E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015
Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren
Siden 2010 er viktige nasjonale fora for e-helse etablert En rekke dokumenter har definert ambisjonsnivået for e-helse.
Etablerte nasjonale e-helse løsninger HELSEPORTALEN KJERNEJOURNAL eresept NORSK HELSENETT VELFERDSTEKNOLOGI NORMEN
Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning
Stortingsmeldingen viser til fire strategiske grep 1. Utrede alternative løsninger for «Én innbygger - én journal» 2. Nye digitale tjenester for pasienter og brukere - «Min helse» på nett 3. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren, herunder krav til standardiserte systemer i sektoren, arbeid med standardisering og sertifisering, inkl. terminologi og kodeverk 4. Fullføre igangsatte tiltak
Kort og mellomlang sikt Nasjonal Handlingsplan for e-helse 2014 2016
Nasjonale innsatsområder for e-helse Personvern og informasjonssikkerhet Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Standarder, terminologi og kodeverk IKT-infrastruktur og felleskomponenter Styrings- og kunnskapsgrunnlag Forskning, innovasjon og kompetanse
Nasjonal e-helseportefølje basert på felles prioritering og samfinansiering
Lang sikt Utredningen av Én innbygger én journal
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan målene i Meld. St. 9 (2012-2013) kan realiseres Mandat for utredning av «én innbygger én journal» Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren
Utredningen har hatt tett samarbeid med sektoren I tilknytning til sentrale milepæler og delbeslutninger i utredningen møtes styringsgruppen 10 ganger i perioden våren 2014 høsten 2015. Styringsgruppen har behandlet alle delrapporter og tilleggsoppdrag. Utredningen har utført et stort antall dialogog arbeidsmøter med innbyggere/pasienter/ pårørende, praktiserende helsepersonell, private helsetjenestetilbydere, fag- og profesjonsforeninger, IKT ledere, kommuner og KS, FHI, SKDE, NHRP, SLV, Helsetilsynet, Datatilsynet, IKT ledere og leverandører, m.fl. Kommunesektoren Spesialishelsetjenesten Nasjonale helsemyndigheter og foretak Pasient- og brukerforeninger HOD (observatør) Styringsgruppe «én innbygger én journal» Trude Andresen (KS / Øvre Eiker), Tone Marie Nybø Solheim (KS), Torunn Austheim (Steinkjer), Camilla Dunsæd (Kvinesdal) Lars Vorland, Torbjørg Vanvik, Herlof Nilsen, Cathrine Lofthus Camilla Stoltenberg (FHI), Bjørn Guldvog (Helsedir.), Håkon Grimstad (NHN) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen), Eva Buschman (FFO) Tor Eid HOD seminar 17.9.2015 12
Utredningens hovedaktiviteter og tilleggsoppdrag Utredningens hovedaktiviteter HOD tilleggsoppdrag Behovsanalyse Vurdere pasientenes, brukernes, sektorens og samfunnets behov RHF IKT - komparativ analyse Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området Referanser/erfaring Vurdere internasjonal og nasjonal erfaring Sammenstilt IKT utfordringsbilde Sammenstilt oversikt over utfordringsbildet på IKT i helse- og omsorgssektoren Strategi og mulighetsstudie Utarbeide strategi, mål og krav, samt identifisere konseptalternativer Leverandøranalyse Analyse av relevante EPJsystemer og leverandører Alternativanalyse Evaluering av konseptalternativer, inkl. samfunnsøkonomisk analyse Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling Utredning av styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten
Oppsummering av interessentgruppebaserte behov Interessentbehov Kort sagt Interessentbehov Kort sagt Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. Det er behov for at data registreres én gang, og registreres automatisk der det er mulig. Rett informasjon til rett tid til rett person Effektiv samhandling på tvers Registrere én gang Det er behov for at opplysninger sikres mot spredning til uvedkommende gjennom blant annet tilfredsstillende tilgangsstyring og kontroll. Det er behov for at innbygger kan skjerme hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. Det er behov for at virksomhetene får tilgang til oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. Kontroll på hvem som vet Skjerme og dele Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling Det er behov for at helsepersonell får tilgang på relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosess støtte. Det er behov for at innbygger får tilgjengeliggjort egne helseopplysninger, rettigheter, utrednings- og behandlingsplaner, samt status i pågående saker. Støtte for beste og riktig praksis Innsikt i status og planer Det er behov for at ansvarlige myndigheter får tilgang til oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) styre helse- og omsorgssektoren b) ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i krise- og beredskapssituasjoner c) ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom Innsikt for styring og