FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Karl-Øystein Karlstad 1
Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3 1.3 Kvalitet... 3 1.4 Tilgjengelighet... 3 1.5 Målsetting... 3 2 STYRETS ÅRSBERETNING 2009... 4 3 ÅRSREGNSKAP 2009... 6 4 REVISORS BERETNING 2009... 16 5 AKTIVITET 2009... 17 5.1 Oppdragsstatistikk... 17 5.1.1 Ambulansehelikopter... 17 5.1.2 Redningshelikopter... 22 5.1.3 Ambulansefly... 26 5.2 Pasientene... 29 5.2.1 Kjønns- og aldersfordeling... 29 5.2.2 Diagnosegrupper... 30 5.2.3 Noen utvalgte diagnoser... 31 5.3 Sysselmannens helikopter på Svalbard... 31 5.4 Flytimeproduksjon... 33 5.4.1 Ambulansefly... 33 5.4.2 Ambulansehelikopter... 34 2
1 Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert med virkning fra januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20% hver til Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest, mens Helse Sør-Øst har en 40% eierandel. 1.1 Visjon og Verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har i forbindelse med etablering av selskapet definert følgende visjon og kjerneverdier: Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. 1.2 Sikkerhet Ambulanseflyging med helikopter har vært betydelig mer risikofylt enn andre virksomheter det er naturlig å sammenligne med. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i statens luftambulansetjeneste i de senere år. I visse sammenhenger har tjenesten definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til annen type flygning. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. 1.3 Kvalitet Kvalitet beskrives som I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav: ref ISO 9000:2000. Det har siden opprettelsen av Statens Luftambulanse i 1988 vært sterk fokus på kvalitet og ivaretakelse av denne. Tjenesten kjennetegnes ved sterkt vektlegging av kvalitetsstyring både ved kontraktsforvaltning, oppfølging av leverandører og i administrative prosesser. 1.4 Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. For å skape nødvendig likhet i tilgjengelighet er det nødvendig med en koordinert utvikling av tjenesten. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. Dette omfatter også nødvendig likhet i tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester og til spesialiserte behandlingstilbud uavhengig av bosted. En velfungerende, tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. 1.5 Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS skal på vegne av RHF-ene drive en nasjonal luftambulansetjeneste som skal gi befolkningen en forsvarlig og likeverdig tjeneste. Tjenesten skal være integrert i den samlete ambulansetjeneste og øvrige helsetjeneste. Selskapet skal ha spisskompetanse innenfor tjenesteområdet arbeide for helseforetakene og arbeide for integrering av medisinsk og flyoperativ virksomhet bidra til en bedre og mer effektiv drift enn om tjenesten hadde blitt drevet av de enkelte regionale helseforetakene. 3
2 Styrets årsberetning 2009 4
5
3 Årsregnskap 2009 6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
4 Revisors beretning 2009 16
5 Aktivitet 2009 5.1 Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Basene i Helse Vest benytter dataprogrammet AirDoc. Alle andre baser benytter programmet LABAS. Følgende statistikk bygger på uttrekk fra hver enkelt bases database. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket. I tillegg har alle baser levert årsrapport for 2009 med utfyllende kommentarer i henhold til en mal gitt av Luftambulansetjenesten ANS. Oppsummering I 2009 gjennomførte luftambulansetjenesten 17401 oppdrag (mot 17792 året før). Oppdragene ble fordelt slik: 7434 (7754) med ambulansehelikopter, 8620 (8737) med ambulansefly og 1347 (1301) med redningshelikopter. I tillegg ble 2354 oppdrag startet, men av ulike grunner avbrutt. Av redningshelikopteroppdragene var 814 (838) ambulanseoppdrag og 532 (463) søk- og redningsoppdrag (SAR). Redningshelikopterbasen i Florø ble etablert og inngikk i luftambulansestrukturen fra september 2009 og er ikke rapportert tidligere. I tillegg utførte legebilene 1702 oppdrag (mot 1732 året før). Totalt ble 18854 pasienter assistert/transportert (mot 19341 året før). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil falt ca. 2% fra 2008, men lå over 2007-nivå. Antall pasienter falt ca. 2,5%. Bruken av ambulansehelikopter går noe i bølger fra år til år men viser over tid en økende trend. Det ble i 2009 gjennomført nesten 9% flere oppdrag enn i 2006. For redningshelikoptrene har både ambulanse- og SAR-oppdrag økt de siste årene, men i 2009 falt ambulanseaktiviteten til tross for at det ble etablert en ny base i Florø. En forsøker å være mer restriktiv i bruken av redningshelikopter til ambulanseoppdrag enn tidligere. Aktiviteten for ambulanseflyene har på nasjonalt nivå vært stabilt i flere år. En viss nedgang i 2009 skyldes en kombinasjon av personellmangel og tekniske utmeldinger. Fornyelse av flyflåten skulle skje i 2009, men ble forsinket til 2010. 5.1.1 Ambulansehelikopter Forklaring på basebetegnelse: TOS = Tromsø BNN = Brønnøysund RIT = Trondheim DOM = Dombås AES = Ålesund FDE = Førde AAL = Ål BGO = Bergen SIR = Stavanger ASA = Arendal SIA 1 = Lørenskog 1 17
SIA 2 = Lørenskog 2 Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMK-sentralene ønsker å benytte ambulansehelikopter som ressurs. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 3. Avvikskategorien annet inneholder blant annet forsinkelser på grunn av værforhold og samtidighetskonflikter. Uten avvik innebærer at oppdraget er gjennomført uten noen form for avvik Se figur 1. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 TOS BNN Avviste 135 133 Avbrutt 47 65 Annet 116 17 Uten avvik 528 368 TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA 348 90 205 207 140 338 113 273 157 111 75 95 116 186 153 238 57 15 40 25 39 27 271 37 676 408 542 535 439 671 566 452 SiA1 SiA2 114 119 368 157 38 54 920 563 Figur 1. Antall henvendelser om oppdrag. Antall iverksatte te helikopteroppdrag 2005 2009 (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag var stabilt ved mange baser, men falt ved enkelte. Tromsø-basen har aktivt forsøkt å selektere bedre for å unngå visse legevaktsoppdrag. Se figur 2. 18
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 2009 690 454 890 534 657 655 594 884 990 728 1331 2008 773 470 883 532 657 695 620 924 1015 746 1405 2007 670 473 709 444 602 568 619 814 857 613 1307 2006 671 543 811 465 600 715 546 885 849 612 1210 2005 669 551 836 407 584 818 522 796 713 638 1223 SiA2 809 813 620 657 583 2009 2007 2005 Figur 2. Antall iverksatte oppdrag. Avvik Noen oppdrag avvises i AMK-sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Værforhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd, mens fartøytekniske forhold er en uvanlig årsak. Det er to reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. I enkelte tilfeller, av hensyn til vær- og fartøytekniske forhold etc., vil legebil benyttes som alternativt transportmiddel. Disse vil ikke alltid være registrert som avviste helikopteroppdrag. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Legebil finnes nå ved alle ambulanseflybasene og noen redningshelikopterbaser. Flest oppdrag har legebilene i Trondheim (327), Bergen (296), Stavanger (322) og Lørenskog (333). Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. Totalt sett var det en økning i denne e kategorien fra 2006 (407), 2007 (518) til 2008 (560). I 2009 var tallet 551. Spesielt Trondheim uttrykker bekymring for økende samtidighetskonflikter i 2009. Dombås opplever det i turistsesongen. Utmelding grunnet overskredet tjenestetid er også økende ved flere baser. Se figur 3. 19
525 500 475 450 425 400 375 350 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA2 annet 11 14 19 7 4 7 3 6 8 9 6 7 koord 2 9 samt konfl. 11 14 tj. Tid 18 3 teknisk 18 4 vær 78 57 mors 2 9 ikke trsp dyktig 1 ikke behov 42 87 Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) Helikopter 57 20 23 23 13 30 11 22 8 13 117 26 53 34 59 67 62 61 22 25 8 2 15 4 5 0 14 21 3 7 8 3 25 3 7 6 5 12 1 2 95 59 87 69 64 119 45 114 101 82 18 11 10 9 8 12 14 29 33 12 1 1 1 2 1 1 0 1 183 72 63 150 96 277 106 242 308 127 Figur 3. Avvik. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Andel akuttoppdrag varierer mye mellom basene, men utgjør på nasjonalt nivå ca. 72% av alle gjennomførte oppdrag. Haster-oppdrag utgjør ca. 23%. Det er ikke store variasjoner fra år til år. Se figur 4 20
