Kristen Friskole 2014 nr 3 ISSN 1891-3555 Redaksjonen avsluttet 9. oktober 2014

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf 22 82 35 80. Fax 22 82 35 81. E-post: post@kff.no. Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2014 nr 3 ISSN 1891-3555 Redaksjonen avsluttet 9. oktober 2014 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 2 Lover og regler s. 2 Høringer s. 5 Pedagogikk/ideologi s. 5 Organisasjonssaker s. 6 LEDER: Viktig politisk høst og viktig skolelederkonferanse! Av generalsekretær Torgeir Flateby Det er nå klart at høringsutkastet til ny friskolelov er kjent før skolelederkonferansen i KFF mandag til onsdag 20. 22. oktober. KFFs styreleder og gen.sekr. får forslaget presentert sammen med de andre friskoleorganisasjonene 14. oktober. Vi mener derfor det blir spennende å være med på foredraget til statssekretær Birgitte Jordahl fra Kunnskapsdepartementet og Høyre på skolelederkonferansen mandag. Og så blir det ikke mindre spennende med den politiske debatten på tirsdag hvor de fleste politiske partier er representert. Hvem vil skaffe det flertallet for ny friskolelov som ikke regjeringen selv har, og hvilke endringer ser de for seg for å kunne stemme for ny friskolelov? Statsbudsjettet er nå framlagt og midt oppe i politikkbehandlingen på konferansen kommer budsjettspørsmålene som et ekstra spenningsmoment og med spørsmål: Hva må til for at KrF og Venstre gir sin støtte og hva får de gjennom av ekstra tilskudd til friskolene? Forslaget til statsbudsjett var ikke oppløftende. Vi har på KFFs nettside påpekt den manglende økning i kapitaltilskuddet og skrevet at vi mener regjeringspartiene svikter sine vage løfter i regjeringserklæringen og sine sterke løfter fra sin tid i opposisjon! Styreleder i KFF, Odd Anders With, sier: "Friskolenes kapitaltilskudd fryses på et symbolnivå. Regjeringen har en kjølig holdning til friskolene, dersom det er på budsjettfruktene politikken skal testes." Mer om både budsjettinnhold og hva som mangler vil bli framlagt på konferansen. Det er viktig hva sentrum mener og hva de kan være med på. Vi må huske at dette er første høsten med reell og bred behandling av budsjett fra en mindretallsregjering på ni år. I fjor var jo et prøveår hvor budsjettet var lagt av de rødgrønne og hvor friheten til endring var liten. Nå er vi tilbake der Stortinget kan bestemme mer fordi regjeringen ikke har flertall slik Stoltenbergregjeringen hadde. Vi håper det gir gode konstellasjoner til beste for friskolene både i budsjettpolitikken og i de lov- og forskriftsendringer som er på vei. Skolelederkonferansens politiske deler og debatter blir viktige i dette. KFFs høringskonferanse 9. desember i Oslo om ny friskolelov blir også viktig i så måte! Vi mener vi har lagt et godt og variert fellesprogram også for andre deler av skolelederkonferansen enn de politiske. Det er også flere valgforedrag og valgseminarer. Nå er det absolutt viktig for skolene å benytte de neste få dagenes siste mulighet til å melde seg på for å kunne delta i, lære, ha fellesskap i friskolesaken og påvirke det viktige som skjer! 1

KURS OG KONFERANSER Kurs siden sist KFF-KSS-kurs 16. juni og 3. september Disse dagskursene på KFFs kontor har vist seg å være populære og nyttige. Med 10-12 deltagere blir det mulig for alle å stille spørsmål om akkurat det de lurer på. De krever lite organisering og vi kan derfor ha dem så ofte som det er behov. Styrekurs 24. september Dette styrekurset tilbyr vi ca hvert tredje semester. Denne gangen var det ca 25 deltagere fra grunnskoler, videregående skoler og bibelskoler både styremedlemmer og skoleledere. Temaene var bl.a. lov og forskrifter, styrets ansvar og oppgaver, økonomiforskriften, ansettelse, påvirkning, styreansvarsforsikring og KFF-KSS. Noen skoler velger heller å invitere en fra KFF til å komme og ha et lignende kurs på deres skole, da kan både hele styret og hele skoleledelsen delta. Kursplaner for 2014/2015 Program og påmelding for alle kurs finnes etter hvert på www.kff.no/kurstilbud. Skolelederkonferansen 20.