et enkelt notat. Notatet er vedlagt (Vedlegg 1). Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 4 av 17

Det er ikke registrert verdifulle naturtyper eller sårbare arter innenfor lufthavnsområdet. Det ble kun registrert én ny viltlokalitet utenfor lufthavnens gjerder i nord. Figur 1. Det er ikke registrert viktige eller sårbare naturtyper eller arter innenfor lufthavnens område. Det er imidlertid registrert et beite- og yngleområde utenfor lufthavnens område i nord (lys brun skravering). Området er ansett som «viktig» (B). 4 Avrenningsområder Lokaliteter som medfører avrenning fra lufthavnområdet er vist i Figur 2. Avrenning fra flyavising ble frem til 2013 ført ubehandlet til nærliggende små bekker og myrområder. Da ble det bygget en egen avisingsplattform med tilhørende tett tank for oppsamling av glykol brukt til avising av fly. Plattformen er etablert med tett dekke, og avisingskjemikalier (glykol) samles opp gjennom en slukrekke nord for flyavisingsområdet og føres til tett tank. Når glykoltanken er full, suges oppsamlet glykolholdig vann opp og kjøres med bil til kommunal avløpsledning ved Kapstad og slippes ut i Dalsfjorden via kommunal utslippsledning. Det er innhentet avtale med Gaular kommune om transport og påslipp av glykolholdig vann til Dalsfjorden. Utslippet fra kommunal ledning skjer på rundt 10 meters dyp i Kapstadvika, på nordsiden av fjorden. For å hindre spredning av glykol fra brøytet snø, brøytes som en prøveordning glykolholdig snø til væsketette containere som tømmes ved kai i Kapstadvika. Containerne står plassert vest for verksted/vaskehall. Ren snø brøytes hovedsakelig til snødeponi som ikke har tett dekke øst for oppstillingsplass, merket med blå sirkel på Figur 2. Smeltevann infiltrerer i grunnen på dette området. Avrenning herfra skjer til det sårbare myrområdet øst for terminalbygget. Området fra oppstillingsplass og sørvestover mot Widerøe-hangar brøytes til et mindre snødeponi mot vest (også markert med blå sirkel i figur). Kjemikalier brukt til baneavising (per tid formiatholdige produkter) vil i hovedsak brøytes av rullebanen i 5-50 meters bredde og renne av på terrenget og infiltrere i grunnen. Noe vil også kunne fanges opp av overvannssystemet vest for terminalbygget langs rullebanens sørlige side. Det estimeres at overvannssystemet her fanger opp noe over halvparten av avrenningen fra denne delen av rullebanen (sørsiden av vestlig rullebanedel). Vanligvis vil snø først brøytes langs kanten av Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 5 av 17

rullebanen (ca. 0-5 m avstand) til det blir for mye og snøen freses ut til ca. 50-60 m avstand fra rullebanen. Det vil derfor være høyest belastning av avisingskjemikalier i et belte 0-5 m fra rullebanen. På den vestre delen av terminalområdet er det verksteddrift og vaskehall. Overvann fra dette området føres via en oljeutskiller (OU1) før det infiltreres i grunnen. Nedgravd tank for oppsamling av glykol fra flyavising Snødeponi Avisingsplattform Verksted/ vaskehall Snødeponier ved svært mye snø 3 x containere for glykolholdig snø Biovac-anlegg Figur 2. Førde lufthamn med lokaliteter som medfører avrenning til resipienter. Dalsfjorden er endelig resipient for både avrenning og utslipp fra Førde lufthamn. Glykolholdig vann føres til kommunal ledning med utslipp i Dalsfjorden, mens glykolholdig snø slippes til Dalsfjorden fra kai i Kappstadvika. Alle bekkene som mottar vann fra lufthavnens område ender opp i Gjøsetelva, eller lenger nedstrøms i Storelva, som igjen ender opp i Dalsfjorden. Dalsfjorden er en lang og smal terskelfjord med flere innsnevringer og terskler innover fjorden. Strømningsforholdene i fjorden er sannsynligvis påvirket av utløpet av flere elver innerst i fjorden. Ved Kapstad er fjorden mellom 20-40 m dyp, og den er gradvis dypere utover fjorden. Områdene omkring lufthavnen er hovedsakelig myr- og våtmarksområder, men også noen masseutfylte områder vest på lufthavnen med relativt grove og mektige