Miljørapport 2009 Franzefoss Gjenvinning AS www.franzefoss.no
Innhold: Historie 2 Hvem vi er 2 Visjon 3 Miljøpolitikk 4 Miljømål 4 Sertifisering 5 Miljøkommunikasjon 5 Presentasjon av anleggene 6 Utslipp 8 Klima 8 Energi 9 Gjenvinningsgrad 9 Vann 10 Luft 11 Støv 12 Lukt 12 Revisjoner 13 Interne revisjoner 13 Eksterne revisjoner 13 Naboklager 14 Oppsummering og måloppnåelse 15 1
Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS, pukk og grus mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert i 1995 med formål om å bli en tung aktør innen gjenvinning og avfallshåndtering. Selskapet har hatt en god utvikling og vi er i dag etablert i Oslo, Bergen, Hareid, Kristiansund, Sunndalsøra, Oppdal og i Trondheim. 2
Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidsplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. 3
Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Franzefoss skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn på utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Franzefoss skal gi sine omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med omgivelsene med hensyn til virksomhetens muligheter og begrensninger i arbeidet mot null påvirkning. Franzefoss vil arbeide målrettet for å redusere bidrag til global oppvarming gjennom driftskonsepter, ny teknologi, logistikk og innkjøp. Miljømål Franzefoss Gjenvinning hadde i 2009 følgende miljømål: Lukke avvik fra interne revisjoner til avtalt frist Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter (med alvorlige avvik menes her avvik som har direkte konsekvenser for det ytre miljøet) Utarbeide CO2 regnskap for alle anlegg Gjenvinningsgrad > 80% 4
Sertifisering Alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er sertifisert ihht ISO 9001 og ISO 14001. Sertifiseringen innbærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsipet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Videre er vi godkjent av kvalifikasjonsordningene Achilles JQS (olje og gass), Sellicha (energi), TransQ (transport) og StartBANK (bygg og anlegg). Miljøkommunikasjon Vi er fullt ut klar over at våre virksomheter påvirker det ytre miljø i form av naturinngrep, støy, støv, lukt og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. At vår virksomhet er uønsket i et nabolag forstår vi, men samfunnet er helt avhenging av våre varer og tjenester. Videre brukes tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. I løpet av 2009 har Franzefoss Gjenvinning stt anlegg på Eide invitert til folkemøte, hvor man informerer og diskuterer de reelle konsekvensene av anleggsdriften. Videre mottar vi vårt avfall og utfører tjenester i lokalmiljøene rundt våre anlegg. Vårt avfall tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Vi er således hovedsakelig etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. I erkjennelse av at det er våre kunder som sørger for vår suksess er det vår primæroppgave å tilfredsstille deres behov og forventninger slik at de blir fornøyd i møte med bedriftene og at de gjerne kommer tilbake. Det arbeides strukturert over hele konsernet for å nå våre ambisjoner i kundetilfredsstillelse. 5
Presentasjon av anleggene Franzefoss Gjenvinning har anlegg i 4 regioner i Norge. Franzefoss Gjenvinning er i dag etablert på Østlandet med 2 anlegg i Bærum. Lokasjonen til datterselskapene Miljøtransport AS og Bøler Gjenvinning AS på østsiden i Oslo gjør at transport og utslipp reduseres til et minimum. Datterselskapene FFF Hage og Miljø og Røyken Grovfyllplass dekker markedet i Røyken, Hurum og delvis Drammen samt dekker konsernets deponibehov på Østlandet. Trondheim Kristiansund Sunndalsøra Oppdal Hareid Bergen Oslo/Bærum I region Vest, Bergen, har vi to anlegg som betjener avfall fra næringsvirksomhet i Bergen samt farlig avfall. Regionen har et behandlingsanlegg for boreavfall fra Nordsjøen samt et vannrenseanlegg for internt og eksternt forurenset vann. Videre driver man et deponi for ordinært avfall. Region Nord-Vest ved anleggene på Hareid, Sunndalsøra, Kristiansund og Oppdal betjener markedet nord for Sognefjorden og opp til Trøndelag. Region Midt-Norge er etablert på Lade meget nært Trondheim sentrum. Dette bidrar til at vi er tett på kunden med kort transport. I tillegg til egne anlegg og datterselskaper har vi det tilknyttede selskapet Finnmark Gjenvinning AS i Alta og Repparfjord. 6