-22. oktober I skrivende øyeblikk er det bortimot 200 påmeldte, så vi blir flere enn fjorårets 189. Sjekk nettsiden ang. påmelding og ledige rom. Denne konferansen er stedet der KFF-skolene samles blir kjent med hverandre og med administrasjonen, utveksler ideer og erfaringer, og sammen legger planer for hvordan vi kan fremme friskolesaken og skape bedre vilkår for de kristne skolene. Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet kommer, og de aller fleste partiene stiller med et medlem fra KUF-komiteen. Vi får også besøk av Hans Jørgen Hansen, leder for den danske Foreningen af Kristne Friskoler. Nytt av året er at konferansen begynner litt tidligere på mandagen (13.30, forkurs 9.30) og avsluttes med lunsj som starter onsdag kl. 13.30 og fortsetter ad lib. Representantskapsmøtet er lagt inn tirsdag ettermiddag, og Friskoleprisen deles ut på mandag. Fullstendig program på nettsiden. KFF-KSS-kurs 11. november Denne tirsdagen i november tilbyr vi et nytt dagskurs i kvalitetssikringssystemet for privatskoler og kap. 4- skoler, på KFFs kontor. Vi har plass til ca 12 deltagere, og flere har allerede meldt seg på lenken ligger på KFFs nettside. Kurset er primært beregnet på ansatte som relativt nylig har fått ansvar for systemet og på nye styreledere, men også personer som har behov for oppfriskning kan melde seg på. Høringskonferanse om ny friskolelov 9. desember Konferansen blir i Oslo. Programmet kommer på www.kff.no etter hvert som det blir klart. POLITISKE SAKER Ny friskolelov Høring om ny friskolelov forventes å komme i midten/slutten av oktober. KFFs ledelse er innkalt til møte med politisk ledelse i KD om saken 15. oktober og vi tror at det er startskuddet for utsendelsen. KFF har mye politisk kontakt i disse dager for om mulig å forbedre lovforslaget på forhånd. Og så må vi arbeide med de konkrete lovforslagene i høringen. Det blir lagt opp til en stor høringskonferanse 9. desember for å involvere skolene i høringen. LOVER OG REGLER 20-dagersregelen åpent brev til kunnskapsministeren Dersom en elev i en privat videregående skole eller en bibelskole har mer enn 20 dagers udokumentert fravær, mister skolen tilskuddet for denne eleven. Skolene bruker mye tid og krefter på å holde disse få elevene på skolen, alternativt få fram dokumentasjon på at det er lovlig fravær, men lykkes ikke alltid. Det er en 2

dispensasjonsmulighet, men skoler som søker om å få beholde tilskuddet for slike elever får stort sett nei, selv om de kan vise til at eleven har fullført skoleåret. Det er generelt stort frafall i videregående opplæring, men i de fylkeskommunale skolene får dette ingen økonomiske konsekvenser. Tryggheim skular søkte i vår om dispensasjon for noen elever, men fikk avslag og har klaget til KD. Gen.sekr. Torgeir Flateby i KFF skrev i den forbindelse et åpent brev til kunnskapsministeren der han påpekte det urimelige i at skoler mister tilskuddet for elever som de bruker mange ressurser på å få gjennom skoleåret. Vi tilbød innlegget til andre skoler for at de kunne sende det ut lokalt eller lage sin egen vri på det. Det var dessverre ikke respons fra mer enn to skoler. 