SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 07.10.2013 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 121/13 13/6404 NORDLYSBADET AS - ENDRET OG UTVIDET GARANTI 122/13 13/6356 TILSKUDD FOR BEBOERE I NÆROMRÅDET AV BOMSTASJONEN I HJEMMELUFT - BRUK AV PARKERINGSFONDET. ETTER BRUKERMØTE OG HØRING 123/13 13/4310 POLITIVEDTEKTER - ENDRING 124/13 13/6843 OPPRETTELSE AV TO NYE LEGEHJEMLER 125/13 13/6842 NYTT PRIVAT LEGESENTER I ALTA 126/13 13/6435 ETISKE RETNINGSLINJER - EVALUERING Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 41 127/13 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 128/13 13/6931 TV AKSJONEN 2013 NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN 129/13 13/6558 ALTA ADVENTURE AS -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Orienteringer: Månedsrapport økonomi pr august 2013 Fremdriftsplan budsjett 2014, vedlagt Pensjonsordning Notat Ansvar for kaianlegg tilknyttet ny anbudsrunde for hurtigbåter, vedlagt Vedlagt: Ettersendes: Rapport refererte journalposter Sak Budsjettregulering - Investeringer Sak 130/13 Galleri Alta Skjenkebevilling er unntatt off og må hentes på politisk sekretariat. Alta, 01.10.13 Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær
Sak 121/13 NORDLYSBADET AS - ENDRET OG UTVIDET GARANTI Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 13/6404 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21.10.2013 121/13 Formannskapet 07.10.2013 Administrasjonens innstilling: 1) Alta kommune endrer sin garantistillelse på innvilgede lån nr 20080553 og lån nr 20080554, totalt 85 mill.kr. fra Kommunalbanken AS til Nordlysbadet AS, fra simpelt forløfte til selvskyldnerkausjon. 2) Alta kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for konvertering av Nordlysbadet AS sitt byggelån nr 20090679 på 35 mill.kr. til langsiktig lån. Ny nedbetalingstid settes til 39 år fra konverteringstidspunktet. 3) Alta kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for opptak av nytt langsiktig lån på inntil 35 mill.kr. Dette lån benyttes til innfrielse av Alta kommunes ansvarlige lån. Det nye lånet forutsettes nedskrevet med ca 15 mill.kr. etter som tvist med prosjekteringsgruppen avklares og resten av spillemidlene utbetales. Nedbetalingstid settes til 39 år. 4) Garantiene gjelder for lånenes hovedstol, maks. 155 mill kroner med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 170,5 mill kroner (155 mnok + 10%). 5) Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånene og opphører etter 39 år med tillegg av inntil 1 år, jfr. garantiforskriftenes 3. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Brev fra Fylkesmannen 25.9.13 Andre saksdok.: K sak 74/13 Kommunestyrets behandling av samme sak 16.9.13 Bakgrunn: Kommunestyret behandlet denne sak 16.9.13 Side 3 av 41
Sak 121/13 I etterkant av vedtaket har vi mottatt informasjon som tilsier at kommunestyret av formelle årsaker må fatte et nytt vedtak med litt endret ordlyd. Saken fremmes derfor på nytt til kommunestyret. Innstillingen til nytt vedtak innebærer ingen reell endring i forhold til vedtak 16.9., men vedtaksformuleringen er presisert for å imøtekomme Nordlysbadet AS sin oppdaterte informasjon om garantivedtakets nødvendige ordlyd overfor Kommunalbanken. Høring/merknader: For å sikre rask avklaring har vi vært i dialog med Fylkesmannen om arbeidet med godkjenning av garantien, og informert om at saken behandles på nytt i kommunestyret med denne nye innstillingen. Fylkesmannen har på basis av vedtaket 16.9 svart med noen spørsmål. Fylkesmannens svarbrev er vedlagt. Fristen for å rekke normal saksgang til førstkommende kommunestyre gjør det ikke mulig å svare utfyllende på Fylkesmannens spørsmål i dette saksframlegg, men rådmannen har utarbeidet følgende skjematiske forklaring på Fylkesmannens spørsmål om hvorfor garantibehovet øker: Nytt garantibeløp er på 155 millioner Dette vil bli nedkvittert med 15 millioner når erstatningsbeløp fra prosjekteringsgruppa innbetales. Garantibeløpet blir da 140 millioner. I disse 140 millionene inngår økt garantibehov knyttet til refinansiering av kommunens ansvarlige lån på 35 millioner. Kommunen får tilbakebetalt sitt lån, og stiller i stedet garanti til Kommunalbanken for lån fra dem. Fratrukket dette er ny garantisum 105 millioner, eller 20 millioner mer enn tidligere garanti godkjent av Fylkesmannen. Økningen på 20 millioner skyldes økte byggekostnader i forhold til opprinnelig plan, og er i hovedsak forårsaket i merkostnader på grunn av feil i prosjektering som IKKE refunderes prosjekteringsgruppa. Det vil bli utarbeidet en mer omfattende oversikt for å svare mer detaljert på Fylkesmannens spørsmål. Side 4 av 41
Sak 121/13 Økonomiske konsekvenser: Det nye forslaget til vedtak innebærer ingen reelle endringer i forhold til kommunestyrets vedtak i K sak 74/13 16.9.13 Side 5 av 41
Sak 122/13 TILSKUDD FOR BEBOERE I NÆROMRÅDET AV BOMSTASJONEN I HJEMMELUFT - BRUK AV PARKERINGSFONDET. ETTER BRUKERMØTE OG HØRING Saksbehandler: Bengt Fjellheim Arkiv: 202 Q00 Arkivsaksnr.: 13/6356 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21.10.2013 122/13 Formannskapet 07.10.2013 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar, med bakgrunn i K-sak 96/10 og 97/10, innføring av en rabattordning på 40 % for alle eiere av lett kjøretøy/biler i nærområdet av bompengestasjonen. Det gjelder bygdene og grendene i Saltvika, Kvenvik, Simanes og Mathisdalen. Per i dag berører dette 87 eiendommer i nevnte område. a) Rabattordningen iverksettes når bompengestasjonen er i drift. Forventet oppstart er i slutten av oktober 2013. b) Rabattordningen har en varighet på 3 år med mulig forlengelse på 1 år + 1 år. c) Rabattordning vurderes årlig i forbindelse med Kommunens budsjettarbeid. Dersom inntektene fra parkeringsfondet øker eller avtar vil Kommunen forbeholde seg retten til å justere prosentsatsen i rabattordningen. d) Ordningen gjelder kun for lett kjøretøy. e) Lett kjøretøy som skal benytte rabattordningen må i forkant inngå en lokal avtale med Finnmark bompengeselskap om bruk av AutoPASS-brikke. f) De som kommer inn under ordningen med ekstra rabatt sender årlig inne en passeringsoversikt som grunnlag for refusjon av bompenger. Grunnlaget tas ut gjennom AutoPASS sin hjemmeside (www.finnmarkbompengeselskap.no) - (MINSIDE). SAKSUTREDNING: Vedlegg: (1) Kart 1:50000. Berørt område mellom Saltvika og Mathisdalen. (2) Adresser mellom Saltvika og Mathisdalen som ligger innenfor kartområdet. (3) Regneark Parkeringsfondet Utregning av økningen fra 18 til 20 kr. (4) Situasjonsplan og fasadetegninger av bomstasjon (5) Notat fra Statens vegvesen Godkjenning av takst- og rabattsystem for Møllenes Kvenvik - Hjemmeluft. Takstvedtak av den 5.7.2013. Side 6 av 41