Hastegrad, Helikopter 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA2 Bestilt 4 1 5 2 7 3 0 2 5 0 3 71 Vanlig 27 5 20 13 31 31 9 19 11 1 3 39 Haster 347 74 114 104 251 160 63 122 117 106 69 205 Akutt 265 309 594 315 293 357 406 555 705 379 883 332 Figur 4. Hastegrad ved gjennomførte oppdrag. Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. Brønnøysund-basen ligger langt fra universitetssykehus og viser igjen til at visse akuttpasienter (spesielt hjerteinfarkt til PCI) burde kunne flys direkte til St. Olavs Hospital i Trondheim framfor til UNN. Man mener at tidsbesparelsen vil være 2-4 timer. Trondheim-basen ser ikke den økningen av sekundæroppdrag som de hadde forventet i forbindelse med sentralisering av visse pasientløp. Dette forklares med at pasientene flys direkte til St. Olav. Til tross for at Arendal-basen totalt hadde en liten nedgang, økte antall sekundæroppdrag 18,5% fra 2008. 2/3 a disse er overføringer fra Sørlandssykehusene til Oslo. Lørenskog-basen rapporterer om færre PCI-pasienter og færre traumer til Ullevål. Dombås-basen ser derimot en økning av PCI-pasienter. I motsetning til ambulanseflytjenesten, benyttes helikoptrene i liten grad til tilbakeføringsoppdrag, men det har vært en økende tendens. Helikopter nr. 2 på Lørenskog (SiA 2) benyttes til å transportere intensivpasienter fra universitetssykehusene i Oslo-området tilbake til sentral- eller lokalsykehus på Øst- og Sørlandet. SAR-oppdrag er søk- og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Luftambulansetjenesten har en noe komplisert definisjon av denne oppdragskategorien, og det mistenkes at basene registrerer noe ulikt. Også primæroppdrag kan 21
innebære elementer av redningsaktivitet, d.v.s bruk av redningsutstyr og teknikker. Ambulansehelikoptrenes utførelse av SAR-oppdrag vil bli rapportert i mer detalj i årene som kommer. Se figur 5. Oppdragstype, gjennomførte med helikopter 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 TOS BNN Annet 3 3 SAR 25 12 Leil 5 0 Tilbakeføring 1 0 Sekundær 78 30 Primær 531 344 TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA 1 0 5 6 0 0 0 0 17 29 20 16 9 30 5 9 2 2 1 0 0 0 0 1 3 0 7 3 0 5 1 1 74 46 211 142 35 146 190 140 636 346 339 398 434 517 641 339 SiA1 SiA2 3 1 9 4 0 0 2 72 110 325 834 245 Figur 5. Oppdragstyper. 5.1.2 Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og fra september 2009 Florø, inngår i luftambulansetjenesten enesten i henhold til avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser fikk i løpet av 2008 tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og medisinsk utstyrt som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMK-sentral anmoder om det og dersom SAR-oppdrag ikke må prioriteres. Antall henvendelser og iverksatte oppdrag For redningshelikoptrene har både ambulanse- og SAR-oppdrag økt de siste årene, men i 2009 falt ambulanseaktiviteten til tross for at det ble etablert en ny base i Florø. Dette e kan henge sammen med at de nye retningslinjene for bruk av luftambulanse presiserer at andre ambulanseformer skal 22
vurderes først. Redningshelikopterflåten (Sea King) er gammel og uten mye reservekapasitet, så en søker å skjerme den i årene fram til Sea King blir erstattet med nye (forventet 2017 2020). Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Se figur 6 og 7. Antall henvendelser 550 525 500 475 450 425 400 375 350 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 Banak Avviste 82 Avbrutt 31 Annet 53 Uten avvik 364 Bodø Ørland Florø Sola 46 56 3 14 39 55 10 44 13 14 2 13 443 383 45 344 Rygge 68 48 6 264 Figur 6. Henvendelser om oppdrag (Florø fra september 2009). 23
450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Banak Bodø 2009 297 397 2008 332 429 2007 238 329 2006 178 345 2005 180 269 Ørland Florø Sola Rygge 327 42 330 196 400 368 150 313 377 293 311 297 187 Figur 7. Iverksatte oppdrag (Florø fra september 2009). Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SAR-oppdrag, og de fleste SAR-oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Sola-helikopteret benyttes mye til kuvøseoppdrag, samt transport av voksne intensivpasienter på respirator. Slike transporter skjer under til dels meget dårlige værforhold. Se figur 8. 24
Oppdragstype, gjennomførte oppdrag 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Banak Annet SAR 60 Leil 1 Tilbakeføring Sekundær 5 Primær 185 Bodø Ørland Florø Sola 1 2 85 101 8 162 4 11 1 33 42 8 52 224 128 13 72 Rygge 113 14 21 Figur 8. Oppdragstyper (Florø fra september 2009). 25