5. mars i år svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Anders Tyvand (KrF) i Stortinget at 20-dagersregelen skal sikre at statstilskuddet benyttes til opplæring av elever som faktisk er på skolen og mottar opplæring, og den skal gi incentiver til at skolene arbeider aktivt for økt gjennomføring. Han sa samtidig at han hadde merket seg kritikk mot regelen og ville se på den i forbindelse med ny friskolelov. Forskjellsbehandling av off. og private skoler ved presentasjon av tilsynsresultater Når det avdekkes avvik ved tilsyn i offentlige skoler, gir kommuneloven kommunen en frist til å rette forholdet. Tidligere var dette regulert av opplæringsloven, der det - i likhet med i privatskoleloven ikke var noen bestemmelse om rimelig tid til å rette et ulovlig forhold før pålegg ble gitt. På grunn av dette vil presentasjonen i media av antall avvik og pålegg ha forskjellig grunnlag og derfor gi et skjevt bilde. KFF har tatt dette opp med KD, som sier at ulikheter i dagens reaksjonsbruk i tilsyn med offentlige skoler og private skoler skyldes en særlig regulering av statlig tilsyn med kommunen, som er begrunnet ut fra kommunens rolle som folkevalgt, selvstendig forvaltningsorgan. De har forståelse for at det kan oppleves urettferdig for de private skolene og at en sammenligning av tilsynsresultater kan gi et uriktig og uheldig bilde av tilstanden i de private skolene. Statssekretær Birgitte Jordahl sier derfor at hun vil "sørge for at det tydelig fremgår i sammenlignende rapporter og analyser fra vår side at man har med to ulike ordninger for henholdsvis offentlige og private skoler for håndtering av avvik som ikke kan stilles opp mot hverandre uten videre". Utbetaling av 10 mill kr i kapitaltilskudd I budsjettforliket for 2014 mellom regjeringen, Venstre og KrF ble det lagt inn 10 mill. kroner til kapitaltilskudd, uten at det ble bestemt hvordan disse pengene skulle fordeles. Det er nå besluttet at kapitaltilskuddet skal fordeles på private grunnskoler og videregående skoler i Norge, altså ikke også til bibelskoler som vi ønsket. Det er blitt en tilskuddssats per elev, regnet ut fra antall elever per 1. oktober året før budsjettåret. Vi har akseptert dette og setter pris på at de har fulgt vårt forslag om tildeling pr elev. Private skolers adgang til å eie eller drive annen virksomhet U-dir sendte i 2006 ut et veiledningsbrev om forståelsen av privatskolelovens 2-2 om "anna verksemd enn skole". Forslag til revidert brev har vært lagt fram for privatskoleorganisasjonene (FK), og det endelige brevet kom 3. september. FK mener at brevet er en innstramming, mens U-dir mener det gir uttrykk for deres lovforståelse og ikke er innstramming i forhold til deres syn. Gen.sekr. har kommentert brevet skriftlig til statssekretær Jordahl og sagt at det "bremser for skoler som prøver å skaffe litt ekstrainntekter på husleie pluss at det lager enda mer byråkrati i form av rapportering eller nye søknader, f.eks. egen regnskapsrapportering for mindre utleie av lokaler, som for øvrig er blitt forbudt når elevene er der". Sannsynligvis får vi ikke endret dette før ny lov, men vi har foreløpig bedt U-dir om at dette ikke blir innført midt i året. KFFs styre har vedtatt at vi skal klage til KD på denne lovforståelsen uten å vente på klagesaker i tilsyn, selv om slike nok også raskt er på vei. KD bes om å ta saken med inn i arbeidet med ny friskolelov. Skolene ønsker å gjøre det beste både for elevene og for samfunnet rundt, også når det gjelder bruk av bygninger. Utgangspunktet for lovforståelsen må være at alle inntektene skal komme skolen til gode. Omvalg ingen ny sjanse? 24. september svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på et spørsmål fra stortingsrepr. Sveinung Rotevatn (V) om et nytt rundskriv om omvalg for elever i Vg1. Tidligere kunne elever som ombestemte seg i 3

