STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Jo Stigen UiO, 2. oktober 2017
DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE Overtrådt gjerningsbeskrivelse Ingen straffrihetsgrunn Subjektiv skyld Strafferettslig tilregnelighet
PERSONLIGE FORUTSETNINGER FOR STRAFF 20 Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år b) psykotisk c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse
Hvorfor kreves strafferettslig tilregnelighet? Handlingen er jo uønsket? Straff forutsetter bebreidelse Den som har valgt å gjøre det gale; tidl. «skyldevne» Preventiv effekt? - Allmennprevensjon - Individualprevensjon
Utilregnelighet «stricto sensu» Psykose Psykisk utviklingshemming av høy grad Sterk bevissthetsforstyrrelse Alder legger til grunn utilregnelighet Under 15 år (varierer mellom land)
RETTSVIRKNINGEN AV PSYKOSE Kan tillegges ulike virkninger Forutsetning for straff: Norge og Finland Tas i betraktning i straffespørsmålet: Sverige
Mildere lidelse enn psykose kan gi straffnedsettelse Strl. 80(f): «på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk»
Psykose + psykisk utviklingshemming dekker det som tidligere ble kalt sinnssykdom Hva menes med psykotisk? Virkelighetsforstyrrelse Manglende evne til å vurdere forholdet til omverdenen, konsekvenser av handlinger Eks. Schizofreni, paranoia og maniskdepressiv lidelse
Se dog Rt. 2008 s. 549: A slo B «gjentatte ganger i hodet med en øks, og det oppstod flere brudd på hodeskallen og omfattende knusningsskader i hjernen. B døde to dager etter av skadene.» A handlet i rusutløst psykose som opphørte når den tokiske virkningen avtok.
«Jeg er enig med forsvareren i at når loven i 44 gjør straffri den som er psykotisk kan det umiddelbart fremstå som betenkelig å anse den som er psykotisk i medisinsk forstand, som bevisstløs eller bevissthetsforstyrret i de tilfellene psykosen skyldes rus og blir borte når ruspåvirkningen opphører.» [jf. ny lov 20 andre ledd] «Når jeg, til tross for legalitetsprinsippets sterke stilling i strafferetten, likevel finner å måtte akseptere dette, er det fordi det - som jeg har vist - er en lang tradisjon for at reglene er slik å forstå. Jeg legger også vekt på at det klart fremgår av forarbeidene til 1997-reformen at lovgiverne ikke ønsket at en straffbar handling begått under en forbigående endret bevissthet som er fremkalt av selvforskyldt rus, skal lede til straffrihet.»
Kjernen i psykosebegrepet er at «vedkommende mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen» Ot.prp. 87 (1993-94): «Det er i dag enighet blant psykiatere om at det som først og fremst kjennetegner en psykose, er at forholdet til virkeligheten i vesentlig grad er forstyrret. Evnen til å reagere adekvat på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontrollen over tanker, følelser og handlinger.»
Kreves en årsakssammenheng? Nei, diagnosen er avgjørende Men vedkommende kan jo ha handlet rasjonelt? Psykotiske og psykisk utviklingshemmede kan aldri straffes i Norge
Andenæs: «Er først den medisinske psykosediagnose på det rene, er dermed den strafferettslige utilregnelighet gitt, uten at det er nødvendig å stille spørsmålet om det er noen sammenheng mellom sykdommen og den straffbare handling.»
Et slags «frikort» Annerledes i Sverige Erstatningsansvar kan tenkes
Begrunnelse for at det ikke kreves årsakssammenheng: Man kan ikke være sikker på om årsaken er psykosen eller ikke Psykisk helsevern kan anvendes i stedet
Den norske læren er ikke uproblematisk - Ikke nødvendigvis heldig å kople den medisinske diagnosen og spørsmålet om straffansvar - Noen ganger mangler årsakssammenheng totalt
- Bør den medisinske diagnosen være avgjørende når poenget reelt sett er å vurdere om vedkommende «har skyldevne»? - Er det nødvendigvis sammenfall her? - Å bli erklært utilregnelig ikke nødvendigvis en «fordel» - en bagatell kan utløse store inngrep - blir «snytt» for soningen
Når må tilregnelighet foreligge? - I gjerningsøyeblikket - Hva hvis senere sinnssyk?
251. Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven 20 første ledd bokstav b til d kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven 62, tvungen omsorg etter straffeloven 63 eller om inndragning. Er det grunn til å anta at hindringen er av forbigående art, kan spørsmålet om tiltale stilles foreløpig i bero. Ellers innstilles forfølgingen.
459. Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
KRIMINELL LAVALDER 20 (a): «under 15 år» - men den enkeltes modenhet vil variere? - behov for en generell regel - kulturelle forskjeller
224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Etterforskningsplikten etter første ledd gjelder også der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet. Riksadvokaten kan gi retningslinjer om den nærmere gjennomføringen og om begrensninger i plikten. Har et barn som ikke er fylt 12 år, forøvet en ellers straffbar handling, kan det foretas så vel rettslig som utenrettslig etterforskning.
PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I HØY GRAD Ingen sykdom - en ervervet tilstand Tradisjonelt en grense omkring en IQ på 50 Rt. 1993 s. 487: IQ 50 (legemsbeskadigelse: blitt brukt som redskap) Strl. 63: Tvungen omsorg mulig
Nedsatt intelligens kan uansett også gi straffnedsettelse, jf. strl. 80(g): «på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet i lettere grad» Kan også påvirke bedømmingen av forsett og uaktsomhet
STERK BEVISSTHETSFORSTYRRELSE Ikke bare total koma Også en søvngjenger; hypnose Alvorlig febertilstand; epileptisk anfall Poenget er at man ikke kan kontrollere sine handlinger med bevisstheten
Fører til straffrihet uavhengig av om bevissthetsforstyrrelsen er selvforskyldt eller ikke Dog unntak for selvforskyldt rus; strl. 20 andre ledd
En mindre bevissthetsforstyrrelse kan gi straffnedsettelse: Strl. 80(h): «på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter 20 bokstav d. Er bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, gjelder dette likevel bare når særdeles formildende omstendigheter tilsier det»
Bevisbyrden angående psykose og bevisstløshet De sakkyndige konkluderer med ja/nei Gir samtidig uttrykk for eventuell tvil Retten må ta hensyn til tvilen Ikke så strengt beviskrav som når spørsmålet er om tiltalte foretok handlingen eller ikke?
Rt. 1979 s. 144: mindre enn «hevet over rimelig tvil» HR var «enig med lagmannen i at det ikke kan stilles samme krav til bevisets styrke som når det gjelder spørsmålet om bevis for at tiltalte har begått den handling som er angitt i tiltalebeslutningen. Men jeg er ikke uten videre enig med lagmannen i at en overvekt av sannsynlighet er tilstrekkelig. Skulle de rettspsykiatrisk sakkyndige komme til forskjellig konklusjon, må tiltalte etter min mening frifinnes for straff med mindre retten skulle finne at det ikke kan være noen rimelig tvil om at tiltalte var tilregnelig på gjerningstiden.»
NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Foreslår en revidering av prinsippene, men utgangspunktet er det samme: det medisinske prinsipp
Likevel: 1) Sakkyndige bør kun uttale seg om det medisinske spørsmålet 2) Foreslått tillegg til «psykose» : «tilstand som kan likestilles med psykose» Forstyrret tenkning / manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen Eks. diabetesrelatert tilstand, demens, delirium og dyssosiale lidelser Skal da mye til for straffrihet 3) Foreslått tillegg til utviklingshemming: «eller tilsvarende svakhet» for personer som senere i livet has blitt kraftig kognitivt svekket 4) Beviskravet foreslått som for andre straffbarhetsvilkår: hevet over rimelig tvil (tilnærmet?)
MERK altså at nedsatt tilregnelighet kan gi straffnedsettelse Strl. 80 (f): mindre psykisk lidelse (g): mindre psykisk utviklingshemming (h): mindre bevissthetsforstyrrelse
STRAFFANSVAR FOR RUSHANDLINGER Spesialregler for rus Rus er vanlig ved kriminalitet Hjernen fungerer ikke normalt Kriminalpolitiske grunner
Svært vanlig at gjerningspersonen er beruset Derfor er det et viktig spørsmål hvordan bevisstløshet som følge av rus skal vurderes Ikke bare alkohol Også kokain, morfin, heroin etc.
Rusen er regulert i to forbindelser i norsk strafferett 1) Tilregnelighet: strl. 20 2. ledd: «Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.» 2) Forsettskravet: strl. 25 3. ledd: «Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.»
Tilregnelighet ved rus Etter strl. 20(1) fører bevissthetsforstyrrelse ellers til straffrihet Men ikke ved selvforskyldt rus (2) 2005-loven opprettholdt 1902-lovens regel Moralske holdninger? Hva straffes gjerningspersonen egentlig for?
Bevisstløshet betyr jo at vedkommende ikke rår over sine handlinger? Man bebreides for att man frivillig har (sterkt) beruset seg Hva som siden måtte skje må man ta «på kjøpet»
Må være «selvforskyldt» Rt. 1978 s. 1121 En mann som kjørte bil etterat han hadde inntatt en overdose Vival ble i herredsretten frifunnet for overtredelse av vegtrafikkloven 22 første ledd, idet det ble antatt at overdosen var inntatt i bevisstløs tilstand.