5.1.3 Ambulansefly Forklaring på basebetegnelse: KKN/F = Kirkenes ALF/F = Alta (2 fly) TOS/F = Tromsø BOO/F = Bodø BNN/F = Brønnøysund AES/F = Ålesund OSL/F = Gardermoen (2 fly) Antall iverksatte oppdrag Antall totalt iverksatte oppdrag var falt litt fra 2008. Tilgjengeligheten har vært redusert i 2009 grunnet mange tekniske utmeldinger på gammel flyflåte. Dette rammet særlig Alta og Gardermoen. Flyene skiftes ut i 2010. Det har også vært tendens til pilotmangel i sommermånedene. Se figur 9. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 KKN/F ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F OSL/F 2009 2005 2007 Figur 9. Antall iverksatte oppdrag 2005-2009. 26
Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord-NorgeNorge enn i Sør-norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Tilbakeføringsoppdrag er nesten alltid bestilt. Kirkenes-basen har igjen sett en oppgang i primæroppdrag og hastegrad. Alta-basen har hatt færre oppdrag med lege og jordmor og rapporterer om store problemer med å få gjennomført psykiatritransporter til ønsket tid på grunn av mangel på politifølge. Tromsø-basen har hatt flere legeoppdrag og ser flere traumer og økende alvorlighetsgrad hos pasientene (NACA score). Bodøbasen bemerker at nye arbeidstidsordninger og vaktsystemer har medført noe mer aktivitet i helgene og kveldene. Brønnøysund-basen hadde i 2009 en økning i antall oppdrag, og det er særlig transporter fra Helgeland til UNN og tilbake. Basen flyr flere psykiatripasienter enn tidligere. Som tidligere transporterer Gardermoen-basen et høyt antall barn og dette er fortsatt økende til tross for at total antall transporter er litt lavere. Antall barn< 10 år utgjorde i 2007 12,9%, i 2008 13,7% og i 2009 17,3 % av transportene. Antall og andel under 1 år øker også. For 2009 er andelen under 1 år 9,9% (i 2007 var det 6,9% og i 2008 6,4%). Over 22% av pasientene er under 20 år. Gardermoen er fortsatt både hyppigste hente- og leveringsflyplass, hele 59,2 % av pasientene bringes til eller fra Gardermoen/de store Oslo-sykehusene. sykehusene. 2009 bekrefter imidlertid den tidligere tendensen om at Helse Vest står for en stor/økende andel av pasienttransportene. Hele 63,3% av pasientene transporteres til eller fra Helse Vest. Sola/Stavanger er nå den flyplassen flyene hyppigst er på etter Gardermoen (tett etterfulgt av Flesland/Bergen ergen og deretter Værnes). Antall pasienter som transporteres til/fra Kjevik er fortsatt fallende (i 2009 ble 8,4% av pasientene enten hentet eller levert på Kjevik). Antall transporter til/fra Nord-Norge Norge holder seg høyt og er nå oppe i 11,7% av transportene for Gardermoen-basen. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo-området, området, men noen går også mellom Trondheim og Nord-Norge. Norge. 85 pasienter (5,7%) er hentet eller levert i Norden (76 levert). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjon. Se figur 10, 11, 12 og 13. Hastegrad 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 KKN/F Bestilt 421 Vanlig 74 Haster 302 Akutt 179 ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F OSL/F 607 580 618 580 1187 1308 103 80 127 97 59 43 373 226 286 144 204 107 291 197 228 84 13 24 Figur 10. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) 27
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 Annet 0 KKN/F Leil 2 Tilbakeføring 242 Sekundær 281 Primær 451 Figur 11. Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) Nord Norge baser ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F 2 2 3 3 3 1 2 315 321 343 324 720 981 470 619 817 530 737 480 584 140 94 75 10 OSL/F 1 5 15 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Prim Sek Tilbakef Annet Figur 12. Trend Nord-Norge (Gjennomførte oppdrag) 28
Sør Norge baser 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Prim Sek Tilbakef Annet Figur 13. Trend Sør-Norge (Gjennomførte oppdrag) 5.2 Pasientene Pasientmaterialet er framstilt i tre grupper Ambulansehelikopter og tilhørende legebiltjeneste Ambulansefly Redningshelikopter 5.2.1 Kjønns- og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade- og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Se figur 14. % av pasientene 70 60 50 64,98 58,41 66,7 40 30 35,01 41,59 33,3 Kvinner Menn 20 10 0 amb.hel/bil amb.fly redn.hel Figur 14. Kjønnsfordeling i % av pasientene 29