løpet av Vg1 og ville begynne på nytt i et annet utdanningsprogram, velge om de ville ta om igjen fellesfag de allerede hadde ståkarakter i. Nå kan de ikke ta dem om igjen og blir automatisk deltidselever. Forskriften sier imidlertid at omvalgselever som hovedregel skal tas inn som fulltidselever og altså prioriteres før deltidselever. Statsråden svarer at spørsmålet om disse elevenes rettigheter er komplisert og at de nå vurderer det. Målet er "å komme fram til ei rettferdig løysning som sikrar elevane sine rettar til omval og bidrar til regjeringa sitt mål om økt gjennomføring ". Det er mange argumenter mot den nye tolkningen, rektor Anette Sørensen Rege ved Nordborg skoler og Signe Sandsmark i KFF har eksemplifisert dette ved hjelp av Per som utover våren på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk innser at han har valgt feil. Motivasjon. Per havnet på Byggfag noe måtte han jo velge. Utpå våren finner han ut at han liker å jobbe med mennesker og vil søke på Vg1 Helse- og oppvekstfag. Rådgiveren anbefaler at han fullfører året han har begynt på. Per kommer i havn på tross av frynsete motivasjon, men med noe ymse karakterer. Når Per begynner på Helse- og oppvekstfag er han sterkt motivert for å få et godt skoleår med godt faglig resultat. Imidlertid får han beskjed om at han ikke får ta norsk, engelsk, naturfag og matematikk på nytt fordi han har karakteren 2 i disse fagene fra det forrige Vg1. Per sier han vet han kan bedre og ønsker å forbedre karakterene, men reglene er slik. Klassetilhørighet. Per opplever at han mister noe av klassetilhørigheten og tryggheten når han må ut av klassen 10 timer i uka fordi klassen har fellesfag han ikke får delta i. Dette er demotiverende for hele skolearbeidet. Disse timene er også spredt utover dagen og gir Per en oppstykket skolehverdag. Yrkesfagretting. Lærerne på Byggfag er dyktige med tanke på yrkesfagretting av fellesfagene, som er et viktig middel for å forebygge frafall. Per hadde engelsk på Vg1 i verkstedet, hvor de lærte byggfagtekniske ord og uttrykk på engelsk. På Vg1 Helse- og oppvekstfag er engelsklæreren opptatt av å legge til rette for helse- og oppvekstfagrelaterte ord og uttrykk og det å kunne kommunisere med brukere på dette feltet. Dette får ikke Per være med på. Råd til Per: Sørg for å stryke i flest mulig fellesfag i ditt første år, ev. ha så høyt ugyldig fravær at det ikke er vurderingsgrunnlag! Økonomi. For skoledriften er det ingenting å spare på at Per sitter på gangen i noen fellesfag, ingen ekstra kostnader om han får ta fagene om igjen. I private skoler vil det bli litt høyere større statstilskudd fordi eleven da regnes som fulltidselev og ikke deltidselev, men dette er en svært liten gruppe. Det er urimelig at Per skal miste støtte fra Lånekassen fordi han mot sin vilje må være deltidselev, det blir ikke billigere for ham å leve den andre gangen han går Vg1. Råd til Røe Isaksen: Den største risikoen og økonomiske konsekvensen er frafall i videregående skole. Det er derfor viktig at omvalget ikke forsterker negative skoleerfaringer og at regelverket ikke hindrer eleven i å ta ut potensialet sitt og minsker motivasjonen. Noen vil være glad for å slippe å ta et fag om igjen, på tross av dårlig karakter, for andre vil blanke ark være viktig. Et omvalg skal uansett gi en ny start, med best mulig motivasjon og trygg klassetilhørighet. Elevene bør derfor kunne velge å ta fellesfag om igjen. Dersom de i tillegg kan velge å få beholde den beste karakteren, vil det gi en ekstra trygghet. Skatt på utleie av internat- og