Norsk strafferett skiller ikke mellom typisk og atypisk rus Typisk rus: gradvis nedsettelse av bevisstheten proporsjonalt med alkoholmengden Atypisk (patologisk) rus: kraftig overreaksjon I svensk rett regnes atypisk rus som en «allvarlig sinnestörning»
Rt. 1963 s. 46: En 38 år gammel, tidligere straffet skipsmaskinist hadde drept maskinmesteren og en byssegutt mens skipet lå i Osaka i Japan, og stukket førstestyrmannen med kniv. «Det er ikke noe holdepunkt for å sondre mellom typisk og atypisk rus.» Kan dog påvirke straffutmålingen: «Men etter min oppfatning må det ved bedømmelsen legges vesentlig vekt på at handlingene ble begått under en bevisstløshet som var en følge av en atypisk alkoholrus.»
Rt. 2008 s. 1393: En kvinne hadde i beruset tilstand hindret politi i å utføre sin tjeneste. Hun hadde frivillig drukket flere glass med vin, og drakk deretter uforvarende flere vodkablandede drinker i den tro at det var sitronbrus. «Om rusen har vært atypisk eller patologisk, spiller i utgangspunktet ingen rolle.» Det avgjørende er i stedet om rusen var «selvforskyldt»
Hva innebærer kravet om selvforskyldt? Nærmest at rusen er uaktsom at gjerningspersonen kan «lastes» Rt 1973 s. 1441: En 49 år gammel kontorsjef hadde tatt tabletter på grunn av angina pectoris og hevdet at han ikke husket noe fra han senere drakk en pjolter til han kom hjem og hadde i denne tilstand til kjørt bil. HR fant at det «var uaktsomt av A ikke å innse muligheten av at han kunne miste kontrollen over seg selv når han tok imot en dobbelt pjolter [i kombinasjon med tablettene]. Dette er tilstrekkelig til at den rus som ble følgen og eventuelt førte til bevisstløshet, må anses for selvforskyldt.»
Andenæs: «Selvforskyldt er rusen så snart det kan legges gjerningsmannen til last at han ble beruset, og det er tilfellet når han tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv.»
Utgangspunktet er at rusen er selvforskyldt med mindre særlige grunner foreligger disse kan variere: 1) Ikke-uaktsom uvitenhet om at man fikk i seg rusmiddel Rt. 1977 s. 644: Tiltalte som hadde kjørt med minst 0,5 promille, ble frifunnet i herredsretten. Det ble lagt til grunn at han på en restaurant hadde fått servert lime med vodka istedenfor bare lime, uten at det var uaktsomt av ham.
Rt. 1985 s. 736: 44-årig kvinne ble frifunnet for overtredelse av vegtrafikkloven 22 første ledd. Hun visste ikke at hun hadde fått i seg alkohol (vodka blandet med Solo), og det kunne heller ikke bebreides henne som uaktsomt at hun ikke forsto dette. Høyesterett forkastet påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen.
2) En beskjeden alkoholmengde har forårsaket betydelig forstyrrelse Rt. 1967 s. 688: «Dersom det fortærte alkoholkvantum hadde vært beskjedent, kunne det ha vært grunn til mer konkret å gå nærmere inn på om det her forelå særlige omstendigheter som kunne medføre at rusen ikke kunne betegnes som selvforskyldt.»
3) Kombinert virkning av alkohol + legemiddel (ikke uaktsomt) Rt. 1971 s. 1441: Alkohol + angina pectoris-medisin Rt. 1988 s. 254: Domfelte ble på sykehuset (da han var alkoholpåvirket) gitt medisin mot depresjon (Tegretol og Hibanil). Senere samme dag kjørte han hjem fra sykehuset og ble stanset for. Det kunne ikke utelukkes at medisinen kunne ha utløst en bevisstløshets- eller forvirringstilstand senere på dagen som vanskelig kunne sies å ha vært en følge av selvforskyldt rus.
Merk at straff kan settes ned etter strl. 80(h): «på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter 20 bokstav d. Er bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, gjelder dette likevel bare når særdeles formildende omstendigheter tilsier det»
Forsettsvurderingen ved rus 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.
Men 25(3): Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.
1902-loven: Forsettskrav i strl. 40 Faktisk villfarelse - 42(3) ledd Gamle 45 utelukket utilregnelighet ved selvforskyldt rus, men sa ikke hvordan rus påvirket skylden
Rt. 1934 s. 1096: slo fast at 45 betød at forsett skal fingeres I Rt. 1961 s. 547 fikk regelen sin nåværende form: gjerningspersonen skal vurderes hypotetisk som edru
Kodifisert i 1997; trådte i kraft i 2002 Vi stiller altså et hypotetisk spørsmål: Hva ville vedkommende ha tenkt og forstått som edru? Men: Hva ville gjerningspersonen ha oppfattet som edru Betyr det fortsatt en subjektiv vurdering?
