Kvinnen som sprengte grenser dihte staalehke nyjsene PRogram Turnéen er støttet av:
Kjære publikum! Om å sprenge grenser Raasth tsööpkedh Buerie Båeteme. Det er med stolthet vi ønsker velkommen til forestillingen om Elsa Laula Renberg. Buerie Båeteme. Joekoen madtjeles maehtebe buerie båeteme vaajtelidh vuasahtallemasse Elsa Laulan Renbergen bïjre. Verden blir stadig mer globalisert. Det å krysse grenser mellom land, folk og kulturer er ikke lenger forbeholdt nomadene. Vi er alle på reise. Veartene iktemearan vielie vijries sjædta. Ij leah vielie ajve dah juhtije almetjh mah raastide rastanieh laanti, almetji jïh kultuvri gaskem. Gaajhkesh mijjieh minneminie. Sápmi er samenes land, og strekker seg ut over fire nasjonalstater. Reindrifta har gjennom alle tider gått på tvers av grensene. Elsa Laula var født i Norge, oppvokst i Sverige. En riktig skandinav, noe som slett ikke var lett i brytningstida rundt unionsoppløsningen i 1905. Men hun ble nok først og fremst sett som same. Og kvinne. Det er ikke bare på nasjonalstatsnivå vi mennesker trekker opp usynlige grenser. Vi gjerder inn både oss selv og andre i begrensende merkelapper. Elsa Laula var et menneske som gikk langt utover de grenser andre tegnet opp for henne. Hun var en pioner. Saepme lea saemiej eatneme, jïh lea njieljie nasjovnalestaatine. Abpe tïjjen bovtsigujmie gïehtelamme raasti rastah. Elsa Laula Nöörjesne reakasovvi, Sveerjesne byjjeni. Akte tjïelke skandinaave, jïh ij lij badth dïhte aelhkie dan jarkelimmietïjjen gosse unijovne loetelgi jaepien 1905. Men uvtemes dle Elsa vuajnalgi goh saemie. Jïh nyjsenæjja. Ij leah ajve nasjovnalestaaten daltesisnie mijjieh almetjh raasth bïejebe mah eah leah våajnoes. Mijjieh dovne mijjem jïh mubpide mïerhkeleahpajgujmie geerestibie. Elsa Laula lij akte almetje mij gåhkese dej raasti bijjelen vööjni mejtie mubpieh sutnien guvviedin. Dïhte lij akte guvhkiehtæjja. Med premiere på samefolkets dag feirer vi Elsa Laula Renberg sin innsats for å samle samene. 6. februar 1917 ble det første samelandsmøtet arrangert i Trondheim. Det var på ingen måte noen ensartet forsamling som stilte. Elsa Laula Renberg var opptatt av at folk må ha kunnskap om hverandre. Dette fordrer at man åpner opp for det om er ukjent og fremmed. Vi må nærme oss hverandre gjennom språk og kultur. Vi mister ikke vår egenart i møte med andre, men skaper en forutsetning for at vår stemme også skal bli hørt. Elsa Laula Renberg var en omstridt kvinne, både hos myndighetene og blant sine egne. Hun ofret mye for det hun trodde på. Forestillingen «Elsa Laula» er et grensesprengende prosjekt i seg selv. For første gang samarbeider Åarjelhsaemien Teatere, Nord-Trøndelag Teater og Nordland Teater om en produksjon og turné som vil dekke hele Trøndelag og Nordland. I tillegg vil forestillingen spilles på en rekke festivaler både nord og sør og øst for dette området. Gjennom samarbeidet lærer vi hverandre litt bedre å kjenne, og vi setter fantastisk stor pris på det vi får til sammen. Nyt forestillingen! Heelsegh, Dejnie aalkoevuasahtalleminie saemiej åålmegebiejjien Elsan Laulan stoerre barkoem heevehtibie juktie saemide tjöönghkedh. Goevten 6. biejjien 1917 saemiej voestes laantetjåanghkoe öörnesovvi Tråantesne. Ij lij hijje-maj akte aktelaaketje krirrie mij desnie gaavnedi. Elsa Laula sïjhti almetjh edtjin daajroem sinsitnien bïjre utnedh. Jïh dïhte kreava almetjh leah tjetskehke dan bïjre mij lea ovnohkens jïh ammes. Mijjieh tjoerebe sinsitniem geatskanidh gïelen jïh kultuvren tjïrrh. Ibie mijjen jïjtsevoetem dassh gosse mubpiejgujmie