forebygging Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgssektoren. Det er behov for at innbygger skal kunne registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for at innbygger har tilgang til relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte. Det er behov for at innbygger skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt gi dem mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten. Samhandling Egenregistrering Hjelp til å gjøre gode valg Involvere andre Det er behov for en forskningsinfrastruktur med felles IKTløsninger som forenkler bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helse- og omsorgssektoren, forenkler forskningsadministrative prosedyrer, og tilrettelegger for formidling og bruk av forskningsresultat. Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. Det er behov for kompetansebygging som bidrar til effektiv og trygg bruk av løsningene, samt kunnskap om deres begrensninger. Videre er det behov for at løsningene understøtter helsetjenestens rolle i utdanning av helsepersonell. Forskning og formidling Tilgjengelig og brukervennlig Kompetanse og undervisning
Utredningen har definert seks prioriterte krav som tiltaket helt eller delvis skal oppfylle # 1 2 3 4 5 6 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling.
Gjennom mulighetsstudien har vi identifisert en rekke alternative konsepter for realisering av én innbygger én journal 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye kjernesystem) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger 5 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 7 K7. En felles nasjonal løsning for helse -og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) 8 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten
Styringsgruppen har bedt utredningen beregne samfunnsøkonomisk nytte av følgende fire konsepter 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 8 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten
Styringsgruppen har besluttet foreløpig innstilling av konseptalternativ Styringsgruppen stiller seg bak det langsiktige målbilde om «én innbygger én journal» som beskrevet gjennom Konseptalternativ 8, en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten, men mener at risiko knyttet til styring og gjennomføring av Konseptalternativ 8 er så stor at en ikke kan tilrå dette nå. Styringsgruppen mener at Konseptalternativ 9, én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten, er det alternativet som foreløpig best balanserer risiko knyttet til styring og gjennomføring med behov, krav og kost/nytte.
Styrket gjennomføringsevne Foreløpige anbefalinger
Overordnet aktørbilde Nasjonalt Andre fagmyndigheter 428 kommuner Regional/ lokalt Ca. 160 avtalespesialister og institusjoner Ca. 108 avtalespesialister og institusjoner Ca. 1.200 avtalespesialister og institusjoner Ca. 330 avtalespesialister og institusjoner KommIT 4.200 Fastleger Kommunale og interkommunale IKT-funksjoner Leverandørmarkedet
Direktorat for e-helse Ny nasjonal styrings- og finansieringsmodell HOD Direktoratet for e-helse e-helsestyret Etableres 1.1.2016 med hovedkontor på Skøyen i Oslo Ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter Direktoratet for e-helse skal ha en pådriver rolle Utvalg for Strategi- og porteføljestyring Utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder Nye virkemidler innføres gradvis Styring Finansiering Regelverk Pedagogiske
Anbefalinger i oppdrag knyttet til ny styrings- og finansieringsmodell 1 IKT skal være en integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav om at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2 For å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e-helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren, etableres et «e-helsestyre» for helse- og omsorgstjenesten med formalisert og forpliktende deltagelse. To underutvalg understøtter styret. 3 For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder. 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. 5 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. 6 Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltningsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser skal etableres for nasjonale fellesløsninger. 7 Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for helse- og omsorgssektoren. 8 Gjennomføring av nasjonal e-helsestrategi sikres formelt gjennom styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. IKT-krav tas inn i avtale med tjenesteytende virksomheter på avtale med det offentlige. 9 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. 10 Det er behov for en helhetlig og felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgssektoren som kan sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger. HOD seminar 6.10.2015 22
Tusen takk for oppmerksomheten! www.ehelse.no irene.olaussen@helsedirektoratet.no