Sak 122/13 (6) Prop. 53 S (2010-2011) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Møllenes Kvenvik Hjemmeluft i Alta kommune. (7) Høringsinnspill med frist 17.9.2013. (8) Referat fra orienteringsmøte 4.9.2013. Andre saksdok.: Hovedutvalgs sak 71/13 K-sak 96/10 - E6 Alta vest brukerfinansiering K-sak 97/10 - Budsjett 2011 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/10 at parsellen Møllenes-Kvenvik-Hjemmeluft skulle finansieres ved hjelp av bompenger. Bompengestasjonen skulle etableres på Saltviknes. Alternativt på både Saltviknes og på Møllenes. Dagens løsning ser ut til å bli kun en bompengestasjon. Bompengestasjonen blir plassert i Hjemmeluft, da forslage om plassering på Saltviknes møte en del motstand hos plan og kulturminneavdelingen hos Finnmark fylkeskommune. Åpning forventes i følge Statens Vegvesen å skje i slutten av oktober 2013. I nevnte saksfremlegg ble det forutsatt at innkreving skulle skje i begge retninger, og at innkrevingen skulle skje automatisk. Nivået på taksene ble i Kommunestyre sak 66/10 - Budsjett 2011 - punkt 12 vedtatt å være følgende: Takstene settes til kr 27 (2010-kroner) for personbil og 81 kroner (2010-kroner) for tunge kjøretøy over 3500 kg. Premisser for takster, rabatt skjer i forhandlinger mellom Statens vegvesen og bomselskapet, men skal i hovedsak følge de forutsetninger som ligger i utredning av 24.08.10 fra Statens vegvesen. Alta kommune vil videre be om at Statens vegvesen utreder en ordning hvor man innfører et øvre tak for bompengebetaling. Dersom dette kan gjennomføres, er Alta innstilt på en mindre justering av takstene. Dersom alternativet med to bommer velges, settes takstene til kr. 10/20 ved Saltviknes og 35/70 ved Møllenes. I den sammenheng ble det reist spørsmål om hvorvidt nærområdene rund bomstasjonen skulle ha en egen rabattordning, eller et øvre tak slik at belastningen ikke ble uforholdsmessig høy i forhold til andre innbyggere i Alta kommune. Kommunestyre valgte derfor i en egen sak 96/10 å gi føringer om løsning på denne utfordringen. Kommunestyret har i sak 96/10 - E6 Alta vest brukerfinansiering punkt 2 vedtatt at: Alta kommune viser til at beboere mellom utløpet av tunellen gjennom Sahkkobatni og bomstasjonen på Saltvikneset vil komme uheldig ut. Dette gjelder bygdene og grendene Saltvik, Kvenvik, Simanes og Mathisdalen og omfattes av begrenset antall husstander. De har Side 7 av 41
Sak 122/13 minst nytte av den nye vegen og får størst belastning ved at deler av området må til Alta by for skole, barnehage, butikk og all offentlig og private servicetilbud. Alta kommune vil derfor kreve at Statens vegvesen utreder en ordning hvor man fortrinnsvis innfører et øvre tak eller andre rabattordninger som medfører at det ikke blir en urimelig belastning for denne delen av befolkningen. Utredningen må gjøres i samarbeid med Alta kommune og behandles av formannskapet. For å bidra til et akseptabelt nivå på taket, vil Alta kommune etablere en tilskudds ordning med midler fra kommunens parkeringsfond. Kommunestyret ber administrasjonen utrede omfang og innretning på tilskudds ordning, fremme den som egen sak jfr. pkt. 8 i innstillingen. I tillegg er det et eget punkt 8 som sier følgende: Alta kommune ber rådmannen fremme en egen sak for disponering av kollektivandelen i kommunens parkeringsfond i trå med pkt. 2 i innstillingen. Kommunestyret har i sak 97/10 - Budsjett 2011 - punkt 12 vedtatt at: Prisen på parkering økes fra 18 til 20 kroner per time inkl. mva. Inntektsøkning avsettes i parkeringsfondet. I tillegg ligger det i samme vedtak et verbalt vedtatt forslag på følgende: Økningen av parkeringsavgiften (2 kr) avsettes til fond, tilskudd bompenger, gjeldende fra 2011. Formell forankring: Bompengeinnkreving er hjemlet i veglovens 27. Statens vegvesens Håndbok 102 Bompengeprosjekter (under revisjon) beskriver rammevilkårene for nye bompengeprosjekt på offentlig veg. Det er også gitt føringer i forbindelse med blant annet Stortingsmeldinger og Nasjonal Transportplan for 2006-2015 og 2010-2019, proposisjoner utarbeidet i forbindelse med endringer i veglovens 27, samt konkret behandling av enkelte bompengeprosjekter. Regelverket er det samme for alle bompengeordninger, men bompengeordningene er likevel svært forskjellige. For Alta kommune sin del er det i følge Statens Vegvesen v/ Harald Malnes, strategiavdeling i Bodø, ingen andreplasser i region der en har innført en egen rabattordning for de som bor nærmest bompengestasjonen. Side 8 av 41
Sak 122/13 Hovedformålet med norske bompengeordninger har tradisjonelt vært å finansiere veginvesteringer, men bompenger kan benyttes til alle formål som framgår av vegloven. Det vil si både til utbedringer/vedlikehold av eksisterende anlegg og til nye anlegg for både privatbiler og kollektivtransport (både til buss og jernbane). Det er også vanlig at bompengeinntektene blir brukt til miljøtiltak og gang- og sykkelfremmende tiltak. Uansett er nytteprinsippet viktig for å oppnå aksept for bompengeordningen. Med «nytteprinsippet» menes at trafikantene som avkreves bomavgift også skal ha nytte av tiltakene som finansieres og omvendt der man har nytte av tiltakene skal man betale. I byområder vil man kunne ha en viss nytte av å kjøre på ny veg, men man har vel så mye nytte av et bedret transportsystem for hele byområdet (for eksempel vil man kunne ha nytte av bedret kapasitet på vegen ved at noe trafikk forsvinner enten til en annen veg eller til andre reisemidler som kollektiv eller sykkel). Nytteverdien av bompengeordningen i Alta er åpenbart en