gaavnesjibie, men aktem hillem sjugniedibie ihke mijjen gïele aaj govlehtuava. Elsa Laula lij akte skïerpiedihks nyjsene, dovne åejvieladtji luvnie jïh sov jïjtsh almetji luvnie. Dïhte jïjnjem sjealadi sov veanhtoej åvteste. Nov amma vuasahtalleme «Elsa Laula» akte raastetsööpkije prosjekte. Daate lea voestes aejkien Åarjelhsaemien Teatere, NoerhteTrööndelagen Teatere jïh Nordlaanten Teatere akten dorjemassen jïh fealadimmien bïjre laavenjostoeh, mij sæjhta abpe Trööndelagem jïh Nordlaantem gaptjedh. Lissine dle sæjhta vuasahtallemem vuesiehtidh gelline festivaaline dovne daan dajven noerhtelisnie, åerjielisnie jïh luvlielisnie. Laavenjostoen tjïrrh dle ånnetji buerebe sinsitnine åahpenibie, jïh mijjieh gaajh feejjene dan åvteste maam mijjieh ektesne buektiehtibie. Niktede vuasahtallemem! Å skildre et menneskeliv kan være som å sette sammen biter av et knust speil. Ville Elsa Laula Renberg kjent seg igjen om hun fikk se seg selv i et slikt speil? Kanskje hun ville si at det var akkurat slik hun mang en gang hadde følt seg; splittet og knust bak den berømte stolte masken? Liv Hege Nylund Omsorgen for storfamilien, deltakelse i reindriften under alle forhold og tiltakende møtevirksomhet og reising i forbindelse med kampen for et rettferdig liv for samefolket og bedre sameksistens på tvers av grenser alt dette skulle hun klare samtidig. Konflikten mellom liv og lære kan bli tydelig for en som står fram for en sak og kritikken er nådeløs om man feiler. Hvilke forutsetninger må til for et menneske for å klare alt dette? Hun kom jo fra helt vanlige kår, men hadde både vilje og mot. Som Aung San Suu Kyi måtte hun noen ganger velge politikken framfor familien, og det kostet. Når hun sier: Jag är en människa, som du - gir hun oss andre et hint om at det er mulig å kjempe for det vi tror på. God opplevelse! Liv Hege Nylund Regissør Elsa Laula kjempet for det hun trodde på. Hennes kamp var med på å skape større endringer enn man så på daværende tidspunkt. Dette til stor inspirasjon for alle som ønsker å være med på å forandre samfunnet. Man bør tørre å være visjonær og ikke gi opp selv om man ikke ser resultater med en gang. Samlingstanken var viktig for Elsa Laula Renberg og med denne forestillingen viser tre teatre at vi sammen forteller en historie som er felles for samer og daroeh. Åarjelhsaemien Teatere takker Nord-Trøndelag Teater og Nordland Teater for samarbeidet med produksjon og turné av forestillingen Elsa Laula. Inga-Lill Sundset Inga-Lill Sundset Styreleder, Åarjelhsaemien Teatere Elsa Laula sov veanhtoej åvteste gæmhpoeji. Altese gæmhpoe viehkiehti stuerebe jarkelimmieh sjugniedidh goh don baelien vööjni. Daate goh stoerre skraejrie gaajhkesidie mah sijhtieh meatan årrodh siebriedahkem jarkelidh. Tjuara doestedh åvtese vuejnedh jïh ij jammaridh jalhts ij illedahkide dallatjinie vuejnieh. Dïhte åssjaldahke tjåanghkanimmien bïjre lij vihkeles Elsa Laula Renbergese, jïh daejnie vuasahtalleminie dle golme teaterh vuesiehtieh mijjieh ektesne aktem histovrijem soptsestibie mij lea tjåenghkies saemide jïh daarojde. Åarjelhsaemien Teatere gæjhta Noerhte-Trööndelagen Teaterem jïh Nordlaanten Teaterem laavenjostoen åvteste dorjemassine jïh fealadimmine vuasahtallemistie Elsa Laula. Inga-Lill Sundset Ståvroen åvtehke, Åarjelhsaemien Teatere Det er atter en glede å samarbeide med Åarjelhsaemien Teatere. At Nord-Trøndelag Teater denne gangen også er med på laget er svært gledelig! Heelsegh, Det første samarbeidet mellom Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere fant sted allerede tilbake i år 2000. Noe som siden har vært til nytte og glede for begge parter. Vi er oppriktig glade for å ha dere i hus hos oss, og håper på mange gode år sammen!! Ada Einmo Jürgensen Teaterenåevjie, Åarjelhsaemien Teatere Ketil Kolstad Teatersjef, Nord-Trøndelag Teater dar Sørensen Lykke til med forestillingen, vi ser frem til å turnere med Elsa Laula i Nordland ReiFylke. Ada Einm Ketil Kolstad o Jürgese n Med hilsen Reidar Sørensen Teatersjef, Nordland Teater
