Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014

Spørreundersøkelsen Hva brukes av systematikk i undersøkelsen og hvilke erfaringer har man ved bruken? Alle barnevernledere i landet mottok et elektronisk spørreskjema 11. september 2014 217 svar fra i alt 317 barneverntjenester (68%) Faste svaralternativer og åpne spørsmål

Hva vi ønsket svar på? I hvor stor grad brukes systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid? Hva brukes? Hva brukes hvor? Regionsvise forskjeller? Er det forskjell på store og små tjenester? Er det forskjell på hvordan tjenestene er organisert? Hva er positive og negative erfaringer?

Ulike former for systematikk Undersøkelsesmaler (Kvello, Nygren, Fagtekst eller egen modell) Systematiske fagmetoder (Familieråd, Flipover Undersøkelsesmøte, systematiske barnesamtaler, andre metoder) Standardiserte kartleggingsverktøy (ASQ, SDQ, WMCI)

Litt om utvalget Region Øst (28%), Vest (23%), Nord(19%), Sør (18%) og Midt(11%) Drøyt 40 % hadde gjennomført mer enn 100 undersøkelsessaker i 2013, 25 % hadde mellom 11 og 30 undersøkelsessaker 58% arbeidet etter «generalistmodellen» 27% etter «spesialistmodellen», 15% brukte begge deler

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Hvor mange bruker undersøkelsemal? I alt 94 % bruker en mal for undersøkelse Hvor mange bruker systematiske fagmetoder? I alt 86 % bruker en slik metode Hvor mange benytter selv eller innhenter fra andre info fra standardiserte kartleggingsverktøy? I alt omtrent 60 % benytter det selv eller innhenter Alle bruker elektronisk fagprogram 84 % Familia og 16 % Acos

Hva brukes av undersøkelsesmaler nå? (Prosent) Undersøkelsemal Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet Bruker ikke 6 60 2 16 49

Hva er de egenutviklede modellene inspirert av? Variant av Kvello malen Lovverk og rutinehåndbok fra BLD Standardmaler i Familia og Acos Elementer fra ulike maler Barnesamtalen (Gamst/Langballe) Klemetsrudmodellen Killen Hassel

Kvellomalen Bruker nå 60% Har brukt tidligere 8 % Har kun gjennomgått opplæring 17% Vurderer å ta i bruk 12% Har ikke brukt 4%

Regionsvis (prosent) Undersøkelsesmal - Brukes nå Region Benytter ikke mal Totalt 6 Kvello Totalt 60 Nygren Totalt 2 Fagtekst Totalt 16 Egenutviklet Totalt 49 Nord Brukes ikke 10 33-13 48 Midt Brukes ikke 4 61 7 6 41 Vest Brukes ikke 8 Øst Brukes ikke 3 Sør Brukes ikke 5 77-12 50 63-26 55 60 4 11 47

Hva brukes av små og store tjenester? (Prosent) Undersøkelsesm bruker nå Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelse Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet 1-4 saksbehandlere 58 2 14 43 5-9 saksbehandlere 60 2 12 52 10-14 saksbehandlere 57-25 71 15 eller flere 68-25 50

Barneverntjenestens organisering (Prosent) Generalist - spesialist Kvello Nygren Fagtekst Egenutviklet Generalist følger saken 54-18 49 Spesialist kun undersøkelse 66 6 14 44 Både generalist og spesialist 73-12 64

I hvilke saker brukes undersøkelsemal? (Prosent) Ja Nei Saksbehandler kan selv avgjøre om de vil bruke mal Malen skal brukes i alle saker Malen brukes kun i de mest alvorlige sakene Innholdet i saken avgjør om malen brukes

I hvilke saker brukes undersøkelsemal? (Prosent) Ja Nei Saksbehandler kan selv avgjøre om de vil bruke mal Malen skal brukes i alle saker Malen brukes kun i de mest alvorlige sakene Innholdet i saken avgjør om malen brukes 24 76 75 25 25 75 61 39