økning av veikvaliteten og kortere kjørelengde. Hvem gjelder rabattordningen for: Med bakgrunn i de vedtak som er fattet av Kommunestyret, og en detaljert gjennomgang fra administrasjonen, vil følgende adresser/eiendommer innbefattes i rabattordningen: Kvenvikveien 3, 5, 10, 12, 14, 15, 17, 18, 19, 21, 23, 27, 31, 33, 41, 43, 46, 48, 54, 59, 60, 62, 65, 66, 67, 69, 73, 78, 82, 84, 87, 88, 91 og 95 totalt 34 eiendommer. Kvenvikbakken 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10, 12, 15, 17, 19 og 20 totalt 12 eiendommer. Stokkstadbakken 1a, 1b, 2, 3, 4, 5, 6 og 8 totalt 8 eiendommer. Mathisdalen 6, 11, 13, 46, 69, 72, 143, 144, 200, 299, 316 og 321 totalt 12 eiendommer. Kåfjordveien 2a, 2b, 4, 6, 8, 9, 10, 11, 171, 175, 184, 330 og 332 totalt 13 eiendommer. Simanesveien 4, 10, 11 og 19 totalt 4 eiendommer. Østre Kvenvik 70, 76, 88 og 100 totalt 4 eiendommer. Totalt vil det være 87 adresser/eiendommer som innbefattes i denne ordningen. Totalt antall innbyggere registrert på nevnte eiendommer per 1. juli 2013 er 263 personer. Av disse er 59 personer under 18 år. Side 9 av 41
Sak 122/13 Økonomiske konsekvenser: Størrelsen på parkeringsfondet: Administrasjonen har fulgt opp vedtaket i sak 97/10 og avsatt 2 kroner (dvs. 10 %) av parkeringsavgiften på 20 kroner per time i perioden 2011 og frem til i dag. Det medfører at det per i dag er tilgjengelig ca 1 500 000 kroner som tilskudd til beboere i bygdene og grendene Saltvik, Kvenvik, Simanes og Mathisdalen År Midler avsatt som tilskudd til bompengerabatt 2011 642 500 kroner 2012 702 200 kroner 2013 per 1.6.13 324 100 kroner Det betyr at Alta kommune gjennom parkeringsfondet vil kunne rabattere/subsidiere bompengeordningen med ca 700 000 kroner hvert år fremover. Nevnte beløp vil være grunnlaget for en rabattordning som kan benyttes årlig. Bergning av størrelsen på rabattordning: Det er en kjent sak at familier som bosetter seg utenfor bykjernen gjerne har to lett kjøretøy/biler. For den videre beregning antas det derfor at rundt halvparten av eiendommene har to lett kjøretøy/biler. Det betyr at rabattordning vil omfatte ca 130 biler/lette kjøretøy (87 eiendommer * 1,5 biler). Hva vil så maksimalkostnaden for lett kjøretøy/bil være for de som er berørt av rabattordningen? I følge takstvedtaket fra Statens vegvesen, vedlegg 5, skal en enkel passering koste 32 kroner for lett kjøretøy. Dersom det benyttes AutoPASS-brikke med lokal avtale til Finnmark bompengeselskap vil prisen være 25,60 kroner per passering. I tillegg er det i Prop. 53 S (2010-2011), vedlegg 6, lagt et passeringstak slik at trafikanter med AutoPASS-brikke ikke skal betale mer enn 60 passeringer i løpet av en kalendermåned. Maksimal kostnad vil da være for lett kjøretøy/bil: (25,60 kroner/per passering * 60 passeringerig i en kalendermåned * 12 måneder.) Det vil gi en maksimal kostnad på kroner 18 432,- per år/per lett kjøretøy/bil. Dersom vi forutsetter at vi gjennomsnittelig har en inntekt på parkeringsfondet på 700 000 kroner per år. Og at beløpet skal benyttes av alle de 130 lett kjøretøyene/bilene som er med i rabattordningen, vil dette gi en rabatt på ca 5 400 kroner per lett kjøretøy/bil. Dette vil være en maks belastning og vil gi ca 30 % rabatt på AutoPASS-brikke prisen. Hvis vi derimot vurderer Side 10 av 41
Sak 122/13 at alle ikke benytter ordningen maksimalt vil administrasjonen forslå at prosentsatsen på rabattordningen settes til 40 %. Høring og orienteringsmøte: Saken har vært behandlet i Hovedutvalget for næring, drift og miljø i august 2013 sak 71/13. Innstillingen ble vedtatt med seks mot en stemme. Saken ble deretter lagt ut på høring med høringsfrist 17.9.2013. Det kom inn 6 innspill/merknader, to fra bygdelagene i Kvenvik og Kåfjord, tre fra privat personer og en felles fra Alta Skytterlag, Alta SSF/NMK og Alta Golfklubb, vedlegg 7. Fire av innspillene/merknadene tar for seg plasseringen av bompengestasjonen, selve bompengeordningen og den urettferdige belastningen for nærområdene som bompengeordningen medfører. Dette er dessverre ting som allerede er vedtatt, og som på nåværende tidspunkt ikke er mulig å gjøre noe med fra administrasjonen sin side. Innspillet/merknaden fra Kåfjord bygdelag går konkret ut på at de 4 husstandene i Mathisfoss bør inkluderes i rabattordningen. Administrasjonen mener innspillet er fornuftig, men velger å forholde seg til K-sak 96/10 som definerer hvilke områder som skal tas med. Innspillet/merknaden fra Alta Skytterlag, Alta SSF/NMK og Alta Golfklubb ber om en dialog med Kommunen for å vurdere tilskudd og rabattordning for sine vell 1000 medlemmer. Administrasjonen har ingen problemer med å se at de ideelle virksomhetene/organisasjonene som er etablert på Kvenvikmoen vil kostnadsmessig bli sterkt berørt av bompengestasjonen. Uansett vil det ikke være riktig å subsidiere aktivitetene på Kvenvikmoen da disse faller utenfor målgruppen for rabattordningen som Kommunestyre har vedtatt. I perioden mellom hovedutvalgsmøte og høringsfristen ble det avholdt et orienteringsmøte den 4.9.2013 for de berørte beboerne (Saltvika, Kvenvik, Simanes og Mathisdalen). Målsetningen med møtet var å informere om saken og om videre prosess. Kommunalleder inviterte til møtet for å få innspill fra, og starte en dialog med, eierne av disse berørte eiendommene. Foreløpig referat legges ved, og vil bli sendt ut til beboerne så snart alle spørsmålene er besvart/avklart, vedlegg 8. Det vil skje i løpet av uke 41. Vurdering: Administrasjonen foreslår at rabattordningen prøves ut i en periode på 3 år med mulig forlengelse på 1 år + 1 år. Ordningen evalueres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Midler som er opparbeidet i 2011 og 2012 brukes som en buffer mot svingninger i inntektene på parkeringsfondet, og eventuelle uforutsette kostnader i perioden. Side 11 av 41
Sak 122/13 Den praktisk organiseringen av rabattordningen var i første omgang tenkt å administreres gjennom selve AutoPass-brikken. Dessverre viste det seg at verken bompengeselskapet (Bru & Tunell) eller Statens vegvesen Region nord ønsket en spesialtilpassning i selve sentralsystemet. Kommunen er derfor nødt til å lage en egen tilpassning av rabattordningen. Det betyr at de som kommer inn under ordningen med ekstra rabatt sender årlig inne en passeringsoversikt som grunnlag for refusjon av bompenger. Grunnlaget tas ut gjennom AutoPASS sin hjemmeside (www.finnmarkbompengeselskap.no) - (MINSIDE). Side 12 av 41