Utslipp Franzefoss Gjenvinning sine virksomheter medfører utslipp til vann og luft. Utslippene er regulert med tillatelser gitt av myndighetene. Franzefoss Gjenvinning måler jevnlig sine utslipp for å kontrollere at de krav som er satt til våre virksomheter blir overholdt. Resultatene rapporteres også årlig inn til myndighetene. Utslipp av lukt fra deponier kan også være et problem for de nærmeste omgivelsene. Franzefoss har i løpet av de siste årene jobbet hardt for å minimere disse plagene. Franzefoss Gjenvinning bidrar positivt til klimaet gjennom energi- og materialgjenvinning av avfall. Deponering av organisk nedbrytbart avfall leder derimot til et utslipp av klimagasser. Klima Franzefoss Gjenvinning hadde i 2009 en samlet klimanytte på ca. 35 000 tonn CO2. Dette tilsvarer i snitt ca. 200 kg CO2 per behandlet tonn avfall. Klimaeffekten fra de forskjellige anleggene varierte fra et klimautslipp på 650 kg til en klimanytte på ca. 1 tonn per behandlet tonn avfall. I klimaregnskapet er gjenvinning og deponering av avfall, fyring (kontorer, verksted etc.), transport internt på anleggene, tjenestereiser (persontransport) og transport av avfall fra kunde, inkludert. Når det gjelder transport fra kundene er transport som er utført i regi av Franzefoss tatt med. Franzefoss Gjenvinning begynte i 2008 med arbeidet knyttet til å lage klimaregnskap for anleggene. Tallgrunnlaget var noe usikkert og derfor er resultatet fra 2009 ikke sammenlignet med tallene fra 2008. 7
Energi Energiforbruket i Franzefoss Gjenvinning 2009: Olje/Diesel El LPG (propan) 1,2 mill.liter 9340 MWh 1 tonn Dette tilsvarer i snitt 450 MJ/behandlet tonn avfall. Hoveddelen av energiforbruket går til prosessen for behandling av oljeboringsavfall samt bearbeiding av foredlet avfallsbrensel. Gjenvinningsgrad En stor del av avfallet som blir behandlet på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg går til gjenvinning. Gjenvinningen består av materialgjenvinning eller energigjenvinning. Den gjennomsnittlige gjenvinningsgraden for Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er ca. 85 %. Dermed er målet for 2009 på 80 % oppnådd. 8
Vann Anleggene på Eide og Knarrevik har behandlingsanlegg for oljeholdig vann. I tillegg har anlegget på Eide en behandlingsprosess for mud og kaks fra offshoreindustrien som blir behandlet en termisk prosess. Vannfraksjonen fra denne prosessen er en del av det vann som renses i vannrenseanlegget. Anlegget på Knarrevik overholdt utslippskravene fra vannrenseanlegget og oljeutskilleren fra tankparken i 2009. Eide overholdt utslippskravene i forhold til maksimal mengde som slippes ut til resipienten, men hadde en del overskridelser på den maksimale konsentrasjonen av TOC (total organic carbon) som er tillatt. Med bakgrunn i dette er anlegget i ferd med å anskaffe et nytt renseanlegg. I tillegg har det vært søkt om å få utvidet tillatelse. Den nye tillatelsen ble godkjent av Klif (tidligere SFT) i begynnelsen av 2010. Anlegget på Eide har også et deponi for ordinært avfall. Deponiet består av en gammel og en ny del. Den nye delen ble tatt i bruk i 2008, samtidig som den gamle delen ble avsluttet. Sigevannet fra begge delene ble i 2009 overvåket kvartalsvis ihht veileder fra Klif. Fra og med 2010 vil den gamle delen gå over på etterdrift og sigevannet vil kun bli overvåket 2 ganger per år. Resultatene fra overvåkingen rapporteres årlig til Fylkesmannen i Hordaland. Sigevannsovervåkingen i 2009 viser at de fleste parametre som er målt i sigevannet fra både den gamle og den nye delen er betydelig høyere enn terskelverdier som er satt av Klif. Imidlertid er forurensingene på tilsvarende nivå som for