Hva er barnevernledernes erfaringer om styrker ved bruk av mal? Helhet og oversikt «Det er med å rydde og systematisere i sakene. Det blir tydeligere hva vi mangler og som det må finnes mer ut om. Skaper oversikt og forutsigbarhet for både brukere og saksbehandlere.» Kvalitetssikring «Kvalitetssikre at alle vurderinger er tatt, og at vi tilbyr en enhetlig undersøkelse for alle barn.» «Sikrer at det gjøres en barnevernfaglig vurdering som kan etterprøves av andre.» Gir et godt og systematisk arbeid «Det gir både saksbehandler og avdelingsleder god mulighet til å planlegge og følge opp undersøkelsen. Innhentet informasjon sorteres på en hensiktsmessig måte som gir barneverntjenesten en god og systematisk oversikt over saken slik at kvaliteten på våre beslutninger blir gode.» Mer likhet i hvordan undersøkelser gjennomføres «Får fokus på barnet, beskyttelses og risikofaktorer. Alle barn/familier får "lik" behandling.»

Sikrer at relevante tema får fokus «Sikrer at alle sider ved saken er belyst. Fokuset er ikke bare på feil og mangler, men ressursene belyses også. Fokuset rettes ikke bare mot individer (foreldre/foresatte og barna) men også mot samfunnets forpliktelser når folk strever. Lettere å finne de "rette" tiltakene som kan endre/utvikle det som er kartlagte utfordringer.» Økt rettssikkerhet / lettere å forholde seg til for familiene «Skaper god og systematisk jobbing - lettere å opprettholde fristene - familien er kjent med hva en undersøkelse vil innebære - får et bevisst forhold til hva undersøkelsen innebærer.» Sikrer en grundig gjennomgang av saken Gir et nyansert grunnlag for beslutning. «Gir oss bedre og mere nyansert grunnlag før beslutning. Hjelper oss å finne fram til riktige hjelpetiltak. Gir godt grunnlag for evaluering av tiltak.» Fremmer fagligheten Gir økt fleksibilitet «Det blir en tydelig struktur, ingen automatikk i at alt skal gjøres i hver sak, men en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Effektivt, sikrer tidsfrister

Hva er barnevernledernes erfaringer om mangler og utfordringer ved bruk av mal? Tar tid «Det er en utfordring at vi starter opp for seint i mange saker, og at det arbeides etter et tidspress som påvirker kartleggingsmulighetene.» «Utfordringene vi møter på er at vi så langt ikke har fått muligheten til å bli gode nok på observasjonsdelen. Den tar veldig mye tid.» For omfattende «Saksbehandlerne blir lett litt fanget av malen, de har problemer med å sortere bort de deler av malen som har mindre relevans i den enkelte sak. Saksbehandlerne opplever at det blir mye (enda mer) skriving ved at det skrives notater fra de enkelte samtalene/besøkene før dette i neste omgang blir tatt inn i malen. Arbeidet med malen oppleves som overveldende og blir sjelden fullført.» Utfordrende med implementering/opplæring «Hyppig utskiftning av saksbehandlere og stort arbeidspress. Manglende opplæring. Tidkrevende å bruke malen før vi har lært det godt nok. Vanskelig å endre på rutiner.»

Fare for standardisering og lite rom for skjønn «Saksbehandlere kan bli for lite selvstendige til å tenke utover malen.» Endring av praksis gir usikkerhet «Utfordringene generelt er å bruke noe man ikke konsekvent bruker. Å endre yrkesutførelse og praksis. Kvello-malen er / har vært noe teknisk utfordrende og den er omfattende for mindre undersøkelser. Den er ikke dekkende for ungdom slik vi opplever det.» «Undersøkelsesplanen er for «vanlig» den dekker det meste man har på autopilot og kan oppleves som bare et ark å fylle ut for saksbehandler.» Fare for overdimensjonering av enkle saker «Kan opplevast som omfattande og rigid dersom den blir brukt i stor grad i saker av mindre alvorlighetsgrad.»

Hvorfor brukes ikke mal? Mal er under utarbeidelse Vi ønsker den, men det er en tidkrevende implementering «For liten kapasitet i tjenesten for å implementere denne.» Ved å benytte mal blir undersøkelsen mer omfattende enn formålet tilsier Få ansatte, stor utskifting «Vi er en liten barneverntjeneste og har hatt stor utskifting av personale, både saksbehandlere og leder. Har ikke tilgang «Vi søkte i utgangspunktet om opplæring på Kvello-malen, men kom ikke med.»