Vår vei til Elsa Laula 1877 Tidslinje Elsa Laula Renberg levde og virket i Mosjøen, byen som jeg vokste opp i. 29. november 1877 Mosjøen har, som de fleste byer, statuer av kjente menn, men ingen statuer av kvinner. Ved å lage en teaterforestilling om Elsa Laula Renberg ønsker Åarjelhsaemien Teatere på vår måte å løfte frem en av Nordens kvinnelige pionerer. Hvem var Elsa Laula Renberg? Mytene om henne er mange, men som ofte når det gjelder kvinner er lite skrevet ned. Det er mye skriftlig materiale om hennes politiske arbeid, men hvem var mennesket Elsa Laula Renberg? Hvem var hun i hverdagen; med reindrifta, ektemann, seks barn og stor politisk aktivitet? Det er ingen nålevende som har møtt henne. Hun døde mens barna var små. Ingen av barnebarna har derfor møtt sin berømte aahka. I 1996 laget Åarjelhsaemien Teatere i Sverige og Norge en forestilling om Elsa Laulas barndom og politiske oppvåkning. I den forbindelse fikk jeg noen fine samtaler med sønnen hennes, Thomas jr. (død 2008). Han var ikke en mann av mange ord, men han fortalte at moren var fullt og helt aktiv i reindrifta som en riktig reinsdriftskvinne og mor skal være, og at hun samtidig reiste mye. Født på Trallerud i Susendal. 1898: Ny skolelov satte en stopper for opplæring i samisk 1904 1904 På oppdrag av samene i Lycksele og Åsele sendt til Stockholm for å fremføre deres klagemål over de urimelige forholdene. Er med og stifter Lapparnas Centralförbund i Stockholm. 1905 Er med og stifter Brurskankens Lappiske kvindeforening. 1910 Datteren Marie blir født i Toven. 1911 På reise i Finnmark med misjonær Masoni for å oppmuntre samene til å organisere seg. 1911 Datteren Marie dør av hjernebetennelse. 1913: Kvinner får allmenn stemmerett i Norge 1914 Ada Einmo Jürgensen Teatersjef, Åarjelhsaemien Teatere 1915 r Litteraturliste fo manus Elsa Laula ör lif eller död?» i 1904 Gifter seg med Thomas Renberg. Sønnen Olaf Kristoffer blir født i Toven. 1910 Min reise for å finne Elsa var i gang. Elsa Laula utgir boken «Inf Utgir boken «Infør Lif eller Død». 1908 Audiens hos kong Oscar 2. Jeg måtte finne ut mer om denne bemerkelsesverdige kvinnen enn det de uttallige møtereferatene og avisutklippene fortalte meg. De sterke mishagsytringene i avisene ga hun aldri motsvar på. Det måtte finnes historier i familien eller i nærområdet hennes som kunne si mer om mennesket Elsa Laula Renberg og livet hennes. Manusforfatterne Liv Hege Nylund, Cecilia Persson og undertegnede takker alle informanter og ikke minst Elsa Laula Renbergs familie som velvillig fortalte det de visste eller hadde hørt blitt fortalt, og som viste oss veien til andre informanter som kunne hjelpe oss videre på veien. Uten hjelp fra ansatte ved Vefsn Museum og Gærja Bussa (den sørsamiske bokbussen), hadde vi heller ikke kommet videre i arbeidet med manuset om Elsa Laula Renbergs liv og historie. 