skolelokaler I dialogen med U-dir om skolenes mulighet for å drive annet enn skole i snever forstand, tok U-dir også opp spørsmålet om en ev. skatteplikt ved utleie av bygninger, selv om det ble presisert at dette ikke var U-dirs ansvar. Gen.sekr. har på bakgrunn av dette hatt en dialog med registrert revisor Roar Winge i BDO. Privatskoler etter privatskoleloven er omfattet av skatteloven, selv om undervisning og kurs er skattefritt. Det blir i mange tilfelle en vurderingssak om utleie til andre utløser skatteplikt, bl.a. avhengig av skolens organisasjonsform. Revisor må vurdere skatteplikt hvert år og er forpliktet til å rapportere til skoleledelsen om skattemessige forhold. Da slike skattevurderinger kan være kompliserte, vil det i enkelte tilfelle likevel være behov for ekstraordinære gjennomganger for å sjekke «skattestatusen» for skolen. Winge sier at lovverket skiller mellom «hvorvidt utleien realiserer det ideelle formålet (å drive skole) eller om det er en aktivitet som finansierer det. Dersom aktiviteten, herunder bortleie av fast eiendom, kun skaffer tilveie inntekter til skolen, altså finansierer det ideelle formålet og ikke er en del av selve formålet, drar det i skattepliktig retning». Notatet kan fåes hos KFF. 4

KFF mener at reglene for ideelle virksomheter bør forenkles, både når det gjelder skatt og når det gjelder annen virksomhet. Det er viktig å formidle de negative sidene av detaljreguleringen til KD og politikerne. KFFs styre understreker at alle inntekter i utgangspunktet bør bli i skolen og komme elevene til gode, i neste omgang blir de da heller ikke skattepliktige. HØRINGER Høringer sendt Alle KFFs høringsuttalelser ligger på www.kff.no. Høring om fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring U-dir har foreslått at i videregående opplæring skal fagene kunne tas i en annen rekkefølge og på andre trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og timefordeling. Hensikten er å øke fleksibiliteten for opplæring både i skole og i bedrift. I følge forslaget skal offentlige skoleeiere selv kunne vedta alternative utdanningsløp i vgs., mens privatskoler som vil gi tilsvarende tilbud må søke til U-dir. Dette innebærer at det går et år ekstra før privatskolene har sitt tilbud på plass, og KFF har uttalt at private skoleeiere bør kunne gjøre slike vedtak på linje med offentlige skoleeiere. Høring om forslag til lovendringer ang skolebytte i mobbesaker Kunnskapsdepartementet har foreslått å presisere i opplæringsloven og privatskoleloven at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole, også mot elevens og foreldrenes vilje. Dette står ikke nå eksplisitt i lovene, men det fremgår av forarbeidene at det er adgang til dette. Forslaget til ny tekst er slik: "... Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein grunnskoleelev i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole i heimkommunen. Dette vil blant anna gjelde flytting av ein elev som mobbar ein eller fleire medelevar..." KFF har støttet presiseringen. Høringer nå Høring om utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon. Frist 31. oktober Stortinget har besluttet å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Høringsnotatet inneholder to alternative måter å løse dette på, og U-dir ber om synspunkter på valg av modell og på fag- og timefordelingen. U-dir sier at omleggingen ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser for skoleeier, men for privatskoler kan overgangen fra klasser med 15 elever til klasser med 30 elever medføre endringer i tilbudet og få økonomiske konsekvenser. Det er også viktig at det legges til rette for rask behandling