Hvor sikker må man være i den hypotetiske vurderingen? EMK art 6(2) rimelig tvil må komme tiltalte til gode Må frifinnes hvis det ikke kan utelukkes at vedkommende ville ha vært i villfarelse også som edru
Klarer gjerningspersonen å reise tilstrekkelig tvil skal ikke anses for å ha handlet med forsett Var det andre forhold som kunne forklart villfarelsen; den stressende situasjonen?
Graden av beruselse er i prinsippet irrelevant Rt. 1961 s. 547: Forsøk på samleie med en kvinne som på grunn av cerebral parese var ute av stand til å motsette seg handlingen. HR: Jeg kan ikke se at det her er avgjørende betenkeligheter ved å forstå loven slik, at også beruselse som ikke har karakteren av bevisstløshet skal settes ut av betraktning som straffrihetsgrunn» Spørsmålet blir om det er årsakssammenheng: uvitenhet som følge av selvforskyldt rus, jf. 25(3)?
Visse begrensninger - subjektive overskudd Hensikt og overlegg har tradisjonelt ikke kunnet fingeres Men i 2005-loven er vinnings hensikt flere steder endret til forsett om vinning, eks. 321 (tyveri), 324 (underslag), 327 (ran) Hensikten er i flg. forarbeidene å gjøre det mulig å fingere slikt forsett en nykriminalisering
Men er det riktig å forstå 2005-loven slik? Eller kan heller ikke forsett om vinning fingeres? Et slikt forsett er vel fortsatt såkalt subjektivt overskudd?
Kan fullbyrdelsesforsett ved forsøk fingeres? Eskeland: Fullbyrdelsesforsett er subjektivt overskudd Samtidig er det klart at forsøk ikke krevet hensiktsforsett ( forsett om å fullbyrde et lovbrudd ) Ikke utenkelig at slikt forsett kunne fingeres, men betenkelig?
Skulle f.eks. A som i påvirket tilstand kjører i en trafikkert gate og treffer B, kunne dømmes for drapsforsøk (fordi han kunne hevdes å ha hatt som hensikt å ramme B slik at han falt under en annen bil og ble drept? Åpenbart urimelig Må vel ha holdepunkter da for virkelig å anta at det har vært et reelt forsøk Regelen burde kanskje ganske enkelt vært at subjektivt overskudd ikke kan fingeres
Ordningen er ikke uproblematisk Hypotetiske bedømminger er vanskelig å gjøre Ofte foretas rushandlinger i affekt Problematisk avvik fra skyldprinsippet; vi straffer A for noe han vitterlig ikke forstod
Den rettspolitiske begrunnelsen er uklar Alkoholpreventive hensyn Holder begrunnelsen?
Uklart om alle forsettsformene virkelig lar seg fingere Bevisvanskeligheter Bør den norske regelen endres?
Finsk og svensk rett: NJA s. 2011 611: Den berusede A stakk X og Y med en 24 cm lang kjøkkenkniv. X og Y fikk stikkskader i ansikt, på hals, i skulder- og brystregionen og på hendene. Bl.a. en dyp skade i hals. Spm. om A var skyldig i drapsforsøk eller om det var grov misshandel - Uttalt at å fingere forsett er et brudd på de alminnelige skyldprinsippene som kan være i strid med EMK - Ikke dømt for drapsforsøk
Undantaget har, i linje med den kriminalpolitiska ideologi som präglade den tid under vilken BrB utarbetades, motiverats av intresset att förebygga inte endast brott som begås under berusning utan också att motverka berusning som sådan. Av betydelse är också den ändring av lydelsen av 1 kap. 1 BrB som genomfördes år 1994 i syfte att förstärka legalitetsprincipen genom ett uttryckligt förbud mot analogisk tillämpning av straffbud och ett klart och entydigt uttryck för principen och dess krav på tydligt stöd i lag för utdömande av straffpåföljd. Det kan på goda grunder sättas i fråga om en eftergift av kravet på uppsåt i mål som gäller ansvar för allvarliga brott är förenlig med de principer som ligger till grund för Europakonventionen
Så burde Norge endre sine regler her? Det mest akseptable ville kanskje være at selvforskyldt rus ikke førte til straffrihet, men at forsett heller ikke kunne fingeres, men måtte bedømmes reelt?
Internasjonal strafferett en annen løsning: ICC art. 31(b): The person is in a state of intoxication that destroys that person s capacity to appreciate the unlawfulness or nature of his or her conduct, or capacity to control his or her conduct to conform to the requirements of law, unless the person has become voluntarily intoxicated under such circumstances that the person knew, or disregarded the risk, that, as a result of the intoxication, he or she was likely to engage in conduct constituting a crime within the jurisdiction of the Court.