løsmasser. Alle drenerer til de omkringliggende bekkesystemene. Myrområdet øst for terminalbygget på lufthavnen er primærresipienten for avrenning fra lufthavnen. Dette våtmarksområdet har begrenset kapasitet til nedbrytning av kjemikalier, og avrenning fra flyavisingsområdet og snødeponi kan overskride tålegrensen i dette området slik forholdene er i dag. Grunnvannstanden i myrområdet er høy og det er liten eller ingen umettet sone og dermed lite eller ingen oksygen tilgjengelig til nedbrytning av avisingskjemikalier. På tross av nytt oppsamlingssystem vil det fremdeles skje noe kjemikalieavrenning fra lufthavnen, hovedsakelig fra snødeponi. Noe vann drenerer i grunnen og renner mot sør og sørvest, og kommer ut som et kildeutspring sør for hangaren og ved fyllingsfoten sør for rullebanens vestre ende. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 6 av 17

Oppsamlingstank glykolholdig overvann Snødeponi Figur 3. Observerte avrenningsretninger på terminalområdet vist med blå piler. Ved lufthavnen er det satt i gang flere tiltak for å redusere både forbruk og avrenning av flyavisingskjemikalier. Dette basert på et ønske om å minimere mulig påvirkning på resipienter i form av høy organisk belastning. De praktiske tiltakene består i følgende: Søke å redusere mengden glykol per avising. Dette gjøres ved først å fjerne snø og is med varmt vann, før det blir brukt en prop mix-metode ved selve flyavisingen, dvs. en blanding 50:50 med vann og glykol for flyavising. Mengde glykol er avhengig av værforhold, men denne metoden bidrar til å redusere forbruket av glykol betraktelig. Det er imidlertid kapteinen i hvert enkelt fly som har siste ordet med tanke på mengde kjemikalier som skal benyttes og hvor mye av flyet som skal avises. Overnattende fly settes i hangar om natten. Dette reduserer behovet for fjerning av snø og is. Ved snøfall skal det etterstrebes å fjerne mest mulig snø før avising er nødvendig slik at størst mulig volum av snøen forblir ren. Widerøes mannskap som utfører avising gjennomgår egen opplæring i disse tiltakene. Fokusere på å skille mellom ren snø og forurenset snø og unngå så langt det er mulig å blande disse. Forurenset snø skal til tett oppsamlingscontainer. 5 Nye, permanente tiltak for oppsamling av avisingskjemikalier Erfaringer fra de siste tre vintersesongene har vist at eksisterende oppsamlingstank for glykolholdig overvann fra avisingsplattformen på 12 m 3 er for liten til sitt formål. Denne må dermed tømmes svært ofte. Videre er løsningen med containere for oppsamling av glykolforurenset snø ikke ideell. Containerne er små, de er ikke overbygget slik at de dermed fylles opp av nedbør, og de må tømmes når de er halvfulle for ikke å søle under transport. Avinor har gjennomført et forprosjekt som i august 2017 ble vedtatt i Avinors styringsgruppe. På bakgrunn av prosjektets størrelse må dette også opp til behandling i Avinors prosjektkomité, dato for behandling er 12. oktober 2017. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 7 av 17

Prosjektet omhandler bygging av nytt driftsbygg, snølager med oppsamling av glykolholdig smeltevann, samt en 30 m 3 stor tank for oppbevaring av glykolforurenset smeltevann/vann, se Figur 4. I tillegg vil endringer i VA-nettet gjennomføres for å kunne tilknyttes en ny kommunal avløpsledning som planlegges å foreligge i 2019. Da vil tanken for glykolholdig vann kunne kobles direkte til avløpsnettet fremfor å fraktes med tankbiler til sjø. Eksisterende tank på 12 m 3 for oppsamling av glykolholdig vann fra avisingsplattform skal bli liggende der den er i dag, men den skal kobles slik at vannet føres videre til den store tanken på 30 m 3. Forprosjektrapporten ligger som Vedlegg 2. Figur 4. Systemskisse som angir VA-anlegg og nye installasjoner planlagt i forprosjekt. 