Sak 123/13 POLITIVEDTEKTER - ENDRING Saksbehandler: Grethe Hansen Arkiv: X31 &00 Arkivsaksnr.: 13/4310 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/13 Formannskapet 07.10.2013 / Kommunestyret 21.10.2013 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner endring av Alta kommunes politivedtekter. Politivedtektene foreslås endret på to punkter, 4 og 5. De øvrige bestemmelsene endres ikke innholdsmessig, men gis ny nummerering som følge av at en ny 5 foreslås. Etter endelig vedtak i kommunen sendes vedtektene til Politidirektoratet for godkjenning. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Innstilling 427 L (2012-2013) fra Justiskomiteen Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp til justis og beredskapsministeren. Dok 15: 1348(12-13) Alta kommunes gjeldende politivedtekter FOR 2005-01.21 nr 62. Forslag til endring av politivedtektene for Alta kommune. Bakgrunn for forslag om endring i politivedtektene: De senere år har man sett en økning i antall personer som samler inn penger/ tigger innenfor kommunegrensen og da særlig i Alta sentrum. Tiggingen har til dels blitt oppfattet som et problem både for publikum generelt og for enkelte næringsdrivende i sentrumsområdet. I tillegg har man hatt utfordringer ved at de personene som tigger ikke benytter etablerte overnattingssteder, men overnatter utendørs på offentlig sted. Publikum har da klaget over tilgrising. Det har fra flere hold vært fremmet ønsker om å begrense omfanget av dette. I Alta kommune ser man videre at det nå er mer boligbygging i sentrum og sentrumsnære områder. Det har i den forbindelse kommet inn en del klager til kommunen i forhold til støy. På bakgrunn av dette Side 13 av 41
Sak 123/13 ser administrasjonen at det kan være hensiktsmessig å revidere politivedtektenes 4 som omhandler ro og orden på offentlig sted ved at det tidfestes når det skal være nattero. Orientering om endringene: Administrasjonen har gjennomgått vedtektene og har i denne omgang fremmet ønske om å endre 4 vedrørende ro og orden på offentlig sted og innføre en ny 5 som blant annet gjelder pengeinnsamling. På bakgrunn av innføring av en ny 5 får de gjenstående bestemmelsene ny nummerering. Regelverk for endringer i politivedtektene, samt begrunnelse for høringsfrist: Hjemmel for å fastsette politivedtekter er gitt i politiloven 14. Det er i åtte punkter fastsatt hvilke temaer det kan gis vedtekter om. I hovedsak kan det gis vedtekter om ro og orden, sikring av ferdsel osv. Dette betyr også at kommunen ikke kan gi bestemmelser i vedtektene som ikke har hjemmel i politiloven 14. Politivedtektene er en forskrift og skal behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette betyr at offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften bli utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trengs for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Se 37 annet ledd. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Dette betyr at formannskapet, etter å ha vurdert forslaget, og foretatt ev. endringer, vedtar å legge forskriften ut på høring. Saken vil så komme tilbake til formannskapet og deretter til vedtak i kommunestyret. Etter politiloven 14 første ledd skal vedtektene godkjennes av departementet. Myndigheten er delegert til Politidirektoratet i forskrift av 16.11.2000 med virkning fra 01.01.01. Forvaltningsloven har ikke bestemmelser om hvor lang høringsfristen skal være, det må derfor vurderes hvor lang tid som er nødvendig for å få inn de innspillene som er ønskelig. Ved å behandle saken i kommunestyret 24.6.13, og sette høringsfrist til 9. august, så vil det etter administrasjonens vurdering bli en tilstrekkelig lang frist slik at alle berørte kan komme med sine innspill. Høring Saken ble sendt på høring med høringsfrist 9. august 2013. Det er ikke kommet inn uttalelser innen gitt frist. Side 14 av 41
Sak 123/13 VEDTEKTENES 4 RO OG ORDEN PÅ OFFENTLIG STED: Endring av vedtektenes 4 vedrørende orden på offentlig sted. I dagens vedtekt er ordlyden som følger På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen: - delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. - Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass el skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen I Alta kommune er det de senere år kommet mye ny boligbebyggelse, og dette har ført til et større fokus på bestemmelsene om alminnelig ro og orden, særlig om natten. Det er en alminnelig oppfatning flere steder at det skal være ro om natten, i allefall mellom 23-07, men dette er ikke nedfelt i politivedtektene eller andre steder. Administrasjonen foreslår etter dette følgende: Någjeldende politivedtekt endres slik at 4 som gjelder ro og orden på offentlig sted får ett nytt 3. ledd, se nedenfor. I tillegg endres utformingen av bestemmelsen noe. Endringen vises i kursiv. 4 Ro og orden på offentlig sted. På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass el skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Enhver som ferdes eller oppholder seg på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter klokken 23.00 og til klokken 06. Dette innebærer også et forbud mot støy og høyt musikkvolum. NY BESTEMMELSE VEDRØRENDE PENGEINNSAMLING m.m 5 Bakgrunn og informasjon: Historikk Utgangspunktet er at det offentlige trenger hjemmel i lov for å innskrenke folks handlefrihetlegalitetsprinsipp. Side 15 av 41