av søknader om flere elever/nye tilbud for at skolene skal kunne tilpasse seg den nye situasjonen. Høring - Forslag til endring i Prosjekt til fordypning for vg1 og vg2, yrkesfag. Frist 12. desember Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig som mulig i opplæringen. Prosjekt til fordypning er fastsatt i forskrift til opplæringsloven, men gjelder også for privaskoler. Forskningsresultater viser at Prosjekt til fordypning har hatt god effekt på elevenes motivasjon for utdanning og muligheter for læreplass, men at det er behov for enkelte justeringer. Det bør særlig legges opp til at mer av opplæringen foregår i bedrift. De av KFFs skoler som bruker KFFs kristendomsplan på yrkesfaglige utdanningsprogrammer tar timer til dette fra Prosjekt til fordypning, det er derfor nødvendig at KFF i arbeidet med høringsuttalelsen ser på hvilke konsekvenser forslaget vil kunne få på dette området. PEDAGOGIKK/IDEOLOGI NLAs forum for didaktikk i kristent perspektiv lager samtalehefte om kristen skole Som vi skrev i forrige nummer, er NLA Høgskolens Forum for didaktikk i kristent perspektiv nå et møtested for alle organisasjoner og kirkesamfunn som eier/organiserer mange kristne skoler. Det er altså et "eier-forum", til forskjell fra KFF som er en organisasjon på skole-nivå. I tillegg til mange av eierne bak KFF-skoler er også de 5

kristne folkehøyskolenes organisasjon, NKF, med. Formålet er primært å stimulere til å starte skoler, til arbeid med grunnlagstenkning for kristen skole og til å arbeide for å synliggjøre et kristent dannelsesperspektiv på skolefagene og lærergjerningen. På de siste par møtene har forumet arbeidet med å få fram et lite hefte som kan være en hjelp til å drøfte kristen skoletenkning både i skolenes personale, i styrene og i andre sammenhenger. Håpet er at heftet også kan være nyttig å stikke i hånden på personer som er interessert i å arbeide ved en kristen skole men synes de vet for lite om hva det er. Arbeidet med heftet vil vise hvor mange skoleslag det er mulig og ønskelig å inkludere utgangspunktet er grunnskoler og videregående skoler, men både bibelskoler og folkehøyskoler kan tenkes å ha nytte av heftet, og kanskje andre. Skoleledere vil bli involvert i arbeidet, og første runde blir på en av seksjonssamlingene på skolelederkonferansen. Kristendomslærebøker for kristne skoler Gjennom NLAs forum for didaktikk i kristent perspektiv er det kommet i gang samarbeid mellom flere skolegrupper om lærebøker i kristendomskunnskap. I grunnskolen har KFFs medlemsskoler mange forskjellige kristendomsplaner, men bøkene som blir laget blir tilpasset så mange som mulig av disse. Ungdomstrinnbøkene er kommet på NLA-Forlaget og har allerede vært i bruk et par år, mellomtrinnbøker er under arbeid og den første forventes ferdig til bruk høsten 2015. Da KFF fikk godkjent sine kristendomsplaner for videregående skole i 2006, var tanken at det ikke skulle lages lærebøker, men satses på hefter og nettbaserte læremidler. Ønske om en mer håndfast lærebok har imidlertid stadig blitt framsatt, og nå er arbeidet i gang, administrert av styringsgruppen for kristendomsfaget og med Njål Skrunes fra NLA som redaktør. Det skal bli én bok, og håpet er å få den ferdig til neste skoleår. ORGANISASJONSSSAKER Jan-Erik Sundby ansatt som ny generalsekretær i KFF Jan-Erik Sundby fra Råde i Østfold er ansatt fra 1. januar. Han er nå divisjonsdirektør for opplæring i Blå Kors og har dermed tett kontakt med Blå Kors-skolene i KFF. Sundby har skoleerfaring, bl.a. som rektor ved KFF-skolen Tomb vgs. Han har også politisk erfaring, bla. som kommunestyremedlem og skolestyreleder i sin hjemkommune, dessuten