6 Miljøovervåkning Prøvetaking av vann i utslipp og resipienter har blitt gjennomført siden 2010 iht. det til enhver tids gjeldende miljøovervåkningsprogram (MOV-program) for Førde lufthamn. Dette programmet ble revidert i 2016 og har vært gjeldende fra og med avisingssesongen 2016-2017 (Vedlegg 3). Hensikten med overvåkningsprogrammet er å dokumentere avrenning av avisingskjemikalier og eventuell miljøpåvirkning av kjemikaliene på resipientene. Overvåkningen skal også dokumentere behov for og effekter av eventuelle fremtidige tiltak ved lufthavnen. Miljøovervåkningsprogrammet inkluderer stikkprøvetaking av vann i tolv prøvepunkter, hvorav to er nyopprettede miljøbrønner, samt kontinuerlig logging og blandprøvetaking i ett punkt. I tillegg undersøkes to punkter i Dalsfjorden for makrofauna og oksygennivå, og tre nærliggende bekker øst og vest for lufthavnen for økologisk status (sparkeprøver). Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 8 av 17

Overvåkningsprogrammet er lagt opp slik at det tas prøver før avisingssesongen starter, i løpet av avisingssesongen og etter at sesongen er avsluttet. Prøvetaking i løpet av sesongen skal da gjennomføres i perioder med høyt forbruk av avisingskjemikalier og høy avrenning. På denne måten kan en eventuell endring i avrenning og resipienter registreres gjennom sesongen, samt at avrenning under perioder med høyt forbruk av avisingskjemikalier dokumenteres. Figur 5. Prøvetakingspunkter som er inkludert i MOV-programmet for Førde lufthamn. Blå punkter overvåker avrenning av avisingskjemikalier, rødt punkt overvåker avrenning av PFAS og gult overvåker effekten av oljeutskiller tilknyttet driftsbygningen. Det gjeldende miljøovervåkningsprogrammet ble etablert midt i avisingssesongen 2016-2017 da det ble etablert tre nye prøvepunkter denne sesongen (to miljøbrønner samt ett punkt i bekk, alle tre nedstrøms snødeponi). Programmet vil gi dokumentasjon på om, og i hvilken grad, resipientene påvirkes av kjemikalieforbruk ved lufthavnen og om de tar seg inn igjen mellomavisingssesongene. Programmet revideres fortløpende dersom resultatene eller forholdene ved lufthavnen skulle tilsi at det er behov for dette. Det er planlagt revidering av miljøovervåkningsprogrammet i forbindelse med søknad om ny utslippstillatelse. 7 Avising av baner 7.1 Generelt Det søkes ikke om endring av tillatt forbruk av baneavisingskjemikalier, men en videreføring av dagens tillatelse. For å ha sikre avgangs- og landingsforhold må rullebaner være rengjorte og ha tilfredsstillende friksjon. For å oppnå dette under vinterdrift benytter Førde lufthamn baneavisingskjemikalier i tillegg til brøyting, børsting og fresing. Ved Avinors lufthavner benyttes det i dag formiatbaserte Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 9 av 17

kg KOF baneavisingskjemikalier i fast (granulat) og flytende form, samt sand. Flytende formiat utgjør en noe lavere organisk belastning enn granulatet. Deres egenskaper vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 1. Disse tallene benyttes som grunnlag ved beregning av organisk belastning i kap. 9. Tabell 1. Organisk belastning fra baneavisingskjemikalier. Navn Type Organisk belastning Kommentar Aviform Solid Fast stoff av granulert natriumformiat 0,23 kg KOF pr. kg Benyttes på rullebanen ved Førde lufthamn. Aviform L50 Flytende, 50% kaliumformiat 0,13 kg KOF pr. liter Benyttes på rullebanen ved Førde lufthamn. Formiat er et organisk salt uten miljøfarlige tilsetningsstoffer. Det er biologisk nedbrytbart og brytes raskt ned i naturen. Den organiske belastningen er også betydelig mindre enn ved bruk av urea, som ble benyttet tidligere. Se også datablad i Vedlegg 4A og 4B. Avinor inngår jevnlig sentrale rammeavtaler for innkjøp av baneavisingskjemikalier. Valg av kjemikalier blir bl.a. gjort på grunnlag av de tilgjengelige kjemikaliers operative og miljømessige egenskaper. Avinor vil ikke benytte baneavisingskjemikalier med giftige tilsetningsstoffer, og forholder seg til substitusjonsplikten. 7.2 Avrenning av baneavisingskjemikalier På Førde lufthamn benyttes det baneavisingskjemikalier på rullebane og oppstillingsplass. For øvrig er avrenningen av baneavisingskjemikalier beskrevet i kapittel 4. 