Sak 123/13 Fram til 2005 hadde løsgjengerloven et straffebud mot tigging. Loven ble opphevet i 2005 og forbudet ble ikke videreført i annen lovgivning. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig at den høye levestandarden i Norge hadde gjort at tigging var et lite problem, og at straffebudet ikke hadde vært mye brukt. De fleste tiggerne i Oslo ble beskrevet å være rusavhengige, og for de fleste av disse ville alternativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon. Det ble ansett som riktig at samfunnet skulle styrke de sosiale tiltakene overfor denne gruppen, i stedet for å bruke politiet til å skremme dem vekk. Departementet viste også til at Straffelovkommisjonen i NOU 2002:4 hadde foreslått at tigging ikke lengre burde være straffbart, noe som ble begrunnet slik: Det ubehaget som for de forbipasserende kan være forbundet med å måtte ta stilling til en slik forespørsel, har ikke en slik art at det er rimelig å anvende straff overfor tiggeren. Selv om straffebudet mot alminnelig tigging ble foreslått opphevet, understreket departementet at tigging ikke var et ønsket fenomen, først og fremst av hensyn til den som tigger. Begrepet tigging er forklart i merknadene til lovforslaget i Ot.prp.nr.50 (2005-2006) om endring i strl. 1902 224, der det blant annet heter: Med begrepet tigging tenker departementet på det å be andre om penger eller andre midler. Begrepet omfatter både alminnelig tigging såkalt betling, jf. løsgjengerloven 11., og en mer kvalifisert form for tigging, for eksempel der den som tigger, opptrer truende eller kvalifisert plagsomt.gatemusikanter som yter musikk som vederlag vil neppe kunne sies å tigge Tilsvarende vil gjelde for den som driver akrobatikk eller de som tilbyr roser eller andre tilsvarende gjenstander mot en slant. Det kan også tenkes andre liknende former for tjenester som ytes, men som ikke naturlig kan karakteriseres som tigging. Departementet viste for øvrig til at man fra politihold hadde fått opplyst at noe av tiggervirksomheten hadde fått et mer profesjonelt preg; den ble utført av utenlandske tiggere uten synlige rusproblemer, der tiggingen syntes å inngå i en mer organisert virksomhet. Departementet hadde grunn til å tro at noen i slike miljøer ble tvunget til å tigge, og varslet derfor at man ville foreslå å endre straffeloven 1902 224 om menneskehandel, slik at det ville gå klart frem at også det å utnytte noen til tigging, ble rammet av bestemmelsen. Det ble videre påpekt at den enkelte kommune med hjemmel i politiloven 14 nr. 1 ved behov kunne gi bestemmelser i politivedtekten om bortvisning av tiggere som forstyrrer ro og orden. Departementet la til grunn at tigging som skjedde på en truende eller kvalifisert plagsom måte var straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven, men at det i praksis kunne være bevismessig krevende å benytte straffelovens bestemmelser. Departementet viste derfor til at man ville vurdere om det burde åpnes for at politivedtektene skulle kunne regulere kvalifisert plagsom tigging. En slik regulering ville ikke utvide området for det straffbare, men kunne bli en mer praktikabel og informativ hjemmel enn straffelovens generelle bestemmelser om trusler mv. Side 16 av 41
Sak 123/13 I Ot.prp.nr.50 (2005-2006)foreslo Justisdepartementet de varslede endringer i straffelovens bestemmelse om menneskehandel, etter at problemstillingen knyttet til den organiserte tiggevirksomheten var blitt sendt på høring. Samtidig drøftet man spørsmålet om å endre hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter. Departementet konkluderte med at man ikke fant det ønskelig å fremme et slikt forslag, og uttalte: Å innføre en adgang til å bortvise tiggere som ikke begår noen straffbar handling, kan medføre at avkriminaliseringen ikke får noen større praktisk betydning. Det bør derfor påvises et klart behov for en bortvisningsadgang før det fremmes noe lovforslag om det, og det bør eventuelt stilles som vilkår for bortvisning at personer det gjelder i betydelig grad forstyrrer eller sjenerer sine omgivelser. Departementet er derfor innstilt på å kunne vurdere spørsmålet på nytt når opphevingen av forbudet mot tigging og endringen i straffebestemmelsen mot menneskehandel har virket en stund. Stortinget fattet i juni 2006 vedtak i samsvar med departementets forslag. Utbredelse og art av tigging, nasjonalt og lokalt. Nasjonalt I forbindelse med arbeidet med ovennevnte endring av politiloven har justis og beredskapsdepartementet innhentet opplysninger fra Politidirektoratet om hvordan tigging utøves i ulike politidistrikt. I 2012 fikk departementet i tillegg jevnlige rapporter fra utvalgte distrikt om hvordan tiggingen ble utført, hvor mange som var involvert og om mulige koblinger mellom tigging og straffbare forhold. Opplysningene viser at tiggingen i hovedsak utføres av utenlandske statsborgere, og at det gjennomgående er en organisert virksomhet. Tiggerne inngår i grupper av ulik størrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Grupperingene driver med ulovlig gatesalg, spiller musikk og begår straffbare handlinger i tillegg til tiggingen. Et flertall av de som tigger tilhører rombefolkningen, en europeisk minoritetsgruppe som er i en sårbar og vanskelig situasjon. Man ser at norske rusmisbrukere er kommet i skyggen av disse. Det er noen få barn blant de som tigger, i all hovedsak i alderen 15-17 år. Barnevernet kobles regelmessig inn når barn som tigger påtreffes av politiet. Den nærmere organisering av tiggingen, herunder familieforhold og rollefordelingen innen grupperingene, er krevende å fastslå. Ved Bergen tingretts dom av 5. juli 2012 ble 6 rumenske statsborgere dømt for blant annet menneskehandel, ved utnyttelse av barn i forbindelse med salg av uekte gullvarer, til tigging, tyverier og annet. Alle de tiltalte kom fra samme sted i Romania. Barna som ble utnyttet var i slekt med de tiltalte, både som biologiske barn, svigerbarn, egen ektefelle og svigerinne mv. Dommen fra Bergen viser med tydelighet faren for misbruk og utnyttelse innen miljøene som tigger i Norge, men gir ikke grunnlag for å trekke klare slutninger om omfanget av menneskehandel innen tiggergrupperingene. De som tigger i Norge, kan best beskrives som en uensartet gruppe som ofte opererer innen familiegrupper med sammensatte maktrelasjoner. Side 17 av 41
