Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen
Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk Begge foreldrene må ha et annet morsmål Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene Ingen særbestemmelser alle barn som går i barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskriftene om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn
Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen Fra 2009 til 2014 er antallet minoritetsspråklige barn økt fra 25 077 til 41 265 Denne gruppen med barn har også hatt økning i oppholdstid de siste årene og andelen som er i barnehagen i 41 timer eller mer, har nå en prosent på 95,2 Økningen har vært særlig kraftig blant to- og femåringene Det var om lag 14 800 minoritetsspråklige barn som fikk tilbud om særskilt språkstimulering i 2014, knapt 36 prosent
Utvalgte temaer med blikk på de minoritetsspråklige barna Rett til plass Prioritet ved opptak Tilskudd Barnehagetilbudet Språkstimulering Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldrene Overgang til skole Asylsøkerbarn
Rett til plass 12a. Rett til plass i barnehagen Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen Minoritetsspråklige barn har samme rett til barnehageplass som andre barn Unntaket er asylsøkerbarn
Prioritet ved opptak Minoritetsspråklige barn som gruppe er ikke gitt lovfestet rett til prioritet ved barnehageopptak i barnehageloven 13 Flere kommunale og ikke-kommunale barnehager velger likevel å prioritere minioritetsspråklige barn ved opptak Det er adgang til dette dersom det er fastsatt i barnehagens vedtekter De kan ikke prioriteres foran barn med lovfestet prioritet i 13
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Formål fra retningslinjene «Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer i tittelen på tilskuddet.» God morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper ved skolestart Delmål Stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen Bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene (barnehage, skole, helsestasjon, språkopplæring for foreldre)
Tilskudd Udir gir tilskuddet til kommunene ut fra antall minioritetsspråklige barn som går i barnehage tall fra barnehagenes årsmeldinger Kommunene fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester Søknaden må vise hvilke behov barnehagen eller andre tjenester har for ekstra ressurser for å tilrettelegge for språkstimuleringstiltak
Forts. tilskudd Bruken av tilskuddet må tilpasses lokale behov Kan brukes til for eksempel tospråklig assistanse, innkjøp av språkmateriell, sikre god foreldrekontakt og utvidet foreldresamarbeid, informasjon om betydning av barnehage for barnets utvikling Tilskuddet skal ikke brukes til å finansiere spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 De siste årene har tilskuddssatsen gått ned og antall minoritetsspråklige barn opp Ordningen er under evaluering
Barnehagetilbudet krav i barnehageloven Fra formålsbestemmelsen: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Fra 2: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. 3: Barnas rett til medvirkning
Forts. krav i barnehageloven Barnehageloven 2 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kommunen må legge til rette for at alle barna i barnehage får et fullverdig og likeverdig barnehagetilbud Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas egne forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige barn, som ofte har særlig utbytte av barnehagen for sosial og språklig utvikling
Hva krever rammeplanen av barnehagen? Barnehagen skal sørge for å integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse
Språkstimulering Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse «Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe? Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling er en del av barnehagens oppgave Husk at systematisk kartlegging av et barns ferdigheter, for eksempel i språk, krever samtykke fra foreldrene Se Udirs veileder: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (2013) Se temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold (2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009)
Spesialpedagogisk hjelp Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging, kan det bli aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre tjenester i kommunen Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven 5-7 Utvikler barnet seg senere eller annerledes enn det som er forventet? Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen.
Forts. spesialpedagogisk hjelp Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder Foreldrene skal involveres i alle fasene i en sak om spesialpedagogisk hjelp Det er krav om samtykke fra foreldrene før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis trekkes fra foreldrebetalingen
Samarbeid med foreldrene Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre Språkutfordringer/kulturutfordringer hvordan løse dem i praksis? Flerspråklige ansatte? Informasjonsskriv på flere språk? Annet? Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn Informert samtykke fra foreldre
Overgang fra barnehage til skole Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene
Særlig om asylsøkerbarn Kunnskapsdepartementet har vurdert at barn av asylsøkere ikke regnes som «bosatt» etter 12a så lenge det ikke er fattet vedtak om oppholdstillatelse eller hvis det er gitt avslag på søknaden. De har derfor ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Det samme gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for varig bosetting, regnes barna som «bosatt» etter 12a. Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder
Nyttige lenker Barnehageloven med forskrifter: www.lovdata.no Om satsingen Kompetanse for mangfold 2013-2017: http://www.udir.no/utvikling/artiklerutvikling/kompetanseloft-pa-det-flerkulturelle-omradet-2013-2017/ Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser om barnehageregelverket: http://www.udir.no/barnehage/regelverk/tolkning-av-regelverket1/ Barnehagestatistikk: http://ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-6-20122013/4.html?id=705981 Om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder: http://www.udir.no/barnehage/regelverk/tilskudd/ Direktoratets språkveileder: http://www.udir.no/barnehage/pedagogikk/veiledere/sprakveileder/ Kunnskapsdepartementets temahefter til rammeplanen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter--- rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148 Veilederen Fra eldst til yngst om overgangen fra barnehage til skole: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/fra-eldst-til-yngstsamarbeid-og-sammenh.html?id=517292
Case 1 Hva er viktig for barnehagemyndigheten å være oppmerksom når minoritetsspråklige barn tildeles barnehageplass? Hvilken beredskap er det viktig for barnehagen å ha når et minoritetsspråklig barn skal begynne i barnehagen?
Case 2 Barnehagen skal ved nytt barnehageår, motta to barn som er minoritetsspråklige og har to forskjellige morsmål. Barnehagen søker tilskudd fra kommunene til tolk og diverse språkstimulerende materiell, men søknaden blir avvist. Hvorfor kan det tenkes at søknaden avvises? Hvordan begrunner man en slik avvisning? Kan utfordringene løses på en annen måte enn med tilskudd? Hvilke alternativer har barnehagen? Finns det annen ekstern kompetanse? Kjør debatt!