7.3 Eksisterende tillatelse og forbruk I henhold til dagens utslippstillatelse har Førde lufthamn anledning til å ha et forbruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende 11000 kg KOF/år. Forbruket de siste årene har imidlertid vært betydelig lavere, som vist i Figur 6. Forbruk av baneavisingskjemikalier 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 per august År Tillatelse Figur 6. Forbruk av baneavisingskjemikalier de fem siste årene, målt som kg KOF, sammenlignet med tillatt mengde. Det høyeste forbruket av baneavisingskjemikalier de siste fem år var i 2015 da forbruket var på 3562 kg KOF, dvs. ca. 32 % av tillatt mengde. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 10 av 17

7.4 Omsøkt mengde og eventuelle avbøtende tiltak Som vist i kap. 7.3 benyttes det lite baneavisingskjemikalier ved Førde lufthamn. Det søkes ikke om en økning av tillatt forbruk, men en videreføring av eksisterende tillatte forbruk på 11000 kg KOF per år. Det er fremdeles ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som organisk belastning i kg KOF, slik at den gir rom for fleksibilitet ved inngåelse av nye rammeavtaler med leverandør. 8 Avising av fly 8.1 Generelt Det søkes ikke om endring av tillatt forbruk av flyavisingskjemikalier, men en videreføring av dagens tillatelse. Av sikkerhetsmessige grunner må snø og is fjernes fra flyene før de tar av. Ved behov avises derfor flyene med en glykolbasert væske før de tar av. Det er handlingsselskapene som utfører avisingen etter anmodning fra piloten og på oppdrag fra flyselskapene. Ved Førde lufthamn utføres det normalt ikke preventiv avising. Ved vanlig avising renner mesteparten av kjemikaliene av flyene der de står, mens ved preventiv avising blir kjemikaliene hengende på flykroppen da de skal hindre at snø og is dannes og setter seg på flykroppen. Til avising av fly benytter Førde lufthamn, som øvrige av Avinors lufthavner, et produkt som er glykolbasert (polypropylenglykol, heretter omtalt som p-glykol eller bare glykol). Dette er Safewing MPI 1938 Ecoplus (80) (Type I). Se datablad i Vedlegg 5. Kjemikaliet inneholder en type tilsetningsstoff, i noe ulik mengde. Dette stoffet er et etoksilat og kan være giftig for vannlevende organismer. Det opptrer imidlertid i så lave konsentrasjoner at de ikke er merkepliktige, og er også lett biologisk nedbrytbart. For tiden finnes det ikke flyavisingsvæsker uten giftige tilsetningsstoffer, men mengden og antall tilsetningsstoffer er redusert de siste årene, og det mest giftige stoffet er fjernet fra avisingskjemikaliene. Avinor forholder seg fortløpende til substitusjonsplikten og stiller også krav til flyselskapene om innkjøp av de miljømessig mest gunstige avisingskjemikaliene. Dersom det pga. av forhold utenfor Avinors påvirkningsmulighet skulle bli behov for å benytte kjemikalier med dårligere miljøegenskaper, vil Avinor varsle forurensningsmyndighetene om dette. Det er ønskelig at en utslippstillatelse ikke knyttes opp mot ett bestemt produkt, men som 100% glykol eller organisk belastning, slik at den gir rom for fleksibilitet. Det er også ønskelig med en tillatelse som omhandler forbruk og ikke utslipp, slik at de brukte mengder kan sammenlignes direkte mot utslippstillatelsen. Ut fra omsøkt forbruk er utslipp til resipient beregnet (Vedlegg 6). Glykol utgjør en høyere organisk belastning pr. enhet enn formiat. Deres egenskaper vist i kjemisk oksygenforbruk (KOF) er vist i Tabell 2, og danner grunnlaget for beregning av organisk belastning i kap. 9. Tabell 2. Organisk belastning fra flyavisingskjemikalier presentert ved 100 % glykol og KOF. Navn Organisk belastning 100% glykol 1,69 kg KOF pr. liter Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 11 av 17

