HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200811454-18 Arkivnr. 653 Saksh. Ekerhovd, Per Morten, Sandved, David Aasen Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 15.05.2012 24.05.2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG ANSVARET FOR TEKNISKE OG INDUSTRIELLE KULTURMINNE I ODDA OG TYSSEDAL NOMINERT TIL UNESCO SI VERDSARVLISTE SAMANDRAG I 2009 vart tekniske og industrielle kulturminne i Odda, Tyssedal, Rjukan og Notodden ført opp på Noreg si tentative liste for verdsarv. Nominasjonen peiker på at desse stadane har framståande universell kulturminneverdi og at dei representerer ein kategori som i liten grad er tilstades på verdsarvlista. Industristadane vart skapt gjennom framvokster av tungindustri på stader med god tilgong til elektrisk kraft. Noreg hadde i si tid føremoner for utviklinga av desse verksemdene og dermed eit særskild ansvar for å ta i vare denne delen av den moderne historia. Verdsarvnominasjon av kulturminne på desse stadene vil bety mykje for lokalsamfunna, for regionane og for fylka. Det er eit ansvar for fylkeskommunen å sjå til at prosessane i Hordaland vert drivne fram slik at dei sikrar omsynet til lokalsamfunna samstundes som dei nasjonale og internasjonale kulturminneverdiane ikkje vert set i fare. Saka gjer greie for korleis arbeidet verdsarvnominasjonen i Odda og Tyssedal kan førast vidare i ein prosess der Hordaland fylkeskommune samarbeidar med Odda kommune, Telemark fylkeskommune, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet ser på nominasjon av verdsarv i Odda og Tyssedal som ei viktig regional sak. Fylkesutvalet meiner at nominasjonsarbeidet må innrettast slik at ein utviklar eit breidt eigarskap til saka. Prosessen må gjerast i samråd mellom statlege, regionale og lokale styresmakter.
2. Fylkesutvalet bed om at Miljøverndepartementet handsamar fredingssaka for Odda Smelteverk slik at ein kan arbeide vidare med verdsarvnominasjonen for Odda, Tyssedal, Rjukan og Notodden. 3. Fylkesutvalet stiller seg positiv til Odda kommune sitt initiativ for å utgreie eit lokalt, offentleg eigarskap med regional- og statleg medverknad. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef Vedlegg: E-post frå Odda kommune med vedtaksprotokoll frå kommunestyremøtet 02.05.2012, sak 40/12, dagsett 07.05.2012 2
FYLKESRÅDMANNEN, 09.05.2012: På møte i Kultur- og ressursutvalet 17.04.2012 fatta eit samrøystes utval fylgjande vedtak: Kultur- og ressursutvalet ber om at administrasjonen legg fram sak om status og framdrift på søknaden om verdensarvstatus på Tyssedal/Odda. Verdsarvlista UNESCO er FN sin organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO-konvensjonen for vern av verda sin kultur- og naturarv oppmodar alle land til å fremje vern av kultur- og naturarv av lokal eller nasjonal verdi. Konvensjonens fremste mål er å identifisere kultur- og naturarv som er særs viktige for jorda og menneska sin historie. Frå 1978 har UNESCO listeført natur- og kulturarvstader som er rekna å vere av framståande universell verdi. Norsk verdsarv Noreg ratifiserte Verdsarvkonvensjonen 12. mai 1977. Som dei to første stadane i Noreg fekk Urnes stavkyrkje i Luster og Bryggen i Bergen verdsarvstatus i 1979. UNESCO-konvensjonen reknast som ein av FN sin mest suksessrike, og den er underteikna av 178 nasjonar. Konvensjonen forpliktar nasjonane både til å ivareta den kulturelle og naturlige verdsarven og å nominere kandidatar til verdsarvlista. På lista er det i dag oppført 936 verdsarvstader. Noreg er representert med 7 stader. To ligg heilt eller delvis i Hordaland: Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, 2005). Dei andre er Urnes stavkyrkje (1979), Røros bergstad/circumferensen (1980/2010), helleristningane i Alta (1985), Vegaøyane (2004) og Struve sin meridianbue (2005 transnasjonal innskriving som omfattar 10 land). Til samanlikning har dei andre nordiske landa følgjande tal på verdsarvstader: Sverige 14, Finland 7, Danmark 3, Island 2, Grønland 1. Mangfaldet i verdsarven Fram til 1994 var verdsarvlista overrepresentert med tradisjonelle europeiske monument, historiske byar og religiøse monument, kristendom, historiske periodar og eliten sin arkitektur. I 1994 lanserte Verdsarvkomiteen ein global strategi for å få ei meir representativ, balansert og truverdig liste som skal sikra at