Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Phytoplasma i frukt Flavescence dorée vindruer European stone fruit yellows aprikos, fersken og andre i kirsebærslekten Pear decline pære Apple proliferation eller heksekost - eple
Heksekost i Norge Først registrert i 1996, men sannsynlig introdusert til Norge på 1970-tallet Økte registreringer fra 2010 Risikoanalyse av VKM i 2012 (Vitenskapskomiteen for mattrygghet) -> høy sannsynlighet for etablering, spredning og økonomiske konsekvenser
Overvåking og kartleggingsprosjekt (OK-program) Kartlegging i frukthager 500m fra planteskoler og kvistbanker i 2011-12 Konklusjon: Utbredt, latent smitte, infiserte kvistbanker, antatt insektvektor -> oppfølging av planteskoler, kvistbanker og nærområdene til planteskoler -> effektiv strategi (Blystad et al. 2012, 2013 Bioforsk Rapport 7 og 8)
Heksekost - symptomer Symptomer på skudd, blad, frukt og røtter Bilder av Olav Sørum
Heksekost - spredningsveier Via infisert plantemateriale Via sammenvoksing av røtter Via insektvektorer: Cacopsylla picta og C. melanoneura
Smitteopptak i insekt ( Jarausch) Heksekostsmitten må: 1. Overleve fordøyelsesenzymer 2. Gjennom tarmene 3. Bevege seg til spyttkjertlene 4. Oppformerer seg i spyttkjertlene til en viss konsentrasjon (!)
Hagtornsuger C. melanoneura www.britishbugs.org.uk www.britishbugs.org.uk www.flickr.com (Edland 2004 Grønn Kunnskap Nr. 4)
Cacopsylla picta (Gross et al. 2010 Ostbau weinbau) Viktigste vektor for heksekost i Europa Oppformerer phytoplasma mye raskere: -> overfører smitte både vår og sommer Ikke registrert i Norge, men i Finland
Kartlegging i 2013 Hardanger: Kvam, Ullensvang, Ulvik Sogn: Balestrand, Leikanger, Sogndal, Lærdal Telemark: Sauherad Buskerud: Lier Totalt 31 hager/lokaliteter - alle tidligere påvist heksekost Limfeller og bankeprøver
Antall hagtornsuger/prøve 10 20 30 40 Hagtornsuger i bankeprøver Hardanger Sogn
Hagtornsuger i bankeprøver (forts.) Lier, Buskerud Lier Bygdetun: 8 sugere Sauherad, Telemark (3-4 bankeprøver per lokalitet) Sagaplant: 20 sugere Naboer av Sagaplant: ca. 60 sugere/hage
Limfeller 4 uker i april-mai Kommune Lokalitet Dyrker Antall hagtornsuger Balestrand Målsnes Målsnes 64 Leikanger Njøs Graminor 138 Leikanger Fosshagen Fosshagen 13 Sogndal Ylvisåker Ylvisåker 9 Sogndal Slinde Lidal 17 Sogndal Sogndal Aaberge 8 Lærdal Ljøsne Mundal 45 Lærdal Lærdal Hjermann 70 Lier Lier Sørnes 180 Lier Lier Gilhuus 471
Positive sugere for heksekost Genetiske analyser: 31% positive (22 av 71) av disse 64% sterkt positive - Mange sterkt positive fra Leikanger Nord-Italia: 0-50% hagtornsugere positive Potensiell lokal og regional spredning av heksekost i Norge
Smitteforsøk i 2014 1. Opptak av smitte - smittede sugere fra felt (naturlig smitte) - sugere på smittede trær (nymfestadier i kontrollerte forhold) 2. Testing av overføring på unge trær i potter i kasser
Hva kan prosjektet oppnå? Situasjonen i Norge når det gjelder spredning av heksekost Hvilke genetiske varianter har vi av sugere og heksekost? Bekjempelse av sugere i forhold til spredning av heksekost? -> overvåkning med limfeller? -> Dimilin, Movento, Calypso sprøyting?
Forskningen på heksekost Utgjør en del av et 4-års prosjekt på plantekvalitet på eple og jordbær ledet av Anita Sønsteby (Bioforsk Apelsvoll) Finansiert av Norges Forskingsråd, Genressurssenteret, Norgro AS, Sagaplant AS og A. L. Gartnerhallen Samarbeidspartnere på heksekost: May Bente Brurberg, Nina Trandem og Dag-Ragnar Blystad (Bioforsk Plantehelse) Rosemarie Tedeschi (Torino, Italia) Barbara Jarausch (Agroscience, Tyskland) Stine Huseby, Gaute Myhren og Tone Gislerud (Norsk Landbruksrådgivning)
Takk!