100% liter glykol 8.2 Avrenning av flyavisingskjemikalier Generelt antas at mesteparten av flyavisingsvæsken som benyttes faller av på avisingsplattformen der flyene avises. Hvor mye som faller av avhenger av typen avising og værforhold, men erfaring fra Oslo lufthavn tilsier at en del kjemikalier henger igjen på flyene og faller av flyet under taksing og take-off (og drenerer videre til overvannssystem og grunnen), mens noe følger flyet ut og spres diffust over et større område. Take off-retningen påvirker hvordan avisingskjemikaliene spres langs rullebanen ved taksing. Ved Førde lufthamn er det anslått at 80 % av flyene tar av mot vest og 20 % mot øst vinterstid. For øvrig er avrenningen av flyavisingskjemikalier beskrevet i kapittel 5. 8.3 Eksisterende tillatelse og forbruk I henhold til gjeldende utslippstillatelse har lufthavnen en ramme for utslipp av 11000 liter 100 % glykol pr. sesong. Det har i løpet av de fem siste årene ikke vært noen overskridelser av tillatelsen, men forbruket i 2015 lå tett oppunder (10904 liter 100 % glykol), se Figur 7. Forbruk i 2017 t.o.m. august er også inkludert i oversikten. Forbruk av flyavisingskjemikalier 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 per august År Tillatelse Figur 7. Forbruk av flyavisingskjemikalier sammenlignet med gjeldende tillatelse de fem siste årene ved Førde lufthamn. Forbruket avhenger av nedbørs- og temperaturforhold og varierer derfor betydelig fra sesong til sesong. 9 Beregning av organisk belastning forårsaket av avisingskjemikalier Organisk belastning er en teoretisk beregning av hvor mye avisingskjemikalier som kan slippes ut uten at den antatte nedbrytningskapasiteten i grunnen overskrides. Blir denne overskredet vil det kunne medføre en opphopning av kjemikalier og nedbrytningsprodukter av disse i grunnen og en mulig spredning til nærliggende resipienter. Tålegrensen for grunnen ved Førde lufthamn er antatt å være 0,6 kg KOF/år*m 2 de nærmeste 5 meterne fra rullebanekant, samt i området sør for rullebanen. I områdene 5-50 meter fra rullebanekant er nedbrytningskapasiteten antatt å være 0,2 kg KOF/år*m 2. Dette er relativt lavt, og er grunnet de omfattende myrområdene rundt lufthavnen/rullebane. Her er det sannsynligvis lavere kapasitet til nedbrytning av avisingskjemikalier. Deler av snødeponiet ligger også i et myrområde, og et gjennomsnitt for nedbrytningskapasiteten på deponiet er satt til 0,3 kg KOF/år*m 2. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 12 av 17

For å sammenligne den antatte tålegrensen i grunnen med det utslippet som finner sted, har Avinor utarbeidet et excel-basert beregningsverktøy. Dette verktøyet tar utgangspunkt i et antatt avrenningsmønster og påfølgende infiltrasjon i grunnen langs rullebanen. For en konservativ beregning er det lagt inn maks forbruk av både fly- og baneavising. I virkeligheten vil en slik situasjon sjelden finne sted. Beregningene baserer seg på avrenningsmønsteret som er beskrevet i kapittel 4 og selve excelberegningene er vist i Vedlegg 6. I de tilfeller hvor avisingskjemikaliene slippes rett ut til resipientene via overvannssystemet, er det gjort en beregning på hvor mange kg KOF som slippes ut per år. I beregningsverktøyet er det brukt et fordelingsmønster for avrenning av kjemikalier, basert på erfaring fra Oslo lufthavn ved bruk av såkalt type 1-væske. Dette er tall det er vanskelig å verifisere, da kjemikaliene brytes ned i ulik grad basert på værforholdene (nedbør og temperaturer), men tallene er likevel benyttet for å kunne gjøre beregningen. Med dette forbeholdet antas generelt at av den totale mengde flyavisingsvæske som benyttes, faller 75% av flyet der det avises. Disse kjemikaliene vil da enten drenere direkte via sluk til oppsamlingstank eller de vil brøytes med snø til snødeponiet og drenere derfra til tanken. I situasjoner med sterk vind vil flymaskinen måtte plasseres opp mot vinden, noe som kan medføre at glykolholdig overvann renner av utenfor oppsamlingssystemet. Av de gjenværende kjemikaliene vil ca. 15 % falle av flyet under taksing og take-off. De resterende 10% følger flyet ut og spres diffust over et større område. Dette tas ikke hensyn til i beregningene av hva