lista reflekterer mangfaldet i verdsarven. Dette har ført til at talet på nasjonar som har underteikna konvensjonen er stege frå 139 til 178. Nye kategoriar for verdsarvstader har også blitt fremma, slik som kategoriane av kulturlandskap, industrielle kulturminne, reiseruter, ørkenar, kyst, marine- og småøystader. Som del av sine internasjonale strategiar har Noreg og dei skandinaviske landa arbeidd målmedvite for å følgje opp den globale strategien, mellom anna ved å sikre betre representasjon av kultur- og naturarv frå verda i sør. Robben Island i Sør-Afrika. Mozambique Island i Mosambik, Stonetown på Zanzibar i Tanzania, og Lamu i Kenya er døme på verdsarvstader som er nominerte med nordisk stønad. Tekniske og industrielle kulturminne er ein kategori som lenge var fråverande på lista. Underrepresentasjon av denne typen kulturminne er ein av årsakene til at Noreg har sett seg som mål å fremje slik verdsarv på sitt eige territorium. Milepålar i nominasjonen av industriarv i Noreg Nominasjonen av verdsarv i Hordaland og Telemark er ei følgje av langvarige prosessar og førebuingar både i statlege organ, fylkeskommunar og kommunar. Medan prosessane har vore gjennomførte med semje og politisk oppslutnad i Telemark, har prosessane i Odda vore prega av lokalpolitisk splid. Dette har sett framdrifta for det samla nominasjonsarbeidet attende. 2004: Hordaland fylkeskommune ved fylkesordførar Torill Selsvoll Nyborg søkte saman med Odda kommune ved ordførar Toralv Mikkelsen staten ved Miljøverndepartementet om å bli oppført på Noregs tentative liste til verdsarvlista. 2007: Ei rådgjevande folkerøysting i Odda sa nei til at Odda kommune skulle oppretthalde søknaden om å komme på UNESCOS kulturarvliste som industriminne. 3
2008: Fleirtalet i Odda kommunestyre valte å oppretthalda søknaden om UNESCO-status. Hordaland fylkeskommune ved fylkesordførar Torill Selsvoll Nyborg og Odda kommune ved ordførar Gard Folkvord ba Miljøverndepartementet om å ta opp igjen arbeidet med serienominasjon av anlegga i Odda og Tyssedal. 2009: Teknisk-industrielle kulturminne i Odda/Tyssedal og Rjukan/Notodden vart oppført på Noregs tentative liste til verdsarven. Nominasjonen er knytt til vasskraftbasert tungindustri, transportsystem og industristadane. Nominasjonen av elektrokjemisk industri i Hordaland og Telemark er i tråd med den globale strategien, og ei listeføring vil vere med å styrke lista si truverd. Elektrisitetsproduksjon og kjemisk industri representerer den andre industrielle revolusjon og slike stadar er pr. i dag ikkje representert på verdsarvlista. 2010: Nominasjonsarbeidet for innskriving av norsk industrihistorie på Unesco si verdsarvliste vart offisielt starta. Riksantikvaren leiar arbeidet med støtte frå regionale arbeids- og referansegrupper. Her skal både kommunar, fylkeskommunar, eigarar, muse og organisasjonar innan arbeidsliv og næringsliv vere representert. Organiseringa av arbeidet med verdsarvnominasjonen På oppdrag frå Miljøverndepartementet skal Riksantikvaren utarbeide søknaden om innskriving på verdsarvlista. Riksantikvarens sitt arbeid skal forankrast i regionale arbeids- og referansegrupper. Det skal etablerast to grupper, ei i Hordaland og ei i Telemark. Fasar i nominasjonsarbeidet: 1) Forundersøkingar Ekspertar og forskarar skal gje råd om kva som er unikt i en internasjonal samanheng, og om avgrensing av verdsarvområdet. Undersøkingane skal skaffe oversikt over kva som er gjeldande bruk og planar for områda, og dokumentasjon av historisk verdi. 2) Grunnlagsarbeid Planar og dokumentasjon skal utfyllast og presiserast der det trengs. Enkelte fredingssaker skal gjennomførast, og det skal lagast forvaltningsplanar og system for å ta vare på dei unike verdiane. 3) Fram til januar 2014: Sammenstilling og sluttføring av søknadsdokument Miljøverndepartementet mottek utkast til ferdig søknad desember 2013. Miljøverndepartementet overleverer deretter søknaden til UNESCO januar 2014. 4) Juli 2015: UNESCO si verdsarvkomité handsamar søknaden Lokal forankring og eigarskap Saka om bevaring og freding av tidlegare Odda smelteverk har vore ei utfordring for Oddasamfunnet. For nominasjon til verdsarv representerar den lokale striden ei utfordring som må finne si løysing før søknaden vert sendt til Paris for handsaming. Odda kommune vedtok den 30. 