Sak 123/13 Europol utga i 2011 en egen rapport om menneskehandel innen EU, i tillegg til at menneskehandel omtales i Europols trusselvurdering knyttet til all organisert kriminalitet. Europol viser til at kriminelle grupper innen rombefolkningen er meget mobile. De mest sårbare personer innen rombefolkningen barn og unge kvinner står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel av kriminelle. Dette skyldes ikke minst at myndighetene i mange EU-land har inntatt en lite aktiv holdning til denne utfordringen. Europols rapporter peker på at størrelsen på rombefolkningen og tilgangen borgere av Romania og Bulgaria nå har til Schengen-området, gjør at det må forventes en økning i menneskehandel utført av kriminelle grupperinger innen rombefolkningen. Utbredelse i Alta: I Alta har man sett en utbredelse av tigging de siste år, og man ser at det allerede tidlig på våren i 2013 sitter personer og tigger i gågaten, utenfor kjøpesenter og på torget. Nå i juni ser det ut til at antallet tiggere ikke er så høyt som det var i fjor på denne tiden. I 2012 så man også at det satt tiggere utenfor matbutikkene rundt om i Alta, og ved parkeringsautomater. Tiggingen har ikke blitt oppfattet som aggressiv. I fjor fikk kommunen mange henvendelser vedrørende opprettelse av overnattingsleire og tilgrising ved disse. Det ble oppfattet som svært uheldig at disse lå ved /i områder som ble mye brukt av barn og unge. Regelverk Som nevnt ovenfor er det i dag ikke straffbart å tigge. Det foreligger likevel noen virkemidler for å forhindre tigging av stort omfang og aggressiv og plagsom tigging. Adgang til å stanse forstyrrelse av offentlig ro og orden: Lov om politiet av 4. august 1995 nr.53 (politiloven) gir i 7 politiet adgang til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet har i slike tilfeller en vid adgang til å treffe bestemmelser, herunder regulere ferdsel, forby opphold i bestemte områder, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer. Personer som tigger på en pågående eller aggressiv måte på offentlig sted, har i mange tilfeller blitt pålagt å fjerne seg fra det aktuelle område for et visst tidsrom med hjemmel i politiloven 7 om håndhevelse av den offentlige ro og orden. Det er i henhold til politiloven 30, jf. 5, straffbart å unnlate å følge politiets pålegg. Straffeloven 1902 350 setter straff blant annet for den som ved utilbørlig atferd forstyrrer den alminnelige fred og orden. Dette er en bestemmelse som kan ramme den som tigger på en pågående eller aggressiv måte. Side 18 av 41
Sak 123/13 Straffeloven 1902 390a rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Politiet er avhengig av anmeldelse fra fornærmede for å kunne straffe en gjerningsperson etter bestemmelsen. Adgang til presisering av bestemmelser om orden på offentlig sted I politilovens 14 er det bestemmelser som gir kommunen hjemmel for å fastsette vedtekter som presiserer bestemmelsene om orden på offentlig sted, sikring av ferdsel og tilsvarende forhold. Justisdepartementet utarbeidet i 1996 en normalpolitivedtekt for kommunene (Rundskriv G-42/96)som gir eksempler på hvordan ulike forhold kan reguleres. I lovvedtak 98(2012-2013) er det 10.6.13 vedtatt endring i politilovens 14 ved at det er innført ett nytt pkt nr 8, som lyder: I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 8. om eller overlates til politiet nærmere å utforme bestemmelser om vilkår for å opprettholde den offentlige ro og orden, herunder med hensyn til tid og sted, for den som vil samle inn penger på offentlig sted til egne eller andres formål. Adgangen til å sette vilkår kan også omfatte den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Politiet kan gis adgang til å pålegge meldeplikt og føre et register over dem som har meldt at de vil samle inn penger på offentlig sted. Kongen gir forskrift om registeret i henhold til politiregisterloven 14. Dette innebærer at det er opp til kommunen selv om de vil fastsettes vilkår for ovennevnte i vedtektene selv eller overlate dette til politiet. I det opprinelige forslaget fra departementet var det foreslått at adgangen til vilkårsstillelse skulle overlates til politiet. Dette fordi politiet antas å ha mest oppdatert informasjon om hvordan ordensforholdene er, og for å kunne ha en fleksibel ordning. Under stortingsbehandlingen ble ordlyden endret. Meldeplikt Innføring av adgang for politiet til å pålegge meldeplikt: Meldeplikten vil gjelde alle som samler inn penger på offentlig sted. Bestemmelsen har vært inntatt i politivedtekter lenge før tigging ble avkriminalisert, og behovet for en slik bestemmelse har således eksistert i en del kommuner knyttet til andre forhold enn den type tiggevirksomhet vi ser i dag. Politiet har ikke hjemmel til å prøve formålet med en persons ønske om å samle inn penger, og hensynet til likebehandling tilsier at meldeplikten må gjelde alle som samler inn penger, både organisasjoner og personer som samler inn til angitte formål, og de som samler inn til eget forbruk. Krav om meldeplikt innebærer at den som ønsker å foreta innsamling av penger normalt må møte hos politiet med godkjent legitimasjon, og må motta skriftlig eller muntlig informasjon om eventuelle vilkår for innsamlingen. Politiet kan for øvrig velge å oppsøke pengeinnsamlere Side 19 av 41
Sak 123/13 som er i virksomhet på offentlig sted og tilby registrering. Ved større organiserte innsamlinger vil det være påkrevet å forenkle registreringsprosessen slik at ikke alle enkeltindivider må registreres. Meldeplikten forutsettes også å omfatte de som samler inn penger gjennom å opptre på forskjellige måter. I saksframlegget er det presisert at meldeplikten ikke skal gjelde organisasjoner som står i Frivillighets og innsamlingsregisteret. Siden formålet med et slikt register vil være av politimessig art, vil registreringen falle inn under lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). I følge politiregisterloven 14 skal det gis en egen forskrift til hvert register som er gjenstand for meldeplikt til Datatilsynet. Dersom lovforslaget til endring i politiloven 14 blir vedtatt, må det gis en forskrift til registeret der det blant annet vil bli nærmere fastsatt hvilke opplysninger som kan registreres og når de må slettes. Erfaringer vedrørende meldeplikten fra andre kommuner: Flere kommuner har innført en meldeplikt som nevnt ovenfor og resultatene i forhold til antall tiggere