som spres fra lufthavnen til de omkringliggende resipientene, og det er derfor 15% av total mengde kjemikaliebruk som benyttes i beregningene. Totalt har Førde lufthamn tillatelse til å benytte baneavisingskjemikalier tilsvarende 11000 kg KOF/år. Dette forbruket er tatt inn i beregningene, fordelt over rullebanen på samme måte som glykol, bortsett fra at belastningen er jevn, da den ikke er avhengig av flyets take-offretning. På grunn av fallforholdene, overvannsnettets utbredelse samt antatt størst belastning, er avrenning fra rullebanen inndelt i åtte områder. Nord-vest, sør-vest, nord-øst og sør-øst i avstander på 0-5 meter fra rullebanekant og 5-50 meter fra rullbanekant. Utdrag fra beregningene er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Tabell 3. Organisk belastning for de ulike arealene på lufthavnen sammenlignet med antatt nedbrytingskapasitet. Avrenningsområder Kg KOF Areal (m 2 ) Organisk belastning infiltrasjon (kg KOF/m 2 *år) Nedbrytningskapasitet (kg KOF/m 2 *år) Infiltrasjon taksebane 0-15 m (formiat) 880 2850 0,309 0,3 Infiltrasjon sør-vest 0-5 m 869 3790 0,229 0,6 Infiltrasjon nord-vest 0-5 m 2174 3790 0,574 0,6 Infiltrasjon sør-øst 0-5 m 999 2015 0,496 0,6 Infiltrasjon nord-øst 0-5 m 999 2015 0,496 0,6 Infiltrasjon sør-vest 5-50 m 869 34110 0,025 0,2 Infiltrasjon nord-vest 5-50 m 2174 34110 0,064 0,2 Infiltrasjon sør-øst 5-50 m 999 18135 0,055 0,2 Infiltrasjon nord-øst 5-50 m 999 18135 0,055 0,2 Snødeponi 697 3500 0,199 0,3 Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 13 av 17

Tabell 4. Organisk belastning mot OV-nett og til sjø. Avrenningsområder Organisk belastning OV-nett og sjø (kg KOF/år) OV-nett mot vest (til bekk fra Djupedalsvatnet) 2828 Fraktes for utslipp i sjø 13245 Beregningene tilsier at den organiske belastningen på arealene som mottar avisingskjemikalier ikke vil overskride den teoretiske tålegrensen i grunnen annet enn i området rundt oppstillingsplass (som inkluderer deler av snødeponiet). Beregningene har imidlertid tatt utgangspunkt i at forbruket av formiat har vært maksimalt av det som er tillatt. Det har imidlertid de siste fem årene ikke blitt brukt mer enn 32 % av gjeldende tillatte mengde baneavisingskjemikalier. Belastningen av avisingskjemikalier på lufthavnens sidearealer vil dermed trolig ikke bli så høy som beregningene tilsier (i hvert fall ikke med dagens forutsetninger som antall flyavganger, kjemikalietyper, værforhold, etc.). Miljøovervåkningsprogrammet viser at det påvises glykol/formiat i vannresipienter og grunn i løpet av avisingssesongen og at det dermed er en påvirkning. Imidlertid tar naturen seg inn igjen i løpet av sommerhalvåret slik at påvirkningen på resipientene ikke er permanent. Så lenge resipientene tilbakestiller seg til naturtilstand mellom avisingssesongene, anses altså gjeldende tillatte mengder avisingskjemikalier ikke å gi uakseptable negative miljøkonsekvenser. Den største punktbelastningen av avisingskjemikalier og oksygenforbruk er i sjøen som mottar glykolholdig vann fra oppsamlingstanken. Sjøen vil også motta noe snø/smeltevann med glykol i løpet av vintersesongen Beregningen av fordeling av kjemikalieholdig overvann som er gjort er kun teoretisk, og KOF-bidraget er urealistisk høyt pga. det lave forbruket av baneavisingskjemikalier sammenlignet med tillatelsen. Tilstanden i resipientene må likevel følges opp ved prøvetaking og kontinuerlig logging av oksygen. Kravet i eksisterende utslippstillatelse om dokumentasjon på oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier er ikke realistisk å oppfylle. Som nevnt foran vil nedbrytningen av kjemikalier begynne med det samme disse er frigitt/i bruk. Ekstern påvirkning fra vind, temperatur, nedbør etc. fører i tillegg til ulik nedbrytningshastighet. Nedbryting vil også skje inne i oppsamlingstanken. Å konkludere med en oppsamlingsgrad av kg KOF ut av det som opprinnelig er benyttet vil dermed ikke bli riktig. Avinor mener derfor det vil være mer hensiktsmessig å følge med på belastningen på omkringliggende miljø gjennom oksygenmålinger og prøvetaking som er gitt i gjeldende miljøovervåkningsprogram (Vedlegg 3). Punkt 1: Avinor søker om en videreføring av eksisterende tillatelse til forbruk på 11000 kg KOF per år. Punkt 2: Avinor søker om en videreføring av eksisterende tillatelse til forbruk på 11000 liter 100 % glykol per år. Punkt 3: Avinor v/førde lufthamn søker om bortfall fra kravet om dokumentasjon av oppsamlingsgrad av avisingskjemikalier i eksisterende tillatelse. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 14 av 17