Bruk av systematiske fagmetoder (Prosent) Systematiske fagmetoder Familieråd Flipover Systematiske barnesamtaler Undersøkelses-møte Brukes ikke 14 Annet 14 69 24 53 54

Regionsvis (Prosent) Systematiske Region Familieråd fagmetoder Flippover Totalt 69 Totalt 24 Systematiske barnesamtaler Totalt 53 Undersøkelses møte Totalt 54 Nord Brukes ikke 27 Annet 5 Midt Brukes ikke 14 Annet 23 Vest Brukes ikke 22 Annet 13 Øst Brukes ikke 2 Annet 18 Sør Brukes ikke 8 Annet 15 54 19 43 57 73 27 41 59 60 15 49 44 80 30 64 48 77 28 59 67

Hva brukes av små og store tjenester?(prosent) Systematiske fagmetoder Antall saksbehandlere som arbeider med undersøkelsessaker Familieråd Flippover Systematiske barnesamtaler Undersøkel sesmøte 1-4 saksbehandlere 63 26 43 53 5-9 saksbehandlere 67 16 48 57 10-14 saksbehandlere 81 19 86 38 15 eller flere 88 40 76 52

Barneverntjenestens organisering (Prosent) Systematiske fagmetoder Generalist Spesialist Både generalist og spesialist Familie-råd Flipover Systematiske barnesamtaler Undersøk else-møte Generalist følger saken Brukes ikke 18 Annet 10 Spesialist kun undersøkelse Brukes ikke 2 Annet 13 Både generalist og spesialist Brukes ikke 13 Annet 32 65 20 46 46 81 29 68 65 68 29 58 58

Standardiserte kartleggingsverktøy Vanligste å benytte selv (Prosent) Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke Foreldrenes kompetanse i å forstå barnet sitt Foreldrenes evne til godt samspill med barnet Utøvelse av vold i familien 43 14 43 45 15 40 29 25 45 Barnets tilknytning 36 22 42 Barnets omsorgssituasjon 34 22 44 Barnets behov 30 24 46 Barnets livskvalitet 30 17 53

Standardiserte verktøy Vanlig å innhente fra andre (Prosent) Foreldrenes psykiske helse Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke 20 40 40 Foreldrenes rusvaner 13 51 36 Barnets psykiske helse 16 53 31 Barnets fysiske helse 13 53 34 Barnets atferd og utvikling 19 49 32 Barnets sosiale fungering 22 44 34

De mest benyttadedardverktøy De mest benytta (Prosent) WMCI (Working Model of the Child Interview) Ja benytter selv Innhenter fra andre Benyttes ikke 16 10 74 ASQ 14 21 65 ASQ:SE (Ages & Stages Questionnaires) 10 18 72 ECBI 10 13 77 Crowell-prosedyren (samspill 1-5 år) 9 9 82 Døgnklokke 9 13 78 Fremmedromprosedyren 7 17 76 Tilknytningsdagbok 5 8 87

Oppsummering Bruk av undersøkelsemal og systematiske fagmetoder er utbredt i barneverntjenestens arbeid. Standardiserte kartleggingsverktøy i mindre grad. Kvellomalen brukes av flest, men også i stor grad egenutviklede maler Helhet, oversikt og kvalitetssikring er hyppigst nevnt som fordeler med bruk av mal At bruk av mal tar mye tid, er for omfattende og utfordringer knyttet til implementering og opplæring blir oftest nevnt som utfordringer med bruk av mal Familieråd, barnesamtaler og undersøkelsesmøte er systematiske fagmetoder som er mest utbredt Mindre kommuner ser også i stor grad ut til å bruke undersøkelsemal og systematiske fagmetoder

Avslutningsvis «Vi er veldig opptatt av å ta i bruk systematiske metoder i arbeidet, for å heve kvaliteten. Verktøy tydeliggjør vårt arbeid og våre vurderinger overfor familier og samarbeidspartnere» «Ønsker mer bruk av verktøy, men må ikke overskygge faglig skjønn, vurderinger og samtaler»

Dette mente barnevernlederne hva mener DU? Vi trenger også dine innspill! Dere vil nå få utdelt et ark med to spørsmål vi ber dere svare på. Svarene samler vi inn på slutten av dagen Svarene vil bearbeides og inngå i en rapport til Bufdir sammen med resultater fra spørreundersøkelsen til barnevernlederne