andre deponier. Konsentrasjonene i sigevannet varierer betydelig gjennom året. Påvirkningen på grunnvannet fra deponiet synes å være liten. Det er påvist noe forhøyede konsentrasjoner i en av grunnvannsbrønnene nedstrøms deponiet, men dette kan sannsynligvis forklares med at brønnen er plassert på et område hvor det har vært forskjellige industriaktiviteter i lang tid. Grunnvannet drenerer ut i sjøen kun et fåtall hundre meter etter deponiet. Fortynningen av sigevannet og grunnvannet i sjøen er veldig stor. Det vil i 2010 bli vurdert behovet for sigevannsrensing og vurdering av mulige renseløsninger. 9
Det er også gjennomført en resipientundersøkelse i sjøen utenfor anlegget på Eide, som er resipient både for sigevannet og vannet fra vannbehandlingsanlegget. Den undersøkte delen av sjøområdene, nær og ved utslippet fra anlegget, har i 2009 god økologisk status ihht EUs vanndirektiv. I 2009 ble det oppdaget et oljeutslipp i sjøen utenfor anlegget på Knarrevik. Bedriftene i området ble pålagt å undersøke om de hadde skyld i utslippet. Det ble i denne forbindelsen tatt vannprøver og det ble konkludert at oljeutslippet ikke kom fra Franzefoss Gjenvinning sitt anlegg. Anleggene på Hareid, Lade og Sunndalsøra har installert oljeutskillere for å rense overvann fra områdene. Prøver som ble tatt av vannet ut fra oljeutskillerne på Hareid og Lade i 2009 viste at utslippskravene var overholdt. Anlegget på Sunndalsøra starter opp med prøvetaking fra oljeutskilleren i 2010. Franzefossanlegget i Sandvika har ikke knyttet overvannsnettet til en oljeutskiller, men alt vann fra industriområdet som gjenvinningsanlegget ligger på (Franzefossbyen) bruker gamle gruver på området til sedimentering av alt vann som samles opp på industriområdet. Det er foreløpig tatt et begrenset antall prøver etter at tiltaket ble gjennomført i 2008, men resultatene tyder på at effekten er god. I 2010 er prøveprogrammet utvidet med flere prøveparametre og hyppigere prøvetaking. I tillegg skal det også tas prøver oppstrøms og nedstrøms i Sandvikselven for å vurdere effekten utslippet har på elven. Prøveprogrammet er godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det har ikke vært noen ukontrollerte utslipp til vann eller grunn på noen av anleggene i 2009. Luft Det er kun behandlingsanlegget for oljeavfall på Eide som har konsesjon for utslipp til luft. Det ble gjennomført målinger på utslipp til luft (samlet utslipp over tak) i 2009. Resultatet er godt innenfor veiledende verdier for utslipp. Måleprogrammet for luftutslipp ble utviklet av DNV for 4 år siden. Dette må revideres i 2010. Måleprogrammet må knyttes opp mot krav i ny konsesjon som ble gitt av Klif i begynnelsen av 2010. 10
Støv Håndtering av avfallet på anleggene kan medføre støvulemper. For å minske disse plagene blir det brukt vanning og feiing på anleggene. Lukt Mennesket er veldig følsomt for enkelte luktforbindelser. Dette gjelder spesielt for svovelholdige forbindelser. For denne typen stoffer er konsentrasjonen for hva som gir luktplager betydelig lavere enn de konsentrasjoner som gir helseeffekter. Følsomheten for lukt varierer også betydelig fra person til person. I 2008 hadde Franzefoss Gjenvinning store problemer med lukt på deponiet på Eide. Folkhelseinstituttet konstaterte at lukten ikke ville gi helseplager, men at den likevel kunne oppfattes som ubehagelig for de naboer som ble utsatt for den. Derfor ble det i 2009 etablert flere nye gassbrønner samt sidedekking av deponifronten med membran. Reduksjonen av lukt er vesentlig etter dette og antall klager er også blitt betydelig mindre. De nye gassbrønnene gir også en god effekt på gassuttaket og dermed minskes utslippet av klimagasser. For å undersøke om de gjennomførte tiltakene har hatt ønsket effekt i forhold til lukt har det blitt gjennomført filming med luktkamera. Disse undersøkelsene bekrefter at tiltakene har virket og luktproblemene har blitt kraftig redusert. Luktoppfølging er nå også tatt inn som styringsparameter i den daglige driften. Øvrige anlegg har ikke hatt problemer med sjenerende lukt for naboene. Anlegget i Franzefossveien i Bærum har gjennomført tiltak for å få ned lagringstiden på det brensel som blir laget ved kverning av brennbart avfall. Dette vil bidra til å minske risikoen for luktproblemer. 11
Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg i 2009, med unntak av Franzefossveien i Bærum og Hareid. Revisjonene omhandlet ISO 9001 og 14001 og HMS. Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik i forhold til ytre miljø på de interne revisjonene som ble gjennomført i 2009. De fleste avvikene ble lukket til avtalt frist eller like etter avtalt frist. Det ble på revisjonen på Sunndalsøra registrert et avvik på ytre miljø som omhandlet behovet for en tett plate for oppsamling av sigevann fra skrapjernshåndteringen. Dette avviket er ikke lukket pga at det kreves en større investering, men vil søkes gjennomført i løpet av 2010. Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2009 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg: Tilsyn Fylkesmannen (Eide, Lade) Tilsyn Klif (Eide) Revisjon Dovre sertifisering AS (Franzefossveien i Bærum, Lade, Hareid) Revisjon fra kunde (Knarrevik) Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik ved revisjon fra sertifiseringsfirma og ingen avvik ble registrert ved revisjon av kunde. Ved tilsyn fra Fylkesmannen ble det avdekket noen avvik på blant annet basiskarakterisering av avfall og mottakskontroll. Det jobbes med å lage og implementere prosedyrer for å oppfylle de krav som er knyttet til dette. 12
Ved tilsyn av Klif på Eide ble det registrert avvik på lagring av oljeholdig avfall samt drift og kontroll av vannrenseanlegget. For å lukke disse avvikene skal det etableres et nytt renseanlegg på Eide i 2010. I mellomtiden blir det eksisterende renseanlegget oppgradert for å oppfylle utslippskravene. Det er også planlagt å ansette to personer som skal ha ansvar for drift og kontroll av renseanlegget. Naboklager Det er kun på anlegget på Eide som det er registrert naboklager i 2009. Klagene henger sammen med luktproblemene som har vært fra deponiet. Etter at tiltak er gjennomført for å minske luktulempene har antallet naboklager minsket betydelig. Anlegget har også avholdt et nabomøte i 2009 og i tillegg informert naboene i lokalavisen. 13
Franzefoss AS, Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53 1309 Rud Tlf: +47 67 15 20 00 Fax 67 15 20 01 E-post: firmapost@franzefoss.no Oppsummering og måloppnåelse Mål 2009, ytre miljø Oppnåelse og forslag til forbedringer Resultat Lukke avvik fra interne revisjoner til avtalt frist Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter Utarbeide CO2-regnskap for alle anlegg Gjenvinningsgrad > 80 % Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik i forhold til ytre miljø på de interne revisjonene som ble gjennomført i 2009. De fleste avvikene ble lukket til avtalt frist eller like etter avtalt frist. Et avvik er ikke lukket pga at det kreves en større investering. Dette søkes gjennomført i løpet av 2010. Det ble ikke avdekket noen alvorlige avvik ved revisjon fra sertifiseringsfirma og ingen avvik ble registrert ved revisjon av kunde. Ved tilsyn fra Fylkesmannen ble det avdekket noen avvik på blant annet basiskarakterisering av avfall og mottakskontroll. Det jobbes med å lage og implementere prosedyrer for å oppfylle de krav som er knyttet til dette. Ved tilsyn av Klif på Eide ble det registrert avvik på lagring av oljeholdig avfall samt drift og kontroll av vannrenseanlegget. For å lukke disse avvikene skal det etableres et nytt renseanlegg i 2010. I mellomtiden blir det eksisterende renseanlegget oppgradert for å oppfylle utslippskravene. Det er også planlagt å ansette en person som skal ha ansvar for drift og kontroll av renseanlegget. Arbeidet med å lage klimaregnskap for Franzefoss Gjenvinning ble startet opp i 2008 og ble fulgt opp i 2009 for alle anleggene. Franzefoss Gjenvinning oppnådde en samlet gjenvinningsgrad på 85 %. 14