10 Utslipp fra pålagte tester av skumpumpesystem Førde lufthamn har ikke aktivt brannøvingsfelt og utfører derfor ikke varme øvelser lokalt. Lufthavnens personell utfører de pålagte øvelsene ved Florø lufthavn. Bestemmelser for sivil luftfart krever imidlertid kontinuerlig kontroll og vedlikehold av utrykningskjøretøyene. Dette innebærer bl.a. at brannbil må prøvekjøre skumpumpesystem og slanger minst én gang pr. måned. I tillegg skal pulveraggregatet montert på utrykningskjøretøyet utløses en gang pr. år, tømmes helt og rengjøres. Avinor har utarbeidet en egen prosedyre for dette (Vedlegg 7). Ved Førde lufthamn utføres testing av skumpumpesystem (skumkanoner) på avisingsplattformen med avrenning til oppsamlingstank for glykolholdig overvann. Pulveraggregatet tømmes inne og pulveret suges opp og leveres til Retura. Pulver fra pulveraggregatet inneholder ikke miljøskadelige stoffer. Avinor benytter i dag brannslukkingsskummet Moussol på sine utrykningskjøretøyer, se datablad i Vedlegg 8. Dette skummet er betydelig mer miljøvennlig enn det tidligere benyttede AFFF, og dette var også et viktig tildelingskriterium ved inngåelse av kontrakt med leverandøren. Moussol inneholder bl.a. monoetylenglykol, og miljøbelastningen er hovedsakelig i form av organisk belastning (KOF). Skummet inneholder ikke PFAS-forbindelser. Ved test av skumkanoner er det en meget begrenset mengde skumkonsentrat som slippes ut. Skummet fortynnes med vann til en løsning med kun 3 % konsentrat og inneholder da 14 g KOF pr. liter løsning, og totalt benyttes ca. 25-30 liter utblandet væske. Totalt ca. 280-420 g KOF per test. Eksisterende tillatelse regulerer ikke skumtesting. Avinor ønsker å ha dette inkludert i sin utslippstillatelse, da aktiviteten medfører utslipp. Pkt. 4: Avinor v/førde lufthamn søker om tillatelse til månedlig testing av skumkanoner ved lufthavnen. 11 Oljeutskillere 11.1 Generelt Førde lufthamn har én oljeutskiller, og denne er tilknyttet driftsbygningen. Vannet fra denne ledes til infiltrasjon i grunnen. For prøvetaking av oljeutskilleren, se kapittel 6 som omhandler miljøovervåkingen på lufthavnen. 12 Øvrig informasjon om Avinor og forholdene ved lufthavnen 12.1 Avinors miljømål 2016-2020 Konsernledelsen i Avinor har vedtatt følgende prioriterte miljømål for perioden 2016-2020: Klima: Avinor skal innen 2020 halvere egne totale kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012, og bidra til å redusere klimagassutslipp fra tilbringertjenesten og flytrafikken. Støy: Avinor skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen (fra fly- og helikoptertrafikk) for bosatte i lufthavnenes nærområder. Vann og grunn: Aktiviteter ved Avinors lufthavner skal ikke medføre ny grunnforurensning eller redusert miljøtilstand i vannmiljø. Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 15 av 17