9 2010 ein UNESCO Handlingsplan - Verdensarvarbeidet i Odda kommune, der eit av punkta sier at: Odda kommune skal gå i dialog med eiere, vernestyresmakter på regionalt og nasjonalt nivå, NVIM og staten for å sikre et langsiktig eierskap og formidling av de industriminnene som blir tatt med i verdensarvsøknaden, fredet eller underlagt vernevedtak og at ein skal vurdere selskapsdanning, da sammen med regionale og sentrale vernemyndigheter til istandsetting og drift av vernede objekter. På kommunestyremøte 02.05.2012 vart dette følgt opp med eit nytt vedtak: 1. Odda kommunestyre ber rådmannen utrede og legge fram sak om mulig offentlig eierskap av Skalltaket, Ovn 3 og deler av Cyanamiden som forventes å bli fredet etter norsk kulturminnelov. 2. Odda kommunestyre ber om at forslag til ny bruk av disse industrielle kulturminnene samt finansieringsløsning blir en del av saksutredningen. 3. Odda kommunestyre forutsetter at hovedfinansieringen ved et eventuelt kjøp og framtidige investeringer og driftsopplegg skjer gjennom statlig medvirkning. 4. Odda kommunestyre vil aktivt arbeide for at Odda kommune utvikler ny infrastruktur (veger, vatn, avløp, energi, breiband, grøntområde etc.) på smelteverkstomta. Dette er en forutsetning for å utvikle nye arbeidsplasser og aktiviteter på hele tomta. 4
Vurdering; Etablering av verdsarvstatus er vanlegvis ein viktig ressurs for dei samfunna det gjeld. Det er viktig for dei verdiane som skal takast vare på, men vil som hovudregel også kaste av seg i auka reiseliv og større generell aktivitet i lokalsamfunna. Verdsarv er dermed ei sak som grip inn langt utover ein kommune og som krev eit sjølvsagt og sterkt engasjement frå både regionale og statlege styresmakter. Miljøverndepartementet har i samband med si handsaming av fredingssaka av Odda smelteverk bede om Riksantikvaren sin vurdering av dei tyske UNESCO-ekspertane sin vurdering og konklusjon når det gjelder Odda smelteverk i rapporten «Temming av fossene» og vurdering av betydningen for serienominasjonen om hele eller deler av smelteverket i Odda trekkes ut av søknaden. I sitt svarbrev (datert 29.0911) til Miljøverndepartementet skriv Riksantikvaren: På bakgrunn av bl.a. UNESCOekspertenes uttalelser vil nominasjonen være svekket om Odda Smelteverk tas ut av søknaden. Det er likevel Riksantikvarens faglige vurdering at et nominasjonsforslag basert på industrireisinga i Telemark ( ) kan stå alene ( ). Riksantikvaren argumenterar med at: Til tross for at viktige komponenter som de 325 Frank-Caroovnene i Cyanamiden fortsatt finnes i anlegget, fremstår Odda smelteverk i dag som fragmentert. Nominasjonen har i tillegg skapt lokal strid, noe som er problematisk ( ). Ein kan stille spørsmål ved Riksantikvaren si framstilling av saka. Det dei tyske UNESCO-ekspertane skriv i sin rapport om Odda smelteverk er fylgjande: What makes Odda smelteverk so important and central to the application of Norway's hydro power sites and pioneer chemical industry as a World Heritage Site is the fact that here in an internationally unique way the physical remains of an early chemical production process are still present. Hordaland fylkeskommune er kritisk til korleis Riksantikvaren har handtert fredingssaka og nominasjonsprosessen til verdsarvlista. I sjølve fredingssaka, der ein skal avgjere kva som har nasjonal kulturminneverdi, nyttar Riksantikvaren ein rapport som har vurdert dei internasjonale kulturminneverdiane. Til arbeidet med UNESCO-nominasjonen vil Riksantikvaren ikkje vil nytte seg av dei same ekspertane sine faktiske råd i UNESCO-saka. Verdsarv i Odda og Tyssedal ei sak for Odda, men i like stor grad for Hardanger, Hordaland og Vestlandet. Viktig regional tyding gjer at ei slik sak bør vere tufta på gode prosessar og gjennomførast med deltaking frå omliggjande kommunar og regionale styresmakter. Både med bakgrunn i oppdraget som utviklingsaktør og med ansvaret som kulturminnestyresmakt er det naturleg at fylkeskommunen tek eit ansvar for å koordinere og tilretteleggje mange av dei prosessane som følgjer med ein verdsarvnominasjon. I Telemark har fylkeskommunen teke ei slik rolle for prosessar i kommunane Tinn og Notodden. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet ser på nominasjon av verdsarv i Odda og Tyssedal som ei viktig regional sak. Fylkesutvalet meiner at nominasjonsarbeidet må innrettast slik at ein utviklar eit breidt eigarskap til saka. Prosessen må gjerast i samråd mellom statlege, regionale og lokale styresmakter. Fredingssaka I Hordaland er serienominasjonen til verdsarvlista knytt opp til teknisk-industrielle kulturminne i Tyssedal og Odda. Dei to sentrale kulturminna knytt til nominasjonen er Tyssedal kraftanlegg og Odda Smelteverk. Store delar av kraftanlegget vart freda etter kulturminnelova i 1993, og i perioden 2000-2007 har ein brukt 46,7 millionar kroner for å sette i stand det freda kulturminnet. I tillegg er det investert rundt 20 millionar i tilrettelegging for ny aktivitet. Tysso 1 er eit aktivum for lokalsakfunnet og ein viktig kulturarena i Hardanger. Som del av istandsettinga av det freda anlegget er det utvikla sterke lokale kompetansemiljø og bedrifter som arbeider med teknisk og industriell kulturarv langt utover Hordaland. (RIO, NVIM osv). 5
Etter at Odda Smelteverk gjekk konkurs i 2003, vart delar av anlegget mellombels freda. Saka har vore ei svært utfordrande lokalpolitisk sak med markerte konfliktar mellom bevaringsinteressene og lokale miljø som ønskjer å setje kulturminneinteressene til sides for andre omsyn. Fylkesutvalet hadde fredingssaka til handsaming i 08.12.10 og gjorde mellom anna følgjande vedtak: Fylkesutvalet understrekar behovet for ein balansert etterbruk av smelteverksanlegget, basert på ei heilskapleg tilnærming, og som ikkje reduserer kulturminneverdiane. Kulturminneverdiane og arbeidet for å få industrikulturen i Tyssedal og Odda ført opp på verdsarvlista må setja viktige premissar for utviklinga. I 2011 vart delar av Odda Smelteverk freda av Riksantikvaren. Miljøverndepartementet handsamar for tida klage frå eigar, SNU og saka vert etter det Hordaland fylkeskommune kjenner til avgjort med det første. For ein stor del vart balansen mellom kulturminne- og andre omsyn balansert i fredingssaka og gjeldande reguleringsplan. I Riksantikvaren sitt brev med vedtak om freding heiter det at: Riksantikvaren fredar ikkje kalkovner/kokstørke på B3-området, og stiller seg positiv til ein eventuell saneringsprosess. Ved å visa til Riksantikvaren sin vurdering, fatta Odda kommune den 15.06.11 vedtak om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan til riving av alle bevaringsregulerte objekt på B3-område som ikkje er omfatta av fredinga. Riksantikvaren si behandling etter kulturminnelova har ført til ei førehandshandsaming av saka som skulle handsamast etter plan og bygningslova. Formelt sett har det ført til at politisk valte organ i Hordaland fylkeskommune er sett til sides i ei sak som gjeld store regionale, nasjonale og internasjonale interesser. Reelt sett vil ei eventuell sanering av kalkomnane på B-3-område ytterlegare fragmentere kulturminnet som Riksantikvaren i ovannemde brev til Miljøverndepartementet påpeiker allereie er svekka i UNESCO-samanheng på grunn av at smelteverket i dag framstår som fragmentert. Meir sanering vil difor svekke Odda sine moglegheiter i UNESCO-samanheng. Saka har vekt internasjonal oppsikt, jfr. meldingssak i KURE 07.02.12 og i fylkesutvalet 22.-23.02.12. I brev til miljøvernminister Erik Solheim frå TICCIH ved president Patrick Martin, vert det åtvara om at ei riving av kalkomnane kan skada heile verdsarvnominasjonen. TICCIH er organet som skal handsame ei eventuell verdsarvsak. Det føreligg no ytterlegare planar for riving av deler av bygningsmassen ved tidlegare Odda Smelteverk. Dette gjeld bygningar knytt til Cyanamiden: fordelingsstasjonen (bygg 101), røyrbru (102), møllehus (103), karbidsilohus (104) og råcyanamidsilo (114). For å sikre ei langsiktig utvikling av kulturminnet Odda Smelteverk bør det offentlege utgreie moglegheitene for offentleg kjøp, forslag til ny bruk, investeringar og drift. Hordaland fylkeskommune stiller seg positiv til Odda kommune sitt initiativ om for å utgreie eit lokalt, offentleg eigarskap med regional- og statleg medverknad. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet bed om at Miljøverndepartementet handsamar fredingssaka for Odda Smelteverk slik at ein kan arbeide vidare med verdsarvnominasjonen for Odda, Tyssedal, Rjukan og Notodden. Fylkesutvalet stiller seg positiv til Odda kommune sitt initiativ for å utgreie eit lokalt, offentleg eigarskap med regional- og statleg medverknad. 6