var han statssekretær i Bondevik 1-regjeringen. Den nye generalsekretæren vil bli presentert på skolelederkonferansen. Vi ønsker ham hjertelig velkommen! Kvalitetsrådgiveren i 50% Lars Eirik Sandvik, kvalitetsrådgiver, har fra 1. august tatt ut pensjon og har gått ned i halv stilling. Mesteparten av arbeidstiden hans vil nå gå med til kvalitetssikringsarbeid i systemet og ute på skoler. Han vil være relativt sjeldent tilstede på kontoret. E-postspørsmål som ikke dreier seg om tekniske sider ved KFF-KSS skal sendes post@kff.no - f.eks. regelverkspørsmål, innhold og dokumentasjon i KFF-KSS. Seniorrådgiver Signe Sandsmark har fra 1. januar tatt ut 20% AFP og arbeider 80% i KFF. Høsten 2014 kan skolenes mulighet til å få raske svar fra KFF være litt begrenset. Når ny generalsekretær tiltrår blir bemanningssituasjonen igjen omtrent som før. Dagens generalsekretær Torgeir Flateby går over i en redusert stilling som seniorrådgiver med AFP og 60 % i KFF. Separate seksjonsmøter i vårsemesteret Styret nedsatte på sitt februarmøte en intern komite som skulle se på KFFs hovedarbeidsoppgaver framover. Innstillingen ble drøftet på maimøtet, og da ble det bl.a. vedtatt å ha egne seksjonsmøter om våren og skjære ned til to på skolelederkonferansen, i hvert fall for grunn- og videregående skoler. På disse vårseksjonsmøtene kan administrasjonen være til stede bidra i diskusjonen og svare på spørsmål. Det vil bli fokusert på ledelsestemaer og pedagogisk utviklingsarbeid, i tillegg til saker om lovforståelse o.l. som skolene ønsker å ta opp. Datoer er foreslått i det generelle arbeidsprogrammet som vil bli behandlet på representantskapsmøtet. 6

Forslag om grunnregelforandringer Styret legger fram for representantskapet et forslag om å bare ha representantskapsmøte hvert andre år. Dette ble nevnt på fjorårets møte og tatt inn i det generelle arbeidsprogrammet. Begrunnelsene er bl.a at de fleste saker er overlatt til styret og representantskapet fungerer først og fremst som valgorgan og kontrollorgan. Det blir mer kontinuitet i styret med lengre faste valgperioder, og mindre styre- og administrativt arbeid med årsmeldinger og forberedelser. Styret har også drøftet spørsmålet om styreleder som hovedtillitsvalgt i KFF heller bør velges av vårt høyeste organ og ikke kun konstitueres av styret. Dette foreslås nå endret. I forlengelsen av arbeidet med kvalitetssikring og manglende sådan ved enkelte skoler, ønsker styret også å forandre grunnreglene slik at KFF har mulighet til å gå inn i manglende kvalitetssikring og samarbeide med skolen om å rette det opp. www.jobbikristenskole.no I 2009 ble KFFs nettside for annonser om ledige stillinger lansert. Hovedtanken med denne var og er at de som vil ha arbeid i en kristen skole, eller lurer på om de vil det, skal kunne finne alle ledige stillinger på ett sted. Det er reklamert noe for nettsiden i de kristne avisene. Noen skoler er flinke til å bruke siden, men det er ennå et stykke igjen før vi har nådd målet og kan si utad at "dere finner alle ledige stillinger på www.jobbikristenskole.no". Siden har nå ca 300 besøk ukentlig, og når vi kommer så langt at så å si alle stillinger er å finne der, kan vi reklamere mer for den og dermed øke besøkstallet. Når dere har en stilling ledig, er det bare å sende utlysningen til post@kff.no. Facebook KFF er på Facebook, med adressen http://www.facebook.com/kristenfriskole. Vi oppfordrer til å skrive kommentarer. Du som er på Facebook utfordres til å tipse dine venner om siden. Ved at mange «deler» artikler derfra og «liker» kan vi nå mye lengre ut. Vær med å skape interesse for friskolesaken ved å bruke siden! 7