12.2 Miljøstyringssystem I forbindelse med prosessorientering av Avinors styringssystem er ny miljøstyring bygget opp etter ISO 14001. Miljøstyringen er integrert i den øvrige styringen. Avinor har allerede implementert ny miljøstyring lokalt ved om lag halvparten av lufthavnene, heriblant Førde, og arbeidet med implementering ved de siste lufthavnene pågår for fullt høsten 2017. Avinor har besluttet å sertifisere miljøstyringen og det operative miljøarbeidet etter ISO 14001:2015- standarden. Sertifiseringsrevisjoner ble gjennomført i desember 2016 for en gruppe med lufthavner, og det er forventet ytterligere innfasing av lufthavner i felles sertifikat i 2017 og 2018. 12.3 Beredskap mot akutt forurensning Førde lufthamn har en lokal krisehåndteringsplan ved utslipp eller funn av forurensning ved lufthavnen (Vedlegg 9A). Denne inkluderer varslingsplan med varslingsliste. I tillegg foreligger det for Avinors lufthavner et eget tiltakskort for Ytre miljø (Vedlegg 9B) som omhandler plan for beskyttelse av det ytre miljø med definisjoner av forurensning og aksjonsnivå, bekjempelse, tiltak, informasjonsberedskap og beredskapsmateriell ved søl/utslipp av kjemikalier. Ansatte i brann og redningstjenesten får opplæring i håndtering av akutt forurensning i sin grunnopplæring og i utrykningslederkurs. Repetisjon og øvelse i håndtering av akutt forurensning blir også gjennomført på oppdateringskurs. Alle ansatte i brann og redningstjenesten gjennomfører nå oppdateringskurs hvert fjerde år. Fra og med 2015 gjennomføres oppdateringskurs hvert andre år. Det gjennomføres også miljøøvelser lokalt ved lufthavnen der bakkemannskaper i enhet for Brann og redning øver på oppsamling av væske for å teste ut miljøhenger og utstyr for oppsamling av forurenset væske. Disse øvelsene utføres for alle mannskaper hvert halvår. 12.4 Eksterne aktører ved lufthavnen En rekke aktører ved lufthavnen har anlegg og utfører operasjoner med fare for operasjonelle og akutte utslipp til det ytre miljø. Dette kan typisk være utføring av avisning, oppbevaring av oljeprodukter, oppbevaring av flydrivstoff, fylling av drivstoff på fly, drift av verksted, oppbevaring av kjemikalier, avfallshåndtering osv. Ifølge Internkontrollforskriften og vanlige vilkår for utslippstillatelser skal hovedbedriften ha ansvaret for å samordne miljøarbeidet ved en virksomhet. For Avinors del betyr dette at lufthavnen bestemmer krav til utforming, drift og kontroll av fysiske anlegg, beredskap og andre aspekter knyttet til lufthavndriften, basert på lover, forskrifter, utslippstillatelser, interne krav og risikovurderinger. Disse kravene formidles til eksterne aktører i kontrakter og forskjellige samarbeidsfora som driftsmøter, beredskapsøvelser og særmøter. Én av de eksterne aktørene som driver sin virksomhet innenfor Førde lufthavns område, er Airlift/Svalift (Airlift er operatør og Svalift er eiendomsselskapet). Airlifts virksomhet skiller seg i så stor grad fra Avinors at Avinor ønsker at Airlift skal ivareta sine driftsforhold i egen utslippstillatelse. Videre er det også ønskelig at Widerøes Flyveselskap (WF) ivaretar sine utslipp i en egen utslippstillatelse. Dette gjelder deres utløp fra oljeutskiller samt avløpsvann som går til infiltrasjon i grunn på deres festetomt. Per i dag er dette regulert i Avinors utslippstillatelse. 12.5 Avfallshåndtering Avinor har inngått en landsdekkende rammeavtale for avfallshåndtering med Retura Norge. Avtalen innebærer økt fokus på kildesortering og forbedret avfallshåndtering. Ordningen setter krav til Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 16 av 17

omfattende og helhetlig rapportering av avfallsmengder, sorteringsgrad og klimagassutslipp relatert til avfallshåndteringen. Hver lufthavn har en lokal kontaktperson som er Returas representant. Retura skal bistå lufthavnen med planlegging av avfallshåndteringen på den enkelte lufthavn, leie og transport av utstyr, og henting av avfall. Det er laget en avfallsplan for hver lufthavn og det er inngått en lokal avtale på rutiner for henting av avfall, oversikt over utplassert utstyr, samt en overenskomst om priser for tjenester som ikke er forhandlet frem sentralt. Avfallsplan for lufthavnen er vist i Vedlegg 10. 12.6 Miljørisikoanalyse Det ble i mai 2017 gjennomført miljørisikoanalyse ved lufthavnen iht. Avinors mal for dette. Denne analysen vurderer sannsynlighet og risiko for at uønskede hendelser kan finne sted, og skal oppdateres årlig. Miljørisikoanalysen er vedlagt (Vedlegg 11). Utslippssøknad Førde lufthamn Bringeland 2017 Side 17 av 17