som melder seg og redusering av antall tiggere har vært varierende. Det synes som om det er en helt klar sammenheng mellom politiets fokus på problemstillingen, hvor mye oppsøkende virksomhet som drives og om man har godt informasjonsmateriell på flere språk. I følge rådgiver ved justisdepartementet var erfaringene fra Bergen at man ved å innføre meldeplikt forskjøv problemet med pengeinnsamling ut i distriktet og til hjemmene til folk. I Odda så man ikke noe effekt av meldeplikten i forhold til å redusere antall innsamlere. Sak vedrørende meldeplikt var oppe i Oslo bystyre 12.6.13 etter at forslag har vært ute på høring. Forslag om meldeplikt ble nedstemt. I debatten ble det særlig lagt vekt på uttalelse fra Oslo politidistrikt der man konkluderte med at en meldeplikt ikke ville medføre like stor arbeidsmengde som en søknadsplikt, men meldeplikten ville om ordningen skal fungere medføre at politiet vil bruke masse ressurser på meldinger som er av liten interesse for politiet, eks innsamling til skoleturer, Operasjon dagsverk osv. Politiet frarådet meldeplikt på det sterkeste. Uttalelse fra Alta lensmannskontor ved lensmannen: Fra lensmannskontoret så ser man klart at en meldeplikt som nevnt ovenfor vil medføre et merarbeid for kontoret. På den annen side så ser man klar de fordeler en slik plikt vil ha ved at man da vil få en oversikt over de som vil samle inn penger og har mulighet til å oppdage om de eksempelvis er straffedømt. Meldeplikten kan gjennomføres ved at den som vil samle inn penger melder seg for politiet som foretar en registrering, tar kopi av passert og sjekker dette opp mot politiets register. Den som vil samle inn penger utstyres med laminert kopi av passet påført politiets stempel. Dette skal bæres synlig under innsamlingen. Politiet ser for seg at det minimum bør lages en informasjonsfolder på norsk, engelsk og rumensk som sier noe om meldeplikten, om hvor man har anledning til samle inn penger osv. Folderen må lages i samarbeid med kommunen. Side 20 av 41
Sak 123/13 Vilkår for pengeinnsamling, den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning I henhold til lovvedtaket så kan kommunen selv innføre vilkår for den som vil drive pengeinnsamling, framføre sang, musikk osv. Dette kan også overlates til politiet. Vilkårene vil som nevnt ovenfor gjelde alle som skal drive slik innsamling, med unntak av de som er innmeldt i Frivillighets eller Innsamlingsregisteret. Lovendringen åpner for at kommunen /politiet kan foreta en viss regulering av den meldepliktige pengeinnsamlingen på offentlig sted ut fra ordensmessige hensyn. Utgangspunktet skulle være at man tilstreber å unngå å sette vilkår, men at kommunen/politiet ut fra konkrete erfaringer med ordensforstyrrelser kan innføre vilkår. Som eksempel svar det oppført i saksframlegget at det burde være adgang til å sette som vilkår at pengeinnsamling ikke kan foregå ved at pengeinnsamlerne stanser eller går etter mulige givere på gaten, eller at pengeinnsamling ikke skal finne sted på nærmere definerte, sterkt beferdede steder der publikum er særlig utsatt for lommetyverier. Det kunne også innføres tidsbegrensninger slik at pengeinnsamling eksempelvis ikke var tiltatt om nettene der dette har bidratt til uorden på offentlig sted. Kommunen/Politiet skulle ikke kunne utforme vilkår som enkeltvis eller samlet sett i praksis gjør det umulig å samle inn penger på en hensiktsmessig måte. Vurdering vedrørende bruk av ulike vilkår: Administrasjonen har hatt møte med lensmannen i Alta for å få en vurdering av det foreslåttevilkåret, samt få deres vurdering av om det bør være vilkår, om det er andre vilkår som bør settes osv. Det presiseres at vilkår som settes må ha sammenheng med ordensmessige forhold. Vilkårene kan ikke medføre at kommunen i realiteten har et forbud mot tigging/pengeinnsamling. Vurdering vedrørende begrepsbruk: Etter formannskapets vedtak er det ikke ønskelig med tigging i perioden 08.00-20.00. I henhold til ovennevnte vil det ikke være lovlig å gi pålegg om meldeplikt eller sette vilkår som kun gjelder tigging. Kommunen kan imidlertid sette vilkår for de som vil drive pengeinnsamling. Politiet kan pålegge meldeplikt for disse. Vurdering vedrørende tidsramme: I formannskapet ble det vedtatt at man ønsket følgende ordlyd inn i politivedtektene: På Altas tre sentrumsområder er det ikke tillatt med tigging mellom kl 08.00 og 20.00 Dersom vi skal ha en tidsramme må begrepet tigging erstattes med pengeinnsamling Side 21 av 41
Sak 123/13 I forhold til tidsramme så er det i innstilling fra justiskomiteen nevnt at det kanskje kan være hensiktsmessig med forbud mot pengeinnsamling på natt framfor dag for å forhindre uorden på offentlig sted. Forbud mot innsamling på natt framfor dag, i allefall i helgene kan etter administrasjonen vurdering også være hensiktsmessig for å forhindre utnytting av berusede personer. Fra politiets side så påpekes det at det kan medføre større utfordringer ordensmessig om pengeinnsamling kun blir tillatt på kveld og natt. Innsamlingen kan erfaringsmessig oppfattes som mer pågående, og det kan være vanskelig for enkelte å ikke la seg provosere av dette med de ordensmessige utfordringer det vil medføre. Fra politiets side er det derfor ikke ønskelig med et vilkår som setter forbud mot pengeinnsamling på dagtid. Et forbud med tidsramme vil generelt være vanskelig å handheve for politiet. En tidsramme kan medføre at pengeinnsamlerne blir gående å vente i området både før og etter. På denne bakgrunn er det ikke ønskelig fra politiets side at det settes en tidsramme for pengeinnsamling. Vurdering vedrørende begrensning av sted: I vedtaket fra formannskapet er det foreslått et forbud mot pengeinnsamling i Altas tre sentrumsområder. Fra departementets side er det uttalt i høringsnotatet at et forbud i sentrum kan medføre at pengeinnsamlerne føler seg tvunget til å dra ut i bydelene for å utføre sin virksomhet. Dette er også de erfaringene som ble gjort i Bergen og Trondheim. I følge lensmannen i Alta så kan det være hensiktsmessig å heller tillate pengeinnsamling på enkelte steder, framfor å sette forbud andre steder. Utgangspunktet