1904 1905: Unionsoppløsningen Dette tente min nysgjerrighet i enda sterkere grad. Hvordan var det mulig å være så allsidig på den tiden, hvilke valg måtte hun ta, hva måtte hun ofre og hvordan ble hun møtt av samfunnet? Ble kvinner som stakk seg fram utsatt for de samme hersketeknikkene som i dag? I mai og juni 2011 reiste jeg rundt i hennes fotspor med lydopptaker: Mo i Rana, Bleikvassli, Mosjøen, Majavatn, Røyrvik og Hattfjelldal. Jeg har mange timer med opptak av fantastiske samtaler, og noen av disse samtalene forblir mellom oss kjære samtalepartnere. Tok realskole i Örebro og jordmorskole i Stockholm. la, «Inför lif eller død?» av Elsa Lau Peder Borgen Samenes første Landsmøte - red. div. utgaver Åarjel-saemieh Samer i sør, Fatmomakke Saemien Sijte, Jubileumsskrift 979 Sameforening 1904-1 Forlag Nordlendinger til tusen - Nordlys eum Spor etter mødrene - Vefsn Mus r - Vefsn Museum Far etter fedrane, div. årgange ner tar til ordet i Skrevet for livet (Samiske kvin Anne Vuolab, ) begynnelsen av 1900-tallet et itet Umeå Univers Ottar 1976 - Tromsø Museum Dagposten, Nidaros, Aviser: Nordlands Folkeblad, ladet, Idun, eåb Um, avis Trondhjems Adresse Aftenposten,, krat emo iald Soc s ken mar Vestfin Østersundslen, jeda Här Norrbottens-Kuriren, Dagblad, Ny Tid, lm kho Stoc ne, Sard en War, Posten Samefolket. Sønnen Thomas Reinholdt blir født på Reinfjellet. 6. februar 1917 Samenes første landsmøte. Møter i Trondheim sammen med Thomas. Holder foredrag. 1916 Sønnen Olaf Kristoffer dør av tuberkulose på Kysthospitalet i Bergen. August 1917 Datteren Ebba Kristine Margrete blir født på Reinfjellet. 1919 Sønnen Gustav Arvid blir født på Reinfjellet. 1921 Finsk forsker Lagercrantz oppsøker Elsa Laula Renberg i Mosjøen. 1931 Dør av tuberkulose på sykehjem i Brønnøysund 22. juli, 54 år gammel. Thomas 16 år, Ebba 14 år, Gustav 12 år og Elsa 10 år. 1921 Datteren Elsa Marie blir født. Elsa Laula Renberg er nå 44 år. 1924 Nominert på 2. plass på samelisten i Nordland for stortingsvalget. 1931
Presentasjon av kunstnerisk stab Kunstnerisk team S kuespiller C ecilia P ersson M anus A da E inmo J ürgensen, L iv H ege N ylund og C ecilia P ersson R egi L iv H ege N ylund R egiassistent og inspisient A da E inmo J ürgensen S cenografi, kostyme H ilde S kancke P edersen og plakatdesign M usikalsk konsept F rode F jellheim O verset telse og E llen B ull J onassen språkkonsulent D ekormaleri H ilde S kancke P edersen og G erd K arlsson K ostymesøm K ari -B rit t N ilsen, N ordland T eater S minke B jørg R ønning, T røndelag T eater R epetitør A ndré D yrstad Produksjonsteam Cecilia Persson er en allsidig skuespiller, vokalist og forfatter med master innen drama, teater, film og samisk kultur fra universitetet i Umeå. Hun har hatt skuespilleroppdrag for bl.a. Riksteatern, Dalvadisteatern, Estrad Norr/Länskulturen P roduksjonsleder M arte G rande T achezy P roduksjonsmedarbeider M ari J arstein T eknisk leder Ø ivind H olm L ys G eir O la B rat taker L yd S teffen S olberg K ontentum S venn F røseth T ekniker S imen H øy A asheim M arkedsføring A ud L ien S ellæg og B ente B organ H elden F oto program E spen S torhaug G rafisk design WOW R eklame, Ø yvind M alum G rafisk trykk D esign T rykk AS i Jämtland, Beaivvas Sami Teahter, Samiska Teatern, Rikskonsertene, Profilteatern og TV2. Hun har også vært vokalist i forskjellige sammenhenger bl.a under VM i skiskyting i Østersund. Som dramatiker har hun bl. a. skrevet libretto til joikoperan Skuvle Nejla. I 2008 ga hun ut boken Silpegaaltije (Ur Silverkällan). I 2010 spillte hun Brita i Der Stjernan bor for Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere. Ada Einmo Jürgensen er teatersjef ved Åarjelhsaemien Teatere. Hun arbeider også som freelance koreograf og regissør. Hun har gjennom