De to helikoptertjenestene har ganske lik aldersfordeling, mens ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Se figur 15. % 25 Hkp. Redn.hkp Amb. Fly 20 15 10 5 0 0-9 10-19 20-2929 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90- Figur 15. Aldersfordeling i % av pasientene. Helikoptergruppen inkluderer legebil. 5.2.2 Diagnosegrupper Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD-10- systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A-R samt fødsler, og Skade: kode S-T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflyene. Igjen ser man likhet mellom de to helikoptertjenestene. Likheten er blitt større i den senere tid, ettersom redningshelikoptrene flyr mer luftambulanse. Ca. 15% av personene som behandles/transporteres i redningshelikopter, har ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. Se figur 16. % av pasientene 90 80 70 60 50 Skade 40 Sykdom 30 20 10 0 amb.hel/bil amb.fly redn.hel Figur 16. Diagnosegrupper i % av pasientene (ikke alle pasienter har diagnose) 30
5.2.3 Noen utvalgte diagnoser Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjør ca. 26% av pasientene i ambulanseflyene (økende) og ca. 14% i ambulansehelikopter/legebilgruppen og redningshelikoptergruppen. I de senere år er transport til akutt PCI-behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne 2.-3. postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Forstyrrelse i hjernesirkulasjonen utgjorde i 2009 6,4% av pasientpopulasjonen i ambulansehelikopter/legebilgruppen, en liten reduksjon fra 2008. I ambulanseflyene utgjorde disse pasientene 4,2%. Det er økende fokus på rask transport til sykehus for trombolytisk behandling ved akutt hjerneslag, og dette prinsippet inngår i de nye nasjonale retningslinjene. Dersom trombolytisk behandling skal ha god effekt ved hjerneslag, bør det gis på sykehus innen tre-fire timer etter symptomdebut, hvilket ofte vil kreve luftambulansetransport. Ca. 15.000 mennesker rammes årlig av slag i Norge, og samfunnskostnaden er ifølge Helsedirektoratet 7-8 milliarder NOK. Fra flere baser rapporteres det at man forventer en økende transport av slagpasienter. Dersom vi ser utviklingen over flere år, er det tydelig at antall pasienter med forstyrrelse i hjernesirkulasjonen øker. Det gjelder særlig i ambulansehelikoptrene. Se figur 17. Dessverre inngår ikke Helse Vest-basene her på grunn manglende informasjon før 2006. 650 600 550 500 450 Alle Ekspon. (Alle) 400 350 300 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 17. Antall gjennomførte primær-, og sekundæroppdrag med registrert primærdiagnose "Hjernesirkulasjon" (ICD10 I60 - I69) fra Labas databasen (ekskl. Helse Vest). Utviklingen er illustrert med en eksponensiell trendlinje. 5.3 Sysselmannens helikopter på Svalbard Sysselmannens helikopter på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse- og søks- og redningsoppdrag. Redningsmannen er i henhold til Nasjonal Standard. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov. Luftambulansetjenesten ANS har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. Vi håper å kunne rapportere mer detaljert fra denne tjenesten i årene som kommer. Her er en oversikt over alle kategorier gjennomførte oppdrag i årene 1996 2009. Se figur 18. 31
80 70 60 50 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* Figur 18. Alle kategorier gjennomførte oppdrag. 32
5.4 Flytimeproduksjon 5.4.1 Ambulansefly I 2009 fløy ambulanseflyene totalt 9293 timer. Dette er 1305 timer eller 12,4 % under budsjett. Til sammenligning ble det i 2008 fløyet 9438 timer som utgjorde 1,07 % under budsjett. Året startet slik forgående år sluttet, med store bemannings utfordringer på pilotsiden. Mangelen på 33
piloter i selskapet førte til at flere baser var utmeldt på enkelte vakter. Bemanningssituasjonen tok seg gradvis opp, og det har vært få eller ingen utmeldinger på grunn av personellmangel i årets siste par måneder. Ser vi bort fra perioden med pilotmangel, som må sies å være over, er det tekniske problemer med en aldrende flypark som er største enkeltårsaken til utmelding i 2009. Flyene var utmeldt rundt 300 timer mer grunnet uforutsette tekniske problem sammenlignet med året før. Total tilgjengelighet i 2009, inkludert utmeldinger forårsaket av arbeids og hviletidsbestemmelsene, var 87,94 %, noe som er 1,5 % høyere enn året før. Administrasjonen har tro på ytterligere forbedring i 2010, når nye fly etter hvert kommer på plass. 5.4.2 Ambulansehelikopter I 2009 produserte ambulansehelikoptrene 8283 timer. Dette er 83 timer eller 1 % over budsjett. Året før ble det fløyet 8378 timer. Forskjellen tilskrives tjenestens natur samt sesongmessige variasjoner. Tilgjengeligheten for operatørene ligger på henholdsvis rundt 96 % og 98 %. 34