for politiet er at tigging ikke er ulovlig, og at de som ønsker å støtte de som samler inn skal kunne det, samtidig som øvrig publikum kan unngå innsamlerne om de vil. Lensmannen frykter at dersom pengeinnsamling forbys i sentrumsområdene så er det en fare for at virksomheten flyttes ut i boligfeltene. Dette er overhode ikke ønskelig. Dette fordi beboerne vanskeligere kan unngå å bli utsatt for tiggingen, og det kan føre til økt følelse av utrygghet for eldre og barn som er/bor alene. Det er også vanskeligere for politiet å kunne håndheve et slikt forbud da det vil kreve ressurser for utrykning. Fra politiets side er det videre ikke ønskelig at innsamling skjer ved minibanker, parkeringsautomater, på parkeringsplasser eller andre steder der publikum må ferdes. Dersom pengeinnsamling kan skje ved minibanker, så vil det medføre større utrygghet for de som tar ut penger. Innsamling på parkeringsplasser gjør det vanskelig for publikum å unngå innsamlerne om de ikke vil gi, det kan medføre trafikkmessige farer for både innsamler og den som ønsker Side 22 av 41
Sak 123/13 å gi. I tillegg kan det være uheldig at innsamling skjer der biler står ulåst og der barn kanskje sitter alene og venter. Fra politiets side er det ønskelig at innsamling skjer på offentlige åpne plasser. På den måte kan de som ønsker å unngå innsamlerne gjøre det, samtidig som man legger til rette for at de som vil gi lett kan gjøre det. Det vil ikke medføre ordens eller trafikale utfordringer. Ordensmessig vil det være lettere for politiet å følge opp slike ordninger. Politiets forslag er at pengeinnsamling kun tillates på torget i Alta sentrum. Vurdering og konklusjon: På bakgrunn av innspill fra lensmannen i Alta, departementets høringsuttalelse, innstilling fra justiskomiteen, referat fra stortingsbehandling, erfaringer fra andre kommuner, høringsuttalelse fra politidirektoratet og gjennomlesning av forslag, vedtak og diskusjon vedrørende temaet i Oslo kommune, har administrasjonen kommet fram til følgende forslag til ordlyd til 5. 5 Pengeinnsamling, sang, musikk, reklame med mer. I Alta kommune er det kun tillatt å samle inn penger til egne eller andres formål på torget i Alta sentrum. Vilkåret gjelder ikke for personer som foretar innsamling på vegne av organisasjoner registrert i Frivillighets eller Innsamlingsregisteret. Politiet kan etter konkret vurdering sette øvrige vilkår for pengeinnsamling for å opprette den offentlige ro og orden. Det samme gjelder også for de som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Politiet kan innføre meldeplikt for den som ønsker å samle inn penger, og til å føre et register over disse. Økonomiske konsekvenser: Innføringen vilkår ved pengeinnsamling vil innebære et administrativt merarbeid for kommunen ved endring av politivedtektene og informasjonsarbeid ut mot de som driver pengeinnsamling, både ved tigging og ellers. Dette vil også medføre merarbeid for politiet. Innføring av meldeplikt vil også medføre merarbeid hos politiet. Side 23 av 41
Sak 124/13 OPPRETTELSE AV TO NYE LEGEHJEMLER Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 13/6843 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21.10.2013 124/13 Formannskapet 07.10.2013 55/13 Hovedutvalg for helse- og sosial 30.09.2013 Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyre vedtar å opprette 2 nye legehjemler i Alta med virkning fra 01.01.2014. Kommunestyret forutsetter at de nye hjemlene midlertidig kan lokaliseres i eksisterende lokaler inntil nytt legesenter er etablert. Kommunestyret forutsetter videre at kommunens kostnader ved oppretting av hjemlene minimaliseres og innarbeides i økonomiplanen. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre vedtar å opprette 2 nye legehjemler i Alta med virkning fra 01.01.2014. Kommunestyret forutsetter at de nye hjemlene midlertidig kan lokaliseres i eksisterende lokaler inntil nytt legesenter er etablert. Kommunestyret forutsetter videre at kommunens kostnader ved oppretting av hjemlene minimaliseres og innarbeides i økonomiplanen. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 30.09.2013: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 30.09.2013: Alta kommunestyre vedtar å opprette 2 nye legehjemler i Alta med virkning fra 01.01.2014. Side 24 av 41
Sak 124/13 Kommunestyret forutsetter at de nye hjemlene midlertidig kan lokaliseres i eksisterende lokaler inntil nytt legesenter er etablert. Kommunestyret forutsetter videre at kommunens kostnader ved oppretting av hjemlene minimaliseres og innarbeides i økonomiplanen. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunen har i hht. helse- og omsorgsloven jfr. fastlegeforskriften plikt til å skaffe befolkningen fastlege. Forskriften inneholder også bestemmelser om at kommunen skal sørge for et tilstrekkelig antall fastleger slik at innbyggerne har mulighet til å bytte fastlege inntil 2 ganger i året. Alta har den siste tiden hatt svært liten ledig kapasitet på listene samlet fra 0-100 ledige plasser på et begrenset antall lister. Ønsket ledig listekapasitet er på minst 5 % eller ca. 1.000 for å gi befolkningen reell mulighet til å bytte lege, og for å møte den til enhver tid økende befolkningsmengden. Alta kommune har hatt store rekrutteringsutfordringer på fastleger de siste årene. Vi har tidvis hatt flere ledige hjemler og noen av disse har vært betjent av vikarleger i lang tid. På et tidspunkt våren 2012 var 8 av 22 legehjemler ubesatt/vikarbetjent. Alta er inne i et generasjonsskifte hva gjelder fastleger og vi rekrutterer nå flere yngre leger samtidig som andelen kvinnelige leger har økt. Dette har vært berikende for miljøet, men samtidig stiller mange yngre leger strengere krav til forholdet mellom arbeid, familie og fritid. I tillegg har det vært flere svangerskapspermisjoner de siste årene. For administrasjonen har rekrutteringssituasjonen vært utfordrende og tidkrevende, og ulike tiltak har vært satt inn: Korttids- og langtidsvikariater via vikarbyrå med særlige vilkår Kommunalt kjøp av hjemler (pasientlister) Rekruttering fra utlandet Reduserte pasientlister Etablert halve pasientlister (delte hjemler) Side 25 av 41