mange år hatt koreografi og regi for flere teatre, bl.a. Nord-Trøndelag Teater sin Chaplin, samt for andre profesjonelle frie grupper og amatører. Siste for Åarjelhsaemien Teatere var Saajve Sijte og lecture performance: Gaaje. Hun har mottatt Nordland Fylkes Kulturpris, Vefsn Kommunes Kulturpris og er innehaver av Statens Garantiinntekt for Kunstnere. Liv Hege Nylund ble ansatt ved Nord-Trøndelag Teaterverksted i 1990 og har hatt regi på flere av NordTrøndelag Teater sine produksjoner og har vært pådriver for flere større amatørteaterprosjekt. I 2000 fikk hun fikk NordTrøndelag fylkes likestillingspris for monologen Sabina, etter en roman av Alnæs. Hun var daglig leder for Oppland Scene fra 2005 til 2008 og teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater i perioden 2009 2011. Frode Fjellheim er musiker og vokalist (joik), utdannet ved Trøndelag Musikkonservatorium og bosatt i Trondheim der han har vært frilans musiker og komponist i bl.a. i oppsetninger ved Trøndelag Teater og Rikskonsertene. Han har skrevet bestillingsverk til bl.a. Festspillene i Nord-Norge og Telemarkfestivalen, og Vinterfestuka i Narvik. Siden 1997 har han også komponert filmmusikk for NRK og Lars Rasmussens barnefilmer. På 1990-tallet ledet han sitt «Jazz Joik Ensemble» til plateutgivelser; bandet er i dag kjent under navnet Transjoik som har fire plateutgivelser. Fjellheim var også med i «Tango Concertino». Han har også hatt en rekke musikalske oppdrag for Åarjelhsaemien Teatere og NordTrøndelag Teater. Hilde Skancke Pedersen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og ved forfatterstudiet, Universitetet i Tromsø. Hun har bred erfaring som scenograf og kostymedesigner for teater, dans, opera, film og fjernsyn, og har formgitt mange teaterplakater. I sitt kunstneriske arbeide er hun påvirket av natur, miljø, kultur og omgivelser fra steder hun har bodd, og Finnmark i særdeleshet. Som billedkunstner er hennes hovedverk utsmykkingen til plenumssal og foajé i Sametinget. Hennes dikt og prosatekster er publisert i flere antologier. Hun har arbeidet med Åarjelhsaemien Teatere tidligere, i produksjonen Jasat. Elsa Laula er hennes første produksjon for NordTrøndelag Teater.
Alle foto: Espen Storhaug
Hemneshalvøya Elsa Laula Renbergs nærområde i Norge Rostafjellet Den stiplete linjen viser forflytningene den dramatiske sommeren med sykdom i flokken. Dønna Leirfjord Korgfjellet Toven Finnbakken Sandnessjøen Sjurfinnheimen Lukttinden Leirbotnet Alstahaug Okstindan Bleikvasslia Mosjøen Lifjellet Reinfjellet Brurskanken Røssvatnet Jamtfjelltinden Lapp same finn? Elsa Laula Renberg talte samenes rettigheter gjenn om samtaler og sin bok Inför Lif eller Död., same, finn. Også Elsa Samene er blitt kalt forskjellig; lapp offisielle navnet det var e leng som p Laula brukte lap e sitater brukt på samene. Derfor har vi i alle autentisk benevnelsen lapp. det gjor t følgende vedtak: På landsmøte i Trondheim 1921 ble opta samernes eget at r utte besl te Det samiske landsmø dette. Fra da av kalte vi tte beny bare tter here og gamle navn oss altså samer. er autentiske. Alle taler og møtereferater i styk ket drift kommer fra rein og Fortellingene fra hverdagsliv informantene. Hattfjelldal
LEKA NÆRØY VIKNA Samesaken er fortsatt dagsaktuell FOSNES FLATANGER NAMSOS OVERHALLA RØYRVIK NAMSSKOGAN HØYLANDET GRONG LIERNE Grensesprengende opplevelser! NAMDALSEID SNÅSA STEINKJER VERRAN LEKSVIK INDERØY VERDAL LEVANGER FROSTA STJØRDAL MERÅKER WOW Reklame AS wowmedialab.no Foto: Espen Storhaug Trykk: DesignTrykk www.asteatere.no